1902-utgaven
Historisk kildeutgave av «Stor kokebok».

Kilde: Henriette Schønberg Erken, For kjøkkenet i by og bygd, 1902, s. 79 (falt i det fri)
Til et anker paa 40 liter tages 12 kg. rabarber og 1 kg. rosiner. De sidste bringes i gjæring paa ankeret sammen med 2 liter varmt vand.
For at faa kjærnesmag paa vinen bør rosinerne knuses, f.eks. males paa kjødkvern.
Rabarberstilkene skrælles ikke, men tørres vel af og skjæres op i fingerlange stykker. Derpaa knuses de i en morter eller træbalje og overheldes 20 liter kogt, koldt vand.
Dette henstaar i et par dage og omrøres jevnlig for at hindre, at der danner sig skimmel.
Derpaa siles saften — en haarsigt eller et bærklæde kan bruges — hvorpaa man lader den staa i nogle timer, saa det tykke synker tilbunds.
Det klare heldes da paa ankeret, sammen med 14 kg. sukker. Derpaa tilsættes 20 gr. gelatin og for 10 eller 20 øre karamel, eftersom man ønsker lysere eller mørkere farve paa vinen.
Dersom ankeret ikke er saa fuldt, at man kan naa saften med fingeren, paafyldes kogt vand.
Den maa henstaa paa et sted med jevn temperatur og maa passes med daglig omrøren saalænge gjæringen varer. For at udelukke luften kan man anvende et gjærspunds.
Naar gjæringen er ophørt, spundses ankeret, og vinen kan tappes efter 4 à 5 maaneder. Flaskerne korkes rigtig godt og lakkes.
Vinen bliver bedst af rabarber, der er skaaret paa forsommeren.
1902-utgaven
Historisk kildeutgave av «Stor kokebok».

Bli den første til å dele din egen versjon.
Flere retter i samme kategori fra arkivet
Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å dele!