Troskap i små ting er en stor ting.
De gamle tingene
Av Barbara Ring.
Harma Winsnes' festbord en hel gekveld står under disse linjene. Hennes virkelige middagsservise, lefse og skinke på fat, suppe i terrinen. Og bibelen og drammen side om side! Snart kommer presten og leser evangeliet. For den fromme gamle prestekonen i Vang var ikke tingen forkastelig når den blev rettelig brukt — Guds ord helliget alt som blev satt på hennes bord.
en stol fra en landsens gård, eller et skap, et speil, seilet hjem fra Holland, England eller Slesvig-Holstein til en skibseiers patrisierhjem i by. Eller det kan være et eller annet håndgjort møbel som har stått i fars- eller bestefarshjemmet eller lenger tilbake i slekten, som er tatt med og satt inn sammen med funkisstoler og -bord av stål og glass — av pietet, av en bevisst vilje til å holde på slekt og arv.
Disse gamle tingene! Sølvstakene, brødkurven, glass og servise! Så enkelt og vakkert!
Hvad er det som får selv unge som setter bo idag med de aller moderneste nye møbler, til å søke efter gamle ting å sette mellem dem? Det kan være en kiste eller
Men det kan også være at de unge som ser sig om mellem alle de kjøpte industrimøblene av idag — ting uten liv eller historie — ubevisst merker at noe mangler her i stuen: Den har ingen ting å fortelle! Den kan være pen, men den er likegyldig, kjedelig, maken til