Slik tok Erken vare på maten: sylting, safting og konservering

Å ta vare på sommerens og høstens overflod var husmorens ansvar, og i Liten kokebok (1943) gir Erken klare råd om safting, sylting og konservering. Mye er tidløst håndverk – noe er av sin tid.

Trygghet i dag: Enkelte av metodene under – som salisylsyre og benzosurt natron – regnes ikke lenger som trygge, og gjengis her av historisk interesse. Følg dagens råd for hygiene, sterilisering og holdbarhet når du konserverer selv.

Rent utstyr er halve arbeidet

Flasker og krukker skal alltid være rene og tørre; saften «fylles straks på rene, tørre, kolde flasker». Korkene «må ha ligget i varmt vann eller damp» før bruk, så de er myke, rene og slutter tett.

Begynn med feilfrie råvarer

Bær skal «ikke plukkes i regnvær eller i en solløs tid» – da mugner, gjærer eller råtner de lett. Bruk bær «som ikke må ha den minste feil», helst nyplukkede og modne. For er bæret først skjemt, kan «hverken salicylsyre eller benzoesurt natron kurere» det.

Safting

Rør alltid råsaften «samme vei for å undgå luftblærer i saften» mens sukkeret løses opp. Klar saft kan henkokes på rene, tørre flasker i vannbad – da «kan [den] holde sig i flere år».

Sylting og henkoking

Ved råsylting «kan man klare sig med betydelig mindre sukker». Skal du henkoke, må glassene være «aldeles lufttette» og steriliseres skikkelig.

Oppbevaring

Varmt syltetøy og kompott «fylles i en tørr, varm krukke og overbindes straks», mens det ennå er varmt. Kaldkonservert bær og syltetøy skal derimot «overbindes når det er koldt» – ikke før.

Ta vare på overfloden

Prøv Erkens egne oppskrifter: nypesaft, fruktsaft, rørt tyttebærsyltetøy, hele tyttebær og nypepuré. Utforsk hele Sylting og Liten kokebok (1943).