
Sitronsukker
Sitronsukker fra Erken 1914: skallet av 2 vaskede sitroner rives av med sukkerbiter, skrapes av, tørkes i ovn på papir og støtes sammen med 125 g hvitt sukker. Oppbevares i lukkede glass.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 451 (falt i det fri)
Om retten
Under avsnittet «Sukker til smak» i dessertkapitlet i «Stor kokebok» (1914). Slike aromasukker var husmorens måte å ta vare på smaken av sitrusskall og krydder før essenser og ferdigvarer ble allment tilgjengelige.
Slik gjør du
- 1
Riv av skallet
Vask sitronene godt. Riv det gule skallet av med sukkerbiter, slik at sukkeret trekker til seg aromaen. Knus store biter.
- 2
Skrap av
Skrap det gule av sukkeret igjen med en kniv.
- 3
Tørk
Legg sukkeret på et stykke papir og tørk det i ovnen ved svak varme.
- 4
Støt sammen
Støt det tørkede aromasukkeret sammen med 125 g hvitt sukker til et jevnt pulver.
- 5
Oppbevar
Ha sitronsukkeret på lukkede glass eller bokser og oppbevar det tørt.
Endringer fra originalen
Skallet rives i praksis lettest med sukkerbiter mot skallet, slik Erken beskriver; her er metoden forklart i moderne trinn. Støting i morter kan erstattes av kjøkkenmaskin.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Note til Modernisert
Skallet rives i praksis lettest med sukkerbiter mot skallet, slik Erken beskriver; her er metoden forklart i moderne trinn. Støting i morter kan erstattes av kjøkkenmaskin.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvordan får jeg sitronsmaken over i sukkeret?
- Vask sitronene godt og gni (riv av) skallet mot sukkerbitene. Store biter knuses, og det gule som sitter igjen skrapes av sukkeret med kniv.
- Hvordan tørkes og ferdigstilles sukkeret?
- Legg det på et stykke papir og tørk i ovnen, støt det så sammen med 125 g hvitt sukker.
- Hvordan oppbevares sitronsukkeret?
- I lukkede glass eller bokser, slik at aromaen holder seg.
- Hva trengs av råvarer?
- Bare to sitroner og 125 g hvitt sukker. Oppskriften er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 451.