Sukkerlake

10 liter vand 3 kg. salt 1/2 kg. sukker 60 gr. salpeter. Kok dette en kvart time, skum og held i saltebaljen eller krukken. Først naar den er helt kold, kan kjøttet lægges i. Kjøt kan ligge i denne lake 3—4 uker uten at vandes ut før koken. Skinker til spekning 5—6 uker. Skinker til kokning 3—4 uker. Alt kjøt bør, før det lægges i laken, gnides ind med en blanding av: 2 spiseskeer salt 2 — sukker 1 teske salpeter. Kjøttet maa altid være helt dækket av laken; læg litt pres paa. La blodig kjøt av okse eller hest ikke lægges i lake med andet kjøt eller flesk, før det har ligget i 36 timer i koldt vand, vispet med salt, til et egg flyter. Tages op, laken rinder av, og kjøttet gnides som vanlig med salt og salpeter. Lokket paa saltebaljen maa ikke slutte helt til. Laken maa ikke mangle tilsyn. Den blir stadig svakere, ti kjøttet trækker salt og sukker i sig, mens kjøtsaften trækker ut i laken og let gjør denne daarlig. — Trænges det, faar laken kokes op, skummes og heldes iskold over kjøttet igjen. Ta en blanding av 3 haandfulde salt og 1 haandfuld sukker en gang imellem i vinterens løp og rør om i saltebaljen, til det smelter; som regel undgaar man da al opkokning. Skulde saltlaken bli bedærvet, kan det ogsaa gjøre, at saltbaljen blir ødelagt; da maa baljen skoldes med kokende vand; hjælper ikke dette, bør man kalke karret og la det staa nogen dage. Dette er et aldeles ufeilbarlig middel. — Men ødelæggelse av lake og balje hører heldigvis ikke til dagens orden.

io 1. vann 3 kg. salt y 2 kg. sukker 6o gr. salpeter. Kok dette en kvart time, skum og hell i saltebaljen eller krukken. Først når den er helt kold, kan kjøttet legges i. Kjøtt kan ligge i denne lake 3 —4 uker uten å vannes ut før koken. Skinker til spekning 5 —6 uker. Skinker til koking 3 —4 uker. Alt kjøtt bør, før det legges i laken, gnis inn med en blanding av: 2 spiseskjeer salt 2 — sukker i teskje salpeter. Kjøttet må alltid være helt dekket av laken; legg litt press på. La blodig kjøtt av okse eller hest ikke legges i lake med annet kjøtt eller flesk før det har ligget i 36 timer i koldt vann, vispet med salt til et egg flyter. Tas op, laken renner av, og kjøttet gnis som vanlig med salt og salpeter. Lokket på saltebaljen må ikke slutte helt til. Laken må ikke mangle tilsyn. Den blir stadig svakere, ti kjøttet trekker salt og sukker i sig, mens kjøttsaften trekker ut i laken og lett gjør denne dårlig. — Trenges det, får laken kokes op, skummes og helles iskold over kjøttet igjen. Ta en blanding av 3 håndfulle salt og 1 håndfull sukker engang imellem i vinterens løp og rør om i saltebaljen til det smelter; som regel undgår man da all opkoking. Skulde saltlaken bli bedervet, kan det også gjøre at saltebaljen blir ødelagt; da må baljen skåldes med kokende vann; hjelper ikke dette, bør man kalke karet og la det stå nogen dager. Dette er et aldeles ufeilbarlig middel. — Men ødeleggelse av lake og balje hører heldigvis ikke til dagens orden. Til påminnelse for unge husmødre på landet! Husk at saltlake er gift for griser og høns; det er salpeteret som er grunnen hertil. Når den derfor skal slåes vekk, så bruk den til å kvele ugress i havegangene eller slå den på aspargessenger; der gjør den utmerket nytte.