Å befale er et usikkert middel til å bli adlydt.
Av M. Bjaanes
Almindelig sukker, rørsukker, fremstilles av to vidt forskjellige planteslag. Det første er sukkerrøret som dyrkes i tropiske og subtropiske egne. Det har en meget sukkerholdig saft, og av denne utvinnes rørsukker. Fremdeles fremstilles store mengder sukker av denne planteart, omlag halvparten av verdensproduksjonen. Java og Cuba er de største produsenter av sukkerrør.
Sukkerrøret var enerådende som sukkerprodusent like til under Napoleonskrigene. Da blev man i Frankrike, tvunget av blokaden, nødt til å se sig om efter andre måter å skaffe sukker på. En fransk kjemiker forsøkte da å lage sukker av saften fra sukkerbeten. Dette var det første optak til den store sukkerindustri vi nå har i Europa og andre tempererte strøk av jorden.
Sukkerbeten, Beta vulgaris, er en rotvekst som hører til samme familie som rødbeten og forbeten. Den utmerker sig ved at så godt som hele innholdet av kullhydrater er rent rørsukker som ved fabrikasjon kan utvinnes av saften.
Den sukkerbeten som en nå dyrker i jordbruket i de fleste européiske land, er resultat av et over hundreårig foredlingsarbeid, og på denne tid er sukkerinnholdet øket fra ca. 8 % til bortimot 20 % for de beste stammer i vår tid. Samtidig har selve beten forandret sig fra en liten, ujevn, forgrenet rot til den store, jevne roten billedet nedenfor viser. …