
Sildepudding II
Sildepudding II fra Erkens Stor kokebok 1914: utvannet salt sild kvernes med kokte poteter, blandes med melk, smør og pepper, stekes i form i varm ovn en halv time og serveres med stuede grønnsaker.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 121 (falt i det fri)
Om retten
Sildepudding var husmannskost og en billig hverdagsrett i norske hjem. Erken gir flere varianter; denne malte varianten kunne også stekes som kaker.
Slik gjør du
- 1
Vann ut silden
Legg silden i kaldt vann til utvanning, rens den, ta av skinn og bein og flekk den.
- 2
Kvern sild og poteter
Kjør den utvannede silden sammen med de kokte potetene én gang gjennom kjøttkvern.
- 3
Bland deigen
Rør inn melk, smeltet smør og pepper til en jevn masse.
- 4
Fyll formen
Smør en form godt og strø den med kavring. Fyll i massen og jevn overflaten.
- 5
Stek
Stek puddingen i varm ovn (ca. 200 °C) i en halv time til den er gjennomstekt og fin i fargen.
- 6
Server
Serveres med stuede grønnsaker. Samme deig kan også stekes som kaker i panne.
Endringer fra originalen
Målene er omregnet til moderne enheter (1 l. poteter ≈ 700 g, 2 del. melk = 2 dl). Kavring og smør til å smøre og strø formen er presisert. Ovnstemperatur er anslått til 200 °C.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor lenge og hvordan stekes sildepuddingen?
- Deigen fylles i en smurt og strødd form og stekes i varm ovn i ca. ½ time. Med forberedelse regnes rundt 75 minutter totalt.
- Hvorfor må silden utvannes?
- Oppskriften bruker saltet sild, som må utvannes før bruk for at puddingen ikke skal bli for salt. Silden renses og flekkes, og males én gang sammen med de kokte potetene.
- Hva serveres til, og kan deigen brukes annerledes?
- Henriette Schønberg Erken anbefaler stuede grønnsaker til. Samme deig kan også stekes som kaker i stedet for pudding.
- Hva består oppskriften av?
- 1 kg sild, 1 liter poteter, 75 g smør, 2 desiliter melk og 1 teskje pepper – nok til ca. 4 porsjoner. Fra «Stor kokebok» (1914), s. 121.