
Grønnrett (blandede grønnsaker)
Festlig grønnrett av blomkål, aspargesbønner, gulrøtter, grønne erter og asparges kokt hver for seg i saltet vann, anrettet varmt på serviett med kaldrørt persillesmør (100 g smør, 2 ss persille), pyntet med rotfrynser og servert med aspargessmør ved siden.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 385 (falt i det fri)
Om retten
Denne festlige grønnretten viser Erkens sans for anretning: hver grønnsak kokes for seg, alt skal bli ferdig samtidig, og fatet pyntes med frynser av gulrot og hvite røtter. En slik «grøntret» ble servert som egen rett i middagen eller som tilbehør til fint kjøtt.
Slik gjør du
- 1
Kok grønnsakene hver for seg
Rens grønnsakene og kok hver sort for seg i kokende, saltet vann. Pass på at alt blir mest mulig ferdigkokt samtidig.
- 2
Anrett varmt
Legg en varm serviett på et varmt fat og anrett grønnsakene rykende varme på fatet.
- 3
Persillesmør
Rør smør og finhakket persille kaldt sammen og legg klatter her og der over grønnsakene.
- 4
Pynt og servering
Pynt med gulrotfrynser og frynser av hvite røtter. Server aspargessmør for seg.
Endringer fra originalen
Mengder som ikke er oppgitt i originalen står uten mål; grønne erter er angitt i liter som i originalen. Fremgangsmåten er delt i trinn og språket modernisert. «Aspargessmør» er beholdt som eget tilbehør.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvorfor kokes grønnsakene hver for seg?
- Fordi blomkål, aspargesbønner, gulrøtter, erter og asparges har ulik koketid. De kokes hver for seg i kokende, saltet vann, men slik at de blir ferdige mest mulig samtidig og kan anrettes samlet.
- Hvordan anrettes retten?
- Rykende varmt på et varmt fat med en varm serviett under grønnsakene. Smør (100 g) og 2 spiseskjeer finhakket persille røres kaldt sammen og legges i klatter her og der over grønnsakene. Aspargessmør serveres for seg.
- Hva er gulerot- og hvite rotfrynser?
- Det er fint skårne, dekorative strimler av gulrot og hvite røtter som brukes til pynt på fatet i denne oppskriften fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914).