Hopp til innhold

Havresuppe II

Havresuppe II: havregryn kokes møre i vann, siles, kokes opp og tilsettes fløte eller litt saft samt sukker og salt. Lett sykesuppe uten melk.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 662 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Variant av havresuppen, her uten melk, men med fløte eller saft som smakstilsetning – en enda lettere variant for syke.

Slik gjør du

  1. 1

    Kok grynene

    Skyll havregrynene, sett dem over i det kalde vannet og kok dem møre, som til havresuppe I.

  2. 2

    Sil og kok opp

    Press suppen gjennom en fin sil og gi den et oppkok.

  3. 3

    Smak til

    Tilsett fløten – eller litt saft – samt sukker og salt, og server suppen varm.

Endringer fra originalen

«del.» tolket som desiliter, utydelige OCR-tall rekonstruert. Fremgangsmåten er skrevet ut i sin helhet i trinnene, siden originalen viser til Havresuppe I.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

1914 (korrekturlest, s. 662)1949 (korrekturlest, s. 795)~46% av teksten endretfjernetlagt til
¼ Ingredienser: (3/4 l.) 3/4 del. havregryn ½ 3/4 l. vand vann 1 teske teskje sukker 1 knivsod knivsodd salt ½ 3/4 del. fløte. Suppen kokes som havresuppe I. Efter at å være presset gives gis den et opkok og tilsættes tilsettes fløten eller litt saft.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hva trenger jeg til Havresuppe II?
Til én porsjon: ¼ dl havregryn, ½ liter vann, 1 teskje sukker, en knivsodd salt og ½ dl fløte (eventuelt litt saft i stedet for fløten).
Hvordan lages suppen?
Den kokes på samme måte som havresuppe I, altså grynene kokes ut i vannet med sukker og salt. Deretter presses/siles suppen, den gis et oppkok, og til sist tilsettes fløten – eller litt saft om du vil ha den syrligere. Regn med rundt 45 minutter i alt.
Hvor kommer oppskriften fra, og hva brukes den til?
Den er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), side 662, i kapitlet om sykestell og sykemat – altså en mild, nærende suppe til syke og svake.