
Brun sildesuppe
Brun sildesuppe fra Erkens Stor kokebok (1914): sildekraft kokt av sild og avskjær fra sildekarbonader, jevnet med brun smørbolle, smakt til med sherry, cayenne, kokte røtter og champignon.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 117 (falt i det fri)
Om retten
Oppskriften står i fiskekapitlet rett etter den hvite sildesuppen, og bruker samme sildekraft — gjerne rester (ben, hoder og haler) fra sildekarbonader. En sparsommelig «annengangsrett» av typen Erken var kjent for.
Slik gjør du
- 1
Kok kraften
Rens og vask silden godt. Legg sild, ben, hoder og haler i kaldt, saltet vann og kok fisken helt ut. Sil kraften.
- 2
Brun smørbollen
Brun smøret i en gryte, rør inn melet og spe med den silte kraften litt om litt til en jevn suppe.
- 3
Småkok
La suppen småkoke i en halv time. Skum av etter behov.
- 4
Kok røttene
Skjær røttene fint og kok dem møre — gjerne i kraften.
- 5
Fullfør
Ha de kokte, finskårne røttene, cayennepepper, sherry og champignon i suppen. Smak til med salt og server varm.
Endringer fra originalen
Mål omregnet til moderne enheter (deciliter, gram, liter). «Røtter» presisert som gulrot og sellerirot/persillerot. Cayenne og salt satt som «etter smak».


Tidsmaskin – hva endret seg?
Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hva brukes til kraften i brun sildesuppe?
- Kraften kokes på 8 sild samt ben, hoder og haler som blir igjen etter sildekarbonader, i 2½ liter vann med salt. Deretter siles kraften.
- Hvordan lages den brune jevningen?
- 75 g smør brunes, 75 g hvetemel røres inn, og det spes med den silte kraften. Suppen småkoker ½ time.
- Hva has i suppen til slutt?
- Kokte, finskårne gule og hvite røtter, cayenne, 1 desiliter sherry og en liten boks champignons. Røttene kan gjerne kokes møre i selve kraften.
- Hvor mange porsjoner og hvor lang tid tar oppskriften?
- Oppskriften er beregnet til 6 porsjoner og tar omtrent 90 minutter i alt. Den er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 117.