1902-utgaven
Historisk kildeutgave av «Stor kokebok».

Kilde: Henriette Schønberg Erken, For kjøkkenet i by og bygd, 1902, s. 39 (falt i det fri)
Fersk, sød kjernemelk bør det være til denne. Vil man, blander man den med omtrent en tredjedel nysilet eller skummet sød melk.
Man rører forsigtig fra bunden hele tiden, fra man sætter gryden over varmen.
Naar massen i gryden koger op, tages osten op i et dørslag, dersom man ikke vil beholde denne i mysen. Da tvirles den kun rigtig fin med en tvare.
Osten lægger man op i en fin sigte, eller hænger den i en lærredspose, saa vallen faar rinde rigtig godt af den.
Næste dag har man den nedi et fad og arbeider den godt enten med en klubbe eller med hænderne, til den er rigtig fin.
Et rent hvidt plag lægges over den samt et uldplag, og den sættes paa et varmt sted for at gjære. Man knader i den 1 a 2 gange om dagen i 3 a 4 dage.
Er den færdiggjæret, knades osten med lidt salt og karve, til man synes, der er god smag paa den. Osten kan enten lægges ned i en liden krukke, eller udbages i smaa oste.
Mysen — med eller uden ost, koges nu hurtig ind, og naar den tykner røres flittig i den. Vil man tilslut spendere lidt sød fløde i den, bliver den saa meget desto bedre. Sukker bør man have i den, saa den bliver sød.
Naar den er som en tynd grød, øses den op — og man stamper af og til i den for at faa den finere. Den udbages saa til oster eller trykkes i former.
1902-utgaven
Historisk kildeutgave av «Stor kokebok».

Bli den første til å dele din egen versjon.
Flere retter i samme kategori fra arkivet
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele!