Det skal både vilje og arbeide til å få av sig de overflødige kiloene, og mens De sander Dem til dette arbeidet, burde De sy Dem en kjole som gjør det best mulige ut av Deres skikkelse, slik som den nu en gang er. Hold Dem til diskrete farver, undgå store ruter, brede stiper og stormønster i rede stoffer. Studer Deres skikkelse og tenk på at De må fremheve de mest vellykkede sider av Deres utseende for å få omgivelsene til å glemme de mindre heldige.
Det gjelder i tide å huske: Langsgående linjer i det hele tatt får en for fyldig skikkelse til å se slankere ut enn den er. Tversgående linjer oventil øker skulderbredden, og et høit bærestykke kan derfor ofte være heldig for de fyldige. Hvis De er virkelig tykk over skuldrene, så De ikke har noe skulderhode, men bare har en jevn bue fra halsen over skidder og overarm, så vil jeg råde Dem til å lage falske vattskuldrer. Det er ingen grunn til at «skrødderflesk» ikke også skulde kunne brukes på kjoler og bluser.
Ikke velg en kjolefason hvor utringningen går tett inn til halsen. En riktig dyp spiss eller firskåren utringning vil i almindelighet være det heldigste. For å få linjen i utringningen til å virke ennu dypere, så kan De jo lage en lys vest med en liten krave av samme materiale. Hvis det av en eller annen grunn er absolutt påkrevet at kjolen er tett i halsen, så lag utringningen med en lys vest eller et jabot.
For de aller fleste fyldige damer er hoftebredden det farlige punktet. I dette tilfelle gjelder det å fremheve skulderbredden og å få skuldrene til å virke rette og skvære. Men hvis Deres hals er kort og tykk, så må De passe Dem for å overdrive skværheten også, for da virker halsen ennu kortere. Særlig slankende linjer er de som begynner ytterst på skuldrene, og som smalner sammen mot midten ned.
De damer som har fått et «alderstillegg» i midjen, skulde helst bruke kjoler som faller rett ned uten belte. Et belte på tvers vil bare fremheve at livmålet er stort.