
Gulrøtter, stuet, II (carottes à la crème)
Gulrøtter kokt møre og lagt i en hvit smør- og melsaus spedd med gulrotkraft eller melk, avrundet med kaldt smør, persille og litt sukker; tilbehør til saltkjøtt og fisk.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 371 (falt i det fri)
Om retten
Den «fine» varianten av stuede gulrøtter, med hvit grunnsaus av smør og mel. Erken anbefaler den som tilbehør til salt kjøtt og fisk.
Slik gjør du
- 1
Kok gulrøttene
Rens gulrøttene og kok dem møre i kokende, saltet vann. Ta dem opp og skjær dem pent opp. Ta vare på kokekraften.
- 2
Lag sausen
Rør sammen smør og mel, spe med gulrotkraften eller melken og la sausen koke i 5 minutter.
- 3
Bland
Legg gulrøttene i sausen og gi det et oppkok.
- 4
Fullfør
Rør inn det kalde smøret, og smak til med salt, persille og en knivsodd sukker. Serveres til saltkjøtt og fisk.
Endringer fra originalen
OCR-en hadde ingrediensmålene i uklar rekkefølge; mengden gulrøtter og kokevann er ført tilbake til denne oppskriften, og væsken til sausen er lest som ½ liter. Mål er modernisert (gram, liter, spiseskje) og «knivsodd sukker» er anslått til ¼ ts.

Tidsmaskin – hva endret seg?
Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hva er forskjellen på å spe sausen med gulrotvann eller melk?
- Begge går bra. Kokevannet fra gulrøttene (1/2 liter) gir en lettere saus med mer grønnsakssmak, mens nysilet melk gir en fyldigere, hvitere fløtestuing. Oppskriften angir det ene eller det andre.
- Hvor lenge skal gulrøttene koke?
- Gulrøttene renses og legges i kokende, saltet vann (ca. 2 liter) og kokes til de er møre – regn med rundt 20–30 minutter avhengig av størrelse. Først etter kokingen skjæres de pent opp.
- Hvorfor tilsettes 10 gram kaldt smør helt til slutt?
- Det kalde smøret røres inn etter siste oppkok for å gi stuingen glans og rund smak. Samtidig tilsettes salt, hakket persille og en knivsodd sukker.
- Hva serveres denne gulrotstuingen til?
- Henriette Schønberg Erken anbefaler den til salt kjøtt og fisk. Oppskriften er fra «Stor kokebok» (1914), s. 371.