Saft

Appelsinessens fra Erkens «Stor kokebok» (1914): appelsinskall trukket i konjakk eller eddik i 2 måneder og blandet i kald sukkerlake med sitronsyre.

Appelsinessens til te fra Erkens «Stor kokebok» (1914): sukker revet mot appelsinskall og kokt kort med appelsin- og sitronsaft, silt og fylt på små glass.

Appelsinsaft fra Erkens kokebok (1914): sukker revet mot appelsinskall og kokt med vann, blandet med appelsinsaft og sitronsyre, silt og tappet på flasker.

Berberissaft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): bær kokt opp med vann, silt og hvilt 8 dager, deretter småkokt med sukker og tappet på flasker.

Bjørnebærsaft fra Erken (1914): saften vris av knuste bjørnebær og står natten over, kokes så 10 minutter med 250 g sukker per liter saft og tappes på flasker.

Blåbærsaft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): blåbær kokt med vann, saften silt og kokt ½ time med sukker, deretter tappet på varme flasker.

Bringebærsaft I fra Erkens «Stor kokebok» (1914): presset saft gjæret i 8 dager, avtappet fra bunnfallet, kokt kort med sukker og tappet på varme flasker.

Bringebærsaft II fra Erkens «Stor kokebok» (1914): kaldtrukket saft av knuste bær lagt lagvis med sukker i silekle, sterilisert på flasker ved 67–70 °C.

Bringebærsaft III fra Erkens «Stor kokebok» (1914): saften steriliseres først ved 70 °C, kokes 5 minutter med sukker og steriliseres på nytt ved 90 °C.

Enkel bringebærsaft: bær kokes opp med litt vann, siles, og saften kokes ½ time med 500 g sukker per liter før den fylles på flasker og lakkes.

Eplesaft fra Erken (1914): epleskiver kokt sakte i minimalt vann, saften silt og kokt 15 minutter med sukker, fylt varm på flasker som korkes og lakkes.

Sukkerfri eplesaft fra Erkens kokebok (1914): epler kokt i lite vann, saften silt og kokt 20 minutter, tappet på flasker som korkes og avkjøles sakte.

Husholdningssaft fra Erkens kokebok (1914): bærrester etter safting lagt i vann med sitronsyre i en uke, silt og kokt med sukker, tappet varm på flasker.

Jordbærsaft fra Erkens kokebok (1914) i to varianter: silt saft kokt med sukker, eller bær og sukker trukket i to døgn og varmebehandlet ved 70–80 °C.

Kirsebærsaft I fra Erkens kokebok (1914): knuste kirsebær kokt med vann, saften silt og kokt med sukker, tappet varm på flasker som korkes og lakkes.

Kirsebærsaft II fra Erkens kokebok (1914): rå kirsebær støtt og presset gjennom silepose, saften kokt 10 minutter med farin, skummet og fylt på flasker.

Sur, usukret kirsebærsaft fra Erkens kokebok (1914): støtte kirsebær kokt med vann, silt på flasker og sterilisert i gryte med høy; forseglet med gips.

Nypesaft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): nyper kokt møre i vann, saften vridd ut i klede og kokt med sukker, tappet varm på flasker som korkes og lakkes.

Rå blåbærsaft fra Erkens Stor kokebok (1949): knuste blåbær med kaldt vann og vinsyre, silt etter to døgn og røres med lys farin, tappet på flasker.

Rabarbersaft fra Erken 1914: 5 kg stilker kokes ut, saften siles og kokes 10 minutter med 250 g sukker per liter og tappes varm på flasker.

Søt ripssaft I fra Erken 1914: bærene knuses og står 4 dager, saften presses, kokes 3 minutter med 1/2–3/4 kg sukker per liter og tappes varm på flasker.

Søt ripssaft II fra Erken 1914: bærene kokes opp med litt vann, saften siles og klarner over natten, kokes 1/2 time med sukker og tappes varm på flasker.

Usukret sur ripssaft fra Erken 1914: bærene saftes i vannbad, saften siles, tappes på flasker og steriliseres i vannbad. Holder i flere år.

Rognebærsaft fra Erkens Stor kokebok (1949): modne rognebær trukket i kokende vann, saften kokt opp og helt over bærene tre ganger, så kokt med sukker.

Saft fra Erkens «Stor kokebok» (1914): fem metoder for safttillaging, med gjæring, steriliserte flasker og innkoking med sukker.

Safteekstrakt fra Erkens Stor kokebok (1949): bær og sukker dampes i sile-saftapparat i ¾ time, med sukkermengder pr. kg for ni sorter bær og frukt.

Sitronessens fra Erkens kokebok (1914): sitronskall trukket 3 uker i konjakk, silt og blandet med sukkersirup og sitronsyre; brukes som aroma i bakverk.

Sitronsaft til te fra Erkens kokebok (1914): sukker trukket med revet sitronskall, kokt med silt sitronsaft, hvilt over natten og tappet på små flasker.

Blandingssaft av 1 del solbær og 3 deler rips kokt med vann, silt og kokt som vanlig saft med ca. ½ kg sukker per liter.

Erkens solbærsaft (1914): 1 kg solbær kokes med 1,5 l vann, siles, og saften kokes ½ time med 375 g sukker per liter før den tappes varm på flasker.

Erkens stikkelsbærsaft (1914): 6 l bær kokes ut, saften siles, kokes 10 minutter med 0,5 kg sukker per liter og tappes varm på korkede, lakkede flasker.

Tranebærsaft fra Erken 1914: 2 l tranebær kokes ut med vann, saften siles og kokes 15 minutter med 3/4 kg sukker per liter og tappes på flasker.

Blandingssaft av 1 l heggebær og 2 l tyttebær kokt med 2 l vann, silt og kokt som vanlig saft med 375 g sukker per liter.

Søt tyttebærsaft: 2 l bær kokes med 1 l vann, siles, og saften kokes 10 minutter med 375 g sukker per liter samt ¼ vaniljestang før tapping på varme flasker.

Usukret tyttebærsaft: 2 l bær kokes godt ut med 2 l vann, siles og tappes varm på flasker som korkes og lakkes.