
Rognebærsyltetøy I
Rognebærsyltetøy I fra Erken 1914: 1 kg rognebær legges i eddikvann, forvelles 3 minutter, kokes i lake av 1 kg sukker, 2 dl eddik og 2 dl vann sammen med ½ kg pærer i skiver til alt er mørt.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 600 (falt i det fri)
Om retten
Rognebær ble brukt som syltetøy til vilt og stek. Den innledende leggingen i eddikvann og forvellingen tar bort noe av bitterheten i bærene.
Slik gjør du
- 1
Legg bærene i eddikvann
Vask rognebærene og legg dem i eddikvann et par timer. Skift vannet ofte.
- 2
Forvell bærene
Ta bærene opp, legg dem i kokende vann og kok dem i 3 minutter. Legg dem opp på et klede for å renne av.
- 3
Kok sukkerlaken
Kok sukker, eddik og vann i ca. 20 minutter og skum av.
- 4
Kok bærene
Legg bærene i laken. Når de har kokt opp og er skummet, tilsettes de skrelte pærene skåret i skiver.
- 5
Kok mørt
La alt koke til bær og pærer er møre. Fyll på glass.
Endringer fra originalen
«del.» er omregnet til desiliter og ⅓ time til 20 minutter. Eddikvann til utlegging er spesifisert som vann med litt eddik. Trinnene er skrevet på moderne norsk.

Tidsmaskin – hva endret seg?
Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvorfor skal rognebærene ligge i eddikvann først?
- Rognebærene vaskes og legges i eddikvann et par timer, og vannet byttes ofte. Dette trekker ut noe av den kraftige bitterheten i bærene før de kokes.
- Hvor lenge skal de ulike delene koke?
- Bærene forvelles 3 minutter i kokende vann og legges opp på et klede. Sukker, eddik og vann kokes i ⅓ time (ca. 20 minutter) og skummes, før bærene tilsettes. Etter oppkok og skumming has pærene i, og alt kokes til det er mørt. Samlet tid med bløtlegging blir om lag 3–4 timer.
- Hva er mengdeforholdet i oppskriften?
- 1 kg rognebær, ½ kg pærer, 1 kg sukker, 2 dl eddik og 2 dl vann. Pærene skrelles og skjæres i skiver før de legges i. Oppskriften er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 600.