Sirup av sukkerbeter

Koldt sted. Derpå siles saften gjennem en flanellpose opp i et annet fat eller i en krukke. Slå derpå saften tilbake til den renskyllede kasserolle og sett den til inndamping på en kokeplate med svak varme (ca. 500 watt). Inndampingen tar da om lag 12—14 timer. Den kan med fordel stå og dampe inn natten over uten tilsyn. Den siste halvtimen før sirupen er ferdig, dannes et tykt lag grågult skum på overflaten, som tas av straks før sirupen helles i krukke. La ikke sirupen stå for lenge etter at den har fått vanlig sirupstykkelse, da den ellers lett vil brenne og legge sig ved. Men husk vel på at den varme sirup er mye mere tynnflytende enn den kalde. Ta derfor litt sirup opp i en skål som får stå og bli kald, og kontroller konsistensen. Stryk godt ut av kasserollen, men skyll den ikke. Dette var første gangs uttrekk. Betemassen som ble satt bort, has nå tilbake i kasserollen for annen gangs utlutning, og gjenta prosessen som ovenfor nevnt. Tredje gangs utlutning lønner det sig ikke å arbeide med, da det nå er ubetydelig sukker tilbake i betemassen. Hvor mye sukker i form av sirup kan en så på denne måte få? Av 5 kg. skrapede sukkerbeter har jeg ved første og andre gangs utlutning tilsammen fått 1,3—1,4 kg. sirup. Annen gangs utlutning har gitt ca. halvparten så mye sirup som første gangs utlutning. Første og annen gangs uttrekk kan innkokes sammen. Fordelen ved denne måte å utvinne sirup fra sukkerbeter på er at den er meget lettvint, krever lite arbeide og tilsyn og gir stort sirupsutbytte. En kan lagre sukkerbetene i en god kjeller og ta en porsjon nå og da etter som en har tid til utover vinteren. Lagres sukkerbetene i en kjølig kjeller, er det meget lite stofftap, iallfall den første del av høsten.