
Sitronessens (cognac au citron)
Sitronessens fra Erken 1914: tynt sitronskall trekker 24 timer i konjakk, siles, og blandes med avkjølt sukkerlake (30 g sukker, ½ dl vann). Brukes én dessertskje av gangen til å smaksette kremer, sauser og puddinger.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 502 (falt i det fri)
Om retten
En hjemmelaget aromaessens fra dessertkapitlet i «Stor kokebok» (1914). Slike essenser ble laget på forhånd og oppbevart på flaske, slik at man raskt kunne smaksette kremer, sauser og puddinger.
Slik gjør du
- 1
Skrell sitronen
Vask sitronen godt og skrell skallet så tynt som mulig. Alt hvitt som følger med skallet vil forringe smaken.
- 2
Legg i konjakken
Hell konjakken på en flaske, legg i sitronskallet og la det stå tildekket i 24 timer.
- 3
Sil
Sil av skallet og hell konjakken tilbake på flasken.
- 4
Kok sukkerlake
Kok sukker og vann sammen i 5 minutter, skum av og la det bli helt kaldt.
- 5
Bland og kork
Hell den kalde sukkerlaken i konjakken og kork flasken. En dessertskje av essensen gir kokte kremer en utmerket god smak.
Endringer fra originalen
Mål er omregnet til moderne desiliter og gram. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn; ellers uendret. «Konjakken vannes» er presisert til at vannet/sukkerlaken blandes inn.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvorfor må jeg skrelle sitronskallet så tynt?
- Fordi den hvite delen under skallet gir bitterhet og forringer den gode smaken. Bruk bare det ytterste gule skallet.
- Hvor lenge skal skallet trekke i konjakken?
- Konjakken vannes ut med ½ dl vann, helles på flaske med sitronskallet og står tildekket i 24 timer. Deretter siles den og helles tilbake på flasken.
- Når tilsettes sukkerlaken?
- 30 g sukker kokes med vann i 5 minutter og skummes. Laken må være helt kald før den helles i konjakken, så korkes flasken.
- Hvordan brukes essensen?
- 1 dessertskje av essensen gir kokte kremer en utmerket god smak. Oppskriften er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 502.