Hopp til innhold

Spunnet sukker II

Spunnet sukker II: 250 g sukker kokt med 1¼ dl vann til store knekk, tilsatt 8 g glukose, avkjølt raskt og slynget i tråder over en oljet pinne på oljet plate. Trådene skjæres med varm kniv og legges straks rundt desserten; kan farges.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 449 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Den mindre og mer praktiske varianten av spunnet sukker, der man slynger trådene over en oljet pinne i stedet for en kniv. Halmkransen holdt kjelen på skrå slik at sirupen samlet seg og holdt seg varm mens man arbeidet.

Slik gjør du

  1. 1

    Kok sukkeret

    Smelt sukkeret i vannet og kok til det store knekk.

  2. 2

    Tilsett glukose og avkjøl

    Rør inn glukosen og avkjøl raskt ved å dyppe kjelen et øyeblikk i kaldt vann. Sett kjelen deretter litt på skrå i en halmkrans (eller en kjelering).

  3. 3

    Forbered underlaget

    Smør en marmorplate eller et par stekeplater lett med olje. Smør også en pinne med olje og legg den over platen, hevet så godt opp fra platen.

  4. 4

    Slyng trådene

    Slyng sukkeret til høyre og venstre over pinnen med en visp eller bred gaffel, til du har den mengden du trenger.

  5. 5

    Bruk straks

    Skjær trådene over med en varm kniv og legg dem straks rundt det som skal pyntes. Sukkeret kan farges med ulike sukkerfarger.

Endringer fra originalen

Glykose = glukose/glukosesirup. Halmkrans kan erstattes av en kjelering eller et brettet klede. Marmorplate kan erstattes av bakepapir på benken.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

1949 (korrekturlest, s. 512)1914 (korrekturlest, s. 449)~74% av teksten endretfjernetlagt til
½ kg. toppsukker ¾ l. vann 1½ dd. eddik. Sukker, vann, og eddik blandes, og når sukkeret er smeltet — skal ikke røres i — settes kjelen over svak varme og skal koke ut en å røres 250 gr. topsukker 1 1/4 del. vand 8 gr. glykose. Sukkeret smeltes i vandet, kokes derefter til passe tykk, skummes. Prøv med en pinne dyppet det store knæk, tilsættes glykosen, avkjøles hurtig ved, at kjelen dyppes et øieblik i koldt vann, men rør ikke. Når sukkeret er stivt og sprøtt er det passe. Kjelen vand; derpaa stilles den litt på skrå paa skraa i en krans av halm eller settes i en gryte med varmt vann. halm. En marmorplate eller et par stekeplater smøres lett let med olje. En pinne pinde smøres med olje og legges på lægges paa platen, men med saa meget under pinnen pinden, at denne står staar godt op fra platen. Med en visp, visp eller bred gaffel eller slørslynge slynges sukkeret til høire og venstre over pinnen pinden, til man får faar den mengde mængde, man behøver. Trådene Traadene skjæres over med en varm kniv, kniv og svøpes straks om den ting ting, som skal pyntes eller legges i en absolutt tørr kjele. Leg straks lokk på, så der ikke kommer fuktig luft til. Sukkeret kan holde sig porøst i denne et par timer. Blir sukkeret i kokekjelen for tykt under spinningen, kan det vannes litt. pyntes. Sukkeret kan farves med forskjellige sukkerfarver. De fine tråder samles og legges omkring eller over isen eller hvad der skal sløres.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hva menes med «det store knæk»?
Det er sukkerkokingens hardeste stadium (hard crack), altså at sirupen kokes til den blir hard og sprø når en dråpe avkjøles i kaldt vann. Først da tilsettes glykosen.
Hvorfor dyppes kjelen i kaldt vann?
For å stoppe kokingen raskt så sukkeret ikke blir mørkere eller brenner. Deretter settes kjelen litt på skrå i en halmkrans, slik at massen samler seg og holder passe temperatur mens du spinner trådene.
Hvordan lager man selve trådene?
Legg en oljet pinne opphøyd over en lett oljet marmorplate eller et par stekeplater. Slyng sukkeret fra en visp eller bred gaffel til høyre og venstre over pinnen til du har nok tråder. Skjær dem over med en varm kniv og legg dem straks rundt det som skal pyntes.
Kan sukkeret farges?
Ja, oppskriften fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914) angir at spunnet sukker kan farges med forskjellige sukkerfarger.