Hopp til innhold
H. Schønberg ErkenArkivet
Logg inn

Fruktomelett

Erkens fruktomelett (1914): syltet frukt eller appelsinkompott med bananer i smurt fat, dekket av eggedosis med malte søte og bitre mandler og stivvispede eggehviter, stekt en halv time; serveres varm eller kald med krem.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 488 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

En «omelet» i Erkens forstand er en søt eggemasse stekt i fat i ovnen. Oppskriften står i dessertkapitlet i «Stor kokebok» (1914) og er en fin måte å bruke syltet frukt eller appelsinkompott med bananer.

Slik gjør du

  1. 1

    Legg frukten i fatet

    Smør et ildfast omelettfat godt og legg frukten jevnt utover bunnen.

  2. 2

    Visp eggedosis

    Visp eggeplommene med sukkeret til en tykk, lys eggedosis, 8–10 minutter med elektrisk visp (20 minutter for hånd).

  3. 3

    Bland inn mandlene

    Rør inn de skåldede, finhakkede eller malte søte og bitre mandlene.

  4. 4

    Vend inn eggehvitene

    Visp eggehvitene helt stive og vend dem forsiktig inn i mandelmassen.

  5. 5

    Stek

    Hell massen over frukten og stek ved jevn varme, ca. 170 °C, i en halv time til omeletten er gyllen og fast.

  6. 6

    Server

    Serveres varm, eller kald med et lag stivvispet fløte over.

Endringer fra originalen

Fruktmengden er ikke oppgitt i originalen; anslått til ca. 500 g. Bitre mandler er beholdt som opprinnelig, men kan erstattes med noen dråper bittermandelessens. Steketemperatur (170 °C) er lagt til, og vispetiden er kortet ned ved bruk av elektrisk visp.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

Fra19141949Modernisert
Til19141949Modernisert
Modernisert → 1914 (korrekturlest, s. 488)~82% av teksten endretfjernetlagt til
500 g frukt (syltet frukt Frugt, syltet frugt eller appelsinkompott appelsinkompot, blandet med oppskårne bananer). opskaarne bananer. 5 stk bitre mandler (kan erstattes med noen dråper bittermandelessens). 60 g gr. søte mandler (skåldet og finhakket eller malt). 4 stk egg (delt i plomme og hvite). 100 g gr. sukker. 1 ss smør (til formen). 2 dl kremfløte (til servering hvis omeletten spises kald). Smør et ildfast omelettfat godt og legg frukten jevnt utover bunnen.. Visp eggeplommene Læg frugten i smurt omeletfat. Eggeblommerne vispes med sukkeret til en tykk, lys eggedosis, 8–10 minutter med elektrisk visp (20 minutter for hånd).. Rør inn i 20 minutter, tilsættes de skåldede, skoldede, finhakkede eller malte søte og bitre mandlene.. Visp eggehvitene helt stive og vend dem forsiktig inn i mandelmassen.. Hell massen mandler, tilsidst de stivvispede eggehviter. Denne masse heldes over frukten frugten, og stek omeletten stekes ved jevn varme, ca. 170 °C, varme i en halv time til omeletten er gyllen og fast.. Serveres varm, time. Omeletten kan spises varm eller kald med kold. Serveres den kold, lægges et lag stivvispet fløte over.

Note til Modernisert

Fruktmengden er ikke oppgitt i originalen; anslått til ca. 500 g. Bitre mandler er beholdt som opprinnelig, men kan erstattes med noen dråper bittermandelessens. Steketemperatur (170 °C) er lagt til, og vispetiden er kortet ned ved bruk av elektrisk visp.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hvilken frukt kan jeg bruke?
Oppskriften er fleksibel: fersk frukt, syltet frukt eller appelsinkompott blandet med oppskårne bananer. Frukten legges i et smurt omelettfat før eggemassen helles over.
Hvor lenge skal omeletten stekes?
En halv time ved jevn varme. Regn med rundt 70 minutter totalt, siden eggeplommene og sukkeret skal vispes i 20 minutter først.
Hvorfor både bitre og søte mandler?
De 5 bitre mandlene gir aroma (tilsvarende mandelessens), mens de 60 gram søte mandlene gir fylde. Alle skoldes og finhakkes eller males før de røres inn i eggemassen.
Skal den serveres varm eller kald?
Begge fungerer. Serveres den kald, legger man et lag stivvispet fløte over, slik Schønberg Erken anbefaler i «Stor kokebok» (1914).