Erkens råd for et velstelt og økonomisk kjøkken

Da Henriette Schønberg Erken ga ut Liten kokebok i 1943, var det midt i en tid da alt måtte strekkes langt. Før en eneste oppskrift har hun skrevet flere sider med råd om hvordan et kjøkken bør stelles – praktisk, sanitært og økonomisk. Rådene er snart hundre år gamle, men mange er like gyldige i dag. Her er det viktigste, med hennes egne ord.

Legg en plan – og kom tidlig i gang

Erken begynner med orden. «Legg først en plan for dagens arbeid», skriver hun, og legger til et enkelt påbud: «Vær presis.» Alt skal være ryddet og på plass før kokingen tar til, og hun vil ha «et ur i kjøkkenet» så koke- og steketider kan følges.

Hun anbefaler også en tavle og griffel hengende på veggen: før straks opp dagens utgifter, og noter med en gang når det siste av sukker, mel eller såpe er brukt opp. Varer hører hjemme i skuffer eller merkede krukker – ikke i en haug med papirposer.

Et sanitært kjøkken

«Et sanitært kjøkken er målet.»

Godt lys, god ventilasjon og grundig renhold er utgangspunktet. «Vær selv ren og hold alt rent om dig», skriver hun, og vil ikke ha noe støvete arbeid – som skopuss – inne på kjøkkenet. Et lite, men megetsigende påbud: blås aldri i en gryte som holder på å koke over – det er uhygienisk; demp heller med litt kaldt vann.

Oppvasken har sine regler

«Opvasken må først og fremst ordnes.»

Glass for seg, og hver sort tallerken for seg – ikke dype og flate om hverandre. Alt steintøy legges i kaldt vann straks det er brukt, så restene løsner. Regelen for selve vasken er kontant: «Hell intet annet enn vann i vasken!» Skitne, illeluktende kluter «må ikke tåles» – de vaskes, skylles og henges til tørk. Grytene får lunkent vann straks de er tømt, og løsnes med gryteskrubb eller stålull – aldri med kniv.

Gryter og kar

Jerngryter er «de sterkeste og billigste å bruke», mener Erken; smør dem inn med usaltet fett så de ikke ruster. Emaljekar med sprukket emalje er derimot «farlige å bruke». Kobberkar skal alltid være «skinnende blanke», og aluminium «tåler ikke soda» – det vaskes med såpevann og pulverisert pimpstein.

Fyr med forstand

Her møter vi krigsårenes alvor. «De almindelige komfyrer er meget uøkonomiske innretninger», skriver hun – og påpeker at ved omhyggelig tetting av skjøtene og god rensing kan brenselforbruket senkes med 30–40 prosent. Hovedregelen for matlagingen er like enkel som den er økonomisk:

«Hovedregel for all god koking er: Kok langsomt.»

Kok med svakt bluss, og slukk gassen når vannet har kokt opp i stedet for å la det stå og koke. Og en klar sikkerhetsregel: bruk aldri petroleum til opptenning, og fyll aldri et petroleumsapparat mens det brenner.

Vei alltid, slump ikke

«Vei alltid, slump ikke.»

Mål og vekt hører hjemme i matlagingen. Som holdepunkt gir hun håndmålene: 1 dl hvetemel veier rundt 50 g, 1 dl sukker om lag 90 g, og 1 spiseskje smør cirka 35 g.

Melken først

For Erken sto melken øverst i kostholdet: «1 l melk pr. dag står som nr. 1 på våre kostholdsplaner.» Den må behandles «med den allerstørste renslighet», holdes kjølig og settes unna sterkt luktende ting – for «intet tar så hurtig smak og lukt av omgivelsene som melk». Ost skal verken tørke eller mugne, og smør oppbevares mørkt og kjølig så det ikke blir harskt.

Økonomisk – uten å være gjerrig

Kjernen i hele kapittelet er en holdning:

«Vær økonomisk uten å være gjerrig.»

Ta vare på og sorter matrester i stedet for å kaste. Vær påpasselig med brenselet – her «syndes det mye». Dette er sparekjøkkenets ånd hos Erken: ikke knipen, men klok.

Prøv rådene i praksis

Erkens husstell hører sammen med sparematen hennes. Kok langsom grøt som frokostgrøt, havremelsgrøt eller potetgrøt; lag drøye supper som potetsuppe og melkesuppe med grønnsaker; eller prøv krigsårenes blodbrød. Utforsk hele God, billig dagskost (1941) og Liten kokebok (1943) for mat som lever opp til rådene her.