Hopp til innhold
H. Schønberg ErkenArkivet
Logg inn

Elgstek

Erkens elgstek: steken spekkes med spekk, gnis med salt og pepper, brunes i smør og stekes møre med spe av kokende vann, melk og sur fløte. Etter en times steking gnis steken med hvetemel blandet med støtte einebær og stekes videre; ca. 2½ time totalt for 3–4 kg. Kjøtt av gammelt dyr legges først i eddikvann med hele einebær i opptil 8 dager.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 307 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Elgstek var storviltets festrett i norske hjem, og Erken understreker at ungt elgkjøtt ikke trenger den utbredte eddiklegingen. Melk, sur fløte og einebær er typiske norske grep for å gi vilt mildhet og aroma.

Slik gjør du

  1. 1

    Forberedelse

    Kjøtt av ungt elgdyr er mørt og saftig og bør ikke ligge natten over i eddikvann. Spekk steken med strimler av fett spekk.

  2. 2

    Bruning

    Gni steken godt inn med salt og pepper og brun den i smør eller godt matfett.

  3. 3

    Steking

    Spe etter hvert med kokende vann og kokende melk, halvt av hvert, samt den sure fløten. Stek videre til steken er riktig brun og saftig, ca. 1 time.

  4. 4

    Melbelegg

    Ta opp steken og gni den over med hvetemel blandet med finstøtte einebær. Legg den tilbake i pannen eller gryten.

  5. 5

    Ferdigsteking

    Stek videre og øs ofte saus over. Regn ca. 2½ times steketid i alt til en stek på 3–4 kg.

  6. 6

    Gammelt dyr

    Er kjøttet av et gammelt dyr, bør det først ligge inntil 8 dager i eddik og vann med 3 spiseskjeer hele einebær, og deretter behandles som beskrevet.

Endringer fra originalen

Mengder er samlet i en moderne ingrediensliste med liter og gram. «Godt hjemmegjort matfett» er angitt som smør eller nøytralt fett, og fleskestrimler er modernisert til strimler av fett spekk. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

Fra19141949Modernisert
Til19141949Modernisert
1949 (korrekturlest, s. 341) → 1914 (korrekturlest, s. 307)~48% av teksten endretfjernetlagt til
Kjøtt 3 à 4 kg. elgstek fleskestrimler til spækning salt pepper smør eller godt «hjemmegjort» matfett kokende vand kokende melk ¼ l. sur fløte hvetemel finstøtte enebær. Kjøt av unge elgsdyr er mørt og saftig, saftig og bør ikke ligge natten over i eddik vann, eddikvand, som mange bruker. Spekk Spæk kjøttet til stek med fleskestrimler og gni gnid steken inn ind med salt og pepper, brunden brun den i smør eller godt «hjemmegjort» matfett; efterat steken er brunet, påspes paaspædes litt efter litt kokende vann, vand, kokende melk — halvt av hvert — og 3⁄4 ¼ l. sur fløte. Når Naar steken er blitt riktig blit rigtig brun og saftig, eller efter ca. 1 times forløp, tar man den op og gnir den over med hvetemel, blandet med finstøtte enebær, legger lægger den tilbake i pannen panden eller gryten og steker videre, idet man ofte drypper over med sausen. Til 3 å à 4 kg.s stek ca. 2½ times steking. stekning. Er det et gammelt dyr, man har faat tak i, bør kjøttet ligge indtil 8 dage i eddik og vand med 3 spiseskeer hele enebær, hvorefter steken behandles som ovenfor forklaret.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Bør elgsteken ligge i eddikvann natten over?
Nei. Kjøtt av unge elgdyr er mørt og saftig, og oppskriften anbefaler at det ikke legges i eddikvann natten over, slik mange gjorde.
Hvordan lager man kraften til steken?
Etter at steken er brunet i smør eller godt hjemmelaget matfett, spes det på litt om litt med kokende vann og kokende melk – halvt av hvert – samt ¼ liter sur fløte.
Når og hvordan brukes enebær?
Etter ca. 1 times bruning, når steken er riktig brun og saftig, tas den opp og gnis inn med hvetemel blandet med finstøtte enebær før den legges tilbake i pannen eller gryten.
Hvor stor stek og hvor lang tid regner man med?
Oppskriften bruker 3–4 kg elgstek til ca. 10 porsjoner, med en samlet tid på omkring 3,5 time. Den er hentet fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 307.