Syltning

Appelsinessens fra Erkens «Stor kokebok» (1914): appelsinskall trukket i konjakk eller eddik i 2 måneder og blandet i kald sukkerlake med sitronsyre.

Appelsinessens til te fra Erkens «Stor kokebok» (1914): sukker revet mot appelsinskall og kokt kort med appelsin- og sitronsaft, silt og fylt på små glass.

Appelsinsaft fra Erkens kokebok (1914): sukker revet mot appelsinskall og kokt med vann, blandet med appelsinsaft og sitronsyre, silt og tappet på flasker.

Berberissaft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bær kokt opp med vann, silt og hvilt 8 dager, deretter småkokt med sukker og tappet på flasker.

Bjørnebærsaft fra Erken (1914): saften vris av knuste bjørnebær og står natten over, kokes så 10 minutter med 250 g sukker per liter saft og tappes på flasker.

Blåbærsaft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): blåbær kokt med vann, saften silt og kokt ½ time med sukker, deretter tappet på varme flasker.

Bjørnebærsyltetøy fra Erkens kokebok (1914): bjørnebær trukket i klar sukkerlake, saften kokt inn og bærene lagt tilbake før det fylles i varm krukke.

Blåbær og stikkelsbær fra Erken (1914): dobbeltoppskrift på saft og syltetøy kokt med kanel og nellik; restbærene brukes til pannekaker eller saftsuppe.

Blåbærsyltetøy fra Erkens «Stor kokebok» (1914): blåbær kokt i sukkerlake til de er klare mens gryten ristes, skummet og lagt i krukker som bindes over.

Jordbærsyltetøy II fra Erken (1914): jordbær strødd med melis over natten, kokt svakt, bærene fylt i varme glass med innkokt saft og konjakk øverst.

Kirsebærsyltetøy fra Erken (1914): kirsebær kokt i sirup, hvilt til dagen etter, saften kokt inn og bærene kokt med kirsebærkjernene, fylt varmt på glass.

Rørte markjordbær fra Erkens «Stor kokebok» (1914): markjordbær og sukker lagt lagvis med konjakk og rørt kaldt i 1 time; ukokt syltetøy fylt i krukker.

Skotsk «thick marmalade» fra Erkens «Stor kokebok» (1914): søte og bitre appelsiner og sitroner bløtlagt og kokt med sukker til geléprøven stivner.

Appelsinmarmelade II fra Erkens kokebok (1914): tynt skårne appelsiner og pomeranser bløtlagt et døgn, kokt møre og videre med sukker til stivningspunktet.

Variant av Erkens appelsinmarmelade der kjernene bløtlegges to døgn i kaldt vann og det silte vannet tilsettes i siste koking for bedre stivning.

Engelsk appelsinmarmelade fra Erkens kokebok (1914): bitre appelsiner skåret løvtynt, bløtlagt over natten og kokt med sukker, med sitronsaft til slutt.

Bringebærmarmelade av 1 kg bær og 1 kg sukker som settes over samtidig og småkokes under omrøring ca. 45 minutter, skummes og helles opp.

Eplegrøt for vinteren fra Erkens kokebok (1914): epler kokt, passert og dampet inn, fylt i krukker og dekket med et lag tyttebærgrøt som konservering.

Syltede appelsinskall fra Erkens «Stor kokebok» (1914): skall bløtlagt og kokt møre, deretter syltet i sirup over flere dager; saften kokes inn til slutt.

Blå plommer dekkes med eddik i 24 timer, eddiken helles av, og plommene legges lagvis med sukker i krukke; 1 kg plommer til ½ kg sukker.

Epleskiver i vaniljesirup fra Erkens «Stor kokebok» (1914): epler kokt møre i sirup med vaniljestang, lagt på glass og sterilisert 10 minutter ved 85 °C.

Hele syltede bringebær fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bær lagt lagvis med sukker over natten og kokt forsiktig, saften kokt inn og helt over bærene.

Hele plommer lagt lagvis med sukker i krukke og kokt i vannbad (2 x 20–30 min) eller i ovn; 2 kg plommer til 1 kg sukker.

Multegrøt fra Erkens kokebok (1914): rensede multer kokt uten sukker til grøt, fylt i varme krukker og forseglet kald med konjakkdyppet linklut og talg.

Hermetiske aprikoser fra Erkens «Stor kokebok» (1914): skrellede og halverte aprikoser på glass med sukkerlake, steriliseres 20 minutter ved 90 °C.

Hermetiske bjørnebær fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bær på glass overhellet med varm sukkerlake, hvilt over natten og sterilisert 20 minutter ved 80 °C.

Hermetiske blåbær fra Erkens «Stor kokebok» (1914): rensede blåbær pakket tett på glass, dekket med sukkerlake og sterilisert i 20 minutter.

Hermetiske epler fra Erkens kokebok (1914): halverte epler forvellet i sukkerlake, fylt på glass og sterilisert 20 minutter ved 80 °C; pærer på samme måte.

Flådde stilker fra Erkens Stor kokebok (1949): stilker skåret i 3 cm lange biter og oppbevart i flasker med friskt, kaldt vann, mørkt og kjølig.

Hermetiske bringebær: hele bær i glass med lake av 1 l vann og 300 g sukker, steriliseres ved 75 °C i 15 minutter.

Berberisgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): knuste berberisbær trukket i konjakk, silt, og saften kokt med sukker i ca. 30 minutter til geleen stivner.

Bjørnebærgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bjørnebær og rips dampet ut i vannbad, saften silt og kokt med tørrkokt sukker i ca. 10 minutter.

Klar bringebærgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): knuste bringebær trukket 24 timer, saften silt uten pressing og kokt med melis, fylt i gelékopper.

Eplegelé fra Erkens kokebok (1914): sure epler kokt møre i vann, saften silt og kokt med sukker og vaniljestang; restmassen brukes til eplemarmelade.

Gelé etter Erkens «Stor kokebok» (1914): hennes generelle framgangsmåte for bær og frukt, med silt saft og sukker kokt til dråpeprøven henger stiv.

Blandingsgelé fra Erken 1914 av 3 deler bringebær og 1 del rips: bærene saftes, saften kokes 8–10 minutter med sukker og helles i varme krukker.

Blåbær med eddik fra Erkens kokebok (1914): blåbær overhellet med eddik i 24 timer, deretter lagt lagvis med sukker i krukke. Ingen mengder i originalen.

Blåbær på flasker fra Erkens kokebok (1914): rensede blåbær kokt med sukker i 20 minutter, fylt på flasker som korkes og lakkes. Sukkermengden er uleselig.

Multer på glass fra Erkens «Stor kokebok» (1914): hele multer i glass med silt multesaft og konjakk, forseglet med konjakkdyppet linklut og kork.

Erkens metode for å konservere rabarber uten sukker: oppskårne stilker på flasker, kokt 10 minutter eller sterilisert ved 80 °C, så kaldt og mørkt.

Rabarbra i vann fra Erken 1914: rabarbrastilker i 3 cm biter legges på flasker med kaldt vann, korkes og lakkes. Brukes til grøt, suppe og syltetøy.

Rabarbra med sukkerlake fra Erken 1914: 3 cm biter på flasker med lake av 500 g sukker per liter, kokt 10 minutter i vannbad eller sterilisert ved 80 °C.

Blandet kompott fra Erkens «Stor kokebok» (1914): epler, pærer og plommer kokt sortsvis i lake av sukker, hvitvin og vineddik, fylt i varm krukke.

Jordbærkompott etter Erkens Stor kokebok (1949): hele jordbær i sukkerlake, varmet skånsomt og sterilisert på glass. Oppskrift med moderne mål.

Tranebærkompot I fra Erken 1914: 1 l tranebær kokes under lokk 20 minutter med vann, sukker og vanilje uten omrøring; kompotten stivner ved avkjøling.

Tranebærkompot II: 1 kg tranebær kokes opp med 2 dl vann, og 1 kg sukker strøs over i fire porsjoner med oppkok mellom hver, uten omrøring. Helles straks opp.

Tranebærkompott II fra Erkens Stor kokebok (1949): sukker smeltet med vann, tranebærsaft trukket i 10 minutter og helt i glass vætet med konjakk.

Tyttebærgrøt: 1 l bær kokes opp i 2½ dl vann, tilsettes 375 g sukker og småkoker et kvarter før den fylles på krukker.

Bringebær fra Erkens Stor kokebok (1949): rensede, støtte bær rørt med sukker og benzoat, fylt på glass og tettet med parafin, til desserter.

Hele bær i lake fra Erkens Stor kokebok (1949): molter, bringebær eller jordbær på glass med sukkerlake tilsatt benzoat, oppbevart i kjeller.

Rips og bringebær fra Erkens Stor kokebok (1949): like deler knuste bær rørt med benzoat og eventuelt sukker, fylt på krukker eller glass.

Bringebærsaft fra Erkens Stor kokebok (1949): knuste bær trukket 2 døgn med vann og vinsyre, silt, tilsatt benzoat og sukker, tappet på flasker.

Multesaft fra Erkens Stor kokebok (1949): støtte molter trukket i vann med vinsyre, silt og tilsatt sukker og benzoat, tappet på flasker.

Rå fruktsaft fra Erkens Stor kokebok (1949): bær og sukker lagvis i krukke i en måned, silt og tilsatt benzoat, tappet på flasker.

Glasert appelsinskall fra Erkens «Stor kokebok» (1914): skallstrimler småkokt i sukkerlake og tørket i ovn; brukes som sukaterstatning og kakepynt.

Eplepasta fra Erken (1914): uskrelte epler kokt og passert, kokt med sukker, tørket på fat i flere dager, skåret i biter, sukret og lagret i bokser.

Hermetiske jordbær I fra Erkens Stor kokebok (1949): jordbær og sukker lagt i lag, varmet til 65 °C, avkjølt, lagt på glass og sterilisert ved 75 °C.

Hermetiske jordbær II fra Erkens Stor kokebok (1949): rå jordbær med litt sukker i glass, varmet til 65 °C, hvilt over natten og sterilisert ved 70 °C.

Eplemos fra Erkens Stor kokebok (1949): damp eple presset gjennom hårsil og rørt med sukker og benzoat, godt og holdbart.

Multepuré fra Erkens Stor kokebok (1949): knuste molter med benzoat presset gjennom hårsil, fylt på glass og tettet med parafin, sukret ved bruk.

Sirup av sukkerbeter fra Erkens Stor kokebok (1949): sukkerbeter utlutet i varmt vann og kokt langsomt inn til sirup, 1,3–1,4 kg av 5 kg beter.

Sukkerlake I, grunnoppskrift fra Erkens kokebok (1914): vann kokt med sukker, skummet og silt klar; brukes til sterilisering av frukt og bær på glass.

Tyttebær på flasker fra Erkens Stor kokebok (1949): utsøkte bær i rene flasker med saft kokt av bærene, tettet med vattkork og pergamentpapir.