Hvor lenge skal sufflén kokes?

Den kokes i vannbad i 3/4 time (45 minutter) i en godt smurt suffléform. Deretter hvelves den ut på fat, og brun saus helles rundt.

Hvorfor må jevningen (smørsausen) være helt kald?

Fordi eggeplommene og det skrapede kjøttet skal blandes inn uten å koagulere. Smør og mel røres sammen, spes med 1/4 l melk, småtrekker 10 minutter og settes til side til jevningen er ganske kald før kjøttdeigen røres inn.

Hvordan behandles kaninkjøttet?

Du bruker 180 g rått, skrapet kaninkjøtt. Det støtes fint, eggeplommene røres inn, det krydres med salt og pepper, blandes forsiktig med den hvite sausen og presses gjennom hårsikt før den stivpiskede eggehviten vendes inn.

Hvor mange porsjoner og hvor kommer oppskriften fra?

Oppskriften er beregnet til 4 porsjoner og er hentet fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» fra 1914, side 319.

Kaninsufflé

Name: Kaninsufflé
Prep time: 40 min
Cook time: 50 min
Total time: 1 h 30 min
Yield: 4 porsjoner
Cuisine: Norsk
Ingredients: 180 g rått, skrapet kaninkjøtt (finhakket/skrapet fra beinet); 60 g smør; 60 g hvetemel; 3 stk egg (deles i plomme og hvite); 2,5 dl melk; salt (etter smak); pepper (etter smak); brun saus (til servering)

Kaninsufflé fra Erkens Stor kokebok 1914: hvit saus av 60 g smør, 60 g mel og 2,5 dl melk avkjøles, blandes med 180 g finstøtt rått kaninkjøtt og 3 eggeplommer, siles, vendes med stivpisket eggehvite og kokes i vannbad ca. 45 minutter. Serveres hvelvet med brun saus.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 319 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Oppskriften står i kapitlet om fjærfe og vilt i Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914). Suffléen er en fin måte å nytte rester av kaninkjøtt på, og er tydelig inspirert av fransk kjøkken – noe det franske undertittelen «soufflé de lapin» understreker.

Slik gjør du

1
Lag jevningen
Rør smør og mel sammen i en kjele, spe med melken og la blandingen småtrekke i 10 minutter. Hell den opp og la den bli helt kald.
2
Forbered kjøttet
Støt eller kjør det skrapede kaninkjøttet helt fint. Rør inn eggeplommene og krydre med salt og pepper.
3
Bland
Bland kjøttblandingen forsiktig med den kalde hvite sausen og press massen gjennom en fin sil.
4
Vend inn eggehvitene
Stivvisp eggehvitene og vend dem forsiktig inn i massen. Fyll den i en godt smurt suffléform.
5
Kok i vannbad
Sett formen i vannbad og la suffléen stivne i cirka 45 minutter (ved ca. 160 °C i ovn eller under lokk på platen).
6
Server
Hvelv suffléen ut på et varmt fat og hell brun saus rundt.

Endringer fra originalen

Mengder er omregnet til moderne mål (dl, gram), «hvetemel» beholdt som hvetemel, og vannbadskoking er beskrevet i moderne ovnsuttrykk. Trinnene er skrevet ut i moderne språk.

I butikk nå

Rene råvarer koblet til ingrediensene – uten ultraprosesserte varer. Omtrentlige priser.

Produktdata og priser via Kassalapp. Prisene oppdateres daglig og kan variere.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

Fra1914 1949 Modernisert

Til1914 1949 Modernisert

Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge skal sufflén kokes?: Den kokes i vannbad i 3/4 time (45 minutter) i en godt smurt suffléform. Deretter hvelves den ut på fat, og brun saus helles rundt.
Hvorfor må jevningen (smørsausen) være helt kald?: Fordi eggeplommene og det skrapede kjøttet skal blandes inn uten å koagulere. Smør og mel røres sammen, spes med 1/4 l melk, småtrekker 10 minutter og settes til side til jevningen er ganske kald før kjøttdeigen røres inn.
Hvordan behandles kaninkjøttet?: Du bruker 180 g rått, skrapet kaninkjøtt. Det støtes fint, eggeplommene røres inn, det krydres med salt og pepper, blandes forsiktig med den hvite sausen og presses gjennom hårsikt før den stivpiskede eggehviten vendes inn.
Hvor mange porsjoner og hvor kommer oppskriften fra?: Oppskriften er beregnet til 4 porsjoner og er hentet fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» fra 1914, side 319.