Matkalenderen 2026

Godt nytt matår! Erken ville nok startet det med noe solid – gårsdagen tatt i betraktning.

Antonmesse – vernehelgen for svin. Fra ribbe til sylte: få dyr har fødd Norge like trofast som grisen.

En bergensk spesialitet, vedtatt av bystyret selv. Presset torsk – enkel, blank og bunnsolid vintermat.

Urfolkets festdag. Bidos – den samiske nasjonalretten av reinkjøtt – hører dagen til.

I dag lager vi maten – ikke mor. Kanskje en kake attpå?

Veien til hjertet går som kjent gjennom magen. Erken hadde en hel bok med snarveier.

Boller med krem og syltetøy. Den ene dagen i året da «ris» først og fremst betyr fastelavnsris.

Pannekakedagen – siste feite dag før fasten. Da gjaldt det å bruke opp egg, melk og smør.

En hyllest til sjømatnasjonen Norge. I dag er det lov å la torsken slå kjøttet.

Rent vann er kjøkkenets viktigste råvare – og det vi oftest glemmer å takke for.

Vårfrudagen ble til «vaffeldagen» på god skandinavisk – et lydlig lykketreff. Hjertevaffel med syltetøy og rømme, takk.

En feiring av den tålmodige roten som gjør både suppe, kake og barn glade.

Lam, egg og appelsin i rikelige mengder. Erken hadde forslag til hele påskebordet.

En dag helt uten dårlig samvittighet. Erkens kakebord var beryktet – på den beste måten.

Salt eller søt – lakris deler folket som få andre smaker. Velg side i dag.

Andre lørdag i mai – utesesongen erklært åpnet. Kullet ulmer over hele landet.

Kikertmosen har erobret norske kjøkken. Erken kjente den knapt, men ville nok likt sparsommeligheten.

17. mai! I dag teller vi ikke kalorier – bare is, pølser og et og annet stykke bløtkake.

Amerikansk import som ble hverdagskost. En karbonade mellom to brød – enkelt og genialt.

Grunnstoffet i norsk kjøkken – fra grøt til iskrem. FN feirer den, Erken brukte den i alt.

Doughnut-dagen, opprinnelig en hyllest til Frelsesarmeens smultringbakere under første verdenskrig.

Andre lørdag i juni – startskudd for kystens sommersesong. Reker på avispapir hører med.

Norsk laks har erobret verdens sushidisker. En moderne vri på den eldgamle kunsten å bevare fisk.

Årets lyseste kveld. Rømmegrøt ved bålet, og ingen som vil gå og legge seg.

Tredje søndag i juli, midt i sommervarmen. Erken lagde is før fryseren fantes – med is og salt.

Til minne om Olav den hellige (1030). Tradisjonelt feiret med grøt – under-, over- og mølsgraut.

Første lørdag i september. Sprøstekt flesk gjør nesten enhver frokost bedre.

En hyllest til spekematen – tålmodighetens pølse. Tid og salt gjør resten.

Fra festbord til trøstemat: få råvarer er like elsket. I dag trenger du ingen unnskyldning.

I dag er det offisielt lov å mene sterkt om mengden pepperkorn. Fårikål ble kåret til Norges nasjonalrett i 1972 – i en avstemning i Nitimen på NRK radio.

Siste tirsdag i september, midt i frukthøsten. Eplekake, most og et fang fulle av høsttrær.

Siste onsdag i september. En påminnelse om at et godt måltid er der læringen begynner.

Også vegetardagen. Uansett: en kopp kaffe har startet flere norske måltider enn noen bønn.

Svensk «kanelbullens dag» adoptert med åpne armer. Kardemomme, kanel og en ovn som dufter.

Andre fredag i oktober. Egget – kjøkkenets mest allsidige lille under.

Matvaredagen. Brødet er måltidets ryggrad – og hjemmebakt slår butikken hver gang.

Norsk bondekost på sitt mest ærlige. Rømmegrøt eller havregrøt – varmen er den samme.

Skandinavisk juleforberedelse i særklasse. Man elsker den eller rygger – sjelden midt imellom.

Siste fredag i oktober – en hyllest til norsk ystetradisjon, fra brunost til gamalost.

Grillklypa får hvile i dag – vi koker noe ordentlig i stedet.

St. Mortens dag – tradisjonelt feiret med mortensgås, eller mortensstek av svin der gås var for stas.

Fjerde torsdag i november. Amerikansk skikk med kalkun som vinner terreng også i Norge.

Lussekatter, fakler og årets lengste natt som nærmer seg. Safran er dagens dyreste krydder.

Ribbe eller pinnekjøtt? Erken hadde utvilsomt en velbegrunnet mening om saken.

Dagen for restene – og for å diskutere hvem som lagde best saus i går.

Årets siste middag skal sitte. Erken ville servert noe man husker inn i det nye året.