Hopp til innhold

Tunge i aspic (kjøttgelé)

Erkens kolde småret: skiver av kokt saltet tunge legges på fat, pyntes med kokte røtter og persille/salat og glaseres lag på lag med silt kjøttgelé til alt er dekket; stivnes over natten, skjæres ut og serveres på risbord eller i krans med italiensk salat.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 24 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

En klassisk kold anretning fra kapitlet «Varme og kolde smaaretter», der kokt saltet tunge glaseres med klar kjøttgelé (aspic) og pyntes med kokte grønnsaker. Retten forutsetter at man har laget kjøttgelé etter oppskriften foran i boken, som siles gjennom et sileklede vridd opp i kokende vann.

Slik gjør du

  1. 1

    Skjær tungen

    Skjær den kokte tungen i ikke for tykke skiver, litt på skrå.

  2. 2

    Legg opp

    Legg skivene utover et fat med litt mellomrom mellom hver skive.

  3. 3

    Pynt

    Legg kokte, pent utskårne røtter på tungeskivene – ikke for mye – og litt persille eller finskåret salat.

  4. 4

    Glaser med gelé

    Hell litt av den silte kjøttgeléen over. Fortsett å helle på litt etter litt til skivene er helt dekket.

  5. 5

    Stivne

    La stå kaldt til geléen er helt stiv, helst til neste dag.

  6. 6

    Anrett

    Skjær tungeskivene pent ut av geléen og anrett dem på risbord, eller i en rundkrans på fatet med iskald italiensk salat i midten.

Endringer fra originalen

Mengder er anslått for en vanlig saltet tunge; «kjøtgelé» er angitt som ca. 1 liter klar kjøttkraftgelé. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn på moderne norsk, men innholdet er uendret.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

Modernisert1914 (korrekturlest, s. 24)~77% av teksten endretfjernetlagt til
1 stk kokt saltet oksetunge (avkjølt). 1 l klar kjøttgelé (aspic) (silt, smeltet og avkjølt til den er tyktflytende). 200 g salt tunge kokte grønnsaker (gulrot og andre røtter, pent utskåret). grønsaker persille eller finskåret salat (til pynt). iskald italiensk salat (til å fylle midten, om ønskelig). Skjær den kjøtgelé Den kokte tungen tunge skjæres i ikke for tykke skiver, skiver litt på skrå.. Legg skivene paa skraa, lægges utover et fat med litt mellomrom mellom hver skive.. Legg mellemrum mellem skiverne. Paa tungeskiverne lægges kokte, pent utskårne utskaarne røtter på tungeskivene – ikke for mye – meget — og litt persille eller finskåret salat.. Hell litt finskaaren salat. Herover heldes noget av den silte kjøttgeléen over. Fortsett å helle på silede kjøtgelé; man vedblir litt etter efter litt at helde paa, til skivene tungeskiverne er helt dekket.. La stå kaldt til geléen dækket. Naar dette er helt stiv, ganske stivt — helst til neste dag.. Skjær tungeskivene næste dag — skjæres tungeskiverne pent ut av geléen og anrett dem på ut. Disse kan anrettes paa risbord, eller i en rundkrans på rundkreds paa fatet med iskald iskold italiensk salat i midten.

Note til Modernisert

Mengder er anslått for en vanlig saltet tunge; «kjøtgelé» er angitt som ca. 1 liter klar kjøttkraftgelé. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn på moderne norsk, men innholdet er uendret.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor tar retten så lang tid – 12 timer?
Selve arbeidet er raskt, men kjøttgeléen må stivne helt. Oppskriften anbefaler å la fatet stå til neste dag før tungeskivene skjæres pent ut.
Hvordan får jeg geléen til å dekke tungeskivene jevnt?
Bruk silt kjøttgelé og hell den på litt etter litt, i flere lag, til skivene er helt dekket. Da fester pynten seg og laget blir jevnt.
Hva legges på tungeskivene, og hvordan anrettes retten?
Kokt salt tunge skjæres i ikke for tykke skiver på skrå, og pyntes med kokte, pent utskårne røtter (ikke for mye) og litt persille eller finskåren salat. Serveres på risbord eller i rundkrets på fatet med iskald italiensk salat i midten.
Hvor kommer oppskriften fra?
Fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), side 24, i kapittelet om varme og kolde smaaretter.