Hopp til innhold

Sylting uten sukker 1943

Råsylting

Moltepuré

  • 1 000 g molter
  • 1 g benzoesurt natron (per kilo bær)
  1. Forberedelse. Vei bærene og støt eller mal dem.
  2. Tilsetting av konserveringsstoff. Oppløs benzoesurt natron i litt kokt, avkjølt vann (oppløselig i 2 deler vann) før det tilsettes. Tilsett 1 g benzoesurt natron til hver kilo bær.
  3. Blanding. Omrør puréen godt.
  4. Siling. Press puréen gjennom hårsikt.
  5. Fyldning og forsegeling. Fyll puréen på glass eller krukker. Overhell med et lag smeltet parafin voks som ikke skal være for varm. Overbind glassene med pergamentpapir eller skru dem til.
Originaltekst
De veide bær støtes eller males og tilsettes 1 g benzoesurt natron til hver kilo bær. Benzoesurt natron skal alltid før det tilsettes, oppløses i litt kokt, avkjølt godt vann. Det er oppløselig i 2 deler vann. Puréen omrøres godt, presses gjennom hårsikt, deretter fylles den på glass eller krukker, overhelles med et lag smeltet parafin voks, men denne skal ikke være så altfor varm når den helles over. Glassene overbindes med pergamentpapir eller skrues til. Denne puré som sukres ved bruk, er meget vitaminrik og benyttes i forskjellige retter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Moltepuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Moltepuré

  • 1 kg molter
  • 1 g benzoesurt natron (per kg bær)
  1. Forberedelse av benzoesurt natron. Oppløs benzoesurt natron i litt kokt og godt avkjølt vann før tilsetting. Det er oppløselig i 2 deler vann.
  2. Behandling av bærene. De veide bær støtes eller males og tilsettes det oppløste benzoesurt natron.
  3. Røring og presing. Puréen omrøres godt og presses gjennom hårsikt.
  4. Fyllling og lagring. Fylle puréen på glass eller krukker, overhelles med et lag smeltet parafin voks som ikke skal være altfor varm. Glassene overbindes med pergamentpapir eller skrues til.
  5. Bruk. Puréen sukres ved bruk og benyttes i forskjellige retter.
Originaltekst
De veide bær støtes eller males og tilsettes 1 g benzoesurt natron til hver kilo bær. Benzoesurt natron skal alltid før det tilsettes, oppløses i litt kokt, avkjølt godt vann. Det er oppløselig i 2 deler vann. Puréen omrøres godt, presses gjennom hårsikt, deretter fylles den på glass eller krukker, overhelles med et lag smeltet parafin voks, men denne skal ikke være så altfor varm når den helles over. Glassene overbindes med pergamentpapir eller skrues til. Denne puré som sukres ved bruk, er meget vitaminrik og benyttes i forskjellige retter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Moltepuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Råsyltet rabarbra

  • 1 kg vasket rabarbra
  • 250 g sukker
  • 1 teskje vaniljesukker
  • 1 teskje Atamonpulver
  1. Forberedelse. Vasket rabarbra skjæres smått opp.
  2. Blanding. Blandes med sukker, vaniljesukker og Atamonpulver.
  3. Hviling og oppløsning. Står natten over og røres så i 10 minutter eller til sukkeret er oppløst.
  4. Fylling. Helles i sterile glass, som overbindes med pergament- eller cellophanpapir.
Originaltekst
1 kg vasket rabarbra skjæres smått opp. Blandes deretter med 250 g sukker, 1 teskje vaniljesukker og 1 teskje Atamonpulver. Står natten over og røres så i 10 min. eller til sukkeret er oppløst. Helles i sterile glass, som overbindes med pergament- eller cellophanpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Råsyltet rabarbra» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Råsafting

Rå rabarbra på flasker I

  • rabarbra
  1. Forberedelse. Vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp.
  2. Maling. Males 1 gang på kjøttkjern.
  3. Fyllling. Fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Originaltekst
Rabarbraen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjottkvern, fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rå rabarbra på flasker I» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra

  • rabarbra (vasket)
  1. Forberedelse. Vask rabarbraen og skjær den opp
  2. Maling. Mal den på kjøttkvern en gang
  3. Fylling. Fylles på kalde sterile flasker
  4. Forsegling. Lakkes
Originaltekst
Vask rabarbraen, skjær den opp og mal den på kjøttkjern en gang, fylles på kalde sterile flasker, lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra på flasker II

  • kg rabarbra
  • vann (kokt og avkjølt)
  1. Forberedelse. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker.
  2. Fyllling. Stykene hales på flasker.
  3. Påtilling av vann. Det kokte kalde vann helles på.
  4. Lukking. Korkes og lakses.
Originaltekst
M» kg rabarbra, vann. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker, has på flasker, på helles det kokte kalde vann, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra på flasker II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, rå

  • tyttebær
  1. Knus og fermentering. Knus bærene, ha dem i en krukke, rør i dem hver dag i 3—4 uker.
  2. Presse og fyll. Vri saften ut i sileklede og fyll den på flasker, som korkes. Holder seg i årevis.
Originaltekst
Knus bærene, ha dem i en krukke, rør i dem hver dag i 3—4 uker. Vri saften ut i sileklede og fyll den på flasker, som korkes; holder seg i årevis.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, rå» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 1 l blåbær
  • 1 l stikkelsbær
  • 2 l vann
  • 2 g vinsyre
  1. Koking. Kok alt sammen til saften er utskilt.
  2. Siling. Sil gjennom silepose.
  3. Koking. Kok saften i ¾ time.
  4. Fylle. Fyll varm saft på flasker og kork.
  5. Lagring. La stå i 24 timer.
  6. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 25 minutter. Lakk.
Originaltekst
1 l blåbær, 1 l stikkelsbær, 2 l vann, 2 g vinsyre. Alt koker sammen til saften er utskilt, siles gjennom silepose, saften koker ¾ time, fylles varm på flasker, korkes. Står i 24 timer og steriliseres ved 85° 25 min., lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 1 l blåbær
  • 1 l stikkelsbær
  • 2 l vann
  • 2 g vinsyre
  1. Kok saften. Alt koker sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose.
  2. Kook og tapping. Saften koker ½ time, fylles varm på flasker, korkes.
  3. Sterilisering. Står i 24 timer og steriliseres ved 85° 25 min., lakses.
Originaltekst
1 blåbær, 1 stikkelsbær, 2 l vann, 2 g vinsyre. Alt koker sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose, saften koker ½ time, fylles varm på flasker, korkes. Står i 24 timer og steriliseres ved 85° 25 min., lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 l vann
  • 2,5 l blåbær (rensede)
  1. Koking. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister.
  2. Siling. Siles gjennom sileklede.
  3. Fyldning. Saften fylles på flasker som korkes. Korken overindes med apotekerknute.
  4. Sterilisering. Saften steriliseres ved 60° i ½ time. Flaskene lakses.
Originaltekst
1 l vann, 2½ l blåbær. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister, siles gjennom sileklede, saften fylles på flasker som korkes, korken overbindes med apotekerknute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskene lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 l vann
  • 2,5 l blåbær (rensede)
  1. Koking. Sett de rensede bær over ilden og kok til bærene brister.
  2. Siling. Sil gjennom sileklede.
  3. Fylle på flasker. Fyll saften på flasker som korkes. Overbin korken med apotekerknute.
  4. Sterilisering. Steriliser saften ved 60° i ½ time. Lakk flaskene.
Originaltekst
1 l vann, 2½ l blåbær. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister, siles gjennom sileklede, saften fylles på flasker som korkes, korken overbindes med apotekerknute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskene lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 dl vann
  • 1 g vinsyre
  1. Knusing. Knuse de rensede bær lett og påhell vann og vinsyre.
  2. Gjæring. La stå natten over.
  3. Oppkok og siling. Gi et oppkok og sil. Vri eller press ikke sileposen.
  4. Koking. Kok saften i ½ time.
  5. Fylle og lagring. Fyll varm saft på flasker og kork. La stå i 24 timer.
  6. Sterilisering. Steriliser ved 70° i ½ time.
Originaltekst
1 kg bær, 2 dl vann, 1 g vinsyre. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre, står natten over, gis et oppkok, siles, vri eller press ikke sileposen. Saften koker nå ½ time, fylles varm på flasker, korkes, står i 24 timer og steriliseres ved 70° ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 dl vann
  • 1 g vinsyre
  1. Tilberedning. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre. Står natten over.
Originaltekst
1 kg bær, 2 dl vann, 1 g vinsyre. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre, står natten over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærte

  • 40 g tørrede blåbær
  • 0,5 liter vann
  1. Trekk. Bær og vann trekker sammen ½ time.
  2. Sil og server. Siles og serveres varm. God drikk og utmerket sykedrikk.
Originaltekst
40 g tørrede blåbær, ½ liter vann. Bær og vann trekker sammen ½ time, siles og serveres varm.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærte» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandingssaft

  • 6 l solbær (renset)
  • 2 l rips (renset)
  • 6 l kokende vann
  1. Forberedelse. De rensede bær støtes med treklubbe.
  2. Blanding. Bærene helles i stemkrukke og over hølles det kokende vann.
  3. Gjenæring. Tallerken settes over krukkene som settes i kjeller eller kjølig sted, hvor den kan bli stående urørt i 3 uker.
  4. Siling. Saften siles gjennom silepose.
  5. Fyllling og hermetisering. Fylles på tørre flasker som korkes. Dyppes i tørr, flytende parafin ca. 2 cm omkring flaskehalsen, eller de kan lakkes.
  6. Oppbevaring. I god kjeller holder saften seg i årevis. Bruk bærene i sileposen til marmelade.
Originaltekst
6 l solbær, 2 l rips, 6 l kokende vann. De rensede bær støtes møt treklubbe, has i stemkrukke og over hølles det kokende vann. Tallerken settes over krukkene som settes i kjeller eller kjølig sted, hvor den kan bli stående urørt i 3 uker. Saften siles gjennom silepose, fylles på tørre flasker som korkes. Dyppes i tørr, flytende parafin ca. 2 cm omkring flaskehalsen, eller de kan lakkes. I god kjeller holder saften seg i årevis. Bruk bærene i sileposen til marmelade.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandingssaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft

  • bringebær (knust)
  • 1 dl vann (per ½ kg bær)
  1. Knusing. Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje.
  2. Siling og trekking. Saften siles helst gjennem en silepose, småtrekker i 20 min., skummes.
  3. Tapping. Helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Originaltekst
Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje og for hver ½ kg bær tas 1 dl vann. Saften siles helst gjennem en silepose, småtrekker i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft

  • 0,75 kg bringebær
  • 1 dl vann (per ¾ kg bær)
  1. Knusing. Knuse bærene i et fat med en ren utkokt skje.
  2. Siling. Sil saften helst gjennom en silepose.
  3. Trekking. Småtrekk i 20 minutter. Skum.
  4. Fylle. Hell kokende varm saft på varme flasker. Behandle videre som ripssaft.
Originaltekst
Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje og for hver ¾ kg bær tas 1 dl vann. Saften siles helst gjennom en silepose, småtrekker i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ekstrakt

  • 33 l kaldt vann
  • 100 g sukker (pr. kg frukt, valgfritt)
  1. Forberedelse av apparat. Ordne seg med en stor høy kjel med ca. 33 l kaldt vann. Sett inn en omtrent like vid krukke eller bolle. Heng en stor sil på denne hvori er lagt et bærklede.
  2. Tilberedning. Legg frukten med eller uten sukker på kledet og legg lokket på kjelen. Sett kjelen over varmen og hold vannet i småkok. Dampen sprenger fruktens vev og saften renner ned i krukka eller bollen.
  3. Koking. Hold kjelen i kok fra 1 til 1¼ time etter hvor fast eller løs frukten er.
  4. Fylleing og sterilisering. Ha saften på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i ½ time.
Originaltekst
Med ekstrakt menes fruktsaft med eller uten sukker, uten vann. Sukker tilsettes bare for smakens skyld og kan selvfølgelig for tiden helt utelates, eller man kan ta 100 g sukker pr. kg frukt. Det blir ubetinget gjden mest velsmakende saft man kan skaffe seg. Man akan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 33 l kaldt vann, heri en omtrent likså vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen, kjelen må dog holdes i kok fra 1 til 1¼ time etter hvor fast eller løs frukten er. Saften has på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i ½ time. Frukt og bær som skal benyttes må være fullmodne og friske, bærrestene anvendes til marmelade, fruktmos eller husholdningssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ekstrakt, blandet

  • 1 del stikkelsbær
  • 0,1 del solbær
  • 0,13 del bringebær
  • 0,25 del røde rips
  • 1 del epler
  • 0,1 del rognebær
  • del rips
  • del solbær
  • 100 g sukker (pr. kg bær, valgfritt)
  1. Rensing. Rens bærene fra stilk og blomst.
  2. Blanding. Bland bærene i ønskede proporsjoner.
  3. Sukkering. Dersom sukker ønskes, strø 100 g sukker pr. kg bær mellom bærene.
  4. Pressing. Press saften ut ved hjelp av saftpressingsapparat eller enklere metode.
Originaltekst
Blandede bær, som stikkelsbær blandet med 1/10 solbær, 1/8 bringebær og 1/4 røde rips gir også en utmerket ekstrakt, likeså epler blandet med 1/10 rognebær samt rips og solbær; disse siste renses fra stilk og blomst. Spanderer man de 100 g sukker pr. kg bær, strøes dette mellom bærene. Det finnes bestemte saftpressingsapparater å få kjøpt, men man kan så godt greie seg enklere.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ekstrakt, blandet» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos av nedfallsfrukt II

  • frukt
  • vann (så vidt over frukten)
  1. Vasking og tilberedelse. Vask og tørr frukten. Skjær bort blomst og fruktstilk. Skjær frukten i små stykker.
  2. Koking. Kok frukten i vann som såvidt står over frukten.
  3. Pressning og oppkoking. Press gjennem sikt og kok mosen opp.
  4. Fylling og lagring. Fylles varm på rene, tørre flasker, som korkes og lakses eller dyppes i parafinvoks.
Originaltekst
Vask og tørr frukten, skjær bort blomst og fruktstilk, skjær frukten i små stykker og kok i vann som såvidt står over frukten. Press gjennom sikt og kok mosen opp. Fylles varm på rene, tørre flasker, som korkes og lakses eller dyppes i parafinvoks. Ved bruk tas meget lite sukker eller intet.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos av nedfallsfrukt II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos III

  • epler
  • vann (3–4 cm høyt i kjelen)
  • 200 g sukker (valgfritt, per kg masse)
  • 0,5 g benzoesurt natron (per kg masse)
  1. Tilberedning av frukten. Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus.
  2. Oppsetning av kjelen. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen. Vann helles i den store kokekjel, 3–4 cm høyt og bringes i kok. Lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg for sikkerhets skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i.
  3. Dampkoking av frukten. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Nå kokes for full varme, vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses.
  4. Siling og blanding av saft og mos. Noe saft renner gjennom sileduken. Ta 1/3 av saften i krukken og ha i fruktmosen. Den saft som så er igjen i krukken, kan brukes som alminnelig annen saft.
  5. Pressing av mosen. Når frukten er mør, presses mosen enten gjennom sikt eller gjennom et trau med perforert rustfri stålplate, og heri helles den møre fruktmasse som presses med treskje eller treruller gjennom hullene i platen. Pressingen bør skje mens frukten ennå er varm.
  6. Finalisering. Mos og saft blandes med det sukker man mulig vil spandere, og 1/2 g benzoesurt natron til hver kg masse. Man skal ikke røre lenge, og man må ikke ha vannet varmere enn høyst 50°. Ta litt mos av i en kopp og rør natronen ut i denne til den er helt smeltet, nå has alt i mosen som er ferdig. Koking etter pressingen er helt unødvendig.
Originaltekst
Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges. Vann has i den store kokekjel, 3–4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg for sikkerhets skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Dette bør være gjort i stand umiddelbart før. Nå kokes for full varme, vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses. Pass at det er nok vann i kjelen og se forsiktig etter hvorledes det forholder seg med vannet hver gang det legges ny frukt i. Noe saft renner gjennom sileduken, ta 1/3 av saften i krukken og ha i fruktmosen. Den saft som så er igjen i krukken, kan brukes som alminnelig annen saft. Man kan naturligvis bruke en alminnelig høy gryte, legge en flat stein i bunnen på den, sette krukke eller bolle oppi og så helle vann i som før forklart. Et sileklede bindes da over grytas kant og heri legges frukten, sett på lokk og koking skjer som før forklart. Når frukten er mør, presses mosen enten gjennom sikt eller gjennom et trau med perforert rustfri stålplate, og heri helles den møre fruktmasse som presses med treskje eller treruller gjennom hullene i platen. Pressingen bør skje mens frukten ennå er varm. Mos og saft blandes med det sukker man mulig vil spandere, og 1/2 g benzoesurt natron til hver kg masse. Man skal ikke røre lenge, og man må ikke ha vannet varmere enn høyst 50°. Ta litt mos av i en kopp og rør natronen ut i denne til den er helt smeltet, nå has alt i mosen som er ferdig. Koking etter pressingen er helt unødvendig og vil bare forringe både smak og vitaminer. Vil man tilsette sukker, regner man gjerne 200 g pr. kg masse, men mosen kan naturligvis oppbevares sur og søtes litt ved anretningen. Husk, det er et syrlig mos vi skal ha, og vi vil snart oppdage fordelene ved det.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos III» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesaft med Filtragol K

  • 9 del epler
  • 1 del nyper eller rognebær
  • 3 g Filtragol K (pr. kg fruktmasse)
  1. Vasking og maling. Vask frukten og mal den i kvern eller (teksten er ufullstendig på siden).
Originaltekst
9/10 epler, 1/10 nyper eller rognebær, 3 g Filtragol K pr. kg fruktmasse. Vask frukten og mal den i kvern eller
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft med Filtragol K» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesaft med Filtragol K.

  • 9 deler epler (av 10)
  • 1 deler nyper eller rognebær (av 10)
  • 3 g Filtragol K (pr. kg fruktmasse)
  1. Maling. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den.
  2. Ta saft. Ta litt av saften fra i en kopp.
  3. Oppvarming. Vei massen og bland den så med Filtragol K som er løst opp i den frasilte saft i koppen, som er varmet opp til 30 grader C, ikke høyere.
  4. Blanding. Bland dette godt i fruktmassen, ha denne i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader.
  5. Fyll. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork.
Originaltekst
9/10 epler, 1/10 nyper eller rognebær, 3 g Filtragol K pr. kg fruktmasse. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den. Ta litt av saften fra i en kopp. Vei massen og bland den så med Filtragol K som er løst opp i den frasilte saft i koppen, som er varmet opp til 30 grader C, ikke høyere. Bland dette godt i fruktmassen, ha denne i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork. Denne saft er god, og beholder sine C-vitaminer, og om en flaske er åpnet, kan saften brukes etterhånden uten å tape seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft med Filtragol K.» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesirrup. Pæresirup

  • 8 kg frukt (overmoden og mindre beskadigt)
  • 1 l vann
  1. Vasking og tilberedelse. Vask frukten og skjær opp. Fjern blomst og stilk.
  2. Koking. Kok frukten ganske mør i vann, 1 l vann til 8 kg frukt.
  3. Pressning. Press saften fra, enten gjennom presse eller gnis gjennem purépresse.
  4. Silning. Sil deretter gjennem grovt sileklede.
  5. Innkoking. Kok saften under stadig omrøring inn til en jevn sirup som henger i tråder fra skjeen.
  6. Fylling. Hell sirupen i krukker eller små flasker. Brukes til å søte supper etc. med. Kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, men hver sort må koke for seg.
Originaltekst
Hertil kan brukes overmoden og mindre beskadiget frukt, i det hele frukt (særlig pærer) som man ikke ellers har lett for å få bruk for. Frukten vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes og frukten kokes ganske mor i vann, 1 l vann til 8 kg frukt. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennem purépresse. Siles deretter gjennem grovt sileklede. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen. Sirupen helles i krukker eller små flasker og brukes til å søte supper etc. med. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, hver sort må dog koke for seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesirrup. Pæresirup» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesirup. Pæresirup.

  • 8 kg frukt
  • 1 l vann
  1. Vask og skjær. Frukten vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes.
  2. Kok frukt. Frukten kokes ganske mørt i vann, 1 l vann til 8 kg frukt.
  3. Press saft. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse.
  4. Sil. Siles deretter gjennom grovt sileklede.
  5. Kok inn sirup. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen.
  6. Fyll. Sirupen helles i krukker eller små flasker.
Originaltekst
Hertil kan brukes overmoden og mindre beskadiget frukt, i det hele frukt (særlig pærer) som man ikke ellers har lett for å få bruk for. Frukten vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes og frukten kokes ganske mørt i vann, 1 l vann til 8 kg frukt. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse. Siles deretter gjennom grovt sileklede. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen. Sirupen helles i krukker eller små flasker og brukes til å søte supper etc. med. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, hver sort må dog koke for seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesirup. Pæresirup.» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Flytende frukt

  • frisk frukt eller bær
  1. Forberedelse. Skylls frukten godt og skjær bort alle råtne flekker.
  2. Press. Mal frukten på fruktkvern, press den og sil.
  3. Oppvarming. Opphetingen må skje uten at luft kommer til. Hell den flytende frukt på flasker som korkes.
  4. Pasteurisering. Opphetes til 70—80°, tas opp og står tildekket 1 time.
Originaltekst
Flytende frukt er saften av frisk frukt eller bær, med fruktens verdifulleste innhold i behold. Saften er ugjæret, men pasteuriseres for holdbarhetens skyld, oppvarmes da til 70—80°, pasteuriseringen har ingen innflytelse hverken på vitamininnholdet eller fruktsmaken. Frukten skylles godt, alle råtne flekker skjæres bort. Mal frukten på fruktkvern, press den og sil som ovenfor. Oppheting må skje uten at luft kommer til, og den flytende frukt helles på flasker som korkes. Nå skal den for holdbarhetens skyld pasteuriseres, opphetes til 70—80°, tas opp, står tildekket 1 time. Flytende frukt er både nærende og sunt. Saften kan selvfølgelig klares. Vi kan vel si at overskuddsfrukten og fallfrukten har fått sin løsning gjennom denne «flytende frukt».
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Flytende frukt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Fruktsaftekstrakt

  • 3 l kaldt vann
  • 100 g sukker (per kg frukt, valgfritt)
  • frukt eller bær, fullmodne og friske
  1. Oppstilling. Man kan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 3 l kaldt vann, heri en omtrent likså vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen.
  2. Oppvarmning og ekstrahering. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen, kjelen må dog holdes i kok fra 1 til 1¼ time etter hvor fast eller løs frukten er.
  3. Hermetisering. Saften hes på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i ½ time.
Originaltekst
Med ekstrakt menes fruktsaft med eller uten sukker, uten vann. Sukker tilsettes bare for smakens skyld og kan selvfølgelig for tiden helt utelates, eller man kan ta 100 g sukker pr. kg frukt. Det blir ubetinget den mest velsmakende saft man kan skaffe seg. Man kan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 3 l kaldt vann, heri en omtrent likså vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen, kjelen må dog holdes i kok fra 1 til 1¼ time etter hvor fast eller løs frukten er. Saften hes på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i ½ time. Frukt og bær som skal benyttes må være fullmodne og friske, bærrestene anvendes til marmelade, fruktmos eller husholdningssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Fruktsaftekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrotsirup

  • gulrotter
  • vann (ganske ubetydelig)
  1. Tilberedelse. Børst gulrøtter, skyll og skjær opp i tynne skiver eller høvl på grønnsakkvern.
  2. Damping. Damp møre i ganske ubetydelig vann i gryta.
  3. Pressning. Press saften ut ved hjelp av presse eller sikt.
  4. Innkoking og fylling. Kok saften inn til en jevn sirup og hell opp i beholdere. Overbind når den er kald med pergamentpapir.
  5. Bruk. Benyttes istedenfor sukker i fruktsauser, supper og grøt m. m.
Originaltekst
Gulrotter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver eller høvles på grønnsakkvern, dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt. Saften koker inn til en jevn sirup, helles opp og overbindes når den er kald med pargamentpapir. Benyttes istedenfor sukker i fruktsauser, supper og grot m. m.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrotsirup» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrotsirup.

  • gulrotter
  1. Forberedelse. Gulrotter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver eller høvles på grønnsakkvern.
  2. Damp. Dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta.
  3. Press saft. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt.
  4. Kok inn sirup. Saften koker inn til en jevn sirup, helles opp og overbindes når den er kald med pergamentpapir.
Originaltekst
Gulrotter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver eller høvles på grønnsakkvern, dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt. Saften koker inn til en jevn sirup, helles opp og overbindes når den er kald med pergamentpapir. Benyttes istedenfor sukker i fruktsauser, supper og grøt m. m.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrotsirup.» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kålrabisaft til spebarn

  • kålrabi (skiver, dampkokt)
  1. Dampkoking. Dampkok skivene ¾ time.
  2. Pressing. Press på kålpresse.
  3. Siling. Sil saften gjennom gass eller vri gjennom rent grønnsakklede.
Originaltekst
Saften av dampkokte kålrabiskiver kan gis spebarn. Dampkok skivene ¾ time, press på kålpresse og sil saften gjennom gass eller vri gjennem rent grønnsakklede. I denne saft har man et utmerket erstatningsmiddel for appelsinsaften til spebarn.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kålrabisaft til spebarn» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kålrabisaft til spebarn

  • kålrabi (i skiver, dampkokt)
  1. Dampkoking. Dampkok kålrabiskivene i ¾ time.
  2. Pressing. Press på kålpresse.
  3. Siling. Sil saften gjennom gas eller vri gjennom rent grønnsakklede.
Originaltekst
Saften av dampkokte kålrabiskiver kan gis spebarn. Dampkok skivene ¾ time, press på kålpresse og sil saften gjennom gas eller vri gjennom rent grønnsakklede. I denne saft har man et utmerket erstatningsmiddel for appelsinsaften til spebarn.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kålrabisaft til spebarn» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbradrikk

  • rabarbra (i stykker)
  • vann (så mye at det dekker rabarbraen)
  1. Tilberedning. Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte. Hell over så mye vann at det dekker rabarbraen. Kok opp og sil saften fra.
  2. Hermetisering. Fyll på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader i 1/2 time.
Originaltekst
Rabarbraborddrikk. Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte, over helles med så mye vann, at det dekker rabarbraen, koker opp og saften siles fra. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader V2 time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbradrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips til gelé

  • rips (rensede bær)
  1. Forberedelse. De rensede bær hes i krukke, tildekkes.
  2. Varmebehandling. Settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg.
  3. Siling. Helles i silepose, men vries ikke.
  4. Fyling på flasker. Saften hes på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken.
  5. Hermetisering. Flaskene kokes hermetisk i 40 minutter ved 85°, lakkes straks.
Originaltekst
De rensede bær hes i krukke, tildekkes, settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg, helles i silepose, men vries ikke. Saften hes på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken. Flaskene kokes hermetisk i 40 min. ved 85°, lakkes straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips til gelé» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips til gelé

  • ripsbær, renset
  1. Varmebehandling. De rensede bær hes i krukke, tildekkes, settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg.
  2. Sikt saften. Helles i silepose, men vries ikke.
  3. Fyll på flasker. Saften hes på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken.
  4. Hermetisering. Flaskene kokes hermetisk i 40 min. ved 85°, lakses straks.
  5. Gjenstående masse. Den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Originaltekst
De rensede bær hes i krukke, tildekkes, settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg, helles i silepose, men vries ikke. Saften hes på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken. Flaskene kokes hermetisk i 40 min. ved 85°, lakses straks. Denne saft kan senere benyttes til gelé, og den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips til gelé» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ripssaft

  • rips (godt modne, skyllet)
  1. Ekstrahering. Godt modne skyllede rips has i en krukke som settes i varm ovn, eller krukken settes på klede eller papir i gryte med varmt vann, koker til bærene har saftet seg godt, lokk over krukken.
  2. Siling og pressing. Vris i klede, men ta ikke for mye i kledet ad gangen, press godt ut.
  3. Kok og tapping. Saften trekker i syltekjelen i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, korkes straks med nye, myke korker, som lakses eller dyppes i smeltet tørr parafin.
  4. Oppbevaring. Legg litt steril vatt eller hvis man ikke har det for hånden, rene håndklær over korkene inntil man rekker å dyppe alle flaskene. Saften kan godt vris fra den ene dag og kokes den neste, men den må stå tildekket, helst med et stentøysfat eller et rent klede.
Originaltekst
Godt modne skyllede rips has i en krukke som settes i varm ovn, eller krukken settes på klede eller papir i gryte med varmt vann, koker til bærene har saftet seg godt, lokk over krukken. Vris i klede, men ta ikke for mye i kledet ad gangen, press godt ut. Saften trekker i syltekjelen i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, korkes straks med nye, myke korker, som lakses eller dyppes i smeltet tørr parafin. Legg litt steril vatt eller hvis man ikke har det for hånden, rene håndklær over korkene inntil man rekker å dyppe alle flaskene. Saften kan godt vris fra den ene dag og kokes den neste, men den må stå tildekket, helst med et stentøysfat eller et rent klede.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ripssaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ripssaft

  • godt modne rips (skyllede)
  1. Varming. Ha de godt modne skyldede ripene i en krukke som settes i varm ovn, eller sett krukken på klede eller papir i gryte med varmt vann.
  2. Koking. Kok til bærene har saftet seg godt. Dekk krukken med lokk.
  3. Pressing. Vri i klede, men ta ikke for mye i kledet ad gangen. Press godt ut.
  4. Trekking og skumming. Trekk saften i syltekjelen i 20 minutter. Skum.
  5. Fylle. Hell kokende varm saft på varme flasker. Kork straks med nye, myke korker som lakses eller dyppes i smeltet tørr parafin.
Originaltekst
Godt modne skyllede rips has i en krukke som settes i varm ovn, eller krukken settes på klede eller papir i gryte med varmt vann, koker til bærene har saftet seg godt, lokk over krukken. Vris i klede, men ta ikke for mye i kledet ad gangen, press godt ut. Saften trekker i syltekjelen i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, korkes straks med nye, myke korker, som lakses eller dyppes i smeltet tørr parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ripssaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft av presserester

  • 0,5 l vann
  • 5 g sitronsyre (per kg masse)
  • 1 kg presserester
  1. Gjæring. Sett vann og sitronsyre til presserestene. La stå kaldt til gjæring i 1 til 2 uker. Rør i et par ganger daglig.
  2. Pressing. Press saften fra og behold den ukokt.
Originaltekst
Til denne saft settes ½ l vann og 5 g sitronsyre til hver kg masse, den står kaldt til gjæring 1 å 2 uker, men røres i et par ganger daglig, saften presses fra og beholdes ukokt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft av presserester» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft av presserester

  • 0,5 l vann (per kg masse)
  • 5 g sitronsyre (per kg masse)
  • 1 kg presserester
  1. Tilberedning. Til denne saft settes 0,5 l vann og 5 g sitronsyre til hver kg masse. Den står kaldt til gjæring 1–2 uker, men røres et par ganger daglig. Saften presses fra og beholdes ukokt.
Originaltekst
Til denne saft settes 1/2 l vann og 5 g sitronsyre til hver kg masse, den står kaldt til gjæring 1 å 2 uker, men røres i et par ganger daglig, saften presses fra og beholdes ukokt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft av presserester» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé, hermetisk

  • grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær (fullmodne bær og frukt skal ikke brukes)
  1. Kok bærene. Kokes i vann som står knapt over dem.
  2. Sikt saften. Når bærene safter seg, hes de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag.
  3. Hermetisering. Saften hes på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute, og koker i vannbad i 40 min. ved 75°.
  4. Gjenstående masse. Hva der er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft.
Originaltekst
Denne saft må kokes av bær og frukt som ikke er fullmoden. Man risikerer ellers at pektinstoffet er ødelagt, og geléen vil ikke bli stiv. Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem. Når bærene safter seg, hes de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag. Saften hes på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute, og koker i vannbad i 40 min. ved 75°. Hva der er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft. Denne gelesaft kan brukes som den er eller kan etterhånden røres eller kokes til gelé om man har sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé, hermetisk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé, hermetisk

  • grønne stikkelsbær
  • tyttebær
  • epler
  • solbær
  • vann (knapt over bærene)
  1. Koking. Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem.
  2. Siling. Når bærene safter seg, hes de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag.
  3. Fyling på flasker. Saften hes på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute.
  4. Hermetisering. Koker i vannbad i 40 minutter ved 75°.
Originaltekst
Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem. Når bærene safter seg, hes de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag. Saften hes på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute, og koker i vannbad i 40 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé, hermetisk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft, gjæret og ugjæret

  • bær (knuste eller nypressede)
  1. Ugjæret saft. Saft av nypressede bær som kokes med eller uten sukker, helt likegyldig.
  2. Gjæret saft. De knuste bær står 3–5 dager eller lenger i et overdekket kar før de presses, men det må ofte røres i dem. Eller den nypressede saft står en ukes tid før den kokes. Saften skal stå i et tildekket kar, og etter en ukes tid forsvinner skummet, mens gjær og fruktkjøtt synker til bunns. 8–14 dager etter pressingen kan saften helles av som ganske klar.
  3. Oppbevaring. Den kan oppbevares på anker, på 2–10 liters flasker eller alminnelige flasker som korkes og lakkes.
Originaltekst
Ikke gjæret saft bør stå. Er saften gjæret for kokingen, vil den alltid holde seg klar, hvorfor flaskene kan ligge. Med ugjæret saft menes saft av nypressede bær som kokes med eller uten sukker, helt likegyldig. Med gjæret saft menes at de knuste bær står 3—5 dager eller lenger i et overdekket kar før de presses, men det må ofte røres i dem, eller den nypressede saft står en ukes tid for den kokes. Saften skal stå i et tildekket kar, og etter en ukes tid forsvinner skummet, mens gjær og fruktkjøtt synker til bunns. 8—14 dager etter pressingen kan saften helles av som ganske klar.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft, gjæret og ugjæret» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saftkoking

  • friske modne bær (ikke mugne eller gjærede overmodne)
  1. Valg av bær. Den første betingelse for god saft er friske modne bær; av mugne, gjærede overmodne bær kan man ikke få holdbar saft, enten det så er med eller uten sukker.
  2. Renslighet. Alle redskaper må være rene, ren luft hvor man står og arbeider, og man selv må være ren.
  3. Glassvask. Flaskene må være utkokte og avdryppet og helst isatt en vattkork til de skal benyttes.
  4. Oppbevaring. Saft må oppbevares på et rolig, kjølig og tørt sted.
Originaltekst
Den første betingelse for god saft er friske modne bær; av mugne, gjærede overmodne bær kan man ikke få holdbar saft, enten det så er med eller uten sukker. Alle redskaper må være rene, ren luft hvor man står og arbeider, og sist men ikke minst må man selv være ren. Flaskene må være utkokte og avdryppet og helst isatt en vattkork til de skal benyttes. Saft må oppbevares på et rolig, kjølig og tørt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saftkoking» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirup av sukkerbeten

  • 25 stk sukkerbeter (rensede og vaskede)
  • 20 l kokende vann
  1. Tilberedning. Rensede, vaskede beter skjæres i lauvtynne skiver eller rives og påhelles det kokende vann.
  2. Uttak. Tildekkes og står et par timer. Siles. De faste rester anvendes til dyrefor.
  3. Inndamping. Saften koker inn til sukker. Ved et forsøk fikk man igjen 1 l sirup, overordentlig søt.
Originaltekst
Fra «Sylting uten eller med lite sukker» 1918. 20—30 sukkerbeter, 20 l kokende vann. De rensede, vaskede beter skjæres i lauvtynne skiver, eller rives og påhelles det kokende vann, tildekkes og står et par timer. Siles. De faste rester anvendes til dyrefor. Saften koker inn til sukker; ved et forsøk fikk man igjen 1 l sirup, overordentlig søt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirup av sukkerbeten» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sitronsaft av plommer (Mirabeller)

  • 2 kg plommer
  • 1 l kokende vann
  • 40 g sitronsyre (oppløst i vannet)
  1. Forberedelse. Plommene skylles over, og fruktkjøttet skjæres fra steinen.
  2. Steg 1: Brygge. Overhell 2 kg plommer med 1 l kokende vann hvori det er oppløst 40 g sitronsyre. La stå 1 døgn på et kaldt sted.
  3. Steg 2: Filtrering. Filtrer saften fra og fyll på rengjorte små flasker som korkes med f.eks. en vattkork.
  4. Steg 3: Pasteurisering. Pasteurisér flaskene ved å oppvarme dem til 63° i 20 minutter.
  5. Steg 4: Forseglingen. Like etter pasteuriseringen tilhindes flaskene med pergamentpapir eller cellofan.
  6. Steg 5: Oppbevaring. Saften må stå på et tort og kjølig sted. Etter åpning bør innholdet brukes temmelig snart, derfor små flasker.
Originaltekst
Sitronsaft av plommer. (Mirabeller.) Ved hjelp av disse plommer kan man lage den mest utmerkede sitronsaft, som kan bevares til bruk hele vinteren. Når plommene modnes, er det ikke lite å se på jorda av dem, for de faller lett av, men nettopp disse kan med fordel brukes til saft, marmelade, kokes bort hermetisk, og man kan lage den deiligste sitronsaft av dem. Plommene skylles over, og fruktkjøttet skjæres fra steinen. 2 kg plommer overhelles med 1 l kokende vann, hvori der er oppløst 40 g sitronsyre, står 1 døgn på et kaldt sted, hvoretter saften filtreres fra og fylles på rengjorte små flasker som korkes f. eks. med en vattkork og pasteuriseres. Man oppvarmer da flaskene til 63° i 20 min. Like etter pasteuriseringen tilhindes de med pergamentpapir eller cellophan, det siste slutter best. Saften må stå på et tort og kjølig sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sitronsaft av plommer (Mirabeller)» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærsaft

  • solbær (modne)
  • vann (knapt så det står over bærene)
  1. Tilberedning. Solbærene koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker, helles i sileklede.
  2. Koking av saft. Saften koker i 20 minutter, helles kokende varm på varme flasker, korkes og behandles som beskrevet.
  3. Oppbevaring. På tørt, kjølig og mørkt sted.
Originaltekst
Solbærene må være modne og koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker, helles i sileklede. Saften koker i 20 min., helles kokende varm på riktig varme flasker, korkes og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærdrikk

  • umodne grønne stikkelsbær
  • kokende vann
  1. Tilberedning. Dypp umodne grønne stikkelsbær i kokende vann og sil saften fra.
  2. Hermetisering. Fyll på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader i 1/2 time.
  3. Bruk. Ved bruk tilsettes vann.
Originaltekst
Stikkelsbærdrikk. Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann, saften siles fra. Fylles på flasker, som korkes og sterili seres ved 60 grader V2 time. Ved bruk tilsettes vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft

  • 5 l stikkelsbær
  • 1,5 l vann (kokende)
  1. Skylling, rensing og støting. Bærene skylles, renses og støtes.
  2. Overhelling og stilling. Kokende vann slås over, bærene står 3—4 døgn.
  3. Silting. Siles.
  4. Koking av saft. Saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar.
  5. Fylting og behandling. Fylles straks på rene varme flasker og behandles som beskrevet.
Originaltekst
5 l stikkelsbær, 1 1/2 l vann. Bærene skylles, renses, støtes og det kokende vann slås over, bærene står 3—4 døgn, siles, saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar. Has straks på rene varme flasker og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • Tomater
  • 1 teskje salt (valgfritt, pr. liter)
  1. Forberedelse. Vask tomatene og del dem opp i mindre stykker. Bruk rustfri kniv eller bry dem opp.
  2. Oppvarming. Dampkok i 10 minutter. Hvis man ikke har dampkoker, kan man legge tomatene i en gryte og oppvarme dem til ca. 80° i 1/2 time.
  3. Pressing. Press tomatene og oppvarm saften til kokepunktet. Det skal ikke koke.
  4. Tilsetting. Valgfritt kan 1 teskje salt pr. liter tilsettes.
  5. Fylling. Fyll straks på sterile flasker, fylle helt opp og kork straks.
Originaltekst
Tomatene vaskes og deles opp i mindre stykker, bruk rustfri kniv eller bry dem opp. Dampkokes i 10 min. Har man ikke dampkoker, kan man legge tomatene i en gryte og oppvarme dem til ca. 80° i 1/2 time. Presses og oppvarmes til kokepunktet. Det skal ikke koke. 1 teskje salt pr. liter kan tilsettes. Saften fylles straks på sterile flasker, disse fylles helt opp og korkes straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • tomater
  • 1 teskje salt (per 1 liter, valgfritt)
  1. Forberedelse. Vasker tomatene og deler dem opp i mindre stykker. Bruk rustfri kniv eller bryt dem opp.
  2. Varming. Dampkokes i 10 minutter. Har man ikke dampkoker, kan man legge tomatene i en gryte og oppvarme dem til ca. 80° i 1/2 time.
  3. Passering. Presses og oppvarmes til kokepunktet. Det skal ikke koke.
  4. Krydring og fyll. 1 teskje salt per liter kan tilsettes. Saften fylles straks på sterile flasker, disse fylles helt opp og korkes straks.
  5. Oppbevaring.
Originaltekst
Tomatene vaskes og deles opp i mindre stykker, bruk rustfri kniv eller bryt dem opp. Dampkokes i 10 min. Har man ikke dampkoker, kan man legge tomatene i en gryte og oppvarme dem til ca. 80° i 1/2 time. Presses og oppvarmes til kokepunktet. Det skal ikke koke. 1 teskje salt pr. liter kan tilsettes. Saften fylles straks på sterile flasker, disse fylles helt opp og korkes straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • Tomater (modne, helt feilfrie)
  • 1 teskje salt (beregnet etter 1 liter tomatsaft)
  • 0,5 teskje støtt pepper (beregnet etter 1 liter tomatsaft)
  • 12 g sukker (valgfritt, til hver liter)
  1. Forberedelse. Velg modne, helt feilfrie tomater. Vask og brek dem smått opp.
  2. Koking. Kok tomatene til de har saftet seg godt, deretter has gjennom hårsikt.
  3. Tilsetting. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper beregnet etter 1 liter tomatsaft. Valgfritt kan 12 g sukker til hver liter tilsettes.
  4. Fylling. Pureen helles kokende varm på riktig varme sterile flasker som korkes og lakses straks, dypp en 2–3 ganger.
Originaltekst
Tomatene som må være modne, men helt feilfrie, brytes smått opp, koker til de har saftet seg godt, has gjennom hårsikt. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper som er beregnet etter 1 liter tomatsaft. Kan man spandere det, vil 12 g sukker til hver liter gjøre godt. Pureen helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakses straks, dypp en 2–3 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • tomater, modne og feilfrie
  • 1 teskje salt (per 1 liter tomatsaft)
  • 0,5 teskje støtt pepper (per 1 liter tomatsaft)
  • 12 g sukker (per 1 liter, valgfritt)
  1. Forberedelse. Bryt tomatene smått opp.
  2. Første koking. Koker til de har saftet seg godt.
  3. Passering. Hes gjennom hårsikt.
  4. Krydring og koking. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper. Sukker kan tilsettes hvis mulig.
  5. Fyll og forseglingog. Helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakkes straks, dypp en 2–3 ganger.
  6. Oppbevaring. Denne saft kan gjemmes i flere år og er utmerket anvendelig.
Originaltekst
Tomatene som må være modne, men helt feilfrie, brytes smått opp, koker til de har saftet seg godt, hes gjennom hårsikt. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper som er beregnet etter 1 liter tomatsaft. Kan man spandere det, vil 12 g sukker til hver liter gjøre godt. Puréen helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakkes straks, dypp en 2–3 ganger. Denne saft kan gjemmes i flere år og er utmerket anvendelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft

  • 5 l tranebær
  • 3,25 l vann
  1. Skylling og knusing. Bærene skylles og knuses.
  2. Koking. Koker i vannet til de har gitt det meste av saften fra seg.
  3. Silting. Siles i sileklede.
  4. Koking av saft. Saften kokes ca. 10 minutter, skummes godt og fylles straks på flasker.
  5. Oppbevaring. Oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Originaltekst
5 l tranebær, 3 1/4 l vann. Bærene skylles, knuses og koker i vannet til de har gitt det meste av saften fra seg. siles i sileklede og saften kokes ca. 10 min., skummes godt og has straks på flasker. Saften oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft, sur

  • 1 l vann
  • 2,5 l tranebær (rensede)
  1. Forberedelse. De rensede bær støtes lett.
  2. Kogning. Bærene koker med vannet til saften er godt utskilt.
  3. Sileing. Saften siles.
  4. Avsluttende kogning. Saften koker igjen i 15 minutter og skummes.
  5. Fyllling. Fylles straks på flasker og korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Originaltekst
De rensede bær støtes lett og koker med vannet — va 1 vann til 2½ 1 tranebær — til saften er godt utskilt. Siles. Saften koker igjen i 15 min., skummes og fylles straks på flasker, korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft, sur

  • 2,5 l tranebær, rensede
  • 0,25 l vann
  1. Ødelegging. Støt de rensede bærene lett.
  2. Koking. Kok bærene med vann til saften er godt utskilt.
  3. Siling. Sil saften.
  4. Ny koking. Kok saften igjen i 15 minutter og skum.
  5. Fylling. Fyll straks på flasker.
  6. Lukking. Kork med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Originaltekst
De rensede bær støtes lett og koker med vannet — 1/4 1 vann til 2 1/2 1 tranebær — til saften er godt utskilt. Siles. Saften koker igjen i 15 min., skummes og fylles straks på flasker, korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, sur

  • 5 liter tyttebær (renset)
  • 2 liter vann
  1. Kok bærene. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt, helles i sileklede.
  2. Kok saften. Den silte saft koker ½ time.
  3. Fyll og tett. Fylles varm på varme flasker, korkes og lakses.
Originaltekst
5 liter bær, 2 liter vann. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt, helles i sileklede. Den silte saft koker ½ time, fylles varm på varme flasker, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Utvinning av sirup fra sukkerbeter

  • 5,5 kg sukkerbeter (rå, skrelt)
  • kokende vann (rikelig over massen)
  1. Rensing. Skrubb betene grundig rene og skrell dem rå med potetskreller.
  2. Skjæring. Råskrelte beter skjæres i tynne skiver på agurkhovel, jo tynnere jo bedre, eller heller grønnsakkvern. Skal ikke males på kjøttkvern eller rives.
  3. Oppløsing. De oppsnittede beter has i en stor kasserolle som tar 16—18 liter. Slå kokende vann på så det står rikelig over massen.
  4. Utluting. Sett det hele på en kokeplate med svak varme i minst 4 timer. Temperaturen bør være 80—90° C, men det bør ikke koke. Rør godt om en gang iblant med en tresleiv.
  5. Avtapping. Samles betemassen opp av saften med et dørslag eller en hullsleiv i et stort fat med en hvelvet tallerken i bunnen. Fatet med det utlutede beteoppskjær settes foreløpig på et kaldt sted.
  6. Filtrering. Siles saften gjennom en flanellpose opp i et annet fat eller i en krakke.
  7. Inndamping. Slå saften tilbake til den renskyllede kasserolle og sett den til inndamping på en kokeplate med svak varme (ca. 500 watt). Inndampingen tar da om lag 12—14 timer. Den kan med fordel stå og dampe inn natten over uten tilsyn.
  8. Avslutning. Den siste halvtimen før sirupen er ferdig, dannes et tykt lag grågukt skum på overflaten, som tas av straks før sirupen helles i krukke.
Originaltekst
Skrubb betene grundig rene og skrell dem rå med potetskreller. 5—6 kg råskrelte beter skjæres i tynne skiver på agurkhovel, jo tynnere jo bedre, eller heller grønnsakkvern, se side 8, skal ikke males på kjøttkvern eller rives. De oppsnittede beter has i en stor kasserolle, som tar 16—18 liter. Slå kokende vann på så det står rikelig over massen, og sett det hele på en kokeplate med svak varme i minst 4 timer. Temperaturen bør være 80—90° C, men det bør ikke koke. Rør godt om en gang iblant med en tresleiv. Så samles betemassen opp av saften med et dørslag eller en hullsleiv i et stort fat med en hvelvet tallerken i bunnen. Fatet med det utlutede beteoppskjær settes foreløpig på et kaldt sted. Derpå siles saften gjennom en flanellpose opp i et annet fat eller i en krakke. Slå derpå saften tilbake til den renskyllede kasserolle og sett den til inndamping på en kokeplate med svak varme (ca. 500 watt). Inndampingen tar da om lag 12—14 timer. Den kan med fordel stå og dampe inn natten over uten tilsyn. Den siste halvtimen før sirupen er ferdig, dannes et tykt lag grågukt skum på overflaten, som tas av straks før sirupen helles i krukke.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Utvinning av sirup fra sukkerbeter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Utvinning av sirup fra sukkerbeter

  • 5 kg råskrelte sukkerbeter
  • kokende vann (rikelig over massen)
  1. Forberedelse av betene. Skrubb betene grundig rene og skrell dem rå med potetskreller.
  2. Skjæring. 5—6 kg råskrelte beter skjæres i tynne skiver på agurkhovel (jo tynnere jo bedre) eller på grønnsakkvern. Skal ikke males på kjøttkvern eller rives.
  3. Første utlutning. De oppsnittede beter hes i en stor kasserolle som tar 16—18 liter. Slå kokende vann på så det står rikelig over massen, og sett det hele på en kokeplate med svak varme i minst 4 timer. Temperaturen bør være 80—90° C, men det bør ikke koke. Rør godt om en gang iblant med en tresleiv.
  4. Separering av masse og saft. Samles betemassen opp av saften med et dørslag eller en hullsleiv i et stort fat med en hvelvet tallerken i bunnen. Fatet med det utlutede beteoppskjær settes foreløpig på et kaldt sted.
  5. Filtrering. Sil saften gjennom en flanellpose opp i et annet fat eller i en krakke.
  6. Inndamping. Slå saften tilbake til den renskyllede kasserolle og sett den til inndamping på en kokeplate med svak varme (ca. 500 watt). Inndampingen tar om lag 12—14 timer. Den kan med fordel stå og dampe inn natten over uten tilsyn.
  7. Fullføring. Den siste halvtimen før sirupen er ferdig, dannes et tykt lag grågult skum på overflaten, som tas av straks før sirupen helles i krukke. La ikke sirupen stå for lenge etter at den har fått vanlig sirupstykkelse, da den ellers lett vil brenne. Husk at den varme sirup er mye mer tynnflytende enn den kalde. Ta derfor litt sirup opp i en skål som får stå og bli kald, og kontroller konsistensen. Stryk godt ut av kasserollen, men skyll den ikke.
  8. Andre gangs utlutning. Betemassen som ble satt bort, hes nå tilbake i kasserollen for annen gangs utlutning, og gjenta prosessen som ovenfor nevnt. Tredje gangs utlutning finner det seg ikke å arbeide med, da det nå er ubetydelig sukker tilbake i betemassen.
Originaltekst
Skrubb betene grundig rene og skrell dem rå med potetskreller. 5—6 kg råskrelte beter skjæres i tynne skiver på agurkhovel, jo tynnere jo bedre, eller heller grønnsakkvern, se side 8, skal ikke males på kjøttkvern eller rives. De oppsnittede beter has i en stor kasserolle, som tar 16—18 liter. Slå kokende vann på så det står rikelig over massen, og sett det hele på en kokeplate med svak varme i minst 4 timer. Temperaturen bør være 80—90° C, men det bør ikke koke. Rør godt om en gang iblant med en tresleiv. Så samles betemassen opp av saften med et dørslag eller en hullsleiv i et stort fat med en hvelvet tallerken i bunnen. Fatet med det utlutede beteoppskjær settes foreløpig på et kaldt sted. Derpå siles saften gjennom en flanellpose opp i et annet fat eller i en krakke. Slå derpå saften tilbake til den renskyllede kasserolle og sett den til inndamping på en kokeplate med svak varme (ca. 500 watt). Inndampingen tar da om lag 12—14 timer. Den kan med fordel stå og dampe inn natten over uten tilsyn. Den siste halvtimen før sirupen er ferdig, dannes et tykt lag grågult skum på overflaten, som tas av straks før sirupen helles i krukke. La ikke sirupen stå for lenge etter at den har fått vanlig sirupstykkelse, da den ellers lett vil brenne og legge seg ved. Men husk vel på at den varme sirup er mye mer tynnflytende enn den kalde. Ta derfor litt sirup opp i en skål som får stå og bli kald, og kontroller konsistensen. Stryk godt ut av kasserollen, men skyll den ikke. Dette var første gangs uttrekk. Betemassen som ble satt bort, has nå tilbake i kasserollen for annen gangs utlutning, og gjenta prosessen som ovenfor nevnt. Tredje gangs utlutning finner det seg ikke å arbeide med, da det nå er ubetydelig sukker tilbake i betemassen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Utvinning av sirup fra sukkerbeter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Syltetøy

Bringebær og rips

  • 0,5 kg bringebær
  • 0,5 kg sukker
  • 0,75 kg rips
  • 1 teskje Atamonpulver
  1. Forberedelse. De rensede bær legges lagvis med sukkeret i gryte, som settes over svak varme.
  2. Kokingen. Kok sakte opp og lad det koke ca. 10 minutter, skummes.
  3. Avslutning. Etter kokingen tilsettes Atamonpulveret utrørt i litt av syltetøyet.
Originaltekst
V2 kg bringebær, V2 kg sukker, % kg rips, 1 teskje Atamonpulver. De rensede bær legges lagvis med sukkeret i gryte, som settes over svak varme. Kok sakte opp og lad det koke ca. 10 min., skummes. Etter kokingen tilsettes Atamonpulveret utrørt i litt av syltetøyet.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær og rips» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær og rips

  • 0,5 kg bringebær
  • 0,5 kg sukker
  • 0,75 kg rips
  • 1 teskje Atamonpulver
  1. Lagvis blanding. De rensede bær legges lagvis med sukkeret i gryte.
  2. Koking. Gryten settes over svak varme. Kok sakte opp og la det koke ca. 10 minutter, skummes.
  3. Tilsetting av Atamon. Etter kokingen tilsettes Atamonpulveret utrørt i litt av syltetøyet.
Originaltekst
½ kg bringebær, ½ kg sukker, ¾ kg rips, 1 teskje Atamonpulver. De rensede bær legges lagvis med sukkeret i gryte, som settes over svak varme. Kok sakte opp og la det koke ca. 10 min., skummes. Etter kokingen tilsettes Atamonpulveret utrørt i litt av syltetøyet.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær og rips» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eple-, pære- og plommemos

  • epler (sammen eller hver sort for seg)
  • pærer (sammen eller hver sort for seg)
  • plommer (sammen eller hver sort for seg, gjerne nedfallsfrukt)
  1. Valg av frukt. Enten sammen eller hver sort for seg blir det utmerket fruktmos. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes.
  2. Koking. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen.
  3. Hermetisering. Helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsvarme for åpen dør.
  4. Dekking. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Enten sammen eller hver sort for seg blir det utmerket fruktmos. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen, helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsvarme for åpen dør. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eple-, pære- og plommemos» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eple-, pære- og plommepuré

  1. Forberedelse. Frukten skjæres opp. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes.
  2. Kokking. Koker til den faller som flaker fra skjeen.
  3. Avfylling. Helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsvarme for åpen dør.
  4. Dekking. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Enten sammen eller hver sort for seg blir det utmerket fruktmos. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen, helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsvarme for åpen dør. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eple-, pære- og plommepuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Fruktmos, blandet

  • forskjellige fruktsort (blandet)
  • vann (så lite som mulig, eller ingen for bringebær, jordbær og rips)
  1. Blanding. Man kan blande forskjellige sorter sammen.
  2. Koking. Frukten kokes i så lite vann som mulig. Vær oppmerksom på det! Enkelte sorter som bringebær, jordbær og rips kan også kokes uten vanntilsetning.
  3. Ferdigkokiing. Frukten koker idet man rører i den til den lett lar seg presse gjennom hårsikt.
  4. Utstyr. Til kokingen brukes helst en flatbunnet kjel med stor overflate, jo hurtigere fordamping, dess bedre og dess penere farge får bærmassen.
Originaltekst
Man kan blande forskjellige sorter sammen, frukten kokes i så lite vann som mulig. Vær oppmerksom på det! Enkelte sorter som bringebær, jordbær og rips kan også kokes uten vanntilsetning. Frukten koker idet man rører i den til den lett lar seg presse gjennom hårsikt. Til kokingen brukes helst en flatbunnet kjel med stor overflate, jo hurtigere fordamping, dess bedre og dess penere farge får bærmassen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Fruktmos, blandet» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbamos

  • unge rabarbrastilker (hinnen ikke av, hakkes eller skjæres smått opp)
  • jordbær (hvis mulig å blande)
  1. Forberedelse. Av unge rabarbrastilker flåes hinnen ikke av, men stilkene hakkes eller skjæres smått opp.
  2. Blanding. Har man anledning til å blande i jordbær, er det utmerket.
  3. Koking. Frukten koker under omrøring til den koker inn til en stiv, noe sammenhengende masse.
  4. Test for konsistens. Dette kan prøves ved at man legger litt av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender det, faller den ikke av, er mosen passe stiv.
  5. Hermetisering. Den fylles på varme, sterile krukker eller glass, som settes i ovnen for åpen stekeovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Stekeovnsvarmen må ikke være for sterk.
  6. Dekking. Mosen dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Man kan også legge over et stykke tøy og helle smeltet tørr parafin herpå, eller man kan legge et tykt lag kokt, sur tyttebærmos over. Dekkes som ovenfor.
Originaltekst
Av unge stilker flåes hinnen ikke av, men stilkene hakkes eller skjæres smått opp, og har man anledning til å blande i jordbær, er det utmerket. Frukten koker under omrøring som ovenfor forklart, og koker inn til en stiv, noe sammenhengende masse. Dette kan prøves ved at man legger litt av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender det, faller den ikke av, er mosen passe stiv. Den fylles på varme, sterile krukker eller glass, som settes i ovnen for åpen stekeovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Stekeovnsvarmen må ikke være for sterk. Mosen dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Man kan også legge over et stykke tøy og helle smeltet tørr parafin herpå, eller man kan legge et tykt lag kokt, sur tyttebærmos over. Dekkes som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbamos» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra- og jordbærmos

  • 1 rabarbrastilker (flået hvis sent på sommeren, ellers ikke)
  • 1 jordbær
  1. Forberedelse. Skjær rabarbrastilkene meget små, skylles og blandes med jordbær
  2. Koking. Koker til en tykk, fast grøt, der må røres mye
  3. Fylling. Helles varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg
  4. Forseglingen. Når den er kald, legges et stykke lin tøy over, og på dette helles flytende parafin eller et tykt lag tyttebærmos, overbindes
  5. Oppbevaring. Må stå kaldt og tørt
Originaltekst
Er det litt sent på sommeren, flåes rabarbrastilkene, ellers ikke, skjæres meget små, skylles og blandes med jordbær, koker til en tykk, fast grøt, der må rores mye. Has varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg. Når den er kald, legges et stykke lin tøy over, og på dette helles flytende parafin eller et tykt lag tyttebærmos, overbindes. Må stå kaldt og tørt. Ved bruk kan man tilsette litt sukker, benyttes både til forskjellige desserter og som marmelade på brød. All frukt kan behandles på samme måte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra- og jordbærmos» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra- og jordbærpuré

  • 0,75 kg jordbær
  1. Forberedelse. Er det sent på sommeren, flåes rabarbrastilkene, ellers ikke, skjæres meget små, skylles.
  2. Blanding og kokking. Blandes med jordbær, koker til en tykk, fast grøt, der må røres mye.
  3. Avfylling. Helles varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg.
  4. Dekking. Når den er kald, legges et stykke lintøy over, og på dette helles flytende parafin eller et tykt lag tyttebærmos, overbindes. Må stå kaldt og tort.
Originaltekst
Er det litt sent på sommeren, flåes rabarbrastilkene, ellers ikke, skjæres meget små, skylles og blandes med ¾ jordbær, koker til en tykk, fast grøt, der må røres mye. Has varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg. Når den er kald, legges et stykke lintøy over, og på dette helles flytende parafin eller et tykt lag tyttebærmos, overbindes. Må stå kaldt og tort.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra- og jordbærpuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbraemos på flasker

  • 0,5 kg rabarbra (vasket og tørket)
  • 1 dl vann
  1. Forberedelse. Skjær den vaskede, tørkede rabarbra opp i små stykker
  2. Koking. Tilsettes vann og koker til rabarbraen er kokt i mos
  3. Fylling. Fylles på rene tørre flasker eller glass
  4. Forsegling. Lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakkes de
  5. Bruk. Rabarbra oppbevart på denne måte, egner seg utmerket til grøt og supper
Originaltekst
Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker, tilsettes 1 dl vann til 1/2 kg rabarbra og koker til rabarbraen er kokt i mos, fylles på rene tørre flasker eller glass, lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakkes de.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbraemos på flasker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbramarmelade med sukkerbeter

  • 1 kg rabarbra (rensed)
  • 1 kg sukkerbeter
  • 50 g sukker
  • vaniljesurogat
  • 1 dl kokende vann
  1. Forberedelse. Den rensede rabarbra skjæres meget smått opp, likeså sukkerbetene.
  2. Oppvarming. Rabarbra og sukker blandes i en gryte og står et par timer.
  3. Tilsetning og koking. Tilsettes sukkerbetene og 1 dl kokende vann, alt koker under omrøring til en jevn masse (ca. 1 time).
  4. Fylling og hermetisering. Helles varm på varme krukker. Krukkene lukkes øyeblikkelig enten med skrulokk eller med pergamentpapir, klippet nøye etter krukkens kant og strøket med eggehvite rundt randen.
  5. Papirbeskyttelse. Papiret dekkes med pergament- eller cellophanpapir som festes med gummistrikk eller hyssing.
  6. Hermetisering med parafinvoks (valgfritt). Stivt syltetøy dekkes best med parafinvoks. Når denne er gjort flytende, helles den over, så at det fullstendig slutter rundt kanten og bør være 3–5 mm tykt. Ser dette tynt ut eller noen steder ikke dekker syltetøyet, må litt mer sterkt opphetet parafinvoks helles ut i kantene. Krukken bør stå urørt i 24 timer, og så settes lokk på.
Originaltekst
1 kg rabarbra, 1 kg sukkerbeter, 50 g sukker, vanilje surrogat. Den rensede rabarbra skjæres meget smått opp, likeså sukkerbetene. Rabarbra og sukker blandes i en gryte, står et par timer, tilsettes sukkerbetene og 1 dl kokende vann, alt koker under omrøring til en jevn masse (ca. 1 time). Helles varm på varme krukker, disse settes i stekeovnen til det har dannet seg en hinne over marmeladen. Krukkene må lukkes øyeblikkelig enten med skrulokk eller med pergamentpapir, klippet nøye etter krukkens kant og strøket med eggehvite rundt randen. Dette kleber seg straks fast til den hete krukke. Papiret dekkes med pergament- eller cellophanpapir som festes med gummistrikk eller hyssing.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbramarmelade med sukkerbeter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbrapuré

  • 0,25 kg jordbær (valgfritt)
  1. Forberedelse. Av unge stilker flåes hinnen ikke av, men stilkene hakkes eller skjæres smått opp.
  2. Blanding. Blandes med jordbær om mulig.
  3. Kokking. Frukten koker under omrøring til den blir en stiv, noe sammenhengende masse. Dette kan prøves ved at man legger litt av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender det; faller den ikke av, er mosen passe stiv.
  4. Avfylling. Den fylles på varme, sterile krukker eller glass, som settes i ovnen for åpen stekeovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Stekeovnsvarmen må ikke være for sterk.
  5. Dekking. Mosen dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Man kan også legge over et stykke tøy og helle smeltet tørr parafin herpå, eller man kan legge et tykt lag kokt, sur tyttebærmos over.
Originaltekst
Av unge stilker flåes hinnen ikke av, men stilkene hakkes eller skjæres smått opp, og har man anledning til å blande i ¼ kg jordbær, er det utmerket. Frukten koker under omrøring som ovenfor forklart, og koker inn til en stiv, noe sammenhengende masse. Dette kan prøves ved at man legger litt av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender det, faller den ikke av, er mosen passe stiv. Den fylles på varme, sterile krukker eller glass, som settes i ovnen for åpen stekeovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Stekeovnsvarmen må ikke være for sterk. Mosen dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Man kan også legge over et stykke tøy og helle smeltet tørr parafin herpå, eller man kan legge et tykt lag kokt, sur tyttebærmos over. Dekkes som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbrapuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips- og solbærmos

  • rips og solbær (blanding)
  1. Grunnlag. Blanding av rips og solbærmos gir god fruktmos til pålegg på brød eller til grøt.
  2. Bruk til smørbrød. Når fruktmosen skal benyttes til smørbrød, bør ganske lite sukker hes i om man har anledning til det.
  3. Bruk til suppe eller grøt. Skal den benyttes til suppe eller grøt, tilsettes litt vann og sukker.
  4. Tilberedning. Av hvilken som helst frukt eller bærsort kan man tilberede og oppbevare usukret fruktmos ved å koke og presse den. Bærmassen presses gjennom hårsikt, eller ikke, som man vil.
Originaltekst
Blanding av rips og solbærmos gir god fruktmos til pålegg på brød eller til grøt. Når fruktmosen skal benyttes til smørbrød, bør ganske lite sukker hes i om man har anledning til det, skal den benyttes til suppe eller grøt, tilsettes litt vann og sukker. Av hvilken som helst frukt eller bærsort kan man tilberede og oppbevare usukret fruktmos ved å koke og presse den. Bærmassen presses gjennom hårsikt, eller ikke, som man vil. Når man har lite sukker — men også i rike fruktår — er inkoking av fruktmos uten sukker av den aller største betydning, for ikke å tale om nå, da det måtte gå en god del frukt til spille om vi ikke la an på å oppbevare den uten sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips- og solbærmos» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær- og gulrotmarmelade

  • vekt rognebær (like vekt som gulrotter)
  • vekt gulrotter (like vekt som rognebær)
  • vann (så lite som mulig)
  • ingefær (hel)
  • kanel (hel)
  • sukker (litt, valgfritt)
  1. Forbered ingrediensene. Rognebærene legges i vann natten over. Gulrottene skjæres i fine strimler.
  2. Koke gulrotter. Gulrottene koker med så lite vann som mulig. Står natten over.
  3. Koke alt inn. Kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel.
  4. Fyll på kar. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skruelokk når marmeladen er kald.
  5. Tilsett sukker. Litt sukker kan tilsettes etter ønske.
Originaltekst
Like vekt rognebær og gulrotter. Rognebærene legges i vann natten over, gulrottene skjæres i fine strimler, koker med så lite vann som mulig. Står natten over, og kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skruelokk når marmeladen er kald. Litt sukker kan til
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær- og gulrotmarmelade» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær- og gulrotmarmelade

  • rognebær (som gulrot (like vekt))
  • gulrotter (som rognebær (like vekt))
  • vann (så lite som mulig)
  • ingefær, hel (litt)
  • kanel, hel (litt)
  • sukker (kan tilsettes når marmeladen skal brukes)
  1. Klargjøring av rognebær. Rognebærene legges i vann natten over.
  2. Klargjøring av gulrotter. Gulrottene skjæres i fine strimler og koker med så lite vann som mulig.
  3. Blanding. Bland alt inn, inkludert hel ingefær og hel kanel, og kok ned.
  4. Fylling. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skruelokk når marmeladen er kald.
  5. Sukker. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes. Man kan også blande rognebær og tyttebær.
Originaltekst
Like vekt rognebær og gulrotter. Rognebærene legges i vann natten over, gulrottene skjæres i fine strimler, koker med så lite vann som mulig. Står natten over, og kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skruelokk når marmeladen er kald. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes. Man kan også blande rognebær og tyttebær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær- og gulrotmarmelade» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sylting med Atamon

  • 0,5 kg jordbær
  • 375 g sukker
  • 0,13 teskje Atamon
  1. Blanding av ingredienser. Bær og sukker blandes og tilsettes den i litt vann.
Originaltekst
1/2 kg jordbær, 375 g sukker, 1/8 teskje Atamon. Bær og sukkar blandes og tilsettes den i litt vann (1
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sylting med Atamon» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sylting med Atamon

  • 0,5 kg jordbær
  • 375 g sukker
  • 0,5 teskje Atamon
  • 1 spiseskje vann (til å oppløse Atamon)
  1. Blanding. Bær og sukker blandes og tilsettes Atamon oppløst i litt vann (1 spiseskje) under omrøring.
  2. Oppbevaring. Settes bort, tildekket og kaldt, et par dager til sukkeret er smeltet.
  3. Røring. Hver dag røres en gang i massen, men forsiktig.
  4. Fylling. Når syltetøyet har fått en passende konsistens fylles det på sterile glass.
Originaltekst
½ kg jordbær, 375 g sukker, ½ teskje Atamon. Bær og sukkar blandes og tilsettes den i litt vann (1 spiseskje) oppløste Atamon under omrøring. Settes bort, tildekket og kaldt, et par dager til sukkeret er smeltet. Hver dag røres en gang i massen, men forsiktig. Når syltetøyet har fått en passende konsistens fylles det på sterile glass.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sylting med Atamon» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebær eller tyttebær og gulrøtter

  • 0,75 kg tranebær eller tyttebær
  • 0,75 kg gulrotstrimler (omtrent 3 cm lange)
  • 0,75 l vann
  • 4 stk hele nellikker
  • 125 g sukker (valgfritt)
  1. Forberedelse. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager før de kokes.
  2. Kokking. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjøling. Gulrottene er da mørkerode og det hele smaker utmerket.
Originaltekst
¾ kg tranebær eller tyttebær, ¾ kg ganske fine gulrotstrimler, omtrent 3 cm lange, ¾ l vann, 4 hele nellikker og gjerne 125 g sukker. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjøling, gulrottene er da mørkerode og det hele smaker utmerket. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager for de kokes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebær eller tyttebær og gulrøtter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebær eller tyttebær og gulrøtter

  • 0,75 kg tranebær eller tyttebær
  • 0,75 kg gulrotstrimler (omtrent 3 cm lange)
  • 0,75 l vann
  • 4 nellikker (hele)
  • 125 g sukker (gjerne)
  1. Forberedelse. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager før de kokes
  2. Koking. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjoling. Gulrottene er da mørkerode og det hele smaker utmerket
Originaltekst
34 kg tranebær eller tyttebær, 34 kg ganske fine gulrotstrimler, omtrent 3 cm lange, 34 l vann, 4 hele nellikker og gjerne 125 g sukker. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjoling, gulrottene er da mørkerode og det hele smaker utmerket. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager for de kokes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebær eller tyttebær og gulrøtter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking

Blåbær, tørket

  • blåbær (helt feilfri og helst nyplukket)
  1. Luft- og soltørk. De luft- og soltorkes i 2—3 dager.
  2. Sett i ovn eller tørkeskap. Settes inn i ovn eller tørkeskap. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør øke etter en times tid og ved slutten av tørkingen være ca. 85°.
  3. Tørk på ramme. Blåbærene tørker på ca. 4—6 timer, de må ikke ligge på hverandre, men legges fra først av i et tynt lag på tørkerammen.
Originaltekst
Bærene må være helt feilfri og helst nyplukket. De luft- og soltorkes i 2—3 dager, innen de settes inn i ovn eller tørkeskap. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør øke etter en times tid og ved slutten av tørkingen være ca. 85°. Blåbærene tørker på ca. 52 4—6 timer, de må ikke ligge på hverandre, men legges fra først av i et tynt lag på tørkerammen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler, tørkede

  • epler (litt faste)
  • 2 g salt
  • 1 ert sitronsyre (pr. liter vann)
  1. Forberedelse. Kjernehuset utstikkes, eplene skrelles og skjæres tvers over i knapt 1 cm tykke skiver.
  2. Blanding. Legges etterhånden i kaldt vann tilsatt 2 g salt og sitronsyre som en ert pr. liter vann.
  3. Oppvarming. Epleskivene tas opp av vannet med hullsleiv, legges straks i emaljert kjele og damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom!
  4. Tørking. Legges så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, dog ganske lett hvilende på hverandre. Settes inn i underste hylle. Ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Hvis ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem for at den råe dampen kan slippe ut. Tørkingen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes om hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes.
  5. Oppbevaring. Oppbevares i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Originaltekst
Kjernehuset utstikkes, eplene skrelles og skjæres tvers over i knapt 1 cm tykke skiver. Disse legges etterhånden i kaldt vann tilsatt 2 g salt og sitronsyre som en ert pr. liter vann. Grunnen hertil er at man tror at man skal få eplene hvitere etter at de er tørket. Til tørking synes jeg å ha erfart, det spiller ikke så stor rolle, men til hermetisk nedlegging er det bra. Med hensyn til tørkingen er hovedsaken den at frukten så hurtig som mulig etter oppskjæringen settes inn til tørking. Epleskivene tas opp av vannet med hullsleiv, legges straks i emaljert kjele, damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom! Legges nå så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, dog ganske lett hvilende på hverandre, settes inn i underste hylle, ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Tørker man inne i ovnen og der ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem for at den råe dampen kan slippe ut. Tørkingen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes om hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes. Oppbevares i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler, tørkede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleskall som te-surrogat

  • epleskall (med kjerner og kjernehus)
  1. Tørking. Epleskall skjæres opp og tørkes med kjerner og kjernehus ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Originaltekst
Epleskall skjæres opp og tørkes med kjerner og kjernehus ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleskall som te-surrogat» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Erter, tørkede

  • 1,5 teskje salt
  • 1,5 teskje sukker
  1. Sortering og rensing. Ertene sorteres best mulig etter at de er renset.
  2. Varmbehandling. Ertene røres over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge, det kan ta fra 5—7 minutter.
  3. Tørking. Ertene legges utover rammene og tørkes ved 50° opp til 60° C, ikke høyere temperatur. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Originaltekst
Erter, tørkede; Ertene sorteres best mulig etter at de er renset. Tørkes de usortert, blir det et ujevnt produkt, og de små blir lett for hardt tørket. Ertene røres over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge, det kan ta fra 5—7 minutter. Ertene legges utover rammene og tørkes ved 50° opp til 60° C, ikke høyere temperatur. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Erter, tørkede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær, tørket

  • kirsebær
  1. Rens og fjern stilker. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig.
  2. Legg på ramme. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad.
  3. Luft- og soltørk. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket.
Originaltekst
Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær, tørket

  • kirsebær
  1. Forberedelse. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig.
  2. Lufttørking. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket.
  3. Ovntørking. Rammene settes i ovn eller tørkeovn ved en temperatur av 65° C., som litt etter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel ferdige etter 8—9 timers forløp. Pass at de ikke får for sterk varme i begynnelsen, da huden er tynn og sprenges lett. Rammene kan tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen om temperaturen er for høy.
Originaltekst
Kirsebær, tørket. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket. Rammene settes i ovn eller torkeovn ved en temperatur av 65° C., som litt etter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel ferdige etter 8—9 timers forløp. Pass at de ikke får for sterk varme i begynnelsen, ti huden er tynn og sprenges lett. Rammene kan da heller tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen om temperaturen er for høy. Av ca. 10 kg friske bær får man ca. 2½ kg tørkede.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannkaffe

  • løvetannrotter (oppstukne)
  • 3 teskje løvetannkaffe (alternativ 1)
  • 3 teskje ekte kaffe (alternativ 1)
  • 0,5 l vann (alternativ 1)
  • 4 teskje løvetannkaffe (alternativ 2)
  • 2 teskje ekte kaffe (alternativ 2)
  1. Vask og skraping. Vask løvetannrottene godt og skrap dem.
  2. Deling. Del rottene opp i små stykker. De tykkeste deles også langs etter.
  3. Lufttørking. Luftørr i 2 dager.
  4. Ristering. Legg på plate og rist pent brune i ovnen.
  5. Maling. Mal de ristede rotter.
  6. Tilberedning. Benyttes som alminnelig kaffe. Ta enten 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ½ l vann, eller 4 teskjeer løvetannkaffe og 2 teskjeer ekte kaffe.
  7. Koking. Tilsett vann og kok som ordinær kaffe.
Originaltekst
De oppstukne løvetannrotter vaskes godt og skrapes. Deles opp i små stykker, de tykkeste deles også langs etter. Lufttørres i 2 dager. Legges på plate og ristes pent brune i ovnen, males og benyttes som alminnelig kaffe. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ½ l vann; eller 4 løvetann og 2 kaffe.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannkaffe» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper, tørrede

  • 2,5 kg friske nyper (gir ca. 1 kg tørkede)
  1. Hele nyper. De kan godt tørkes hele, og man lar altså frøet sitte i.
  2. Lufttørking. Vil man bare lufttørke dem, kan det gjøres på et luftig sted: loft, stabbur eller låve.
  3. Tørkeprosess. De bres tynt utover og oppbevares på et tørt og luftig sted i poser.
Originaltekst
Det går ca. 2½ kg friske nyper til 1 kg torkede. De kan godt torkes hele, og man lar altså frøet sitte i. Vil man bare lufttorke dem, kan det gjøres på et luftig sted, loft, stabbur eller låve; de bres tynt utover og oppbevares på et tørt og luftig sted i poser.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper, tørrede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Plommer, tørket (svisker)

  • sviskeplommer eller mirabeller (skyllet og tørret)
  1. Luft- og soltørk. Plommene luftorkes først i to dager, helst må det være solskinn naturligvis! La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut.
  2. Fjern stilker og legg på ramme. Stilkene fjernes, og plommene legges utover tørkerammene med stilksiden oppad.
  3. Tørk i ovn dag 1. Settes i ovn eller tørkeovn ved svak varme, ca. 50° C. første dag.
  4. Tørk dag 2. Annen dag ved en temperatur av 65—70° C.
  5. Tørk dag 3. Siste dag 80—85° C.
  6. Oppbevaring. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Originaltekst
Sviskeplommer og mirabeller egner seg best til å tørke. Skyll og tørr dem. La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut. Plommene luftorkes først i to dager, helst må det være solskinn naturligvis! Stilkene fjernes, og plommene legges utover tørkerammene med stilksiden oppad og settes i ovn eller tørkeovn ved svak varme, ca. 50° C. første dag. Tørkingen kan ta sine 3 dager. Annen dag ved en temperatur av 65—70° C., og siste dag 80—85° C. Nå var det meningen å ha dem ferdige. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Plommer, tørket (svisker)» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Plommer, tørket (svisker)

  • sviskeplommer eller mirabeller
  1. Forberedelse. Skyll og tørr plommene. La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut.
  2. Lufttørking. Plommene lufttørkes først i to dager, helst må det være solskinn. Stilkene fjernes.
  3. Ovntørking. Plommene legges utover tørkerammene med stilksiden oppad og settes i ovn eller tørkeovn. Første dag ca. 50° C. Annen dag 65—70° C. Siste dag 80—85° C. Tørkingen tar ca. 3 dager.
  4. Oppbevaring. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Originaltekst
Plommer, tørket. (Svisker.) Sviskeplommer og mirabeller egner seg best til å tørke. Skyll og tørr dem. La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut. Plommene lufttørkes først i to dager, helst må det være solskinn naturligvis! Stilkene fjernes, og plommene legges utover tørkerammene med stilksiden oppad og settes i ovn eller tørkeovn ved svak varme, ca. 50° C. første dag. Tørkingen kan ta sine 3 dager. Annen dag ved en temperatur av 65—70° C., og siste dag 80—85° C. Nå var det meningen å ha dem ferdige. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Plommer, tørket (svisker)» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Purreblader

  • purreblader
  1. Skjæring. Skjær purrebladene i 3–5 cm lange strimler.
  2. Forvelling. Forvell strimmlene i et par minutter.
  3. Tørking. Tørk ved 80–60 °C.
Originaltekst
Purreblader. Disse skjæres i 3—5 cm lange strimler, forvelles et par minutter og tørkes ved 80—60° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Purreblader» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Purreblader

  1. Skjæring. Disse skjæres i 3—5 cm lange strimler.
  2. Forvelling. Forvelles et par minutter.
  3. Tørking. Tørkes ved 80—60° C.
Originaltekst
Purreblader. Disse skjæres i 3—5 cm lange strimler, forvelles et par minutter og tørkes ved 80—60° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Purreblader» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra, tørket

  • rabarbrastilker
  1. Forberedelse. Rabarbrastilkene skylles, avtørres, flåes hvis de er gamle og deles opp etter lengden i 4—8 deler etter tykkelsen.
  2. Kutt. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker.
  3. Tørking. Stykker settes inn til tørking i 90° C., ned til 75°. Tørkingen tar ca. 6 timer. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket.
Originaltekst
Rabarbra, tørket: Rabarbrastilkene skylles, avtørres, flåes hvis de er gamle og deles opp etter lengden i 4—8 deler etter tykkelsen. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker som straks settes inn til tørking i 90° C., ned til 75°. Tørkingen tar ca. 6 timer. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket. Av den tørkede rabarbra kan man i vinterens løp skaffe seg utmerkede rabarbraretter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra, tørket

  • 10 kg rabarbra frisk
  1. Vask og forberedelse. Rabarbrastilkene skylles og avtørres. Flåes hvis de er gamle.
  2. Deling. Deles opp etter lengden i 4–8 deler etter tykkelsen. Skjæres igjen over i 3 cm lange stykker.
  3. Tørking. Settes straks inn til tørking i 90° C., ned til 75° C. Tørkingen tar ca. 6 timer.
  4. Utbytte. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket.
Originaltekst
Rabarbrastilkene skylles, avtorres, flåes hvis de er gamle og deles opp etter lengden i 4—8 deler etter tykkelsen. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker som straks settes inn til tørking i 90° C., ned til 75°. Tørkingen tar ca. 6 timer. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket. Av den tørkede rabarbra kan man i vinterens løp skaffe seg utmerkede rabarbraretter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rotfrukter, tørkede

  • 1 skje salt (til 1 liter kokende vann)
  1. Forberedelse. Vaskes, skrapes eller skrelles tynt, avhengig av hvilke rotter det er.
  2. Skjæring og blankering. Rottene skjæres i strimler som forvelles i lett saltet vann, 1 skje salt til 1 liter kokende vann, koker 2—3 minutter, overhelles straks kaldt vann.
  3. Dripping og utlegging. Drypper godt av på grønnsakeklædet og legges tynt utover tørkerammene.
  4. Tørking. Tørkes ved 85—90° C. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer. Man bør ikke blande dem fra først av da tiden er litt forskjellig.
  5. Sluttbehandling. De skal være omtrent sprø når de er ferdige, iallfall må de være fri for væte om man river dem over. Legg dem utover bord 1 døgn, så de luftes for de forsynes vekk i poser eller bokser.
Originaltekst
Rotfrukter, tørkede: Gulrøtter, pastinakk, selleri m. fl. tørkes lett. De vaskes, skrapes eller skrelles tynt, avhengig av hvilke rotter det er. Rottene skjæres i strimler som forvelles i lett saltet vann, 1 skje salt til 1 liter kokende vann, koker 2 —3 minutter, overhelles straks kaldt vann. Drypper godt av på grønnsakeklædet og legges tynt utover tørkerammene. Tørkes ved 85 —90° C. Tiden for de forskjellige rotfrukter er litt forskjellig, så man bør ikke blande dem fra først av. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer. De skal være omtrent sprø når de er ferdige, iallfall må de være fri for væte om man river dem over. Legg dem utover bord 1 døgn, så de luftes for de forsynes vekk i poser eller bokser.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rotfrukter, tørkede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Selleriblader

  1. Behandling. Behandles som purreblader, men skjæres ikke opp.
Originaltekst
Selleriblader, Disse behandles som purreblader, men skjæres ikke opp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Selleriblader» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp, tørket

  • morkler eller annen sopp (hel)
  1. Rengjøring. Rens soppen samme dag den er plukket — den skal ikke engang ligge natten over.
  2. Skylling. Skyll soppen godt i kaldt vann. Legg soppen etterhvert i en liten sikt og skyll igjen over med kaldt vann eller dypp sikten i rikelig kaldt vann. La vannet rinne fra.
  3. Utlegging. Legg soppen utover rent klede.
  4. Oppstringing. Morkler tres opp på litt grov tråd eller snøre med en grov stoppenål og ikke for tett.
  5. Tørking. Spenn snorene opp i et luftig, varmt værelse eller i et solvindu.
  6. Nedtaking og oppbevaring. Tas ned når soppen er helt tørr — skrangler i dem. Oppbevares i papirposer eller tøyposer.
Originaltekst
Morkler eller annen sopp renses samme dag den er plukket — den bor eller rettere skal ikke engang ligge natten over. Soppen renses og skylles godt i kaldt vann, legg soppen etterhvert i en liten sikt og skyll igjen over med kaldt vann eller dypp sikten i rikelig kaldt vann, la vannet rinne fra og legg soppen utover rent klede. Både til tørket og saltet skal soppen være hel. Morkler tres opp på litt grov tråd eller snøre med en grov stoppenål og ikke for tett. Snorene spennes opp i et luftig, varmt værelse eller i et solvindu. Tas ned når soppen er helt tørr — skrangler i dem. Oppbevares i papirposer eller tøyposer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp, tørket» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Spinat

  1. Temperatur. Tørkingen skjer ved 80—90° C.
  2. Forberedelse. Spinaten legges uten forvelling i rammene; den er helt sprø når den er ferdig.
  3. Prosedyre. Som regel bor tørkingen begynne nederst, dvs. hver ny ramme stilles nederst og flyttes så høyere og høyere opp eller omvendt, avhengig av hva der tørkes.
Originaltekst
Spinat. Tørkingen skjer ved 80—90° C. Spinaten legges uten forvelling i rammene; den er helt sprø når den er ferdig. Som regel bor tørkingen begynne nederst, dvs. hver ny ramme stilles nederst og flyttes så høyere og høyere opp eller omvendt, avhengig av hva der tørkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Spinat» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Spinat

  • spinat
  1. Klargjøring. Skyll spinaten i kaldt vann og la den dryppe av på grønnsakekledet før den legges utover tørkepakkingene.
  2. Tørking. Legg spinaten uten forvelling i tørkepakkingene. Tørk ved 80–90 °C. Spinaten er helt sprø når den er ferdig.
  3. Rammeflytting. Som regel bør tørkingen begynne nederst, dvs. hver ny ramme stilles nederst og flyttes så høyere og høyere opp, eller omvendt, avhengig av hva som tørkes.
Originaltekst
Tørkingen skjer ved 80—90° C. Spinaten legges uten forvelling i rammene; den er helt sprø når den er ferdig. Som regel bor tørkingen begynne nederst, dvs. hver ny ramme stilles nederst og flyttes så høyere og høyere opp eller omvendt, avhengig av hva der tørkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Spinat» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørket sopp

  • Sopp (morkel eller annen sopp, helt og feilfri)
  • Kaldt vann (til skylling)
  • Grov tråd eller snøre (for opptreding av morkler)
  1. Tidsplan. Rens soppen samme dag den er plukket. La den ikke ligge natten over.
  2. Skylling. Rens soppen og skyll godt i kaldt vann. Legg soppen etterhvert i en liten sikt og skyll igjen over med kaldt vann, eller dypp sikten i rikelig kaldt vann.
  3. Avrenning. La vannet rinne fra. Legg soppen utover rent klede.
  4. Forberedelse til tørking. Både til tørking og salting skal soppen være hel. For morkler: tres opp på litt grov tråd eller snøre med en grov stoppnål, ikke for tett.
  5. Tørking. Spenn snorene opp i et luftig, varmt værelse eller i et solvindu.
  6. Nedtagning og oppbevaring. Ta ned når soppen er helt tørr — den skal skrangler i dem. Oppbevar i papirposer eller tøyposer.
Originaltekst
Morkler eller annen sopp renses samme dag den er plukket — den bør eller rettere skal ikke engang ligge natten over. Soppen renses og skylles godt i kaldt vann, legg soppen etterhvert i en liten sikt og skyll igjen over med kaldt vann eller dypp sikten i rikelig kaldt vann, la vannet rinne fra og legg soppen utover rent klede. Både til tørket og saltet skal soppen være hel. Morkler tres opp på litt grov tråd eller snøre med en grov stoppnål og ikke for tett. Snorene spennes opp i et luftig, varmt værelse eller i et solvindu. Tas ned når soppen er helt tørr — skrangler i dem. Oppbevares i papirposer eller tøyposer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørket sopp» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking av grønnsakblader

  • bladgrønnsaker (rødbetblader, mangoldblader, spinat, syre, grønnkål, kålrot, sukkerbeterblader, gulrøtterblader, løk) (fra side 12)
  1. Steg 1: Innsamling. Tørk bladene fra grønnsakene. Begynn når som helst og ikke vurdér at noe er for ubetydelig til å tas vare på. Husk å ta med bladene fra grønnsaker både hjemme og fra torget, ikke be om å få dem skåret vekk.
  2. Steg 2: Behandling og tørking. Behandl og tørr bladene som forklart ovenfor (referanse til side 12). Selv om en del A-vitamin og C-vitamin forsvinner, har vi verdifulle næringsstoffer og mineraler igjen.
Originaltekst
Tørking av grønnsakblader. Man står seg på å tørke bladene fra ovennevnte grønnsaker — se side 12 —, begynn når som helst og tro ikke at noe er for ubetydelig til å tas vare på. Selv om en del A-vitamin og C-vitamin forsvinner, så har vi verdifulle næringsstoffer og mineraler igjen. Behandl og tørr bladene som forklart ovenfor. Pass på uttynningsplantene som selv har hage, og husk den som kjøper på torget, å ta med bladene, altså ikke be om å få dem skåret vekk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørking av grønnsakblader» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking av grønnsakblader

  1. Tørking av blader. Tørk bladene fra grønnsakene. Begynn når som helst og ikke kast bort noe som er til å ta vare på. Selv om en del A-vitamin og C-vitamin forsvinner, beholder man verdifulle næringsstoffer og mineraler. Behandl og tørr bladene som forklart tidligere. Pass særlig på uttyningsplantene hvis du selv har hage. Hvis du kjøper på torget, be om å få bladene med, ikke be om å få dem skåret vekk.
  2. Oppbevaring og bruk. Oppbevar de tørkede bladene på et tørt sted. Husk at det ikke bare er å spise tilstrekkelig, men å velge den riktige kosten. Grønnsakblader og frukt hele året gjennom hører til vår sikringskost.
Originaltekst
Man står seg på å tørke bladene fra ovennevnte grønnnsaker — se side 12 —, begynn når som helst og tro ikke at noe er for ubetydelig til å tas vare på. Selv om en del A-vitamin og C-vitamin forsvinner, så har vi verdifulle næringsstoffer og mineraler igjen. Behandl og tørr bladene som forklart ovenfor. Pass på uttyningsplantene de som selv har hage, og husk den som kjøper på torget, å ta med bladene, altså ikke be om å få dem skåret vekk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørking av grønnsakblader» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking av grønnsaker

  1. Introduksjon. Dette er den enkleste og billigste form for konservering. Produktene tar liten plass og er lette å oppbevare. Er behandlingen riktig, er produktene like næringsrike og velsmakende som de ferske.
  2. Temperatur og varme. Skal man beholde den grønne farge og fine smak, må tørkingen gå hurtig ved forholdsvis sterk varme. Enkelte grønnsaker bor forvelles først. Varmen reguleres ved svak, men jevn varme og mer eller mindre lukket ovn.
  3. Utstyr. Mange husmødre har elektriske tørreapparater, andre tørker i stekeovnen, elektrisk eller annen, mens andre slår sammen torkerammer selv, ca. 3—5 cm høye rammer. Over rammen kan man strekke god bærstrie eller galvanisert netting.
  4. Venting. Helt lukket bor stekeovnsdøra ikke være, da dampen skal slippe ut. Man kan også tørke i ramme oppå komfyren.
  5. Forberedelse. Skyll grønnsakene i kaldt vann og la dem dryppe av på grønnsakekledet før de legges utover tørkerammene.
  6. Tørking. Legg dem tynt utover og tørk dem ved en temperatur av 70—80° C.
Originaltekst
Tørking av grønnsaker: Dette er den enkleste og billigste form for konservering, men er allikevel ikke blitt av den betydning for nutidens husmødre som den var i gamle dager. Produktene tar liten plass og er lette å oppbevare. Er behandlingen riktig, er produktene like næringsrike og velsmakende som de ferske, skal man beholde den grønne farge og fine smak, må tørkingen gå hurtig ved forholdsvis sterk varme, liksom enkelte grønnsaker bor forvelles først. Mange husmødre har elektriske tørreapparater, andre tørker i stekeovnen, elektrisk eller annen, mens andre slår sammen torkerammer selv, ca. 3—5 cm høye rammer, over rammen kan man strekke god bærstrie eller galvanisert netting, den midtre hylla kan innstilles på noen trelister. Varmen reguleres ved svak, men jevn varme og mer eller mindre lukket ovn, helt lukket bor stekeovnsdøra ikke være, da dampen skal slippe ut. Man kan også tørke i ramme oppå komfyren. Skyll grønnsakene i kaldt vann og la dem dryppe av på grønnsakekledet før de legges utover tørkerammene. Legg dem tynt utover og tørk dem ved en temperatur av 70—80° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørking av grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørrede nyper

  • 2,5 kg friske nyper
  1. Tilberedning. Nypene kan torkes hele med frøene sittende i.
  2. Tørking. Lufttørk nypene på et luftig sted som loft, stabbur eller låve. Bre dem tynt utover.
  3. Oppbevaring. Oppbevar på et tørt og luftig sted i poser. Ca. 2,5 kg friske nyper gir 1 kg torkede.
Originaltekst
Nyper, tørrede. Det går ca. 2½ kg friske nyper til 1 kg torkede. De kan godt torkes hele, og man lar altså frøet sitte i. Vil man bare lufttorke dem, kan det gjøres på et luftig sted, loft, stabbur eller låve; de bres tynt utover og oppbevares på et tørt og luftig sted i poser.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørrede nyper» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørring av frukt og grønnsaker

  • epler (faste)
  1. Forberedelse. Epleskivene tas opp av vannet med hullsleiv og legges straks i emaljert kjele.
  2. Damp. Damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom!
  3. Legge på ramme. Legges nå så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, dog ganske lett hvilende på hverandre.
  4. Ovnstørking. Settes inn i underste hylle. Ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Tørkningen tar gjerne ca. 6 timer.
  5. Ventilasjon. Hvis tørking skjer inne i ovnen og der ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem så den rå dampen kan slippe ut.
  6. Rotasjon. Rammene må flyttes om hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes.
  7. Oppbevaring. Opphevar i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Originaltekst
Epleskivene tas opp av vannet med hullsleiv, legges straks i emaljert kjele, damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom! Legges nå så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, dog ganske lett hvilende på hverandre, settes inn i underste hylle, ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Tørker man inne i ovnen og der ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem forat den rå dampen kan slippe ut. Tørkningen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes om hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes. Opphevar i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørring av frukt og grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisering

Aspargesbønner, hermetiske

  • 500 g aspargesbønner (ca.)
  • 2 liter vann
  • 20 g salt
  1. Forberedelse av bønnene. Bønnene strengles og vaskes. Gis et oppkok i kokende vann som straks helles fra, og bønnene overhelles med kaldt vann.
  2. Oppfylling av glass. Bønnene legges eller rettere stilles på glass idet man lar glasset ligge i venstre hånd. Påhelles den kokte kalde saltlake.
  3. Lukking og sterilisering. Ring og lokk legges på og glassene steriliseres 1 time ved 80° C.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 20 minutter ved samme temperatur.
Originaltekst
Aspargesbønner, hermetiske: Bønner, ca. 500 2 liter vann 20 g salt. Bønnene strengles, vaskes, gis et oppkok i kokende vann som straks helles fra, og bønnene overhelles med kaldt vann, legges eller rettere stilles på glass idet man lar glasset ligge i venstre hånd, påhelles den kokte kalde saltlake, ring og lokk legges på og glassene steriliseres 1 time ved 80° C. Omsteriliseres innen 24 timer i 20 min. ved samme temperatur.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Aspargesbønner, hermetiske

  • 500 g aspargesbønner (ca.)
  • 2 liter vann
  • 20 g salt
  1. Forberedelse. Bønnene strengles og vaskes.
  2. Blansering. Bønnene gis et oppkok i kokende vann som straks helles fra, og bønnene overhelles med kaldt vann.
  3. Glasning. Bønnene legges eller rettere stilles på glass idet man lar glasset ligge i venstre hånd, påhelles den kokte kalde saltlake, ring og lokk legges på.
  4. Første sterilisering. Glassene steriliseres 1 time ved 80° C.
  5. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 20 minutter ved samme temperatur.
Originaltekst
Aspargesbønner, hermetiske: Bønner, ca. 500 2 liter vann 20 g salt. Bønnene strengles, vaskes, gis et oppkok i kokende vann som straks helles fra, og bønnene overhelles med kaldt vann, legges eller rettere stilles på glass idet man lar glasset ligge i venstre hånd, påhelles den kokte kalde saltlake, ring og lokk legges på og glassene steriliseres 1 time ved 80° C. Omsteriliseres innen 24 timer i 20 min. ved samme temperatur.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker

  • friske bær (hele, rensede)
  1. Fylting. I helt sterile glass legges friske, rensede, hele bær.
  2. Overhelling. Overhelles kokt kaldt vann.
  3. Hermetesealing. Glassene med ring og lokk settes i kokekjelen og koker i vann i 10—15 minutter.
  4. Påfylling. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes; synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
Originaltekst
I de helt sterile glass legges friske, rensede, men hele bær, som overhelles kokt kaldt vann. Glassene med ring og lokk settes i kokekjelen og koker i vann i 10—15 min. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes, synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandede grønnsaker

  • gulrøtter
  • selleri
  • persillerotter
  • spinat
  • erter (valgfritt)
  • 1 liter vann (til lake)
  • 1 teskje salt (toppet)
  1. Rensing og koking. Gulrøtter, selleri, persillerotter og erter renses. Kokes hver for seg i 5 minutter. Spinat kokes ikke separat.
  2. Blanding og pakking. Grønsakene blandes og legges på glass.
  3. Lake. Overhelles med kokt kald saltlake (1 liter vann og 1 toppet teskje salt).
  4. Sterilisering. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 minutter. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85° innen 24 timer.
Originaltekst
Blandede grønnsaker: Gulrøtter, selleri, persillerotter, spinat, kanskje noen erter eller hva man har, ikke blomkål, renses, kokes hver for seg, med unntagelse av spinaten, i 5 minutter. Grønsakene blandes, has på glass, overhelles den kokte kalde lake, 1 liter vann, 1 toppet teskje salt. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 min., omsteriliseres i 15 min. ved 85° innen 24 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandede grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandede grønnsaker

  • gulrøtter
  • selleri
  • persillerotter
  • spinat
  • erter (kanskje noen eller hva man har)
  • 1 liter vann (til saltlake)
  • 1 teskje salt (toppet)
  1. Rensing og koking. Gulrøtter, selleri, persillerotter og erter renses og kokes hver for seg i 5 minutter. Spinat renses men kokes ikke.
  2. Blanding og glasning. Grønnsakene blandes og has på glass.
  3. Saltlake. Overhelles den kokte kalde lake (1 liter vann med 1 toppet teskje salt).
  4. Første sterilisering. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 minutter.
  5. Omsterilisering. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85° innen 24 timer.
Originaltekst
Blandede gronnsaker: Gulrøtter, selleri, persillerotter, spinat, kanskje noen erter eller hva man har, ikke blomkål, renses, kokes hver for seg, med unntagelse av spinaten, i 5 minutter. Grønnsakene blandes, has på glass, overhelles den kokte kalde lake, 1 liter vann, 1 toppet teskje salt. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 min., omsteriliseres i 15 min. ved 85° innen 24 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandede grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske, utsøkte bringebær
  • kokt kaldt vann eller sukkerlake (alternativ: saft fra mindre pene bær)
  1. Legging og fylling. Friske, utsøkte bær legges på glass og overhelles med kokt kaldt vann eller sukkerlake.
  2. Første sterilisering. Steriliseres ved 85° i 10 minutter.
  3. Annen sterilisering. Omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 minutter.
  4. Alternativ metode. Man kan også vri saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vann, hvilket er betydelig bedre.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles kokt kaldt vann eller ovennevnte sukkerlake, steriliseres ved 85° i 10 min., omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 min. Man kan også vri saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vann, og dette er betydelig bedre.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske, utsøkte bringebær
  • 1 liter kokt kaldt vann (eller sukkerlake)
  • 100 g sukker (valgfritt for sukkerlake)
  1. Klargjøring. Friske, utsøkte bær legges på glass.
  2. Påfylling. Overhelles med kokt kaldt vann eller sukkerlake (100 g sukker per liter vann).
  3. Første sterilisering. Steriliseres ved 85° i 10 minutter.
  4. Andre sterilisering. Omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 minutter.
  5. Alternativ påfylling. Man kan også vri saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vann, noe som gir bedre resultat.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles kokt kaldt vann eller ovennevnte sukkerlake, steriliseres ved 85° i 10 min., omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 min. Man kan også vri saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vann, og dette er betydelig bedre.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplepuré på flasker

  • mindre pene epler og nedfallsfrukt (vasket)
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  1. Forberedelse. Vaskes godt rene epler og nedfallsfrukt og skjæres i små stykker. Skrelles ikke.
  2. Tilberedning. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta. Eplemassen presses nå gjennom hårsikt.
  3. Fylling. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir.
  4. Sterilisering. Kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker 1/2 time.
  5. Finishing. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks. La vokslaget være 1/2 cm tykt.
Originaltekst
Mindre pene epler og nedfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker, skrelles ikke. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta, eplemassen presses nå gjennom hårsikt. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir og kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker 1/2 time. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks; la vokslaget være 1/2 cm tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplepuré på flasker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplepuré på flasker

  • epler (mindre pene og nedfallsfrukt)
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  1. Vasking og skjæring. Vask frukten godt rein og skjær i små stykker. Skrell ikke.
  2. Koking. Kok godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta.
  3. Pressning. Press eplemassen gjennom hårsikt.
  4. Fylling på flasker. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute.
  5. Sterilisering. Omvik flaskene med papir og kok i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bring hurtig i kok og kok i ½ time.
  6. Avslutning. Ta flaskene opp. Trykk korkene bedre i om nødvendig og lakses eller dypp i parafinvoks; la vokslaget være ¾ cm tykt.
Originaltekst
Mindre pene epler og nedfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker, skrelles ikke. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta, eplemassen presses nå gjennom hårsikt. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir og kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker ½ time. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks; la vokslaget være ¾ cm tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplepuré på flasker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler i vann

  • faste epler
  • pst. salt (litt)
  • pst. sitronsyre (litt)
  • vann (kokt, kaldt)
  1. Forberedelse. Befri eplene for kjernehus og skrell tynt. Dette gjøres lett ved å dyppe dem et øyeblikk i kokende vann.
  2. Deling. Eplene deles i 2 eller 4 deler etter størrelsen.
  3. Lagring. Legges etter hvert i vann med litt salt og sitronsyre, optas og legges på glass.
  4. Fyll. Overhelles med kokt, kaldt vann.
  5. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 15 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Litt faste epler befries for kjernehus, skrelles tynt, dette gjøres lett ved et øyeblikk å dyppe dem i kokende vann. Eplene deles i 2 eller 4 etter størrelsen, legges etter hvert i vann med litt salt og sitronsyre som ovenfor, optas og legges på glass, overhelles med kokt, kaldt vann. Steriliseres ved 85° i 15 minutter, omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler i vann» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Glass, flasker eller krukker med cellofan

  • cellofanpapir (dobbelt)
  • 3 cm luftlomme (mellom frukt og glasskant)
  1. Fylling. De sterile flasker, glass osv. fylles helt, med minst 3 cm mellom frukten og glassets øverste kant så innholdet ikke kommer nær cellofanpapiret.
  2. Tetting. Cellofanpapir legges dobbelt over glassene som tilbindes — ikke med papirhyssing.
  3. Hermetisering. Brukes kokekjel til hermetiseringen, må vannet ikke stå så høyt at det når cellofanen. Hermetiseres på vanlig måte, men løft bare en tanke på lokket og senere litt etter litt til dampen er helt ute.
  4. Alternativ. Man kan også bruke syltepapir, som overbindes med cellofan.
Originaltekst
De sterile flasker, glass osv. fylles helt, dvs. der skal være minst 3 cm mellom frukten og glassets øverste kant så innholdet ikke kommer nær cellofanpapiret. Dette legges dobbelt over glassene som tilbindes — ikke med papirhyssing. Brukes kokekjel til hermetiseringen, må vannet ikke stå så høyt at det når cellofanen. Man kan også bruke syltepapir, som overbindes med cellofan. Hermetiseres på vanlig måte, men løft bare en tanke på lokket og senere litt etter litt til dampen er helt ute.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Glass, flasker eller krukker med cellofan» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrøtter, hermetiske

  • gulrøtter
  • salt (til gning)
  • 1 liter vann (til lake)
  • 1 teskje salt (toppet, til lake)
  1. Rensing. Gulrøtter vaskes.
  2. Gning. Gnis i et klede med godt salt.
  3. Skylling. Skylles i rent vann.
  4. Forvelling. Forvelles i 5 minutter.
  5. Avkjøling. Avkjøles straks i kaldt vann.
  6. Pakking. Legges på glass.
  7. Lake og sterilisering. Overhelles med kokt kald saltlake (samme forhold som ovenfor) og steriliseres i 45 minutter ved 85°. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Gulrøtter, hermetiske: Gulrøtter vaskes, gnis i et klede med godt salt, skylles i rent vann og forvelles i 5 min., avkjoles straks i kaldt vann, legges på glass. Overhelles kokt kald saltlake (samme forhold som ovenfor) og steriliseres i 45 min. ved 85°, omsteriliseres i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrøtter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrøtter, hermetiske

  • gulrøtter
  • salt (til gni)
  • vann (til saltlake)
  1. Rensing og gni. Gulrøtter vaskes og gnis i et klede med salt.
  2. Skylling. Skylles i rent vann.
  3. Blansering. Forvelles i 5 minutter og avkjoles straks i kaldt vann.
  4. Glasning. Legges på glass og overhelles kokt kald saltlake.
  5. Første sterilisering. Steriliseres i 45 minutter ved 85°.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Gulrøtter, hermetiske: Gulrøtter vaskes, gnis i et klede med govt salt, skylles i rent vann og forvelles i 5 min., avkjoles straks i kaldt vann, legges på glass. Overhelles kokt kald saltlake (samme forhold som ovenfor) og steriliseres i 45 min. ved 85°, omsteriliseres i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrøtter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hele tomater

  • Tomater (vaskede, tørkede, modne)
  • 5 g salt (til lake)
  • 1 liter vann (til lake)
  1. Forberedelse. Vask og tørk modne tomater. Befri for stilk og blomst. Prikk skallet med en nål.
  2. Pakking. Legg tomatene straks på glass så tett som mulig med stilksiden innmot midten.
  3. Lake. Lag lake av 5 g salt til 1 liter vann. Kok og avkjøl.
  4. Fylling. Fyll glasset med den kokte kolde lake.
  5. Sterilisering. Steriliser i 20 minutter ved 80 grader.
Originaltekst
De vaskede, tørkede, modne tomater befris for stilk og blomst, prikk skallet med en nål og legg tomatene straks på glass så tett som mulig med stilksiden innmot midten. Den kokte kolde lake fylles nå på —, kokt av 5 gr salt til 1 liter vann. Steriliser i 20 minutter ved 80 grader.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hele tomater» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Henkoking av bær på glass med pergamentpapir

  • frukt
  • kaldt kokt vann
  • 1 spiseskje sukker (valgfritt)
  1. Fyling på glass. Frukten hes på glassene og kaldt kokt vann fylles på.
  2. Sukker. 1 spiseskje sukker tilsettes, men kan unnværes.
  3. Lukking. Et stykke steril vatt legges over og tilklipses.
Originaltekst
Frukten hes på glassene og kaldt kokt vann fylles på, 1 spiseskjefull sukker tilsettes — men kan unnværes — et stykke steril vatt legges over og tilklipses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Henkoking av bær på glass med pergamentpapir» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Henkoking av bær på glass med pergamentpapir

  • frukt
  • 1 spiseskje sukker (kan unnværes)
  1. Fyll glassene. Frukten hes på glassene og kaldt kokt vann fylles på.
  2. Lukk med vatt og papir. Et stykke steril vatt legges over og tilklipses, et dobbelt lagt pergamentpapir dyppes i Sterisoloppløsning, legges over og bindes stramt til. Stikk et hull med en nål i midten av papiret.
  3. Pakk inn og kok. Hvert enkelt glass pakkes inn i papir og settes i flat bunnet kjel på trebunn eller papir, likeså papir mellom glassene, så de står sikkert, kaldt vann fylles på, så det står halvt opp av glassene; lokket på kjelen må være tettsluttende og glassene kokes ½ time.
  4. Avkjøling. Nå tas lokket av, hullet i pergamentpapiret lakses til og glassene blir stående i vannet til de er avkjølt.
Originaltekst
Sylteglass, honningglass eller andre glass kan benyttes, men glasset må ha en ombøyd kant, hvilket er en betingelse for at det kan brukes. Frukten hes på glassene og kaldt kokt vann fylles på, 1 spiseskjefull sukker tilsettes — men kan unnværes — et stykke steril vatt legges over og tilklipses, et dobbelt lagt pergamentpapir dyppes i Sterisoloppløsning, legges over og bindes stramt til. Stikk et hull med en nål i midten av papiret. Hvert enkelt glass pakkes inn i papir og settes i flat bunnet kjel på trebunn eller papir, likeså papir mellom glassene, så de står sikkert, kaldt vann fylles på, så det står halvt opp av glassene; lokket på kjelen må være tettsluttende og glassene kokes ½ time. Nå tas lokket av, hullet i pergamentpapiret lakses til og glassene blir stående i vannet til de er avkjølt. Når frukten senere skal anvendes, får man forsøke å ha litt oppspart sukker til den.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Henkoking av bær på glass med pergamentpapir» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisert sopp

  • Sopp (renset)
  • 15 g salt (til lake)
  • 1 liter vann (til lake)
  1. Rensing. Rens soppen.
  2. Forkoking. Forvell soppen helst i damp i 5 minutter.
  3. Pakking. Legg soppen på glass.
  4. Lake. Lag kald saltlake av 15 g salt til 1 liter vann. Helles på.
  5. Sterilisering dag 1. Steriliser første dag ved 95° i 50 minutter.
  6. Sterilisering dag 2. Steriliser neste dag ved 95° i 30 minutter.
Originaltekst
Soppen renses og forvelles helst i damp i 5 min., legges på glass og kokt, kald saltlake — 15 g salt — 1 l vann helles på. Steriliseres første dag ved 95° i 50 min. og neste dag 30 min. ved samme temp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisert sopp» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk henkoking

  • moden frukt eller bær (aldri overmoden)
  • 100 g sukker (per 1 liter vann, for lake)
  • 1 liter vann (kokt)
  • 0,75 del bær eller frukt (av beholderens innhold)
  • 0,33 del lake (av beholderens innhold)
  1. Valg av ingredienser. Benytt moden, men aldri overmoden, frukt eller bær. Vær nøyaktig på renslighet.
  2. Forberedelse av lake. Lag sukkerlake med 100 g sukker til 1 liter kokt vann, eller bruk bare kokt vann.
  3. Nedlegging. Nedlegg både bær og frukter i kokt vann eller sukkerlake. Fyll ¾ av beholderen med bær og frukter og ⅓ med lake.
  4. Fordeler. Denne metode bevarer fruktens form, farge, smak, aroma og næringsverdi omtrent uendret. Vitaminer og mineraler bevares. Sopp og bakterier drepes ved nøyaktig utførelse av prosessen.
Originaltekst
Hermetisk henkoking: Til hermetisk henkoking må man benytte moden, men aldri overmoden, frukt og framfor alt renslighet og nøyaktighet. Hvorfor alle disse regler? Hvilke fordeler har denne henkoking — sterilisering? Jo, frukten beholder form, farge, smak, aroma og næringsverdi omtrent uforandret, og alt går jo ut på å få bærene og frukten til å holde seg så vitaminer og mineraler også bevares. Skal vi ha dem hele vinteren og våren utover, altså uten svikt, må vi oppbevare dem på en eller annen måte, sesongvare som det er. Sukker spares i ganske betydelig mengde, kan også foreløpig spares helt. Sopp og bakterier, våre konservers verste fiender, drepes ved denne metode, når kokingen utføres nøyaktig. Både bær og frukter nedlegges i kokt vann eller sukkerlake, 100 g til 1 liter vann, fyll ¾ bær og ⅓ lake i beholder.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk henkoking» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk henkoking i elektrisk ovn

  • 3 glass glass (1 liter, bred type) (på plate per komfyr)
  • 6 glass glass (1 liter, bred type) (i ovnen)
  • 1 glass kaldt vann (med termometer for temperaturkontroll)
  1. Oppstilling av glass. Stille 3 glass på platen og 6 glass i ovnen à 1 liter av bred type. Glassene skal ikke berøre hverandre. Samtidig settes inn et glass fylt med kaldt vann hvori man stikker et termometer.
  2. Fylling (i ovn). Legg det som skal nedlegges i glassene, men skru ikke lokkene helt til. Sett glassene i kald ovn på rist og slå undervarmen på 3, overvarmen står på 0.
  3. Henkoking (i ovn). Etter 1 times forløp slåes strømmen av. Glassenes innhold har da en temperatur av 85–90°, og denne temperatur holder seg ca. 20 minutter. La glassene bli kalde i ovnen.
  4. Henkoking (på plate). Sett glassene på kald plate og slå strømmen på 1. Slå av strømmen etter 1½ times forløp. Temperaturen blir 85–90°. La glassene bli stående til de er kalde.
  5. Henkoking av grønnsaker (i ovn). Når grønnsakene er fylt på glassene, går man ut fra kald ovn. Slå undervarmen på 3 i 1 time, slår så over til 1 og står ¾ time, avhengig av hva som er lagt ned.
  6. Henkoking av grønnsaker (på plate). Strømmen står på 1 i 1 time, slåes av, men etter ¾ time slåes igjen på 1 i 20 minutter. Glassene står til de er kalde.
Originaltekst
Hermetisk henkoking i elektrisk ovn. På plate kan man for en alminnelig komfyr stille 3 glass og i ovnen 6 glass à 1 liter av bred type. Glassene skal ikke berøre hverandre. Samtidig med glassene settes inn et glass fylt med kaldt vann hvori man stikker et termometer, man kan da kontrollere temperaturen i glassene. Legg det som skal nedlegges i glassene, men skru ikke lokkene helt til. Glassene settes i kald ovn på rist og undervarmen slåes på 3, overvarmen slåes ikke på, altså står på 0. Etter 1 times forløp slåes strømmen av, da har glassenes innhold en temperatur av 85–90°, og denne temperatur holder seg ca. 20 minutter. Glassene skal bli kalde i ovnen. Oppå platen går man fram på samme måte, idet glassene settes på kald plate og man slår strømmen på 1, strømmen slåes av etter 1½ times forløp, og man har da en temperatur av 85–90°. La glassene bli stående til de er kalde. For grønnsakenes vedkommende er det en liten forskjell i kokingen, når grønnsakene er fylt på glassene, går man ut fra kald ovn, slå undervarmen på 3, står således 1 time, slår så over til 1 og står ¾ time, avhengig av hva man har lagt ned. På platen står strømmen på 1 i 1 time, slåes av, men etter ¾ time slåes igjen på 1 i 20 minutter. Glassene står til de er kalde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk henkoking i elektrisk ovn» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk henkokling av grønnsaker

  • 1 teskje salt (til 1 liter vann, kan sløyfes)
  • 1 liter vann (kokende, til saltlaken)
  1. Rensing. Vær nøye med å rense og skylle grønnsakene da de kan inneholde bakterier.
  2. Forvelling. Grønnsakene forvelles, helst ved dampkoking et øyeblikk ved hjelp av en dampkoker, eller legg de rensede røtter og grønnsaker i dørslag som settes over kokende vann. Enkelte ting må dog ha direkte vannforvelling i emaljert gryte med kokende saltet vann (1 teskje salt til 1 liter vann, eller uten salt).
  3. Avkjøling og tørking. Overskylles et øyeblikk med kaldt vann, drypp litt av på grønnsakklede før de legges på glass.
  4. Utfylling. Overhelles med nykokt saltlake i samme forhold som forvellingsvannnet. Lake helles kald over grønnsakene. Benytt en flat treskje med langt skaft ved innleggingen og legg alt pent ordnet på.
  5. Lukking. Når glassene er fylt, helles laken over. Laken skal stå 1 cm over grønnsakene, men 1 cm fra lokket. Tørk kanten ren og tørr, legg gummirinng og lokket på. Glassene skrues igjen eller lokk med gummirinng og fjærer settes på.
  6. Sterilisering. Glassene settes i henkokingskjelen og vann helles på til det står over glassene.
Originaltekst
Nedleggingen må foregå på en sånn måte at vitaminene ikke blir skadet og at produktene såvidt mulig kan beholde sin aroma og friskhet. Grønnsaker inneholder mer eggehvite og mindre konserverte syrer, så her må man være oppmerksom. Til henkokingen finnes forskjellige sorter og størrelser av apparater og glass, f.eks. Norgesglass, Loveglass, eller om noen har igjen gamle Weckglass naturligvis, men man kan også benytte seg av overbinding med pergamentpapir eller cellophan. Vær nøye med å rense og skylle grønnsakene, der kan finnes ikke så lite bakterier — våre konservers verste fiende — på disse. Man må sterilisere ved høyere temperatur og som regel i lengre tid enn hva man behøver med bær og frukt. Grønnsakene forvelles, helst ved å dampkokes et øyeblikk, hvortil man benytter en dampkoker eller man legger de rensede rotter og grønnsaker i dørslag som settes over kokende vann, enkelte ting må dog ha direkte vannforvelling. Man legger da grønnsakene i en emaljert gryte med kokende saltet vann, 1 teskje salt til 1 liter vann — man kan sløyfe saltet —, overskylles et øyeblikk med kaldt vann, drypper litt av på grønnsakklede før de legges på glass, overhelles med nykokt saltlake i samme forhold, men altså ikke forvellingsvannnet. Lake helles kald over grønnsakene. Benytt en flat treskje med langt skaft ved innleggingen og legg alt pent ordnet på. Når glassene er fylt, helles laken over, denne skal stå 1 cm over grønnsakene, men 1 cm fra lokket, tørk kanten ren og tørr, og legg gummirinng og lokket på. Fyll laken, iallfall hvor der er tale om sukkerlake, langsomt på. Fylles den fort, blir det mer luft igjen i glasset. Glassene skrues igjen eller lokk med gummirinng og fjærer settes på, settes i henkokingskjelen, og vann helles på til det står over glassene.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk henkokling av grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk nedlegging i elektrisk ovn

  • glass (Norgesglass eller Løveglass) (rengørte og steriliserte)
  1. Forberedelse. Rengør glassene som foreskrevet, og steriliser dem ytterligere i ovnen før fylling.
  2. Sterilisering av glass. Sett glassene inn i den kalde ovn på rist eller plate, aldri direkte på elementet. Slå både over- og undervarme på 3, og la dem stå i 20 minutter.
  3. Fylling. Etter steriliseringen kan frukten eller grønnsakene fylles på glassene.
  4. Hermetisering. Hermetiseringen kan foreta såvel oppå platen som i ovnen, alltid på kald plate og kald ovn når glassene settes inn.
Originaltekst
Hermetisk nedlegging i elektrisk ovn. Konserveringen kan skje på de forskjellige glass, som f. eks. Norgesglass eller Løveglass. Disse må rengøres som for nevnt, men kan ytterligere steriliseres i ovnen før de fylles med frukten eller grønnsakene. Glassene settes da inn i den kalde ovn på rist eller plate, aldri direkte på elementet. Slå så vel over- som undervarme på 3, la dem stå i 20 minutter, og frukten eller grønnsakene kan fylles på. Selve hermetiseringen kan man foreta såvel oppå platen som i ovnen, alltid på kald plate og kald ovn idet man setter glassene inn.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk nedlegging i elektrisk ovn» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk sylting med honning

  • 2 dl honning
  • 1 l vann (kokende)
  1. Smelting og fortynning. Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 dl honning til 1 l vann.
  2. Fremgangsmåte. Ellers er framgangsmåten som for forklart.
Originaltekst
Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 dl honning til 1 l vann. Ellers er framgangsmåten som for forklart.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk sylting med honning» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk sylting med honning

  • 2 dl honning
  • 1 l vann (kokende)
  1. Smelt honningen. Smelt honningen først i vannbad.
  2. Fortynn. Fortynn honningen med kokende vann i forholdet 2 dl honning til 1 l vann.
  3. Framgangsmåte. Ellers er framgangsmåten som tidligere forklart.
Originaltekst
Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 dl honning til 1 l vann. Ellers er framgangsmåten som for forklart.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk sylting med honning» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, I

  • friske, utsøkte jordbær
  • kokt kaldt vann
  1. Legging og påfylling. Friske, utsøkte bær legges på glass noe før, slik at de synker litt sammen, og der kan fylles mer på.
  2. Oppvarming. Overhelles med kokt kaldt vann og koker 10–16 minutter.
  3. Sterilisering. Behandles ellers som ovenfor (steriliseres ved 85° i 10 minutter, omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 minutter).
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles med kokt, kaldt vann, koker 10—16 min., bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan has mer på, behandles ellers som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, I» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, I

  • friske, utsøkte jordbær
  1. Fyll glasset. Friske, utsøkte bær legges på glass.
  2. Hell på kokt vann. Overhelies med kokt, kaldt vann.
  3. Sterilisering. Koker 10–16 minutter. Bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan hes mer på. Behandles ellers som ovenfor.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelies med kokt, kaldt vann, koker 10—16 min., bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan hes mer på, behandles ellers som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, I» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, II

  • friske, utsøkte jordbær
  • 20 g sukker (per ½-literglass)
  1. Legg bær og sukker. Friske, utsøkte bær legges på glass. Overst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et ½-literglass.
  2. Oppvarming. Glassene opphetes til 65° i 5 minutter.
  3. Avkjøling. Glassene tas opp, står kaldt til neste dag.
  4. Omfylling. Bærene kan da legges over således at glassene blir fullere. Saften siles og helles over.
  5. Sterilisering. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et Fs-literglass, glassene opphetes til 65° i 5 min., glassene tas opp, står kaldt til neste dag, og bærene kan da legges over således at glassene blir fullere, saften siles og helles over, steriliseres i 15 min. ved 70°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, II

  • friske, utsøkte jordbær
  • 20 g sukker (per 0,5-literglass)
  1. Legging og sukker. Friske, utsøkte bær legges på glass, og det strøes litt sukker både over og under bærene.
  2. Første oppvarming. Glassene opphetes til 65° i 5 minutter.
  3. Avkjøling og etterfylling. Glassene tas opp og står kaldt til neste dag. Bærene kan da legges over således at glassene blir fullere.
  4. Saft og sterilisering. Saften siles og helles over bærene. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et l/2-literglass, glassene opphetes til 65° i 5 min., glassene tas opp, står kaldt til neste dag, og bærene kan da legges over således at glassene blir fullere, saften siles og helles over, steriliseres i 15 min. ved 70°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løkekstrakt

  • løk (alle slags, store eller små)
  1. Rensing og skjæring. Løken renses og skjæres opp.
  2. Koking. Koker i ganske lite vann i 15 minutter, først 5 minutter uten lokk, siden med lokk.
  3. Pressing og siling. Når løken er godt kokt, presses den og gnis gjennom dørsslag eller hårsikt.
  4. Fylling. Fylles på rene flasker som straks lukkes.
  5. Første sterilisering. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 3/4 time ved 85°.
  6. Omsterilisering. Dette gjentas etter 24 timers forløp i 20 minutter ved 85°.
Originaltekst
Løkekstrakt. Til ekstrakten kan anvendes alle slags løk, store eller små. Loken renses, skjæres opp og koker i ganske lite vann i 15 min., først i 5 min. uten lokk, siden med lokk. Når løken er godt kokt, presses den, gnis gjennom dørsslag eller hårsikt som man vil og fylles på rene flasker, som straks lukkes. Etter 24 timers forlop steriliseres flaskene i % time ved 85°, dette gjentas etter 24 timers forlop, i 20 min. ved 85°. Denne ekstra løkekstrakt er utmerket i sauser, supper og salater. Soppekstrakt tillages på samme måte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løkekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løkekstrakt

  • løk (alle slag, store eller små)
  • vann (ganske lite)
  1. Rensing og skjæring. Løken renses og skjæres opp.
  2. Koking. Koker i ganske lite vann i 15 minutter, først i 5 minutter uten lokk, deretter med lokk.
  3. Pressing og sikting. Når løken er godt kokt, presses den og gnis gjennom dørsslag eller hårsikt etter ønske.
  4. Pakking. Fylles på rene flasker som lukkes straks.
  5. Første sterilisering. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 3/4 time ved 85°.
  6. Andre sterilisering. Dette gjentas etter 24 timers forløp i 20 minutter ved 85°.
  7. Bruk. Denne løkekstrakt er utmerket i sauser, supper og salater.
Originaltekst
Lokekstrakt. Til ekstrakten kan anvendes alle slags løk, store eller små. Løken renses, skjæres opp og koker i ganske lite vann i 15 min., først i 5 min. uten lokk, siden med lokk. Når løken er godt kokt, presses den, gnis gjennom dørsslag eller hårsikt som man vil og fylles på rene flasker, som straks lukkes. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 3/4 time ved 85°, dette gjentas etter 24 timers forløp, i 20 min. ved 85°. Denne ekstra løkekstrakt er utmerket i sauser, supper og salater.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løkekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Markjordbær

  • markjordbær
  1. Legg bær på glass. Bærene legges på glass.
  2. Uthenting av saft. Av mindre bær vries saften, denne siles og hes på bærene.
  3. Første sterilisering. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 minutter.
Originaltekst
Bærene legges på glass, av mindre bær vries saften, denne siles og hes på bærene. Steriliseres i 15 min. ved 70°, omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Markjordbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Markjordbær

  • markjordbær
  • saft av mindre bær
  1. Legging. Bærene legges på glass.
  2. Saft og påfylling. Av mindre bær vries saften, denne siles og helles på bærene.
  3. Første sterilisering. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
  4. Annen sterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 minutter.
Originaltekst
Bærene legges på glass, av mindre bær vries saften, denne siles og has på bærene. Steriliseres i 15 min. ved 70°, omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Markjordbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter

  • friske molter
  • 1 dl kaldt vann (alternativt til saften)
  1. Legg bær på glass. Friske bær legges på glass.
  2. Hell på saft eller vann. Påhells saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan påhelles 1 dl kaldt vann.
  3. Første sterilisering. Steriliseres i 20 minutter ved 80°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 minutter.
Originaltekst
Friske bær legges på glass, påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan påhelles 1 dl kaldt vann. Steriliseres i 20 min. ved 80°, omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter

  • friske molter
  • 1 dl kaldt vann eller saft av mindre pene bær (alternativ)
  1. Legging. Friske bær legges på glass.
  2. Påfylling. Påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan påhelles 1 dl kaldt vann.
  3. Første sterilisering. Steriliseres i 20 minutter ved 80°.
  4. Annen sterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 minutter.
Originaltekst
Friske bær legges på glass, påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan påhelles 1 dl kaldt vann. Steriliseres i 20 min. ved 80°, omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter, hermetiske

  • 3 dl kokt kaldt vann (pr. liter bær)
  • modne, rene molter
  • mindre pene bær (til knusing)
  1. Forberedelse. Velg modne, rene molter som ikke er ettermodnet naturligvis. Knuse mindre pene bær.
  2. Tilsetting av vann. Tilsett 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær.
  3. Blanding og silting. Omrør blandingen, sil eller vri for å få ut saften.
  4. Fylling. Hell saften over bærene slik at den dekker dem.
  5. Lukking. Hvis du ikke har glass med skruelokk, kan du bruke smeltet fast parafin over. La glassene stå i ro til parafinen er stivnet. Bind over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan med gummistrikk eller hyssing omkring.
  6. Oppbevaring. Oppbevar i kjølig omgivelse.
Originaltekst
Modne, rene, heie molter, ikke ettermodnet naturligvis, legges på hermetiske glass, mindre pene bær knuses, tilsettes 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær, omrøres, siles eller vries. Saften helles over bærene og skal dekke dem, har man ikke glass med skruelokk, kan man ha smeltet fast parafin over, la glassene stå i ro til parafinen er stivnet og binde over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan og gummistrikk eller hyssing omkring.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter, hermetiske

  • 1 liter modne, rene molter (ikke ettermodnet naturligvis)
  • 3 dl kokt kaldt vann (per liter bær)
  1. Forberedelse. Legg modne, rene molter på hermetiske glass. Mindre pene bær knuses.
  2. Vatning og blanding. Tilsett 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær, omrør, sil eller vri.
  3. Fylling. Hell saften over bærene slik at den dekker dem.
  4. Lukking. Har man glass med skruelokk, bruk disse. Ellers kan man ha smeltet fast parafin over. La glassene stå i ro til parafinen er stivnet.
  5. Binding. Bind over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan og gummistrikk eller hyssing omkring.
Originaltekst
Modne, rene, heie molter, ikke ettermodnet naturligvis, legges på hermetiske glass, mindre pene bær knuses, tilsettes 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær, omrøres, siles eller vries. Saften helles over bærene og skal dekke dem, har man ikke glass med skruelokk, kan man ha smeltet fast parafin over, la glassene stå i ro til parafinen er stivnet og binde over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan og gummistrikk eller hyssing omkring.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper (rensede for blomst og stilk)
  • 2 liter vann
  1. Forberedelse. Renset nypene for blomst og stilk, vask dem.
  2. Maling. Males en gang.
  3. Koking. Settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk.
  4. Siling. Presses gjennom hårsikt.
  5. Fylling. Fylles på glass.
  6. Sterilisering. Steriliseres ved 80° i 25 minutter, behøver ikke å omsteriliseres.
Originaltekst
1 kg nyper, 2 liter vann. Nypene renses for blomst og stilk, vaskes og males en gang, settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk, presses gjennom hårsikt, fylles på glass og steriliseres ved 80° i 25 minutter, behøver ikke å omsteriliseres.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer i vann

  • 1 pst. saltlake
  1. Skrelling og saltlake. Dyppes straks etter skrelling i 1—2 pst. saltlake. Denne dreper oksydaseenzymet, så pærene forblir hvite.
  2. Hermetisering. Legges straks på glass og overhelles med kokt, kaldt vann. Steriliseres ved 85° i 15 minutter, omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Pærer behandles på samme måte, men bør dyppes straks de er skrellet, i 1—2 pst. saltlake, denne dreper oksydaseenzymet, så pærene forblir hvite. Legges straks på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer i vann» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra

  1. Forberedelse og prosessering. Vask rabarbraen, skjær den opp og mal den på kjøttkvern en gang.
  2. Avfylling og hermetisering. Fylles på kalde sterile flasker, lakses.
Originaltekst
Vask rabarbraen, skjær den opp og mal den på kjøttkvern en gang, fylles på kalde sterile flasker, lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbradrikk

  • rabarbra (i stykker)
  • vann (så mye at det dekker rabarbraen)
  1. Tilberedning. Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte, over helles med så mye vann at det dekker rabarbraen.
  2. Koking. Kok opp og sil saften fra.
  3. Fyllling og sterilisering. Fyll på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time.
Originaltekst
Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte, over helles med så mye vann, at det dekker rabarbraen, koker opp og saften siles fra. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbradrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbrasuppe på flasker

  • 1 dl vann (pr. 0,5 kg rabarbra)
  1. Forberedelse. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker.
  2. Kokking. Tilsettes vann og koker til rabarbraen er kokt i mos.
  3. Avfylling og hermetisering. Fylles på rene tørre flasker eller glass, lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakses de.
Originaltekst
Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker, tilsettes 1 dl vann til ½ kg rabarbra og koker til rabarbraen er kokt i mos, fylles på rene tørre flasker eller glass, lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakses de.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbrasuppe på flasker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips

  • godt modne rips (ikke overmodne)
  1. Rens bærene. Godt modne, men ikke overmodne rips renses.
  2. Varmbehandling. Legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann. Krukken ristes av og til.
  3. Fylling på glass. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene. Glassene skal være helt fylte.
  4. Første sterilisering. Steriliseres ved 85°.
  5. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Godt modne, men ikke overmodne rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann, krukken ristes av og til. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene, disse skal være helt fylte. Steriliseres ved 85°. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips

  • godt modne, men ikke overmodne rips
  1. Rensing og oppvarming. Rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann.
  2. Oppvarming. Krukken ristes av og til.
  3. Fyll på glass. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene. Glassene skal være helt fylte.
Originaltekst
Godt modne, men ikke overmodne rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann, krukken ristes av og til. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene, disse skal være helt fylte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rødbeter

  • 1 teskje salt (til eddik)
  • 0,5 vann (til eddik)
  • 0,75 spiseskje karve (per 2 liters krukke, valgfritt)
  • pepperrot (skrapet og skåret i skiver, rikelig)
  1. Tilberedning av rødbeter. Rødbetene må ikke skjæres i, bare vaskes.
  2. Oppokok og møring. Gi rødbetene et oppkok i kokende saltet vann og sett dem deretter inn i varm stekeovn i ganske lite, ca. 1 cm høyt vann, til de er møre.
  3. Lagring. Rødbeter kan legges i glass eller krukke enten oppskåret i skiver eller små hele rødbeter. En skrellet rå rødbete legges ned hel.
  4. Eddikløsning. Eddik koker opp med 1 teskje salt og halvt vann, helles kokende over rødbetene som er lagt i glass eller krukke.
  5. Krydring. Tilsett litt karve om man vil, ca. ¾ spiseskje til en 2 liters krukke. Strø over pepperrot, skrapet og skåret i skiver — rikelig!
  6. Finishing. Overbindes straks. Dette forhindrer mugg.
Originaltekst
Rødbeter. Disse må ikke skjæres i, bare vaskes. Aller best blir de om de bare gis et oppkok i kokende saltet vann og deretter settes inn i varm stekeovn i ganske lite, ca. 1 cm. høyt vann, til de er møre. Rødbeter kan legges i glass eller krukke enten oppskåret i skiver eller små hele rødbeter. En skrellet rå rødbete legges ned hel. Eddik koker opp med 1 teskje salt og halvt vann, helles kokende over rødbetene som er lagt i glass eller krukke, litt karve om man vil, ca. ¾ spiseskje til en 2 liters krukke. Strø over pepperrot, skrapet og skåret i skiver — rikelig! Forhindrer mugg! Overbindes straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rødbeter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Konservering. Når vi ikke kan få rørt solbærene rå med sukker, kan man legge dem ned som markjordbær.
Originaltekst
Når vi ikke kan få rørt solbærene rå med sukker, kan man legge dem ned som markjordbær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær (rensede, stilk og blomst klippet fra)
  1. Fylting. Rensede solbær uten stilk og blomst fylles på flasker eller glass.
  2. Overhelling og koking. Overhelles kokt kaldt vann og koker i kjel i 20 minutter.
Originaltekst
Solbær renses, stilk og blomst klippes fra, has på flasker eller glass og overhelles kokt kaldt vann og koker i kjel i 20 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp, hermetisk

  • sopp
  • 15 g salt
  • 1 l vann
  1. Rengjøring og forvelling. Rens soppen og forvell den helst i damp i 5 minutter.
  2. Fylling. Legg soppen på glass og helles med kald saltlake (15 g salt i 1 l vann).
  3. Sterilisering første dag. Steriliser ved 95° i 50 minutter.
  4. Sterilisering andre dag. Steriliser neste dag 30 minutter ved samme temperatur.
Originaltekst
Soppen renses og forvelles helst i damp i 5 min., legges på glass og kokt, kald saltlake — 15 g salt — 1 l vann helles på. Steriliseres første dag ved 95° i 50 min. og neste dag 30 min. ved samme temp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp, hermetisk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp, stekt

  • sopp, renset og forvelt
  • smør (til steking)
  • pepper (litt)
  • salt (litt)
  1. Hakking og steking. Hakk den rensede og forvellede soppen grovt og stek den lett i smør.
  2. Krydring. Krydres med litt pepper og salt.
  3. Fylling. Hes på glass.
  4. Sterilisering. Steriliser som ved hermetisk sopp (første dag ved 95° i 50 minutter, andre dag 30 minutter ved samme temperatur).
Originaltekst
Den rensede og forvellede sopp hakkes grovt og stekes lett i smør. Krydres med litt pepper og salt, hases på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp, stekt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Soppekstrakt

  • sopp
  1. Tilberedning. Tillages på samme måte som løkekstrakt.
Originaltekst
Soppekstrakt tillages på samme måte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Soppekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stekt sopp

  • Sopp (renset og forvellt)
  • Smør
  • Pepper (til krydring)
  • Salt (til krydring)
  1. Forberedelse. Rens og forvell soppen.
  2. Hakking. Hakk soppen grovt.
  3. Steking. Stek lett i smør.
  4. Krydring. Krydres med litt pepper og salt.
  5. Pakking. Has på glass.
  6. Sterilisering. Steriliser som ved hermetisert sopp (første dag ved 95° i 50 minutter, neste dag ved 95° i 30 minutter).
Originaltekst
Den rensede og forvellede sopp hakkes grovt og stekes lett i smør. Krydres med litt pepper og salt, has på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stekt sopp» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sterile glass og gummiringer

  • 2 g Sterisol (til 1 liter vann)
  • sodavann (varmt)
  1. Sterilisering av glass. Glassene med lokk må være absolutt hele. Etter vasken skyller man dem i en oppløsning av 2 g Sterisol til 1 liter vann. I denne oppløsning kan også papiret til overbinding dyppes. Det er bra å koke dem 10—15 min. i steriliseringsgryta, ta dem opp med ren tang og stille dem opp ned på et sammenlagt klede oppvridd i kokende vann, men uten å tørke dem.
  2. Sterilisering av gummiringer. Gummiringene legges 5 min. i varmt sodavann, tas opp med gaffel uten å stikkes i og legges på ren tallerken eller helst i klede til umiddelbart før de skal benyttes.
  3. Måling av steriliseringstid. Lokk og termometer settes på kjelen. Tiden for steriliseringen beregnes fra det øyeblikk den bestemte temperatur er nådd. Glassene bør i hver koking helst være av samme størrelse. Grønnsaker oppvarmes hurtig, iallfall hurtigere enn frukt.
Originaltekst
Glassene med lokk må være absolutt hele og sterile, etter vasken kan man skylle dem i en oppløsning av 2 gr «Sterisol» til 1 liter vann. I denne oppløsning kan også papiret til overbinding dyppes. Det er bra å koke dem 10—15 min. i steriliseringsgryta, ta dem opp med ren tang og stille dem opp ned på et sammenlagt klede oppvridd i kokende vann, men uten å tørke dem. Gummiringene legges 5 min. i varmt sodavann, tas opp med gaffel uten å stikkes i og legges på ren tallerken eller helst i klede til umiddelbart før de skal benyttes. Lokk og termometer settes på kjelen. Tiden for steriliseringen beregnes fra det øyeblikk den bestemte temperatur er nådd. Glassene bør i hver koking helst være av samme størrelse. Grønnsaker oppvarmes hurtig, iallfall hurtigere enn frukt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sterile glass og gummiringer» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  • 0,75 glass kokt, kaldt vann (eller sukkerlake)
  • 1 l vann (for sukkerlake)
  • 100 g sukker (for sukkerlake)
  1. Rens og blanchering. Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 minutter.
  2. Kjøling. Tas straks opp, legges et øyeblikk i kaldt vann.
  3. Tørking. Legges opp på klede.
  4. Fylling på glass. Fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen.
  5. Hell på væske. Kokt, kaldt vann helles ¾ oppad glasset eller man kan påhelle kokt, kald sukkerlake, kokt av 1 l vann og 100 g sukker.
  6. Første sterilisering. Steriliseres ved 75° i 15 minutter.
  7. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 minutter ved 75°.
Originaltekst
Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 min., tas straks opp, legges et øyeblikk i kaldt vann, legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen. Kokt, kaldt vann helles ¾ oppad glasset eller man kan påhelle kokt, kald sukkerlake, kokt av 1 l vann og 100 g sukker. Steriliseres ved 75° i 15 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  • 2 min kokende vann (forvelling)
  • 1 l vann (for sukkerlake)
  • 100 g sukker (for sukkerlake)
  1. Rengjøring og forvelling. Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 minutter.
  2. Nedkjøling. Tas straks opp og legges et øyeblikk i kaldt vann.
  3. Fyling på glass. Legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen.
  4. Væske. Kokt, kaldt vann helles ¾ oppover glasset eller man kan påhelle kokt, kald sukkerlake kokt av 1 l vann og 100 g sukker.
  5. Sterilisering. Steriliseres ved 75° i 15 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 minutter ved 75°.
Originaltekst
Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 min., tas straks opp, legges et øyeblikk i kaldt vann, legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen. Kokt, kaldt vann helles ¾ oppad glasset eller man kan påhelle kokt, kald sukkerlake, kokt av 1 l vann og 100 g sukker. Steriliseres ved 75° i 15 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærdrikk

  • umodne, grønne stikkelsbær
  • vann (kokende)
  1. Dypning. Dypp umodne, grønne stikkelsbær i kokende vann.
  2. Siling. Sil saften fra.
  3. Fyllling og sterilisering. Fyll på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time.
  4. Bruk. Ved bruk tilsettes vann.
Originaltekst
Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann, saften siles fra. Fylles på flasker, som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time. Ved bruk tilsettes vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatekstrakt

  • 1 liter tomatmos
  • 0,5 liter eddik
  • 1 teskje støtt pepper
  • 1 spiseskje sukker
  • 1 spiseskje salt
  • 0,5 teskje reven muskat
  • 0,5 teskje støtt nellik
  • 2 stk små finhakkede løk
  1. Blanding. De vaskede, tørrede, modne tomater legges i gryte med eddik, pepper, sukker, salt, muskat, nellik og finhakkede løk.
  2. Koking. Koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, eller ca. 3/4 time.
  3. Passering. Presses gjennom dørslag eller hårsikt.
  4. Fyll og sterilisering. Varmes igjen og hes straks på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° i 30 minutter. Korkes og lakkes.
Originaltekst
De vaskede, tørrede, modne tomater legges i gryte med det øvrige, koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, presses gjennom dørslag, varmes igjen og hes straks på flasker som korkes og lakkes. Eller man kan koke det over svak varme ca. 3/4 time, presse det gjennom hårsikt eller dørslag og straks ha det på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° 30 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatekstrakt

  • 1 liter tomatmos
  • 2,5 liter eddik
  • 1 teskje pepper (støtt)
  • 1 spiseskje sukker
  • 1 spiseskje salt
  • 2,5 teskje muskat (reven)
  • 2,5 teskje nellik (støtt)
  • 2 små løk (finhakkede)
  1. Sammenblanding. De vaskede, tørkede, modne tomater legges i gryte med eddik, pepper, sukker, salt, muskat, nellik og løk.
  2. Innkoking. Koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen.
  3. Siling. Presses gjennom dørslag.
  4. Oppvarming. Varmes igjen.
  5. Fylling. Helles straks på flasker som korkes og lakses.
Originaltekst
Tomatekstrakt. 1 liter tomatmos, 2½ liter eddik, 1 teskje støtt pepper, 1 spiseskje sukker, 1 spiseskje salt, 2½ teskje reven muskat, 2½ teskje støtt nellik, 2 små finhakkede løk. De vaskede, tørkede, modne tomater legges i gryte med det øvrige, koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, presses gjennom dørslag, varmes igjen og helles straks på flasker som korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatekstrakt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomater, hele

  • tomater, modne
  • 5 g salt (til 1 liter vann for lake)
  • 1 liter vann (for lake)
  1. Forberedelse. De vaskede, tørrede, modne tomater befris for stilk og blomst. Prikk skallet med en nål.
  2. Pakking. Legg tomatene straks på glass så tett som mulig med stilksiden innmot midten.
  3. Lake. Den kokte kolde lake fylles nå på, kokt av 5 g salt til 1 liter vann.
  4. Sterilisering. Steriliser i 20 minutter ved 80 grader.
Originaltekst
De vaskede, tørrede, modne tomater befris for stilk og blomst, prikk skallet med en nål og legg tomatene straks på glass så tett som mulig med stilksiden innmot midten. Den kokte kolde lake fylles nå på —, kokt av 5 gr salt til 1 liter vann. Steriliser i 20 minutter ved 80 grader.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomater, hele» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatpuré

  • tomater
  1. Forberedelse. Tørk tomatene i fuktig klede og bryt dem i stykker. Bruk ikke kniv.
  2. Oppvarming. Røre over varmen kortest mulig.
  3. Passering. Gnis gjennom hårsikt.
  4. Fyll flasker. Fyll på rene flasker som lukkes hermetisk.
  5. Sterilisering. Koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene. Lokk legges på, i mangel av lokk kan man legge en ren sekk over. Opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker i 20 minutter.
  6. Etter sterilisering. Flaskene tas opp og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde.
  7. Bruk. Puréen benyttes både til suppe og sauser, eller man kan gi barna i allfall en spiseskje om morgenen.
Originaltekst
Tomatene tørres i fuktig klede, brytes i stykker, bruk ikke kniv, røres over varmen kortest mulig, gnis gjennom hårsikt og fylles på rene flasker som lukkes hermetisk, koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene, lokk legges på, i mangel av lokk kan man legge en ren sekk over, og opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker i 20 min. Flaskene tas opp, og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde. Puréen benyttes både til suppe og sauser, eller man kan la barna få i allfall en spiseskje om morgenen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatpuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatpuré

  • tomater (modne)
  • vann (til dampkjøling)
  1. Forberedelse. Tomatene tørres i fuktig klede og brytes i stykker. Bruk ikke kniv.
  2. Koking. Røres over varmen kortest mulig.
  3. Siling. Gnis gjennom hårsikt.
  4. Fylling. Fylles på rene flasker som lukkes hermetisk.
  5. Dampkjøling. Koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene. Lokk legges på; i mangel av lokk kan man legge en ren sekk over. Opphetningen bør gå så fort som mulig.
  6. Tidskoking. Koker i 20 minutter.
  7. Finish. Flaskene tas opp, og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde.
Originaltekst
Tomatpuré. Tomatene tørres i fuktig klede, brytes i stykker, bruk ikke kniv, røres over varmen kortest mulig, gnis gjennom hårsikt og fylles på rene flasker som lukkes hermetisk, koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene, lokk legges på, i mangel av lokk kan man legge en ren sekk over, og opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker i 20 min. Flaskene tas opp, og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatpuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærpuré

  • tranebær, rensede (mengde ikke spesifisert)
  1. Gniding. Gnis de rensede bærene gjennom en grov hårsikt.
  2. Fylling. Fyll puréen på flasker.
  3. Lukking. Kork flaskene og overbind med apoteker knute.
  4. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 20 minutter.
  5. Oppbevaring. Oppbevar på et tørt sted. Puréen kan holde seg hele vinteren.
Originaltekst
De rensede bær gnis gjennom en grov hårsikt. Puréen fylles på flasker, korkes og overbindes med apoteker knute. Steriliseres ved 85° i 20 min. Oppbevares på et tørt sted. Denne puré kan holde seg hele vinteren og er meget anvendelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærpuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Voksbønner, hermetiske

  1. Behandling. Behandles som aspargesbønner.
Originaltekst
Voksbønner, hermetiske, behandles som aspargesbønner.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Voksbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Voksbønner, hermetiske

  • voksbønner
  1. Fremgangsmåte. Behandles som aspargesbønner.
Originaltekst
Voksbønner, hermetiske, behandles som aspargesbønner.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Voksbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring

Aspargesbønner, saltede

  • 1 kg aspargesbønner
  • 200 g salt
  1. Herding. Legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter.
  2. Forberedelse. Legges opp på et klede, strengles.
  3. Nedsalting. Legges lagvis med salt, 200 g salt pr. kg bønner.
  4. Dekking. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Originaltekst
Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter. Legges opp på et klede, strengles og legges lagvis med salt. Pr. kg bønner 200 gr salt. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, saltede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Aspargesbønner, saltede

  • egg (så sterk lake at det flyter)
  • 200 g salt (pr. kg bønner)
  • 1 kg aspargesbønner
  1. Bløtlegging. Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter.
  2. Tørking og strengling. Legges opp på et klede, strengles.
  3. Lagvis pakking. Legges lagvis med salt, pr. kg bønner 200 g salt.
  4. Dekking. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Originaltekst
Aspargesbønner, saltede. Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter. Legges opp på et klede, strengles og legges lagvis med salt. Pr. kg bønner 200 gr salt. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, saltede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner

  • 1 kg salt
  • 10 kg bønner
  1. Forberedelse. Vaskes og de grovere strengles, om man vil. Bønnene kan også skjæres opp eller grovsnittes.
  2. Lagvis pakking. Legges i krukke eller butt lagvis med salt, i forholdet 1 kg salt til 10 kg bønner.
  3. Pressning. Press godt sammen i krukka, så laken står over.
  4. Dekking. Legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein.
  5. Vedlikehold. Laken må alltid stå et par cm over.
  6. Lagring. Oppbevares kaldt, luftig og tildekket.
  7. Bruk. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses fra ellers tapes det mest verdifulle — melkesyren.
Originaltekst
Bonner. Disse legges ned på samme måte som kål. De vaskes og de grovere strengles, om man vil. Bonner kan også skjæres opp eller grovsnittes og legges i krukke eller butt lagvis med salt, men her er forholdet 1 kg salt til 10 kg bønner. Press godt sammen i krukka, så laken står over, legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein. Laken må alltid stå et par cm over. Oppbevares kaldt, luftig og tildekket. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses fra ellers tapes det mest verdifulle — melkesyren.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner, snittede

  • 1 kg bønner
  • 0,75 kg salt
  1. Forberedelse. Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine.
  2. Nedsalting. Legges i krukke lagvis med salt, ¾ kg salt pr. kg bønner.
  3. Dekking. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Originaltekst
Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine og legges i krukke lagvis med saltet. 1 kg bønner, ¾ kg salt. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner, snittede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner, snittede

  • 1 kg bønner
  • 0,75 kg salt
  1. Forberedelse. Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine.
  2. Lagvis pakking. Legges i krukke lagvis med saltet, 1 kg bønner, ¾ kg salt.
  3. Dekking. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Originaltekst
Bønner, snittede. Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine og legges i krukke lagvis med saltet. 1 kg bønner, ¾ kg salt. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner, snittede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Dill

  • dill
  • 1 del eddik
  • 1 del vann
  1. Skylling og tørking. Dillen skylles godt i friskt vann, legges utover et grønnsakklede.
  2. Fyling av flasker. Dillen legges på sterile, litt vidhalsede flasker.
  3. Tilling og oppbevaring. Like deler eddik og vann kokes opp og helles kald over. Oppbevares mørkt og kaldt.
Originaltekst
Dillen skylles godt i friskt vann, legges utover et grønnsakklede. Dillen legges på sterile, litt vidhalsede flasker. Like deler eddik og vann kokes opp og helles kald over. Oppbevares mørkt og kaldt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Dill» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplegrøt for vinteren

  • epler
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  • tyttebærgrøt (tykt lag)
  1. Vasking og koking. Vask eplene og skjær opp. Kok ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta.
  2. Pressning og inndamping. Når eplene er helt møre, presses de gjennem hårsikt og inndampes.
  3. Fylling i krukker. Øs opp i rene, varme krukker.
  4. Topping og lagring. Når grøten er kald, legg et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt. Bind over med pergamentpapir eller cellofan. Grøten kan holde seg hele vinteren hvis den er godt innkokt og så tykk at skjeen står i den.
Originaltekst
Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta. Når eplene er helt møre, presses de gjennem hårsikt, inndampes og øses opp i rene, varme krukker. Når grøten er kald, legges et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt. Er eplegroten godt innkokt og så tykk at skjeen står i den, kan den holde seg hele vinteren. Bindes over med pargamentpapir eller cellophan.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplegrøt for vinteren» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplegrøt for vinteren

  • epler (vasket)
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  1. Tilberedning. Eplene vaskes og skjæres opp. Kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta. Når eplene er helt møre, (oppskriften fortsetter på neste side).
Originaltekst
Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta. Når eplene er helt møre,
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplegrøt for vinteren» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos av nedfallsfrukt II

  • nedfallsfrukt (vasket og tørket)
  • vann (såvidt over frukten)
  1. Forberedelse. Vask og tørr frukten. Skjær bort blomst og fruktstilk. Skjær frukten i små stykker.
  2. Tilberedning. Kok frukten i vann som såvidt står over. Press gjennom sikt og kok mosen opp.
  3. Oppbevaring. Fylles varm på rene, tørre flasker, som korkes og lakses eller dyppes i parafinvoks.
  4. Bruk. Ved bruk tas meget lite sukker eller intet. For sukkersyke er denne mos særlig bra.
Originaltekst
Vask og tørr frukten, skjær bort blomst og fruktstilk, skjær frukten i små stykker og kok i vann som såvidt står over frukten. Press gjennom sikt og kok mosen opp. Fylles varm på rene, tørre flasker, som korkes og lakses eller dyppes i parafinvoks. Ved bruk tas meget lite sukker eller intet. For sukkersyke er denne mos særlig bra.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos av nedfallsfrukt II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos I

  • 1 kg vaskede oppskårne epler
  • 2 dl vann
  1. Tilberedning. Kok eplene til mos med vann. Vær ikke fristet til å sette mer vann til. Eplene må ikke skrelle. Rør under kokingen helst med en lang skaftet flat treskje.
  2. Avpressing. Når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt. Av 1 kg epler og 200 g vann bør man få ca. 800 g mos.
  3. Oppbevaring. Eplemosen fylles på sterile krukker eller glass. Overhelles smeltet tørr parafinvoks eller man kan legge over et tykt lag tyttebærsyltetøy. Man kan også sterilisere glassene 30 min. ved 85°, men det er ikke nødvendig.
  4. Variasjon. Man kan også lage fruktmos av en blanding av epler, pærer og plommer. Til 2 deler epler tas 1/3 pærer og plommer sammen.
Originaltekst
Eplemos er vel kanskje det produkt som tillages mest og anvendes mest i alle hjem, men meget mer kunne ennå brukes. Kok den derfor og bruk så meget eplemos som mulig. Følgende måte å oppbevare på er utmerket: 1 kg vaskede oppskårne epler kokes til mos med 2 dl vann, vær ikke fristet til å sette mer vann til, i begynnelsen kan det se ut som det trenges. En unntagelse her kan kanskje gjøres for sene, tørre vinterepler. Eplene må ikke skrelle, ti pektinet som gir eplemosen det pene utseende og gjør den holdbar, liksom en del smaksstoffer, sitter like under skallet. Rør under kokingen helst med en lang skaftet flat treskje, og når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt. Av 1 kg epler og 200 g vann bør man få ca. 800 g mos. Eplemosen fylles på sterile krukker eller glass, overhelles smeltet tørr parafinvoks eller man kan legge over et tykt lag tyttebærsyltetøy. Man kan også selvfølgelig sterilisere glassene 30 min. ved 85°, men det er ikke nødvendig. På flasker egner det seg ikke så godt, idet det er besværlig å få mosen både på og av flaskene. Man kan også lage fruktmos av en blanding av epler, pærer og plommer. Til 2 deler epler tas 1/3 pærer og plommer sammen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos I» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gips

  • pulverisert gips (små porsjoner)
  1. Bla gips til grot. Rør pulverisert gips ut til forholdsvis tynn grot. Lag ganske små porsjoner (et par skjeer) ad gangen, ti den stivner hurtig.
  2. Påfør på flaskehals. Dypp det overste av flaskehalsene et par ganger i gipsgrot. Rør gipsen ut umiddelbart før den skal brukes.
Originaltekst
Rør pulverisert gips ut til forholdsvis tynn grot, dypp det overste av flaskehalsene et par ganger heri. Rør gipsen ut umiddelbart før den skal brukes og lag ganske små porsjoner (et par skjeer) ad gangen, ti den stivner hurtig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gips» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjæret kål

  • 1 kg kål (frisk og fast)
  • 1 spiseskje salt (grovt, knust, til hver kg kål)
  • 1 spiseskje salt (til saltlake)
  • 1 liter vann (til saltlake)
  1. Vasking og snitting. Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fint med skarp kniv, kålhøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort.
  2. Veining og salting. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt.
  3. Lagring. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene.
  4. Pressing. Press etter hvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et treløkk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en ren vasket stein.
  5. Tilsetting av saltlake. Hvis kålen ikke laker seg straks, helles saltlake over: 1 spiseskje salt til 1 liter vann. Luften stenges herved ute.
  6. Gjæring. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid.
  7. Oppbevaring og servering. Pass alltid på at laken står over. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett. Serveres rå, eller dampet 5–10 minutter i litt av laken.
Originaltekst
Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fint med cynn, skarp kniv, kålhøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene. Press etter hvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et treløkk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en ren vasket stein. Laker ikke kålen seg straks, helles saltlake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, luften stenges herved ute. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Serveres rå, eller dampet 5–10 minutter i litt av laken. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjæret kål» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjærete grønnsaker

  • 1 spiseskje salt
  • 1 liter vann
  1. Lagvis pakking. Strø grovt, knust salt mellom lagene av kål.
  2. Pressning. Press kålen godt sammen med en klubbe.
  3. Dekking. Legg et tre lokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en ren vasket stein.
  4. Saltlake. Hvis laken ikke kommer av seg selv, helles salt lake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, slik at luften stenges ute.
  5. Lagring første uke. Butten settes lunt den første uke.
  6. Lagring i kjeller. Deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid.
  7. Vedlikehold. Pass alltid på at laken står over. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
  8. Servering. Serveres rå, eller dampert 5—10 minutter i litt av laken.
Originaltekst
Gjærete grønnsaker. og strø grovt, knust salt mellom lagene. Press etter hvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et tre lokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en ren vasket stein. Laker ikke kålen seg straks, helles salt lake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, luften stenges herved ute. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Serveres rå, eller dampert 5—10 minutter i litt av laken. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjærete grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Grasløk og persille

  • 3 spiseskjeer salt
  • 1 spiseskje sukker
  1. Forberedelse. Skjæres begge deler fint eller hakkes.
  2. Oppbevaring. Legges ned i krukker med litt salt og sukker. Til 3 spiseskjeer salt tas 1 spiseskje sukker.
  3. Anbefaling. Men ta heller gleden av å plante inn. La den da stå lyst og pass godt med vann.
Originaltekst
Grasløk og persille. Har man forsømt å plante inn, skjæres begge deler fint eller hakkes og legges ned i krukker med litt salt og sukker. Til 3 spiseskjeer salt tas 1 spiseskje sukker. Men ta heller gleden av å plante inn. La den da stå lyst og pass godt med vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Grasløk og persille» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper
  • 2 liter vann
  1. Rensing. Rens nypene for blomst og stilk, vask dem.
  2. Maling. Mal nypene en gang.
  3. Koking. Sett massen over varmen med vannet og la det koke til massen er temmelig tykk.
Originaltekst
Nypepuré: 1 kg nyper, 2 liter vann. Nypene renses for blomst og stilk, vaskes og males en gang, settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk,
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring av friske tranebær

  • friske tranebær
  1. Emballasje. Legg bærene i en kasse uten lokk.
  2. Plassering. Oppbevar på et loft eller kjeller, ikke i tett lukket beholdning.
  3. Beskyttelse. Sikre at bærene er beskyttet mot støv mens de oppbevares.
Originaltekst
Nøysommere bær til oppbevaring finnes ikke. En kasse uten lokk greier seg fint. De kan fryse og tine opp igjen og atter fryse, så om man ikke har brukelig kjeller, greier de seg godt på et loft — bare det ikke lukkes tett over bærkassen, men selvfølgelig beskyttet mot støv.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Oppbevaring av friske tranebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring av friske tranebær

  • tranebær, friske
  1. Oppbevaring. Legg bærene i en kasse uten lokk. De kan fryse og tine opp igjen og atter fryse. Hvis man ikke har brukelig kjeller, greier de seg godt på et loft — bare det ikke lukses tett over bærkassen, men selvfølgelig beskyttet mot støv.
Originaltekst
En kasse uten lokk greier seg fint. De kan fryse og tine opp igjen og atter fryse, så om man ikke har brukelig kjeller, greier de seg godt på et loft — bare det ikke lukses tett over bærkassen, men selvfølgelig beskyttet mot støv.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Oppbevaring av friske tranebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring av hermetisert frukt

  • 100 g sukker (for lake, 100 g til 1 liter vann)
  • 1 liter vann (kokt)
  • 0,75 del bær eller frukt (av beholderens innhold)
  • 0,33 del lake (kokt vann eller sukkerlake) (av beholderens innhold)
  1. Nedlegging i lake. Nedlegg både bær og frukter i kokt vann eller sukkerlake (100 g sukker til 1 liter vann). Fyll ¾ av beholderen med bær og frukter og ⅓ med lake.
Originaltekst
Både bær og frukter nedlegges i kokt vann eller sukkerlake, 100 g til 1 liter vann, fyll ¾ bær og ⅓ lake i beholder
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Oppbevaring av hermetisert frukt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring av mos

  • 1 spiseskje benzoesurt natron
  • 0,75 l vann
  1. Sterilisering av glass og krukker. Alle glass, krukker eller flasker må være absolutt rene, vasket i sodavann og tørre, helt sterile.
  2. Behandling av skadet emballasje. Krukker som kan være skadet innvendig, kan etter rengjøring og koking tørkes og parafineres innvendig. Hell i smeltet parafinvoks, hell godt omkring så kantene blir dekket av en hinne. Tom det overflødige i en ny krukke.
  3. Desinfeksjonsvæske. Til alle glass kan man bruke sterisoloppløsning eller en oppløsning av 1 spiseskje benzoesurt natron til 0,75 l vann.
  4. Skylling og forsegling. Med denne oppløsningen skylles alle oppbevaringskrukker, glass og flasker. Bind over med cellofanpapir. Blot papiret i litt av oppløsningen. Til mindre glass er gummistrikk godt å ha omkring, til større hyssing.
Originaltekst
Alle glass, krukker eller flasker må være absolutt rene, vasket i sodavann og tørre, helt sterile. Krukker som kan være skadet innvendig, kan ikke brukes uten videre, men de kan etter rengjøring og koking tørkes og parafineres innvendig, hell i smeltet parafinvoks, hell godt omkring så kantene blir dekket av en hinne. Tom det overflødige i en ny krukke. Til alle glass kan man bruke sterisoloppløsning eller en oppløsning av 1 spiseskje benzoesurt natron til % 1 vann, med dette skylles alle oppbevaringskrukker, glass og flasker, i det hele alt som ikke skal steriliseres, bind over med cellofanpapir. Man kan da så greitt kontrollere hvorledes det står till. Blot papiret i litt av oppløsningen. Til mindre glass er gummistrikk godt å ha omkring om den kan skaffes, til større hyssing.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Oppbevaring av mos» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Parafinering

  • parafin (til smøring av syltetøy)
  • hyssing eller pergamentpapir (lite stykke)
  1. Smelt parafinen. Smelt parafinen i varmt vann eller varmeskap (smeltepunkt 54° C). Smelt aldri parafinen direkte over varmen.
  2. Hell parafinen over syltetøyet. Legg et lite stykke hyssing eller pergamentpapir i den smeltede parafin når den helles over syltetøyet, da er det lettere å løfte parafinlokket av.
  3. Alternativ løsning. Blir det umulig å skaffe tørr parafin for tiden, så benytt pergamentpapir dyppet i Sterisoloppløsning.
Originaltekst
Finere syltetøy beskyttes gjerne med parafinlokk. Smelt aldri parafinen direkte over varmen, smelt den i varmt vann eller varmeskap (smeltepunkt 54° C). Over hetet parafin kan gi syltetøyet bismak. Legg et lite stykke hyssing eller pergamentpapir i den smeltede parafin når den helles over syltetøyet, da er det lettere å løfte parafinlokket av. Men blir det umulig å skaffe tørr parafin for tiden, så benytt pergamentpapir dyppet i Sterisoloppløsning.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Parafinering» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pillerter

  • 2 l rensede erter
  • 0,5 kg salt
  • 100 gr sukker
  1. Blanding. Alt blandes og røres kaldt ½ time.
  2. Fyling. Hæs på flasker som korkes, eller på glass.
  3. Bruk. Ved bruk heller man fra kokevannet de to første ganger etter oppkoket. Kokes møre i tredje vann.
Originaltekst
Pillerter: 2 l rensede erter Vé kg salt 100 gr sukker Alt blandes og røres kaldt ½ time, hæs på flasker som korkes, eller på glass. Ved bruk heller man fra kokevannet de to første ganger etter oppkoket. Kokes møre i tredje vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pillerter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Poteter

  1. Tilberedning. Helst dampkoke poteter med skallet på. De beholder da best sitt C-vitamin. Enda mer fordelaktig er å steke dem i ovnen med skall på. Råskrelling er helt forkastelig da poteten taper ca. 50 % av både C- og B-vitaminene.
  2. Oppbevaring av kokte poteter. Kokte poteter må ikke skrelles hvis man har rester igjen, før i det øieblikk de skal brukes til en eller annen rett.
  3. Tilberedning av rotfrukter og grønnsakar. Både poteter som andre grønnsakar bør helst koke opp så hurtig som mulig. Selv om man dampkoker, er det en fordel å få dem hurtigst mulig opp i temperatur. Friske rotfrukter og grønnsakar settes over i kokende vann, koker under lokk og i lite vann — uten eller med ganske lite salt.
  4. Steking i ovnen. Med hensyn til å steke i ovnen gjelder dette også grønnsakar, men selvfølgelig må stekeovnen være varm på forhånd. Husk å ha tettsluttende lokk på kokekarene, idet C-vitaminet ødelegges ved lufttilførsel. Det er ikke nødvendig å stå og røre i en grønnsakgryte.
Originaltekst
Man bør helst dampkoke poteter med skallet på. De beholder da best sitt C-vitamin, og enda mer fordelaktig er å steke dem i ovnen med skall på, hvorimot råskrelling er helt forkastelig idet poteten taper ca. 50 % av både C- og B-vitaminene. Alle husmødre vet vel nå forresten at de viktigste stoffer beskyttes av skallet. Kokte poteter må ikke skrelles hvis man har rester igjen, før i det øieblikk de skal brukes til en eller annen rett. Såvel poteter som andre grønnsakar bør helst koke opp så hurtig som mulig, selv om man dampkoker er det en fordel å få dem hurtigst mulig opp i temperatur. Friske rotfrukter og grønnsakar settes over i kokende vann, koker under lokk og i lite vann — uten eller med ganske lite salt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Poteter» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rå rabarbra på flasker I

  • rabarbra
  1. Tilberedning. Rabarbraen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjøttkværn, fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Originaltekst
Rå rabarbra, på flasker I: Rabarbraen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjottkvern, fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rå rabarbra på flasker I» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra på flasker II

  • kg rabarbra
  • vann (kokt og kjølt)
  1. Tilberedning. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker, has på flasker, på helles det kokte kalde vann, korkes og lakses.
Originaltekst
Rabarbra på flasker II: M> kg rabarbra, vann. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker, has på flasker, på helles det kokte kalde vann, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra på flasker II» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær i vann eller i tyttebærsaft

  • rognebær, renset
  • kaldt vann, friskt eller kokt
  1. Fyll flaskene. De rensede bær legges på rene flasker og overhelles med friskt, kaldt vann eller kokt, kaldt vann.
  2. Første kork. Kork flaskene løselig, da neste dag må kanskje mer vann etterfylles.
  3. Finalkork. Kork og lakk flaskene.
  4. Alternativ. Har man anledning til det, er det utmerket å bruke sur tyttebærsaft istedenfor vann på bærene.
Originaltekst
De rensede bær has på rene flasker og overhelles friskt, kaldt vann, eller kokt, kaldt vann. Kork flaskene løselig, ti neste dag må kanskje mer vann etterfylles. Kork og lakk flaskene. Har man anledning til det, er det utmerket istedenfor vann å ha sur tyttebærsaft på dem. Bruk bærene til suppe, saft eller salat.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær i vann eller i tyttebærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær i vann, eller i tyttebærsaft

  • rognebær (renset)
  • friskt kaldt vann eller kokt kaldt vann (eller sur tyttebærsaft)
  1. Fyll flaskene. De rensede bær has på rene flasker og overhelles friskt, kaldt vann, eller kokt, kaldt vann.
  2. Første korkinga. Kork flaskene løselig, ti neste dag må kanskje mer vann etterfylles.
  3. Lukk flaskene. Kork og lakk flaskene. Har man anledning til det, er det utmerket istedenfor vann å ha sur tyttebærsaft på dem.
  4. Bruk. Bruk bærene til suppe, saft eller salat.
Originaltekst
De rensede bær has på rene flasker og overhelles friskt, kaldt vann, eller kokt, kaldt vann. Kork flaskene løselig, ti neste dag må kanskje mer vann etterfylles. Kork og lakk flaskene. Har man anledning til det, er det utmerket istedenfor vann å ha sur tyttebærsaft på dem. Bruk bærene til suppe, saft eller salat.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær i vann, eller i tyttebærsaft» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Oppbevaring som markjordbær. Når vi ikke kan få rørt solbærene rå med sukker, kan man legge dem ned som markjordbær.
Originaltekst
Når vi ikke kan få rørt solbærene rå med sukker, kan man legge dem ned som markjordbær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp, saltet

  • sopp
  • salt (rikelig)
  • 2 deler salt (valgfritt)
  • 1 del sukker (valgfritt)
  1. Rensing og lagdeling. Soppen renses og skylles godt. Skjæres opp om man vil. Legges derefter lagvis med rikelig salt i en krukke, salt øverst og underst.
  2. Pressing og fylling. Legg en lett press på. Blir krukken ikke full ved første nedsalting kan ny sopp fylles på, selv om det er flere dager imellom.
  3. Binding og oppbevaring. Når krukken er full bindes den over. Krukken settes kjølig, tørt og mørkt. Oppbevart på denne måte kan soppen holde seg og være god et par år.
  4. Forberedelse til bruk. Husk den må utvannes for bruk, dette vann benyttes ikke.
Originaltekst
Soppen renses og skylles godt, skjæres opp om man vil og legges derefter lagvis med rikelig salt i en krukke, salt øverst og underst. Legg en lett press på. Blir krukken ikke full ved første nedsalting kan ny sopp fylles på, selv om det er flere dager imellom. Når krukken er full bindes den over. Krukken settes kjølig, tørt og mørkt. Dette er en grei måte å oppbevare sopp på, men husk den må utvannes for bruk, dette vann benyttes ikke. Oppbevart på denne måte kan soppen holde seg og være god et par år. Det er dem som gjerne vil ha litt sukker i saltet, 2 deler salt til 1 del sukker, dette gjør soppen noe morere, men det er ingen betingelse for holdbarheten, og det sukker man har nå bør ikke brukes her.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp, saltet» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukkererter, snittede

  • 600 g erter
  • del salt (forhold 6 del)
  • 1 dd sukker (om man har)
  1. Forberedelse. Ertene vaskes, torres, strengles og snittes tversover litt på skrå.
  2. Første lagvis pakking. Nedlegges i krukke lagvis med salt, i forhold: 600 g erter, 6 del salt og 1 dd sukker om man har.
  3. Pressning første dag. Press legges øverst.
  4. Drenering. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt.
  5. Annen lagvis pakking. Ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt.
  6. Dekking. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Originaltekst
Sukkererter, snittede. Ertene vaskes, torres, strengles og snittes tversover litt på skrå. Nedlegges i krukke lagvis med salt, i forhold: 600 gr erter, 6 del salt og 1 dd sukker om man har. Press legges øverst. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt, og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukkererter, snittede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukkererter, snittede

  • 600 g sukkererter
  • 6 del salt
  • 1 dd sukker (om man har)
  1. Forberedelse. Ertene vaskes, torres, strengles og snittes tversover litt på skrå.
  2. Første nedsalting. Nedlegges i krukke lagvis med salt, i forhold 600 g erter, 6 del salt og 1 dd sukker om man har. Press legges øverst.
  3. Andre nedsalting. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt, og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt.
  4. Dekking. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Originaltekst
Ertene vaskes, torres, strengles og snittes tversover litt på skrå. Nedlegges i krukke lagvis med salt, i forhold: 600 gr erter, 6 del salt og 1 dd sukker om man har. Press legges øverst. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt, og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukkererter, snittede» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærpuré

  • tranebær, renset
  1. Gnidning. Gni de rensede bær gjennom en grov hårsikt.
  2. Fylleing. Fyll puréen på flasker, kork og overbind med apotekerknute.
  3. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 20 minutter.
  4. Oppbevaring. Oppbevares på et tørt sted. Puréen kan holde seg hele vinteren.
Originaltekst
De rensede bær gnis gjennom en grov hårsikt. Puréen fylles på flasker, korkes og overbindes med apotekerknute. Steriliseres ved 85° i 20 min. Oppbevares på et tørt sted. Denne puré kan holde seg hele vinteren og er meget anvendelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærpuré» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • 1 cm knuste tyttebær (lag)
  • utpresset tyttebærsaft
  1. Fremgangsmåte. Legg over sylteglassene 1 cm tykt lag knuste tyttebær. På glass eller flasker med hele bær som tranebær, solbær, rognebær eller tyttebær selv, helles utpresset tyttebærsaft over. Glass og flasker overbindes.
Originaltekst
Oppbevaringen av tyttebær er meget lettere og billigere enn av andre bær. Syren i tyttebærene virker nemlig konserverende. For å få tyttebær holdbare behoves ikke sukkertilsetning; når dette gjøres er det bare for smakens skyld. Tyttebær virker også som konserveringsmiddel for annen frukt, på grunn av sitt rike innhold på benzoesyre. Legg over sylteglassene 1 cm tykt lag knuste tyttebær, og på glass eller flasker med hele bær som tranebær, solbær, rognebær eller tyttebær selv, helles utpresset tyttebærsaft over. Glass og flasker overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • 1 cm knuste tyttebær (lag over sylteglass)
  • hele bær (tranebær, solbær, rognebær eller tyttebær)
  • utpresset tyttebærsaft (helles over hele bær)
  1. Plukking. Plukk tyttebær selv for å få et billig næringsmiddeltilskudd.
  2. Konservering med knuste tyttebær. Legg et 1 cm tykt lag knuste tyttebær over sylteglass for å konservere innholdet.
  3. Konservering med saft. For glass eller flasker med hele bær som tranebær, solbær, rognebær eller tyttebær, helles utpresset tyttebærsaft over bærene.
  4. Lukking. Overbind glass og flasker.
Originaltekst
Kan man selv plukke sitt tyttebærforråd, blir det et billig næringsmiddeltilskudd. Oppbevaringen av tyttebær er meget lettere og billigere enn av andre bær. Syren i tyttebærene virker nemlig konserverende. For å få tyttebær holdbare behoves ikke sukkertilsetning; når dette gjøres er det bare for smakens skyld. Tyttebær virker også som konserveringsmiddel for annen frukt, på grunn av sitt rike innhold på benzoesyre. Og hvorfor da ikke gå naturlig tilverks. Legg over sylteglassene 1 cm tykt lag knuste tyttebær, og på glass eller flasker med hele bær som tranebær, solbær, rognebær eller tyttebær selv, helles utpresset tyttebærsaft over. Glass og flasker overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær på vann («gikktyttebær»)

  • tyttebær (renset og skyllet)
  • vann (kokt kaldt)
  1. Fyll bærene. De rensede, skyllede bær fylles på sterile flasker eller krukker og overhelles med kokt kaldt vann.
  2. Tett og lakk. Korkes og lakkes. Friske, gode og sunne.
Originaltekst
De rensede, skyllede bær fylles på sterile flasker eller krukker og overhelles med kokt kaldt vann, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær på vann («gikktyttebær»)» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær, knuste

  • tyttebær
  1. Rens og skyll. Rens og skyll bærene.
  2. Knus eller mal. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern.
  3. Fyll og tett. Flas i krukker eller glass som bindes over.
Originaltekst
Rens og skyll bærene. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern. Flas i krukker eller glass som bindes over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær, knuste» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Umodne tomater

  • tomater, grønne og feilfri
  1. Pakking. Pakk tomatene enkeltvis inn i papir.
  2. Oppbevaring. Oppbevar dem kjølig. En ukes tid før de skal brukes, legges de på et varmere sted hvor de etterhvert blir røde.
Originaltekst
Tomater, grønne og feilfri, pakkes enkeltvis inn i papir, oppbevares kjølig. En ukes tid før de skal brukes, legges de på et varmere sted hvor de etterhvert blir røde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Umodne tomater» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Umodne tomater

  • Grønne tomater (feilfri)
  • Papir (til innpakking)
  1. Innpakking. Velg grønne og feilfrie tomater. Pakk enkeltvis inn i papir.
  2. Lagring. Oppbevar kjølig.
  3. Modning. En uke før de skal brukes, legges de på et varmere sted hvor de etterhvert blir røde.
Originaltekst
Tomater, grønne og feilfri, pakkes enkeltvis inn i papir, oppbevares kjølig. En ukes tid før de skal brukes, legges de på et varmere sted hvor de etterhvert blir røde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Umodne tomater» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Vattkork

  • vatt (ikke for lite stykke, mest mulig firkantet)
  1. Forbered vattkorken. Ta et ikke for lite stykke vatt, mest mulig firkantet, brett de fire hjørner inn og få derved en glatt underflate.
  2. Sett inn i flasken. Sett vattkorkstykket i som kork. Den må være stor, så den så å si må presses ned i flaskene, like mye under som over flaskehalsen, men ikke berøre saften eller hva der må være i flasken.
  3. Gjenbruk vattkorken. Liksom med alminnelig kork kan også vattkorker brukes opp igjen. Vattkorken legges da i boks med tett lokk som settes i varm stekeovn ca. 1 time.
Originaltekst
Ta et ikke for lite stykke vatt, mest mulig firkantet, brett de fire hjørner inn og få derved en glatt underflate og sett denne i som kork, den må være stor, så den så å si må presses ned i flaskene, like mye under som over flaskehalsen, men ikke berøre saften eller hva der må være i flasken. Liksom med alminnelig kork kan også vattkorker brukes opp igjen. Vattkorken legges da i boks med tett lokk som settes i varm stekeovn ca. 1 time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Vattkork» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Annet

Bær og frukt

  1. Oppbevaringsmåter. Hvilke oppbevaringsmåter har vi? Sylting med sukker og uten, saft rå og kokt, marmelade, gelé, tørring, hermetisk nedlegging, nedlegging i vann under fettbunn, eller i eddik, frysning.
Originaltekst
Hvilke oppbevaringsmåter har vi? Sylting med sukker og uten, saft rå og kokt, marmelade, gelé, tørring, hermetisk nedlegging, nedlegging i vann under fettbunn, eller i eddik, frysning.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær og frukt» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærte

  • 40 g tørrede blåbær
  • 0,5 liter vann
  1. Tilberedning. Bær og vann trekker sammen ½ time, siles og serveres varm.
Originaltekst
Blåbærte: 40 g tørrede blåbær, ½ liter vann. Bær og vann trekker sammen ½ time, siles og serveres varm. God drikk og utmerket sykedrikk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærte» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos III.

  • frukt
  1. Forberedelse. Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus.
  2. Oppstilling. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges.
  3. Vann. Vann hales i den store kokekjel, 3—4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker.
  4. Dekking. Legg for sikkerhets skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i.
  5. Dampknoking. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Dette bør være gjort i stand umiddelbart før. Nå kokes for full varme, vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges.
Originaltekst
Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges. Vann hales i den store kokekjel, 3—4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg for sikkerhets skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Dette bør være gjort i stand umiddelbart før. Nå kokes for full varme, vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos III.» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Friske rognebær til frokostbordet

  • rognebær
  • sukker (litt, etter smak)
  • vanilje (etter smak)
  1. Knuse og strø. Bærene knuses og strøes med litt sukker og vanilje etter smak.
  2. Rett på bordet. Blandingen er utmerket godt å ha på frokostbordet. Vaniljesukkeret er hemmeligheten!
Originaltekst
Bærene knuses og strøes med litt sukker og vanilje etter smak og er utmerket godt å ha på frokostbordet. Vaniljesukkeret er hemmeligheten!
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Friske rognebær til frokostbordet» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Friske rognebær til frokostbordet

  • rognebær
  • sukker (etter smak)
  • vanilje (etter smak)
  1. Knusing og blanding. Bærene knuses og strøes med litt sukker og vanilje etter smak. Vaniljesukkeret er hemmeligheten!
Originaltekst
Bærene knuses og strøes med litt sukker og vanilje etter smak og er utmerket godt å ha på frokostbordet. Vaniljesukkeret er hemmeligheten!
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Friske rognebær til frokostbordet» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjæret kål

  • 1 kg kål (frisk og fast)
  • 1 spiseskje salt (per kg kål)
  1. Vasking og snitting. Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fint med cynn, skarp kniv, kålhøvel eller grønnsaksvern.
  2. Forberedelse. Grove stilker tas bort. Kålen veies.
  3. Lagring. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke.
Originaltekst
Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fint med cynn, skarp kniv, kålhøvel eller grønnsaksvern. Grove stilker tas bort. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjæret kål» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Karvekål

  1. Innsamling og tørking. Stikk karvekål med kniv så langt ned at man får rota med. Under slåttonna samles den ville karve, buntes og henges opp til tørk eller stilles langs låveveggen i sola. Frøet samles til bruk for pultosten, i brøddeig og i surkål, og ofte i sylta rødbeter. Spiss kommen brukes i nøkkelost.
Originaltekst
Den er og blir vår nasjonale vårspise, den stikkes med kniv så langt ned at man får rota med. Enkelte steder dyrkes karven for frøets skyld. Under slåttonna samles den ville karve, buntes og henges opp til tørk eller den stilles langs låveveggen i sola, og frøet samles til bruk for pultosten, i brøddeig for dem som vil ha det og alltid brukes den i surkålen, og ofte i sylta rødbeter. Spiss kommen brukes i nøkkelost.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Karvekål» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannkaffe

  • løvetannrotter (oppstukne)
  • 3 teskjeer løvetannkaffe
  • 3 teskjeer ekte kaffe
  • 0,5 l vann
  1. Forbereding av røtter. Vask løvetannrottene godt og skrap dem. Del dem opp i små stykker, og del også de tykkeste stykkene langs etter.
  2. Tørking. Lufttørr stykkene i 2 dager.
  3. Ristering. Legg på plate og rist pent brune i ovnen.
  4. Maling. Mal det ristede produktet.
  5. Bruing av kaffen. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ½ l vann (eller 4 løvetann og 2 kaffe). Ha kaldt vann på kannen, kaffen i traktepose og la denne rekke ned i vannet. Kok opp og hell over 5 til 6 ganger.
Originaltekst
De oppstukne løvetannrotter vaskes godt og skrapes. Deles opp i små stykker, de tykkeste deles også langs etter. Lufttørres i 2 dager. Legges på plate og ristes pent brune i ovnen, males og benyttes som alminnelig kaffe. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ½ l vann; eller 4 løvetann og 2 kaffe. Man får forsøke seg fram. Det er best å benytte traktepose. Ha det kalde vann på kannen, kaffen i posen og la denne rekke ned i vannet. Kok dette opp og hell så over 5 å 6 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannkaffe» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannmel

  • løvetannrøtter
  • vann (lett saltet)
  • mel
  • gjær
  • rugmel eller sammalt hvete
  • karve
  • salt
  1. Forberede røttene. De oppstukne rotter vaskes i mange vann, borstes og skrapes rene.
  2. Dele røttene. Kloves langsetter og deles i større og mindre deler.
  3. Første koking. Kokes i 10 minutter i lett saltet vann.
  4. Skifte vann. Vannet helles fra og nytt kokende vann slås på, koker igjen i 10 minutter.
  5. Male. Males deretter 1 å 2 ganger.
  6. Blande med mel. Løvetannmelet tilsettes det øvrige mel som skal brukes til brøddeig og som er arbeidet sammen med væsken.
  7. Tilsette gjær og bake. Etter at løvetannmelet er kommet i, tilsettes gjær. Bakes sammen med rugmel eller sammalt hvete, tilsettes litt karve og salt.
Originaltekst
Løvetannrota behandles da på følgende måte: De oppstukne rotter vaskes i mange vann, borstes og skrapes rene, kloves langsetter og deles i større og mindre deler, kokes i 10 minutter i lett saltet vann, vannet helles fra og nytt kokende vann slås på, koker igjen i 10 minutter, males deretter 1 å 2 ganger. Dette «løvetannmel» tilsettes det øvrige mel som skal brukes til brøddeig f. eks., og som er arbeidet sammen med væsken. Etter at løvetannmelet er kommet i, tilsettes gjær. Bakes sammen med rugmel eller sammalt hvete, tilsettes litt karve og salt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannmel» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannvafler

  • 250 gr løvetannmel
  • 250 gr sammalt hvete
  • 6 dl væske (vann og melk)
  • 1 teskje salt
  • 4 teskje kanel
  • 1 teskje sukker
  1. Blande ingredienser. Alt arbeides sammen.
  2. Steke. Stekes i varmt smurt vaffeljern.
Originaltekst
250 gr løvetannmel, 250 gr sammalt hvete, 6 dl væske, vann og melk, 1 teskje salt, 4 teskje kanel, 1 teskje sukker. Alt arbeides sammen, stekes i varmt smurt vaffeljern.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannvafler» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannvafler

  • 250 gr løvetannmel
  • 250 gr sammalt hvete
  • 6 dl væske (vann og melk)
  • 1 teskje salt
  • 0,25 teskje kanel
  • 1 teskje sukker
  1. Blanding. Alt arbeides sammen.
  2. Steking. Stekes i varmt smurt vaffeljern.
Originaltekst
Her er en oppskrift på vafler med løvetannmel skrevet i 1917: (Kokebok for skole og hjem.) 250 gr løvetannmel, 250 gr sammalt hvete, 6 dl væske, vann og melk 1 teskje salt, 1/4 teskje kanel, 1 teskje sukker. Alt arbeides sammen, stekes i varmt smurt vaffeljern.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannvafler» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nesle

  • nesle, unge blad (fine og unge)
  • grasløk (noen strå, valgfritt)
  1. Forberedelse. Bruk de fine unge blad. Vask dem godt og skyll i kokende vann.
  2. Bearbeiding. Mal bladene på kjøttkvern eller hakk dem. Noen strå grasløk er godt å hakke sammen med neslen.
  3. Bruk. Bruk neslen til suppe, stuet eller oppbevar den tørret eller hermetisk.
  4. Innsamling og tørking. Saml og tørk nesle sommeren igjennom mens den er ung, altså før den går i frø. Dyrene kan gis tørket nesle om vinteren.
Originaltekst
Den tas inn fra våren av og hele sommeren, den er finere og mer velsmakende enn spinat mener mange. Bruk de fine unge blad, vask dem godt, skyll i kokende vann og mal bladene på kjøttkvern eller hakk dem. Noen strå grasløk er godt å hakke sammen med neslen. Bruk neslen til suppe, stuet eller oppbevar den torret eller hermetisk, det fortjener den. Husk den har uante krefter boende i sine blad. Disse samt løvetannblad har meget høyt jern- og vitamininnhold. Glem ikke griser, høner og kaniner med tørket nesle om vinteren. Fersk og grønn tar kaninen den ikke så gjerne, men tørket er den en ren delikatesse. Saml og tørk nesle sommeren igjennom mens den er ung; altså før den går i frø.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nesle» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypekjerner som vaniljeerstatning

  • nypekjerner
  • vann (ganske lite)
  1. Tilberedning. Kok ut nypekjerner med ganske lite vann. Vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Originaltekst
Kok ut nypekjerner med ganske lite vann, vanilje aromaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypekjerner som vaniljeerstatning» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypete

  • 1 teskje nypepulver (toppet)
  • 2 dl kokende vann
  • 0,5 teskje sukker (valgfritt)
  1. Tilberedning. Ta en toppet teskje nypepulver, hell 2 dl kokende vann over, la det trekke noen minutter og kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil.
Originaltekst
Man tar en toppet teskje nypepulver, heller 2 dl kokende vann over, lar det trekke noen minutter og kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypete» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukker av løvetann

  • 1 kg løvetannsrotter, store pene (rensede)
  • 20 g konsentrert svovelsyre
  • pulverisert kritt (til det opphører å frese)
  1. Klargjøring. Rottene renses, skylles og skjæres opp ganske smått.
  2. Første koking. Kokes mere i så lite vann som mulig.
  3. Pressing. Presses sammen eller males en gang på kjøttkjern.
  4. Annen koking. Massen gis igjen et oppkok.
  5. Fylle form. Helles i et godt oppvarmet steintøy fat. Til hver kg masse iblandes 20 g konsentrert svovelsyre.
  6. Tørking. Fatet står et par timer i en varm ovn, overdekket med tre- eller steintøylokk.
  7. Pressing gjennom sil. Den varme masse vries sterkt gjennom sileklede.
  8. Nøytralisering. Saften tilsettes pulverisert kritt til det opphører å frese, står natten over.
  9. Inndamping. Den klare bronsefargede saft helles fra, inndampes til den blir som sirup.
Originaltekst
Løvetannen er en utmerket surrogatplante for sukker, mel og kaffe. Rottene renses, skylles og skjæres opp ganske smått, kokes mere i så lite vann som mulig, alt presses derefter sammen eller males en gang på kjøttkjern. Massen gis igjen et oppkok, hvorpå den helles i et godt oppvarmet steintøy fat. Til hver kg masse iblandes 20 g konsentrert svovelsyre. Fatet står et par timer i en varm ovn, overdekket med tre- eller steintøylokk, hvorefter den varme masse vries sterkt gjennom sileklede. Saften tilsettes pulverisert kritt til det opphører å frese, står natten over. Den klare bronsefargede saft helles fra, inndampes til den blir som sirup, og er — sirup, ekte fin sirup, også i kjemisk henseende.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukker av løvetann» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Te av tørret epleskall

  • tørret epleskall
  • varmt vann
  • kokende vann (etter smak)
  1. Tilberedning. Litt av det tørrede epleskall has på tekjelen og påhelles litt varmt vann. Står tildekket i 20 minutter.
  2. Ferdigstilling. Påfylles med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Originaltekst
Litt av det tørrede epleskall has på tekjelen som påhelles litt varmt vann, står tildekket i 20 minutter, påfylles med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Te av tørret epleskall» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Til rabarbrasuppa

  • 40 g tørret rabarbra
  • 2 l vann
  1. Anvisning. Benyt 40 g tørret rabarbra til 2 l vann.
Originaltekst
Til rabarbvasuppa f. eks. benyttes 40 g tørret rabarbra til 2 l vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Til rabarbrasuppa» fra Sylting uten sukker 1943
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket