
Pærer i tyttebærsaus
Pærer i tyttebærsaus (Erken 1914): 3 l tyttebær kokes med 1 l vann i en halv time og siles. Hele skrellede pærer (1–2 kg) kokes møre i saften, saften sukres med 375 g per liter, kokes klar og helles varm over pærene. Holder seg ikke lenge.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 597 (falt i det fri)
Om retten
En norsk vending på syltede pærer: hele pærer kokt i tyttebærsaft, som gir vakker rød farge og friskt syrlig preg. Erken advarer om at retten ikke holder seg lenge.
Slik gjør du
- 1
Kok saften
Kok tyttebær og vann sammen i en halv time, og sil av saften.
- 2
Forbered pærene
Skrell pærene, men del dem ikke. Litt av stilken kan sitte igjen.
- 3
Kok pærene
Mål opp tyttebærsaften og sett den over varmen. Kok pærene i saften til de så vidt er møre, og ta dem opp.
- 4
Sukre sausen
Tilsett 375 g sukker til hver liter saft. Kok til sukkeret er godt oppløst, og skum av.
- 5
Fyll og bind til
Hell den varme sausen over pærene og bind til straks. Retten kan ikke oppbevares lenge.
Endringer fra originalen
Mengder er satt i moderne enheter; sukkermengden er oppgitt som 375 g per liter tyttebærsaft slik originalen angir. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Note til Modernisert
Mengder er satt i moderne enheter; sukkermengden er oppgitt som 375 g per liter tyttebærsaft slik originalen angir. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor lenge skal tyttebærene koke?
- Tyttebærene kokes med vannet i cirka en halv time, deretter siles saften.
- Hvor mye sukker skal i sausen?
- Mål opp den silte tyttebærsaften og tilsett 375 gram sukker per liter saft. Kok til sukkeret er godt oppløst, og skum av.
- Skal pærene deles?
- Nei, pærene skrelles hele, og litt av stilken kan gjerne sitte igjen. De kokes i tyttebærsaften til de er såvidt møre.
- Kan pærene lagres lenge?
- Nei. Sausen helles varm over pærene og glassene bindes til straks, men oppskriften fra Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914) angir at de ikke kan oppbevares i lengre tid.