Originaloppskrift fra 1914
Ordrett slik den stod i førsteutgaven av «Stor kokebok».

Sukkerprøven «det store knekk»: sukkeret knekker som glass; må straks av varmen. Sitronsaft eller druesukker hindrer krystallisering.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 449 (falt i det fri)
Det siste stadiet før sukkeret blir karamell, og det stadiet spunnet sukker og hardt sukkerarbeid krever. Erken minner om at et par dråper sitronsaft eller litt druesukker (glukose) hindrer sukkeret i å krystallisere – «korne».
Kok et øyeblikk til
Kok sukkeret et øyeblikk lenger enn til det lille knekk.
Ta prøven
Dypp pekefingeren i kaldt vann, deretter i sukkeret og straks igjen i vannet.
Bedøm sukkeret
Knekker sukkeret som glass, er det kokt til det store knekk. Ta gryten straks av varmen, for noen få sekunders videre koking gjør sukkeret til karamell.
Hindre krystallisering
For å hindre at sukkeret korner, tilsett et par dråper sitronsaft eller 1 spiseskje druesukker (glukose) per kilo sukker.
Ingen ingrediensliste i originalen ut over tilsetningene mot krystallisering; teknikken er skrevet om til trinn i moderne språk. Druesukker tilsvarer glukose/glukosesirup.
Originaloppskrift fra 1914
Ordrett slik den stod i førsteutgaven av «Stor kokebok».

Revidert oppskrift fra 1949
Fra den reviderte utgaven av «Stor kokebok».

Bli den første til å dele din egen versjon.
Flere retter i samme kategori fra arkivet
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele!