Svidning av fjærfe

Litt salt 1—2 spiseskeer denatureret spiritus Læg litt salt paa en pande, held herpaa 1 eller 2 spiseskeer denatureret spiritus og tænd paa. Hold dyret i vinger og ben og i stadig bevægelse over flammen, saa denne kun let berører, men ikke brænder dyret. Holdes, til alle dun er borte og fjærpinderne krøpet ut, saa de let kan fjernes med en spids kniv eller endnu bedre med en jordbærplukker. Det er til ingen nytte at tænke, at svidning skal ta væk de fjær, som sitter igjen efter en skjødesløs plukning; disse maa rykkes ut, ikke svides av; ti dette kan gi dyret en übehagelig lugt av brændt fjær. Saltet kan man ha i en stekepande, men denne maa rengjøres godt og smøres med fett efter bruken. Naar smaadyr skal svides, stikkes flere — 4 eller 5 — ind paa en lang pinde; man holder i hver ende av pinden og fører denne over flammen, idet man av og til vender pinden. Der maa være et litet mellemrum mellem hvert dyr. Fjærfæet gnides nu med et klæde, og hodet skjæres av, — hoder paa vildænder og enkelte smaa fugler lar man ofte sitte paa, — skindet ved halsen skyves til side.

Legg litt salt på en panne, hell herpå i eller 2 spiseskjeer denaturert spiritus og tend på. Hold dyret i vinger og ben ogistadig bevegelse over flammen, så denne kun lett berører, men ikke brenner dyret. Holdes til alle dun er borte og fjærpinnene krøpet ut, så de lett kan fjernes med en spiss kniv eller ennu bedre med en jordbærplukker. Det er til ingen nytte å tenke at svining skal ta vekk de fjær som sitter igjen efter en skjødesløs plukking; disse må rykkes ut, ikke svies av; for dette kan gi dyret en ubehagelig lukt av brent fjær. Saltet kan man ha i en stekepanne, men denne må rengjøres godt og smøres med fett efter bruken. Når smådyr skal svies, stikkes flere — 4 eller 5 — inn på en lang pinne; man holder i hver ende av pinnen og fører denne over flammen, idet man av og til vender pinnen. Der må være et lite mellemrum mellem hvert dyr. Fjærfeet gnis nå med et klæde, og hodet skjæres av, — hoder på villender og enkelte små fugler lar man ofte sitte på, — skinnet ved halsen skyves til side, og med fingrene omkring kroen løsner man denne og trekker den ut med tilhørende svelg og luftrøret. Er kroen ikke meget fylt, kan den trekkes ut uten å skjære op skinnet; må det gjøres, skjæres skinnet litt op ved halsen og i ryggen av dyret. Nakkebenet skjæres av like over brystet, men skjær ikke av skinnet. Når dyret skal bindes op, legges skinnet ned bak under vingene og festes enten med en pinne eller den tråd som brukes til opsyingen eller opbindingen. Vinger hugges av ved første ledd, og senene fra benene trekkes forsiktig ut, idet man kun skjærer forsiktig gjennem skinnet ved leddet og fjerner dem sammen med føttene, enten alle på en gang eller med en opsyernål eller pinne én efter én.