Brød og bakst
37 oppskrifter
- Appelsinkake
Appelsinkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): lett kake med revet appelsinskall, lagt sammen med marmelade og dekket med appelsinglasur.
- Arthurkake (rimelig formkake)
Arthurkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rimelig formkake med korinter og bitre mandler, laget med eggepulver og bakepulver.
- Boller
Boller fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): raske kardemommeboller uten gjær, hevet med natron og vinsyre og utstukket med et ølglass.
- Brødkake til te
Brødkake til te fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): mandelkake med knust rugkavring i stedet for mel, stekt i varm ovn.
- Fløtekjeks
Fløtekjeks fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): tynne kjeks av fløtedeig og innbanket smør, utstukket med ølglass og stekt lysegule med grovt sukker.
- Franskbrød med blod
Franskbrød med blod fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): vanlig brøddeig med blodstoff for ekstra næring, hevet med gjær og bakt som loff.
- Fruktkake
Fruktkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): fremgangsmåten for kaken med syltet frukt, stekt langsomt i 1½ time, gjerne på sandunderlag.
- Fruktkake
Fruktkake fra «For kjøkkenet i by og bygd»: smør, sukker, egg og finskåret syltet frukt, stekt 1½ time i en mild ovn på et sandlag.
- Horn
Horn fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): hjemmebakte horn av hvetemel hevet med natron og vinsyre, stekt raskt og spist med smør.
- Ingefærpletter
Ingefærpletter fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): lettvinte småkaker med sirup, ingefær og kanel, lagt i klatter på plata.
- Julekake med blod
Julekake med blod fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): gjærbakt julekake med rosiner og sukat, tilsatt blodstoff som gir mørk farge og mer næring.
- Kjernemelks- eller surmelkskake
Kjernemelks- eller surmelkskake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): krydret kake med kanel, ingefær og appelsinskall, hevet med hjortetakksalt.
- Lefser med lettsmør
Lefser med lettsmør fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): tynne lefser av bygg- og rugmel, med smør tynnet ut med fløte eller kjernemelk.
- Lettvinte spissekaker
Lettvinte spissekaker fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rørt plateleggkake med rømme, sitron og appelsinskall, skåret i spisser.
- Lincolnkake
Lincolnkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): amerikansk inspirert kake med melis, avklart smør og hjortetakksalt, med sitron eller mandel.
- Marmorkake
Marmorkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kake av en mørk deig med krydder og en lys med sitron, lagt vekselvis i formen.
- Munker (gjærbakte, oppskrift 1)
Gjærbakte munker fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): tykk gjærrøre stekt i munkepanne, eventuelt med bringebærsyltetøy i midten.
- Munker (med bakepulver, oppskrift 2)
Munker med bakepulver fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kardemommekrydret røre av kjernemelk og egg uten gjær, stekes straks.
- Nøttekake
Nøttekake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): smørkake med egg og malte nøtter eller mandler, stekt i 35 minutter i form med papir.
- Ostestenger
Ostestenger fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): smuldrete stenger av hvetemel, revet skarp ost og smør, stekt lysebrune i varm ovn.
- Pikekyss
Pikekyss fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): marengskaker av eggehviter, sukker og eddik, tørket i middels varm ovn.
- Potetkake
Potetkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): luftig kake uten mel, av revne poteter, mandler, sitron og eggeplommer pisket med sukker.
- Protonkjeks
Protonkjeks fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): kjeks med proteinpreparatet proton, kanel og kardemomme, med råd om oppskriften for sukkersyke.
- Rugbrød
Rugbrød fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): raskt rugbrød uten gjær, hevet med natron og vinsyre og tilsatt karve, to små brød.
- Rugskonrok
Rugskonrok fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): faste rugkaker med karve, hevet med natron og vinsyre, stekt og tørket.
- Små kjeltringer
Små kjeltringer fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): sprø småkaker av smør, sukker, egg og mel, smaksatt med vanilje eller kardemomme.
- Snegler
Snegler fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): tynt kjevlet bolledeig med smør, sukker og kanel, rullet og skåret i skiver.
- Sukkerbrød (mandelkake)
Sukkerbrød («Sponge Cake», mandelkake) fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): eggekake med sukkersirup pisket inn, smakt med bittermandel.
- Surmelkskake
Surmelkskake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): en rik rørekake med sur melk, smør, kanel, kardemomme og sitronskall.
- Svensk sandkake
Svensk sandkake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): løs og smuldrende kake av potetmel, smør og mange egg, stekt i to små former.
- Teboller
Teboller fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): raske bakepulverboller av mel, smør og melk, ferdige på under en halv time og spist varme med smør.
- Trinfilo (hvetebrød)
Trinfilo fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): hevet hvetebrød med kardemomme, flettet eller formet som julekake og strødd med mandler.
- Twist (hvetefletter)
Twist fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): raske fletter av bakepulverdeig med smør og egg, stekt i god ovn og spist varme med smør.
- Vafler
Vafler fra Erkens «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): eggfrie vafler med rømme, kardemomme og kanel, og råd om å gni jernet rent.
- Vaniljekake
Vaniljekake fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): rik smørkake med eggeplommer, fløte og vaniljeekstrakt, stekt i flat firkantet form.
- Vestfalske kringler
Vestfalske kringler fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): små tekringler av smør, sukker, vanilje og stivpisket eggehvite, stekt lysegule.
- Vørterbrød
Vørterbrød fra «For kjøkkenet i by og bygd» (1902): krydret sirupsbrød med anis, surmelk og hjortetakksalt, formet til to runde kaker.