
Kramsfugl en cocotte (grives en cocotte)
Erkens Kramsfugl en cocotte: små viltfugler fylt med sitronsmør, panert i kavring og parmesan med egg, stekt i cocotte i varm ovn ca. 30 min og servert med tomatsaus.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 329 (falt i det fri)
Om retten
Kramsfugl (trost) var vanlig småvilt på norske bord i 1914 og ble ofte tilberedt hel i cocotte (ildfast, lokket gryte) i ovnen. I dag er trost ikke lovlig jaktbart vilt i Norge, og retten kan lages med vaktel eller andre små fugler.
Slik gjør du
- 1
Forbered fuglene
Tørk de rensede fuglene godt.
- 2
Sitronsmør
Elt halvparten av smøret (100 g) sammen med sitronsaften. Legg en liten skje av smøret inn i hver fugl.
- 3
Panering
Dypp fuglene i smeltet smør og vend dem i knuste kavringsmuler blandet med halvparten revet parmesan. Vend dem så i egg tilsatt salt og pepper, og til sist på nytt i kavring og ost.
- 4
Steking
Legg fuglene i en varm cocotte (ildfast gryte) med resten av smøret. Stek i varm ovn, ca. 200 °C, i omtrent en halv time til de er gjennomstekte og gyllne.
- 5
Servering
Server fuglene rett fra gryten med tomatsaus.
Endringer fra originalen
Mengder omregnet til moderne mål (gram, ss/ts). «Kavring» er angitt som knuste kavringsmuler/griljermel. Steketid og ovnstemperatur er presisert. Kramsfugl kan erstattes med vaktel.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor lenge skal kramsfuglene steke?
- Omtrent en halv time i varm ovn, lagt i en varm cocotte med resten av smørret. Total tid med forberedelser er rundt 70 minutter.
- Hvordan paneres fuglene?
- Halvparten av smørret eltes med sitronsaft, og en liten skje legges inn i hver fugl. Fuglene dyppes i smeltet smør, vendes i støtt kavring blandet med halvt revet parmesan, deretter i egg tilsatt salt og pepper, og til sist igjen i kavring og ost.
- Hva serveres til?
- Tomatsaus. Oppskriften er beregnet til 6 personer og bruker 12 kramsfugl og 200 g smør – fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 329.