Sykestell og sykemat

Banandessert fra Erkens Stor kokebok (1949): bananskiver med appelsinsaft, pyntet med stivpisket fløte og bær, fra kapitlet om sykekost.

Biff av okse- eller kalvekjøtt stekt i smør og servert med persillesmørkuler, grønnsaker og majones. Fra Erkens Stor kokebok (1949).

Dampet blomkål med sitron og brunet, usaltet smør fra Erkens Stor kokebok (1949), kapitlet om sykekost.

Blomkålsuppe av purert blomkål med buljong, smør, eggeplomme og fløte, laget for syke. Fra Erkens Stor kokebok (1949).

Epler i slåbrok fra Erkens Stor kokebok (1949): hele epler fylt med mandelmasse og pakket inn i mør smøredeig, penslet med egg og stekt.

Fylte tomater med ris fra Erkens Stor kokebok (1949): uthulte tomater fylt med dampet ris, løk og persille, til sykekost.

Blåbærte: 30–40 g tørkede blåbær kokes i 1 liter vann i en halv time, siles og serveres varm.

Brødvann fra Erkens sykematkapittel: 40 g lett ristet loff overhelles med ½ l kokende vann, står til det er kaldt og siles. Svalende drikk til febersyke.

Erkens eggedram til syke: én eggeplomme rørt hvit med 1 ts melis og spedd med et glass kald, sterk kaffe. Én porsjon.

Erkens eggedrikk for syke: eggeplomme og sukker røres i 10 minutter, blandes med 2 ss varm melk, avkjøles og fylles opp med ca. 2,5 dl selters i glass.

Eggehvitevann for syke: vispet eggehvite, 2,5 dl vann, 1 ts sukker og silt sitronsaft ristes sammen på flaske og helles skummende i glass.

Enkel eggekrem fra Erken (1914) av eggeplommer, fløte og vanilje, søtet med krystallose; kokes opp og røres kald. Til sykemat og som saus til gelé.

Blåbærsuppe (blåbærsaft) til syke: 1 dl blåbærsaft og 1½ dl vann kokes opp, jevnes med 1 ts sagomel utrørt i 2 ss vann, gis nytt oppkok og søtes etter smak.

Brødsuppe (loff) for syke: 20 g revet loff brunes i 5 g smør, spes med ½ l buljong, kokes ½ time, siles og legeres med eggeplomme og 1 ss fløte.

Byggsuppe til syke fra Erken (1914): hele byggryn bløtlagt over natten, kokt 1½–2 timer, siles og smakes til med salt og sitronsaft.

Fiskekraft kokes inn til det halve og legeres med eggeplomme og stivpisket fløte; melfrie fiskeboller legges i suppen.

Havresuppe I: havregryn kokes møre i ½ l vann, presses gjennom sil, røres i 1 dl kokende melk og smakes til med salt og sukker. Klassisk sykemat.

Havresuppe II: havregryn kokes møre i vann, siles, kokes opp og tilsettes fløte eller litt saft samt sukker og salt. Lett sykesuppe uten melk.

Lett arrowrotsufflé fra Erkens kapittel om sykemat (1914): arrowrot, melk, sukker og egg, smakt med vanilje eller sitron og stekt i varm ovn.

Fruktgelé fra Erkens Stor kokebok (1949): ¼ l fruktsaft stivnet med 3 g agar-agar og søtet med honning, en enkel gelé uten gelatin.

Fruktsufflé til sykemat: 150 g frukt kokes mør med sukker, avkjøles, blandes med 1 stivpisket eggehvite og stekes i smurt form ca. 20 min i varm ovn.

Erkens melkegelé til syke: 2 dl melk, 20 g sukker og 1 ss vann kokes opp, 5 g gelatin og 2 ss sitronsaft røres inn, og massen siles i kopper til stivning.

Nøtteterter fra Erkens Stor kokebok (1949): tynne eggepletter stekt i smør og stablet med nøttekrem av pisket fløte og malte nøtter.

Rabarbradessert med krem fra Erkens Stor kokebok (1949): rabarbra kokt med gelatin og vin, med en liten krem av eggeplomme og fløte.

Arrowrotgrøt: 15 g arrowrotmel røres ut i 2 dl kald melk, kokes opp under omrøring til den tykner og saltes. Lettfordøielig grøt for syke.

Arrowrotvelling fra Erken (1914): arrowrot vispes kaldt ut i melk, kokes opp under visping og saltes. Grunnoppskrift også for havremel- og rismelvelling.

Enkel havremelvelling fra Erkens sykematkapittel: havremel vispes kaldt sammen med melk og kokes opp under visping, som for arrowrotvelling.

Rismelvelling til syke: rismel vispes kaldt sammen med melk og kokes opp under visping, tilberedes som arrowrotvelling.

Risvanngrøt til sykemat: 40 g ris kokes i 4 dl vann i 15 min, 100 g frisk frukt tilsettes og trekker til alt er mørt. Sukker etter smak. Én porsjon.

Sagovelling: 25 g sagogryn skylles og strøs i ½ l kokende melk, koker 15–20 minutter, saltes etter smak. Sykemat/vellinggrunnoppskrift hos Erken 1914.

Erkens dampkokte kotelett til syke (1914): en banket, lettsaltet kalve- eller lammekotelett dampes i 20–30 minutter mellom to tallerkener i vannbad.

Dampkokt kyllingbryst som sykemat fra Erken (1914): brystet flås, banket lett, saltet og dampkokt mellom to tallerkener over kokende vann.

Erkens frikassé av kokt høne eller kanin som sykemat (1914): kjøttet legges i en lys saus av smør, mel og buljong legert med eggeplomme og sitronsaft.

Fuglekoteletter eller fuglepudding for syke fra Erken (1914): fugle- og svinekjøtt støtes med smør, egg og fløte, og kokes i vannbad eller stekes.

Kalvebrissel som sykemat fra Erken (1914): brisselen skoldes, småkokes mør, skjæres i skiver og varmes i en lys saus med sitronsaft. Kan også griljeres.

Skrapet biff for syke: 100 g beinfritt oksekjøtt skrapes med kniv, formes til to små kaker, saltes (¼ tsk) og stekes raskt i panne. Én porsjon.

Avkokt fisk som sykemat fra Erken (1914): fisken kokes kort i saltet vann og serveres med kremsaus av hardkokt eggeplomme, fløte og sitronsaft.

Dampkokt fisk som sykemat fra Erken (1914): fiskefileter uten bein dampes mellom to smurte tallerkener med salt og sitronsaft; serveres med smeltet smør.

Fiskeomelett som sykemat fra Erken (1914): liten omelett av egg og fløte, bakt i ovnen og fylt med stuing av kokt fisk og fiskekraft.

Sykemat: 200 g fisk uten skinn og bein saltes, panerers i egg og kavring, stekes lett i 15 g brunet smør og serveres med sitronsaus.

Erkens sykemat-oppskrift på stuet fisk: 125 g kokt fisk varmes i en liten saus av 5 g smør, 1 tsk mel, ¼ dl fiskekraft og ¼ dl melk. Én porsjon, meget enkel.

Ett egg bakes mykt i en smurt form strødd med finhakket skinke, i vannbad i ovnen til det så vidt har stivnet, og hvelves ut – lett eggerett til syke.

Sykeomelett av ett egg med 1 ts melk og salt, stekt i smør over svak varme, rullet sammen og servert straks med syltetøy eller sukker. Erken 1914.

Liten omelett som sykemat fra Erken (1914) av egg, melk og stivpisket eggehvite, fylt med enkel stuing av fisk, kjøtt eller grønnsaker.

Liten omelett for syke fra Erken (1914): egg, finhakket skinke, melk og smør; eggeplommen vispes med skinke, eggehvite vendes inn og omeletten stekes.

Sykeomelett av ett egg fra Erken (1914), fylt med stuing av kokt, presset spinat i en tykk saus av smør, maisenna og melk.

Klassisk bif-te fra Erken (1914): skrapt rått oksekjøtt trekker 4 timer i vannbad med vann og salt, siles og avfettes. Må ikke kokes ved oppvarming.

Hurtig bif-te (kjøttsaft) fra Erken (1914): skrapt rått oksekjøtt trekkes i kaldt vann med salt, varmes like under kokepunktet og siles. Serveres straks.

Kalvebuljong til sykemat fra Erken (1914): oksekjøtt og kalvebryst med ben kokes langsomt i vann, siles og avfettes. Brukes som drikke eller suppebase.

Kalvebuljong med høne fra Erken (1914): finhakket kokt hønsekjøtt trekkes i varm kalvebuljong med salt. Duekjøtt eller kalvebrissel kan brukes i stedet.

Lett mel- og sukkerfri eggeomelett med sitronsaft og søtstoff fra Erkens kapittel om sykemat, tenkt som diabetikerkost; stekes i litt smør i panne.

Historisk melfri jevning til sykemat fra Erken (1914): utvannet kalvehjerne kokes ut med smør, pakkes under smeltet smør og jevner supper og sauser.

Kalvekoteletter trekkes møre under lokk i kokende fløte, og sausen kokes inn til den brunes.

Renset kidkjøtt bløtlegges, gnis med salt og kaldt smør, stekes i sterk varme og spes med kokende vann og fløte; skyen jevnes med fløte.

Farsert sild: én sild skrapes til farse med ansjos og egg og fylles i en annen, stekt i smør, med brunet smør og tomat. Fra Erkens Stor kokebok, 1949.

Fiskefarse med spinat fra Erkens Stor kokebok (1949): gjedde eller kolje malt med smør, eggehvite og fløte, kokt i vannbad og servert med spinat.

Klippfisk fra Erkens Stor kokebok (1949): kokt klippfisk småkokt med løk, tomater og kraft, løken lett ristet i olje.

Hachiskoteletter med blomkål fra Erkens Stor kokebok (1949): hakket kjøtt med selleri, fløte og eggeplomme, formet og stekt i smør.

Ristet skinke med purre fra Erkens Stor kokebok (1949): skinkeskiver lagt i melk, brunet i smør og servert med purre dampet mør i smør.

Erkens potetpuré til sykemat: 200 g kokte poteter presses fine, røres med 3 ss kokt melk og 1 ts smør. Én porsjon.

Liten spinatstuing til sykemat: 100 g forvellet, finhakket spinat røres med 5 g smør, 2 g mel, salt og 1 ss melk og gis et oppkok. Én porsjon.

Blomkål med fløte- og eggesaus fra Erkens Stor kokebok (1949): kokt blomkål med en saus av fløte og eggeplomme, smaksatt med sitronsaft og salt.

Småbrød til syke fra Erken (1914) av fløte, egg, hvetemel, gjær, smør og sukker; deigen heves to ganger, formes til småbrød, pensles med egg og stekes.

Egg og tomater fra Erkens Stor kokebok (1949): tomatskiver med hardkokt egg lagt med snittflaten ned og overhelt med nylaget majones.

Høns med eggesaus fra Erkens Stor kokebok (1949): oppskåret kokt eller stekt høne med en saus av eggeplomme, smør og hønsekraft. Til sykekost.

Omelett fra Erkens Stor kokebok (1949): egg og vann vispet sammen og stekt i smør, med hakket persille eller gressløk, rullet sammen i pannen.

Spinatsuppe fra Erkens Stor kokebok (1949): spinat og løk kokt kort i buljong, tilsatt smør, fløte og eggeplomme. Til sykekost.