
Kjøttpølser
Erkens kjøttpølser fra 1914: oksekjøtt kvernet 10 ganger med krydder, potetmel og vann, med kvernet flesk og fleseterninger, stoppet i tarmer, gnidd med salt og salpeter, hengt ett døgn, røkt 1–2 timer og kokt.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 646 (falt i det fri)
Om retten
Fra slaktingskapitlet i «Stor kokebok» (1914). Kjøttpølser av oksekjøtt og flesk ble gnidd inn med salt og salpeter, hengt til tørking og røkt før koking.
Slik gjør du
- 1
Kverning
Kvern kjøttet 10 ganger.
- 2
Farse
Arbeid farsen godt og tilsett krydderier og potetmel underveis. Sped inn vannet eller melken litt etter litt.
- 3
Flesk
Kvern fleskene 2 ganger for seg og arbeid dem inn til slutt sammen med fleseterningene.
- 4
Stopping
Stopp farsen i endetarmer.
- 5
Salting
Gni pølsene inn med 3 spiseskjeer salt og 1 teskje salpeter.
- 6
Tørking, røking og koking
Heng pølsene 1 døgn, røk dem 1–2 timer og kok dem.
Endringer fra originalen
Mål er modernisert (g, dl, spiseskje, teskje). Ingredienslisten i originalen mangler mengder for salt, pepper og ingefær; her er saltet til innngnidning oppgitt slik det står i fremgangsmåten, mens krydder etter smak er angitt. «Rette tarmer» er forklart som endetarmer.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mange ganger skal kjøttet males?
- Oksekjøttet males 10 ganger og arbeides godt sammen med krydder og potetmel. Flesket males 2 ganger for seg og arbeides inn til slutt sammen med flesketerningene.
- Hvorfor tar oppskriften så lang tid?
- Selv om arbeidet med farsen går raskt, skal pølsene henge 1 døgn etter at de er stoppet i tarmene og gnidd inn med salt og salpeter. Deretter røkes de 1–2 timer og kokes.
- Hvor mye salt og salpeter brukes til innngnidning?
- Utenom saltet i farsen (og ½ teskje salpeter) brukes 3 spiseskjeer salt og 1 teskje salpeter til å gni inn de ferdig stoppede pølsene.
- Hva slags væske brukes i farsen?
- 6 desiliter vann eller melk, som spes inn litt etter litt mens farsen arbeides. Oppskriften er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 646.