Gelé

Berberisgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): knuste berberisbær trukket i konjakk, silt, og saften kokt med sukker i ca. 30 minutter til geleen stivner.

Bjørnebærgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bjørnebær og rips dampet ut i vannbad, saften silt og kokt med tørrkokt sukker i ca. 10 minutter.

Klar bringebærgelé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): knuste bringebær trukket 24 timer, saften silt uten pressing og kokt med melis, fylt i gelékopper.

Eplegelé fra Erkens kokebok (1914): sure epler kokt møre i vann, saften silt og kokt med sukker og vaniljestang; restmassen brukes til eplemarmelade.

Gelé etter Erkens «Stor kokebok» (1914): hennes generelle framgangsmåte for bær og frukt, med silt saft og sukker kokt til dråpeprøven henger stiv.

Blandingsgelé fra Erken 1914 av 3 deler bringebær og 1 del rips: bærene saftes, saften kokes 8–10 minutter med sukker og helles i varme krukker.

Erkens grunnoppskrift på ripsgelé fra 1914: ripssaft kokes inn med 1 kg sukker per liter til den stivner. Kan tilsettes sur eplesaft.

Rognebærgelé fra Erken 1914: rognebær kokes med vann, saften siles og kokes ca. 8 minutter med 1 kg sukker per liter og skummes.

Erkens solbærgelé (1914): solbær kokes med vann, saften siles og kokes ca. 8 minutter med 1 kg sukker per liter; sukkeret må smeltes før oppkok.

Erkens stikkelsbærgelé fra 1914: 4 l bær kokes med vann, saften siles og kokes med 1 kg sukker per liter og vaniljestenger; behandles som ribsgelé.

Erkens tranebærgelé fra 1914: bær dampes til saft, saften kokes 10 minutter med smeltet sukker og helles i gelékopper fuktet med konjakk.

Rørt tyttebærgelé fra Erken 1914: tyttebær kokes 5 minutter med vann, saften siles og kokes opp, og 1 kg sukker per liter røres inn mens saften er glovarm.

Tyttebærgelé II fra Erken 1914: bær og vann småkoker ½ time, saften siles og røres ½–1 time med 1 kg sukker per liter og vaniljestang og fylles i krukker.