Hopp til innhold

Jordbærgrøt

Erkens jordbærgrøt fra 1914: jordbær kokt med vann og sukker, jevnet med sagomel, etter samme metode som blåbærgrøt.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 498 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Kort oppskrift i Erkens dessertkapittel, der hun viser til blåbærgrøten for fremgangsmåten – typisk for hennes økonomiske skrivemåte.

Slik gjør du

  1. 1

    Kok bærene

    Skyll jordbærene og la dem småkoke med sukker og vann til de er møre.

  2. 2

    Jevn grøten

    Rør sagomelet ut i 1 dl kaldt vann og rør det inn i den kokende grøten.

  3. 3

    Oppkok

    Gi grøten et oppkok og hell den opp. Serveres kald.

  4. 4

    Variant

    Jordbær og stikkelsbær kokt sammen gir en god grøt.

Endringer fra originalen

Vannmengden var uleselig i OCR og er tolket til ½ l. Fremgangsmåten er skrevet ut etter blåbærgrøten som originalen viser til.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

1949 (korrekturlest, s. 575)1914 (korrekturlest, s. 498)~37% av teksten endretfjernetlagt til
1 kg. jordbær 1 ½ l. vann vand sukker 80 60 gr. potetesmel. sagomel. Kokes som blåbærgrøt. blaabærgrøt. Jordbær og stikkelsbær, kokt sammen, gir en god grøt.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hvordan lages jordbærgrøten?
Den kokes som blåbærgrøt: 1 kg jordbær kokes med ½ liter vann, søtes med sukker og jevnes med 60 g sagomel. Regn med rundt 30 minutter i alt.
Kan jeg blande inn andre bær?
Ja. Oppskriften nevner at jordbær og stikkelsbær kokt sammen gir en god grøt.
Kan jeg bruke potetmel i stedet for sagomel?
Originalen fra 1914 bruker 60 g sagomel, som gir grøten den typiske konsistensen. Ønsker du en jevning du har for hånden, blir resultatet noe annerledes enn i oppskriften.
Hvor mange porsjoner gir oppskriften?
Mengdene er beregnet på 6 porsjoner. Oppskriften er hentet fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 498.