Konservering og hermetikk

47 oppskrifter

• Asier i kirsebærsaft

  Asier i kirsebærsaft fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): agurkestykker syltet i sur kirsebærsaft, eddik, nellik og kanel.

• Blåbærvin

  Blåbærvin fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): oppskrift i stor målestokk, til et 50-liters anker, med blåbærsaft, sukker, vinstein og tanin.

• Bringebærkompott

  Bringebærkompott fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): hele bringebær kokt i tynn sukkerlake og lagt på svovlede glass.

• Bringebærsaft

  Bringebærsaft fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): bær som står i vann, kokes og renner av i bærklede, så kokt med sukker.

• Eplegelé

  Eplegelé fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): epleskrott eller umodne epler kokes til grøt og renner av i geléklede til saft.

• Eplekompott (holdbar for vinteren)

  Eplekompott fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): faste epler kokt møre i søt tyttebærsaft, en kompott som skal holde seg vinteren over.

• Fremgangsmåte ved henkoking av kompott

  Henkoking av kompott etter «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): frukt kokt i tynn sukkerlake og lagt i svovlede glass bundet med pergament.

• Gresskar med epler

  Gresskar med epler fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): like deler gresskar og sure epler kokt i sukkersirup med kanelstang.

• Gresskarmarmelade

  Gresskarmarmelade fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): gresskarterninger dyppet i eplevin og kokt til mos med sukker, vanilje og pomeransskall.

• Grønne plommer (reine claude) til kompott

  Grønne plommer (reine claude) til kompott fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kort kokt i tynn sirup og lagt på glass. Også mirabeller.

• Hermetisk nedlegging av ryper

  Hermetisk nedlegging av ryper fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): brunede, kokte ryper pakket i bokser med kraft og fett. Med sikkerhetsmerknad.

• Hermetiske jordbær

  Hermetiske jordbær fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): ikke helt modne bær med vanilje og like mye sukker, kokt i vannbad i 10 minutter.

• Hyllebærsaft

  Hyllebærsaft fra «For kjøkkenet i by og bygd»: bærene trekkes i vannbad til saften renner, søtes med 200 g sukker per liter og tappes kald.

• Juleskinken (westfalsk lake)

  Juleskinken fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kokeskinke i westfalsk lake av potetøl, salt og sukker i tre uker, så lett kaldrøykt.

• Kandisert appelsinskall

  Kandisert appelsinskall fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): utvannet skall kokt i sukkersirup, tørket i ovn og flettet til små kurver.

• Kirsebær (ukokt)

  Ukokte kirsebær fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): steinene tas ut, stødes og blandes inn igjen, ellers som ukokt bringebærsyltetøy.

• Kirsebærkompott

  Kirsebærkompott fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kirsebær med stilk kokt fem minutter i tynn sirup, med innkokt saft.

• Melonmarmelade

  Melonmarmelade fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): umodne meloner trukket over natten med sukker og hvitvin og kokt til mos på lav varme.

• Nyper

  Nyper fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): tørkede nyper bløtlagt og kokt til mos, silt og smakt til med kanel, sukker og sitron.

• Nypesyltetøy

  Nypesyltetøy fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): fullmodne nyper syltet kilo mot kilo med sukker, sitron og vanilje.

• Oppbevaring av sitronsaft

  Oppbevaring av sitronsaft fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902), etter Schønberg Erken: saften kokes 10 minutter med sukker og korkes.

• Pickles

  Pickles fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): små agurker og grønnsaker lagt på eddik med dill, pepperrot og spansk pepper.

• Rabarbervin

  Rabarbervin fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): oppskrift for et anker på 36 liter med rabarberstilker, sukker og eventuelt konjakk.

• Rabarbra på flaske

  Rabarbra på flaske fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rå rabarbrastilker i kaldt vann på korkede og lakkerte flasker, lagret mørkt og kjølig.

• Rabarbravin

  Rabarbervin fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): utførlig oppskrift for et anker på 40 liter med rosiner, sukker og gelatin, tappet etter 4–5 måneder.

• Ripsvin

  Ripsvin fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): vin i stor målestokk til et 50-liters anker, av ripssaft, sukker og vann.

• Rognebær

  Rognebær fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): sylting av fullmodne rognebær fra etter første frost, kokt i egen saft med like vekt sukker.

• Rognebær 1 (med pærer)

  Rognebærsyltetøy med pærer fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rognebær og pæreskiver kokt med melis, godt til vilt og rype.

• Rognebær 2 (i eddiklake)

  Rognebær i eddiklake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): bær kokt kort i sukker, eddik og sitron, et syrlig tilbehør til alt slags vilt.

• Rognebærgelé

  Rognebærgelé fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): modne rognebær trekkes til saft, kokes med sukkersirup og helles på glass fuktet med konjakk.

• Rognebærgelé

  Rognebærgelé fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): gelé av rognebærsaft kokt med 1 kg sukker per liter, med dråpeprøve og oljet pergament.

• Rognebærsyltetøy med epler

  Rognebærsyltetøy med epler fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rognebær og epler syltet med sukker og vanilje, passer til stekt vilt.

• Rørte jordbær

  Rørte jordbær fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): like vekt bær og sukker rørt i to timer, dekket med konjakkfuktet pergament.

• Saft av rabarberstilker

  Saft av rabarberstilker fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kokt rabarbersaft med sukker, også i blanding med blåbær og eplemost.

• Søte asier

  Søte asier fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): utholdede agurkestrimler kokt klare i søt eddiklake med sitronskall og pepperrot.

• Stikkelsbærvin

  Stikkelsbærvin fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): vin til et 50-liters anker, gjort musserende med melis i champagneflasker.

• Sur stikkelsbærsaft

  Sur stikkelsbærsaft fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): overskuddsbær kokt til saft og forseglet på flasker med voks, til grøt eller gelé.

• Sur tyttebærsaft

  Sur tyttebærsaft fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): vaskede tyttebær på fat med kokt vann, satt bort i noen måneder.

• Syltede bergamotter

  Syltede bergamotter fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): hele pærer av sorten bergamott i sukkerlake, med sirupen kokt opp tre ganger.

• Syltede jordbær og stikkelsbær

  Syltede jordbær og stikkelsbær fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): stikkelsbær i sukkersaus og jordbær som har stått natten over i konjakk.

• Syltede rabarberstilker

  Syltede rabarberstilker fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): like deler rabarber og sukker møret i ovnen, til dessert eller fiskesuppe.

• Syltetøy av grønne tomater

  Syltetøy av grønne tomater fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902), etter fru Haslund: umodne tomater kokt i moselvin, konjakk og sitron.

• Syre (gjøkesyre)

  Syre (gjøkesyre) fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): syre kokt og siet, til oppbevaring og til en kald fruktgrøt som minner om rabarbragrøt.

• Syre å hermetisere

  Syre å hermetisere fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): hagesyre kokt tørr og tilsmeltet med fett på krukker for vinterbruk.

• Tyttebærsyltetøy

  Tyttebærsyltetøy fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rensede tyttebær syltet med farin og hel kanel, 375 g sukker per liter bær.

• Ukokt bringebærsaft

  Ukokt bringebærsaft fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): modne bær står med vinsyre i et døgn, siles og røres med fint syltesukker.

• Ukokt syltetøy (bringebær)

  Ukokt bringebærsyltetøy fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): bær og sukker lagt om hverandre med avbrent konjakk og rørt daglig i en uke.