Sild

Erkens hjemmelagde ansjos (1914): småsild i lake, lagt lagvis i glass med olje og støtt krydder, modnet kjølig i 6–8 uker.

Fersk stekt sild fra Erken (1914): sild uten ryggbein fylt med en ansjos, panert i kavring og rugmel og stekt gyllen i smør. Serveres med potetpuré.

Erkens frokostsild (1914): brisling saltes, rulles rundt en oliven og legges i små glass med en vispet marinade av olje, eddik og sukker.

Klassisk kryddersild fra Erkens «Stor kokebok» (1914): fersk sild forsaltes, ligger i eddik og lagres med allehånde, nellik og laurbær. Modnes 3–4 uker.

Lørdagssild: hel sild kokt i saltet vann med løk og eddik, servert med gulrot, nepe og persillesmør. Fra Erkens Stor kokebok (1949).

Lucifersild fra Erken (1914): kald sildesalat av utvannet sild i strimler med kokte poteter og rå epler, overhelt pikant dressing av urter, olje og eddik.

Kort serveringsanvisning fra Erken 1914: røkt sild serveres flekket med hardkokt egg eller salat og strøs med persille.

Erkens rullesild fra 1914: utvannet salt sild flekkes, fylles med løk, pepper og hel sennep, rulles og legges i en marinade av olje, eddik, pepper og sukker.

Salt sild i esker fra Erken (1914): utvannet sild og kokte potetskiver lagvis i små former med smørkokt løk, strødd med kavring og varmet i svak ovn.

Salt sild i papir fra Erken (1914): utvannet sild flekkes, pakkes i smørpenslet papir og stekes på panne. Serveres med varme poteter og flatbrød.

Erken (1914): utvannet saltsild i papir med strøbrød, stekt sakte i panne og servert rundt en puré av grønne erter med smør, salt og sukker.

Erkens nedlagte salte sild II (1914): spekesild utvannet og lagt i lake av eddik, vann, sukker og rødløk, skåret i biter og servert kald.

Utvannet saltsild flås, flekkes, vendes i rugmel og stekes i smør; serveres med brunet smør og stuede gulrøtter eller rødbeter.

Erkens enkleste saltsildrett: silden utvannes natten over i vann eller melkevann, flås og benfries, og serveres rå med finskåret løk og persille.

Sild à la russe fra Erken (1914): utvannet salt- eller matjessild i skrå stykker i hjemmerørt majones med egg, sylteagurk og tomatpuré, pyntet med karse.

Erken (1914): små former med utvannet saltsild og kokte poteter, fylt med en røre av fløte, eggeplommer og persille, stekt til den stivner og servert varm.

Erken (1914): utvannet saltsild i biter vendt i kald saus av hardkokte eggeplommer, olje, eddik og fløte med sennep. Pyntet med løk, rødbeter og egg.

Erken (1914): lagvis form av utvannet saltsild, egg, kokte poteter og brunet løk, overhelt fløte vispet med egg og persille og stekt i middels varm ovn.

Erkens grunnmetode for å salte sild (1914): saltlake som flyter et egg, lagvis i steinkrukke med salt og humle, presset og speket kjølig i 1½–2 måneder.

Erkens enkle kokte ferske sild (1914): silden kokes hel i saltet vann med løk og eddik, legges opp med gulrøtter og neper og serveres med persillesmør.

Erkens nedlagte ferske sild (1914): sild delt i tre, lagt i krukke med salt, pepper, løk og laurbær, dekket med eddik og vann og kokt i vannbad.

Sildeboller fra Erken (1914): utvannet saltsild, kokte poteter og kjøttrester bundet med potetmel, formet til boller, stekt og servert med rødbetsalat.

Sildefrikassé fra Erkens «Stor kokebok» (1914): fersk sild kokt i saltvann og dekket med smør-og-melsaus med gulrøtter, persillerøtter og gressløk.

Erkens sildekaker (1914): fersk sildefilet kvernes fire ganger med salt, pepper og ingefær, blandes med surfløte, formes til tynne kaker og stekes i smør.

Sildekarbonader fra Erken (1914): sildefileter bankes flate, vendes i melk og krydret kavring og stekes brune i smør. Serveres med gulrotstuing.

Sildepannekake fra Erken (1914): småsild vendt i mel, stekt tett i brunet smør, overhellt vispet egg med melk og gressløk og stekt lysebrun.

Sildepudding I fra Erken (1914): utvannet saltsild og kokte potetskiver lagvis i form, overhelt mel, egg og melk og stekt i ovn. Serveres med smeltet smør.

Sildepudding II fra Erkens «Stor kokebok» (1914): saltsild kvernet med kokte poteter, melk og smør, stekt i ovn og servert med stuede grønnsaker.