Hopp til innhold

Sylting uten sukker 1940

Råsylting

Bønner, snittede

  • bønner (strenglet, vasket, snittede)
  • salt
  1. Forberedelse. Strengel bønnene, vask dem og snitt ganske fine.
  2. Legge i krukke. Legg bønnene i krukke lagvis med salt.
  3. Tilslutte. Legg linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Originaltekst
Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine og legges i krukke lagvis med saltet. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner, snittede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Moltepuré

  • 1 kg molter
  • 1 g benzoesurt natron (per kg bær, oppløst i litt kokt, avkjølet vann)
  1. Tilberedning. De veide bær støtes eller males. Oppløs benzoesurt natron i litt kokt, avkjølet vann før tilsetning. Omrør puréen godt og press gjennem hårsikt. Fyll på glass eller krukker og overhell.
Originaltekst
De veide bær støtes eller males og tilsettes 1 g benzoesurt natron til hver kilo bær. Benzoesurt natron skal alltid før det tilsettes, oppløses i litt kokt, avkjølet godt vann. Det er oppløselig i 2 deler vann. Puréen omrøres godt, presses gjennem hårsikt, deretter fylles den på glass eller krukker, overhelles
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Moltepuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter

  • 1 liter molter, modne og hele
  • 3 dl kokt kaldt vann (pr. liter bær)
  1. Forberedelse. Velg modne, hele molter som ikke er ettermodnet. Knuse mindre pene bær.
  2. Tilsetting av væske. Tilsett 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær. Omrør, sil eller vri saften.
  3. Fyllning. Hell saften over bærene slik at den dekker dem.
  4. Forseglingen. Hvis glass med skruelokk mangler, ha smeltet fast parafin over. La glassene stå i ro til parafinen er stivnet. Bind over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan og gummistrikk omkring.
Originaltekst
Modne, rene, hele molter, ikke ettermodnet naturligvis, legges på hermetiske glass, mindre pene bær knuses, tilsettes 3 dl kokt kaldt vann pr. liter bær, omrøres, siles eller vries. Saften helles over bærene og skal dekke dem, har man ikke glass med skruelokk, kan man ha smeltet fast parafin over, la glassene stå i ro til parafinen er stivnet og binde over med pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan og gummistrikk omkring.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rå rabarbaen, på flasker I

  • rabarbaen
  1. Forberedelse. Vask og tørr rabarbaen.
  2. Finknusing. Skjær ganske fint opp og mal en gang på kjøttkvern.
  3. Fylling. Fyll på rene, tørre, kalde flasker.
  4. Tetting. Kork og lakk.
Originaltekst
Rabarbaen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjøttkvern, fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rå rabarbaen, på flasker I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rå rabarbra på flasker I

  • rabarbra
  1. Rensing og maling. Rabarbraen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjøttkvern.
  2. Fylling og lukkimg. Fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Originaltekst
Rå rabarbra, på flasker I: Rabarbraen vaskes, tørres og skjæres ganske fint opp, males 1 gang på kjøttkvern, fylles på rene, tørre, kalde flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rå rabarbra på flasker I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra på flasker II

  • 0,5 kg rabarbra
  • vann (kokt og avkjølt)
  1. Rensing og skjæring. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker.
  2. Fylling. Has på flasker, påhelles det kokte kalde vann.
  3. Lukking. Korkes og lakses.
Originaltekst
Rabarbra på flasker II: ½ kg rabarbra, vann. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i ganske små stykker, has på flasker, påhelles det kokte kalde vann, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra på flasker II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær

  • 1 liter rognebær, modne og hele
  1. Fremgangsmåte. Behandles som solbær og molter. Legg rognebær på hermetiske glass, knuse mindre pene bær, tilsett kokt kaldt vann, omrør og sil. Hell saften over bærene slik at de dekkes. Forsegles med parafin eller pergamentpapir.
Originaltekst
Behandles som solbær, også som molter og holder seg utmerket. 1 spiseskje knuste rognebær gir C-vitamin nok for en dag.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær

  • 1 l rognebær (modne, hele, ikke ettermodnet)
  • 3 dl kokt kaldt vann (for mindre pene bær som skal knuses)
  1. Forberedelse. Velg modne, hele rognebær som ikke er ettermodnet. Mindre pene bær kan knuses.
  2. Blanding. For hver liter bær tilsettes 3 dl kokt kaldt vann. Omrør godt.
  3. Siling og vrieving. Sil eller vri blandingen. Saften helles over bærene slik at den dekker dem.
  4. Forsegeling. Hvis du har hermetiske glass med skruelokk, bruk disse. Ellers kan du dekke med smeltet parafin. La glassene stå i ro til parafinen er stivnet, deretter binder du pergamentpapir eller dobbelt lag cellophan over med gummistrikk omkring.
  5. Oppbevaring. Oppbevar på kjølig sted. En spiseskje knuste rognebær gir nok C-vitamin for en dag.
Originaltekst
Rognebær: Behandles som solbær, også som molter og holder seg utmerket. 1 spiseskje knuste rognebær gir C-vitamin nok for en dag. Der er like mye C-vitamin i rognebærene som i friske bringebær. Man må ikke tro at de frosne rognebær er verdiløse, de har mistet en del av sitt C-vitamin, men de har da igjen ca. en tredjedel, så det lønner seg å plukke dem.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukkererter, snittede

  • sukkererter (vasket, tørket, strenglet)
  • salt (grovt, støtt)
  1. Forberedelse. Vask ertene, tørr dem, strengel og snitt tversover litt på skrå.
  2. Første nedlegging. Legg ertene i krukke lagvis med salt, legg press øverst.
  3. Andre dag. Hell laken fra og kryst godt. Legg ertene igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt.
  4. Tilslutte. Legg linklut og lokk med press på, og overbind krukka.
Originaltekst
Ertene vaskes, tørres, strengles og snittes tversover litt på skrå. Nedlegges i krukke lagvis med salt, press legges øverst. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukkererter, snittede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Råsafting

Eplesaft

  • 0,9 del epler
  • 0,1 del nyper eller rognebær
  • 3 g Filtragol K (pr. kg fruktmasse)
  1. Mal frukt. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den.
  2. Forbered Filtragol K. Ta litt av saften fra i en kopp. Vei massen. Filtragol K løses opp i den frasilte saft i koppen, som varmes opp til 30 grader C., ikke høyere.
  3. Bland. Bland Filtragol K-løsningen godt i fruktmassen.
  4. Gjæring. Ha fruktmassen i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader.
  5. Fyll på flasker. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork. Saften beholder sine C-vitaminer, og om en flaske er åpnet, kan saften brukes efterhånden uten å tape seg.
Originaltekst
9/10 epler, 1/10 nyper eller rognebær, 3 g Filtragol K pr. kg fruktmasse. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den. Ta litt av saften fra i en kopp. Vei massen og bland den så med Filtragol K som er løst opp i den frasilte saft i koppen, som er varmet opp til 30 grader C., ikke høyere. Bland dette godt i fruktmassen, ha denne i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork. Denne saft er god, og beholder sine C-vitaminer, og om en flaske er åpnet, kan saften brukes efterhånden uten å tape seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Moltepuré

  • 1 000 g molter
  • 1 g benzoesurt natron (per kilo bær, oppløst i litt kokt og avkjølt vann)
  1. Forberedelse. Vei bærene. Oppløs benzoesurt natron i litt kokt, godt avkjølt vann (det er oppløselig i 2 deler vann).
  2. Tilberedning. Støt eller mal de veiede bær. Tilsett den oppløste benzoesurt natron.
  3. Siling. Omrør puréen godt. Press den gjennem hårsikt.
  4. Fylling. Fyll puréen på glass eller krukker. Overhell med et lag smeltet parafinvoks (ikke for varm når den helles over). Overbind glassene med pergamentpapir eller skru til.
  5. Bruk. Puréen sukres ved bruk. Den er meget vitaminrik og benyttes i forskjellige retter.
Originaltekst
De veide bær støtes eller males og tilsettes 1 g benzoesurt natron til hver kilo bær. Benzoesurt natron skal alltid før det tilsettes, oppløses i litt kokt, avkjølet godt vann. Det er oppløselig i 2 deler vann. Puréen omrøres godt, presses gjennem hårsikt, deretter fylles den på glass eller krukker, overhelles med et lag smeltet parafinvoks, men denne skal ikke være så altfor varm når den helles over. Glassene overbindes med pergamentpapir eller skrues til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Moltepuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, rå

  • tyttebær
  1. Knusing. Knus bærene og ha dem i en krukke.
  2. Trekking. Rør i bærene hver dag i 3–4 uker.
  3. Utpressing. Vri saften ut gjennom sileklede.
  4. Fylling. Fyll saften på flasker og kork.
Originaltekst
Knus bærene, ha dem i en krukke, rør i dem hver dag i 3–4 uker. Vri saften ut i sileklede og fyll den på flasker, som korkes; holder seg i årevis.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, rå» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, råsaft

  • tyttebær
  1. Knusing og gjæring. Knus bærene, ha dem i en krukke, rør i dem hver dag i 3–4 uker.
  2. Utpressing og fyling. Vri saften ut i sileklede og fyll den på flasker, som korkes. Holder seg i årevis.
Originaltekst
Knus bærene, ha dem i en krukke, rør i dem hver dag i 3—4 uker. Vri saften ut i sileklede og fyll den på flasker, som korkes; holder seg i årevis.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, råsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 7 l blåbær
  • 7 l stikkelsbær
  • 2 l vann
  • 2 g vinsyre
  1. Koking. Alt koker sammen til saften er utskilt.
  2. Siling. Siles gjennom silepose.
  3. Videre koking. Saften koker ½ time.
  4. Fylling og sterilisering. Fylles varm på flasker, korkes. Står i 24 timer og steriliseres ved 85° 25 min., lakses.
Originaltekst
Blåbær- og stikkelsbærsaft: 7 l blåbær, 7 l stikkelsbær, 2 l vann, 2 g vinsyre. Alt koker sammen til saften er utskilt, siles gjennom silepose, saften koker ½ time, fylles varm på flasker, korkes. Står i 24 timer og steriliseres med 85° 25 min., lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 l vann
  • 2,5 l blåbær (rensede)
  1. Koking. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister.
  2. Siling. Siles gjennom sileklede.
  3. Fylling og sterilisering. Saften fylles på flasker som korkes. Korken overbindes med apotekerknute og saften steriliseres ved 60° ½ time.
  4. Avslutning. Flaskene lakses. Ved bruk kan drikken fortynnes med inntil 2 deler vann.
Originaltekst
Blåbærdrikk: 1 l vann, 2½ l blåbær. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister, siles gjennom sileklede, saften fylles på flasker som korkes, korken overbindes med apotekerknute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskene lakses, dette er en utmerket borddrikk som ved bruk kan fortynnes med inntil 2 deler vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 dl vann
  • 1 g vinsyre
  1. Knusing. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre.
  2. Gjæring. Står natten over, gis et oppkok. Vri eller press ikke sileposen.
  3. Koking. Saften koker nå ½ time.
  4. Fylling og sterilisering. Fylles varm på flasker, korkes, står i 24 timer og steriliseres ved 70° ½ time.
Originaltekst
Blåbærsaft med vinsyre: 1 kg bær, 2 dl vann, 1 g vinsyre. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre, står natten over, gis et oppkok, vri eller press ikke sileposen. Saften koker nå ½ time, fylles varm på flasker, korkes, står i 24 timer og steriliseres ved 70° ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærte

  • 40 g tørrede blåbær
  • 0,5 liter vann
  1. Trekking. Bær og vann trekker sammen 1/2 time.
  2. Finishing. Siles og serveres varm. God drikk og utmerket sykedrikk.
Originaltekst
Blåbærte: 40 g tørrede blåbær, Va liter vann. Bær og vann trekker sammen Va time, siles og serveres varm. God drikk og utmerket sykedrikk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærte» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandingssaft

  • 6 l solbær
  • 2 l rips
  • 6 l vann (kokende)
  1. Rensing og støting. De rensede bær støtes med treklubbe.
  2. Fylling av krukke. Has i steinkrukke og overhelles det kokende vann.
  3. Trekking. Tallerken settes over krukka som settes i kjeller eller kjølig sted, hvor den kan bli stående urørt i 3 uker.
  4. Silting. Saften siles gjennom silepose.
  5. Fylling av flasker. Fylles på tørre flasker som korkes.
  6. Parafining. Dyppes i tørr, flytende parafin ca. 2 cm omkring flaskehalsen.
  7. Oppbevaring. I god kjeller holder saften seg i årevis. Bruk bærene i sileposen til marmelade.
Originaltekst
Blandingssaft: 6 l solbær, 2 l rips, 6 l kokende vann. De rensede bær støtes med treklubbe, has i steinkrukke og overhelles det kokende vann. Tallerken settes over krukka som settes i kjeller eller kjølig sted, hvor den kan bli stående urørt i 3 uker. Saften siles gjennom silepose, fylles på tørre flasker som korkes. Dyppes i tørr, flytende parafin ca. 2 cm omkring flaskehalsen. I god kjeller holder saften seg i årevis, bruk bærene i sileposen til marmelade.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandingssaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandingssaft

  • 6 l solbær (rensede)
  • 2 l rips (rensede)
  • 6 l kokende vann
  1. Forberedelse. De rensede bær støtes med treklubbe.
Originaltekst
Blandingssaft: 6 l solbær, 2 l rips, 6 l kokende vann. De rensede bær støtes med treklubbe, hases i
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandingssaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft

  • 0,5 kg bringebær
  • 1 dl vann (per ½ kg bær)
  1. Knusing. Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje.
  2. Tilsetting vann. For hver ½ kg bær tas 1 dl vann.
  3. Silting. Saften siles helst gjennom en pose.
  4. Trekking. Småtrekker i 20 minutter.
  5. Skumming og fylling. Skummes og helles kokende varm på varme flasker.
  6. Behandling. Behandles videre som ripssaft.
Originaltekst
Bringebærsaft: Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje og for hver ½ kg bær tas 1 dl vann. Saften siles helst gjennom en pose, småtrekker i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft

  • 0,5 kg bringebær
  • 1 dl vann (per ½ kg bær)
  1. Knusing. Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje.
  2. Siling. Saften siles helst gjennom en pose.
  3. Koking. Småtrekker i 20 min., skummes.
  4. Fylling. Helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Originaltekst
Bringebærsaft: Bærene knuses i et fat med en ren utkokt skje og for hver ½ kg bær tas 1 dl vann. Saften siles helst gjennom en pose, småtrekker i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, behandles videre som ripssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ekstrakttilberedning - alternativ metode

  1. Notat om utstyr. Der finnes bestemte saftpresningsapparater å få kjøpt, men man kan så godt greie seg enklere.
Originaltekst
Der finnes bestemte saftpresningsapparater å få kjøpt, men man kan så godt greie seg enklere.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ekstrakttilberedning - alternativ metode» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ekstrakttilberedning med eller uten sukker

  • 3 l kaldt vann
  • 100 g sukker (pr. kg frukt, valgfritt)
  1. Oppstilling av apparat. Ha kaldt vann i en stor høy kjel. Plasser en omtrent like så vid krukke eller bolle inni kjelen. Heng en stor sil over krukken/bollen, med et bærklede i silen.
  2. Fylle og tildekking. Legg frukten med eller uten sukker på bærklede i silen. Legg lokket på kjelen.
  3. Koking. Sett kjelen over varmen. Hold vannet i småkok. Dampen vil sprenge fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen. Hold kjelen i kok fra 1 til 1½ time avhengig av hvor fast eller løs frukten er.
  4. Fylling og sterilisering. Ha saften på rene varme flasker. Kork flaskene. Steriliser ved 60° i 1/8 time.
Originaltekst
Ekstrakttilberedning med eller uten sukker: med ekstrakt menes fruktsaft med eller uten sukker, men uten vann. Sukker tilsettes bare for smakens skyld og kan selvfølgelig for tiden helt utelates eller man kan ta 100 g sukker pr. kg frukt. Det blir übetinget den mest velsmaakende saft man kan skaffe seg. Man kan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 3 l kaldt vann, heri en omtrent like så vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen, kjelen må dog holdes i kok fra 1 til 1 1/2 time etter hvor fast eller løs frukten er. Saften has på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i 1/8 time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ekstrakttilberedning med eller uten sukker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ekstrakttilberedning med eller uten sukker

  • 3 liter kaldt vann
  • frukt eller bær (fullmodne og friske)
  • 100 g sukker (valgfritt, pr. kg frukt)
  1. Oppstilling av ekstrakter. Man kan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 3 liter kaldt vann, heri en omtrent like så vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede.
  2. Tilberedning. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen.
  3. Koking. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen. Kjelen må holdes i kok fra 1 til 1,5 time etter hvor fast eller løs frukten er.
  4. Fylle på flasker. Saften has på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i 1/5 time.
  5. Bruk av restene. Frukt og bær som skal benyttes må være fullmodne og friske, bærrestene anvendes til marmelade, fruktmos eller husholdningssaft. Alle bær kan benyttes til denne ekstrakt og også blandede bær som stikkelsbær blandet med 1/10 solbær, 1/8 bringebær og 1/8 røde rips gir også en utmerket ekstrakt, likeså epler blandet med 1/10 rognebær. Bær som rips og solbær renses fra stilk og blomst.
Originaltekst
Med ekstrakt menes fruktsaft med eller uten sukker, men uten vann. Sukker tilsettes bare for smakens skyld og kan selvfølgelig for tiden helt utelates eller man kan ta 100 g sukker pr. kg frukt. Det blir ubetinget den mest velsmaakende saft man kan skaffe seg. Man kan ordne seg med en stor høy kjel, ha i denne ca. 3 l kaldt vann, heri en omtrent like så vid krukke eller bolle, på denne henges en stor sil hvori er lagt et bærklede. På kledet legges frukten med eller uten sukker og lokket legges på kjelen. Kjelen settes over varmen og vannet i den må stadig holdes i småkok, dampen sprenger fruktens vev, og saften renner ned i krukka eller bollen, kjelen må dog holdes i kok fra 1 til 1,5 time etter hvor fast eller løs frukten er. Saften has på rene varme flasker som korkes og steriliseres ved 60° i 1/5 time. Frukt og bær som skal benyttes må være fullmodne og friske, bærrestene anvendes til marmelade, fruktmos eller husholdningssaft. Alle bær kan benyttes til denne ekstrakt og også blandede bær som stikkelsbær blandet med 1/10 solbær, 1/8 bringebær og 1/8 røde rips gir også en utmerket ekstrakt, likeså epler blandet med 1/10 rognebær. Bær som rips og solbær renses fra stilk og blomst. Spanderer man de 100 g sukker pr. kg bær, strøes dette mellom bærene.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ekstrakttilberedning med eller uten sukker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesaft

  • 9 deler epler
  • 1 deler nyper eller rognebær
  • 3 g Filtragol K (pr. kg fruktmasse)
  1. Klargjøring. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den.
  2. Tilsetting av konserveringsmiddel. Ta litt av saften fra i en kopp. Vei massen og bland den så med Filtragol K som er løst opp i den frasilte saft i koppen, som er varmet opp til 30 grader C., ikke høyere.
  3. Blanding og gjæring. Bland dette godt i fruktmassen, ha denne i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader.
  4. Ferdigstilling. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork.
Originaltekst
Eplesaft. 9/10 epler, 1/10 nyper eller rognebær, 3 g Filtragol K pr. kg fruktmasse. Vask frukten og mal den i kvern eller støt den. Ta litt av saften fra i en kopp. Vei massen og bland den så med Filtragol K som er løst opp i den frasilte saft i koppen, som er varmet opp til 30 grader C., ikke høyere. Bland dette godt i fruktmassen, ha denne i sileposen og sett det lunt natten over, ca. 25 grader. Fylles på flasker, lukkes med kork eller vattkork. Denne saft er god, og beholder sine C-vitaminer, og om en flaske er åpnet, kan saften brukes efterhånden uten å tape seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesirup. Pæresirup

  • overmoden eller mindre beskadiget frukt (særlig pærer)
  • 1 l vann (til 8 kg frukt)
  1. Forbered frukt. Frukten vaskes, skjæres opp. Blomst og stilk fjernes.
  2. Kok frukt. Kokes ganske mør i vann, 1 l vann til 8 kg frukt.
  3. Press saft. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse.
  4. Sil. Siles deretter gjennom grovt sileklede.
  5. Innkok til sirup. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen.
  6. Fyll og oppbevaring. Sirupen helles i krukker eller små flasker. Kan brukes til å søte supper etc. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, hver sort må dog koke for seg.
Originaltekst
Hertil kan brukes overmoden og mindre beskadiget frukt, i det hele frukt (særlig pærer) som man ikke ellers har lett for å få bruk for. Frukten vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes og frukten kokes ganske mør i vann, 1 l vann til 8 kg frukt. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse. Siles deretter gjennom grovt sileklede. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen. Sirupen helles i krukker eller små flasker og brukes til å søte supper etc. med. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, hver sort må dog koke for seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesirup. Pæresirup» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesirup. Pæresirup

  • 8 kg overmoden frukt (epler eller pærer)
  • 1 l vann
  1. Tilberedning. Frukten vaskes, skjæres opp og blomst og stilk fjernes.
  2. Koking. Frukten kokes ganske mør i vann (1 l vann til 8 kg frukt).
  3. Pressing. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse.
  4. Siling. Saften siles deretter gjennom grovt sileklede.
  5. Innkoking. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen.
  6. Fyllling. Sirupen helles i krukker eller små flasker. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, men hver sort må koke for seg.
Originaltekst
Hertil kan brukes overmoden og mindre beskadiget frukt, i det hele frukt (særlig pærer) som man ikke ellers har lett for å få bruk for. Frukten vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes og frukten kokes ganske mør i vann, 1 l vann til 8 kg frukt. Saften presses fra, enten gjennom presse eller gnis gjennom purépresse. Siles deretter gjennom grovt sileklede. Saften koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup, som henger i tråder fra skjeen. Sirupen helles i krukker eller små flasker og brukes til å søte supper etc. med. Den kan blandes med gulrot eller sukkerbetesirup, hver sort må dog koke for seg.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesirup. Pæresirup» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Flytende frukt

  • 2 g salt (per liter vann, valgfritt)
  • sitronsyre (som en ert per liter vann, valgfritt)
  1. Forberedelse. Skylles frukten godt og fjern alle råtne flekker.
  2. Malting og pressing. Mal frukten på fruktkvern, press det og sil som beskrevet.
  3. Oppvarming. Oppvarming må skje uten at luft kommer til. Hell på flasker som korkes.
  4. Pasteurisering. Opphet til 70—80°, ta opp, la stå tildekket i 1 time.
Originaltekst
Flytende frukt er saften av frisk frukt eller bær, med fruktens verdifulleste innhold i behold. Saften er ugjæret, men pasteuriseres for holdbarhetens skyld, oppvarmes da til 70—80°. Frukten skylles godt, alle råtne flekker skjæres bort. Mal frukten på fruktkvern, press det og siles som ovenfor, og opphetingen må skje uten at luft kommer til, has på flasker som korkes. Nå skal det for holdbarhetens skyld pasteuriseres, opphetes til 70—80°, tas opp, står tildekket 1 time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Flytende frukt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjæret saft

  1. Gjæring. De knuste bær står 3–5 dager eller lenger i et overdekket kar før de presses. Det må ofte røres i dem, eller den nypressede saft står en ukes tid før den kokes.
  2. Klarning. Saften skal stå i et tildekket kar, og etter en ukes tid forsvinner skummet, mens gjær og fruktkjøtt synker til bunns. 8–14 dager etter pressingen kan saften helles av som ganske klar.
  3. Oppbevaring. Gjæret sur saft kan oppbevares ukokt i et kaldt rom på anker, på 2–10 liters flasker eller alminnelige flasker som korkes og lakses.
Originaltekst
Med gjæret saft menes at de knuste bær står 3—5 dager eller lenger i et overdekket kar før de presses, men det må ofte røres i dem, eller den nypressede saft står en ukes tid før den kokes. Saften skal stå i et tildekket kar, og etter en ukes tid forsvinner skummet, mens gjær og fruktkjøtt synker til bunns. 8—14 dager etter pressingen kan saften helles av som ganske klar.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjæret saft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrotsirup

  • gulrøtter
  • vann (ganske ubetydelig)
  1. Tilberedning. Gulrøtter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver.
  2. Damping. Gulrøttene dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta.
  3. Pressing. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt.
  4. Innkoking. Saften koker inn til en jevn sirup.
  5. Fyllling og oppbevaring. Sirupen helles opp og overbindes når den er kald med pergamentpapir.
Originaltekst
Gulrøtter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver, dampes møre i ganske übetydelig vann i gryta. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt. Saften koker inn til en jevn sirup, helles opp og overbindes når den er kald med pergament-
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrotsirup» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrotsirup

  • gulrøtter
  • vann (ganske ubetydelig)
  1. Forbered gulrøtter. Gulrøtter børstes og skylles. Skjæres opp i tynne skiver.
  2. Damp. Dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta.
  3. Press saft. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt.
  4. Innkok til sirup. Saften koker inn til en jevn sirup.
  5. Fyll og forseglement. Helles opp og overbindes når den er kald med pergamentpapir. Benyttes istedenfor sukker i fruktsauser, supper og grøt.
Originaltekst
Gulrøtter børstes, skylles og skjæres opp i tynne skiver, dampes møre i ganske ubetydelig vann i gryta. Saften presses ut ved hjelp av presse eller sikt. Saften koker inn til en jevn sirup, helles opp og overbindes når den er kald med pergamentpapir. Benyttes istedenfor sukker i fruktsauser, supper og grøt m. m.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrotsirup» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips til gelé

  • rips (rensede bær)
  1. Oppheting. De rensede bær has i krukke som settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg.
  2. Sikting. Helles i silepose, men vries ikke.
  3. Fylle på flasker. Saften has på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken.
  4. Hermetisering. Flaskene kokes hermetisk i 40 minutter ved 85°, lakkes straks. Denne saft kan senere benyttes til gelé, og den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Originaltekst
De rensede bær has i krukke som settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg, helles i silepose, men vries ikke. Saften has på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken. Flaskene kokes hermetisk i 40 min. ved 85°, lakkes straks. Denne saft kan senere benyttes til gelé, og den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips til gelé» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips til gelé

  • rensede rips
  1. Varmebehandling. De rensede bær helles i krukke som settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann.
  2. Saftekstraksjon. Står til bærene har saftet seg. Helles i silepose, men vries ikke.
  3. Fylling. Saften helles på flasker som korkes med nye myke korker. Bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken.
  4. Sterilisering. Flaskene kokes hermetisk i 40 minutter ved 85°, lakkes straks.
  5. Bruk. Denne saft kan senere benyttes til gelé. Den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Originaltekst
De rensede bær has i krukke som settes i varm ovn eller i gryte med varmt vann, står til bærene har saftet seg, helles i silepose, men vries ikke. Saften has på flasker som korkes med nye myke korker, bindes over med ståltråd eller knyttes med apotekerknute. Der må være 3 cm fra saften til korken. Flaskene kokes hermetisk i 40 min. ved 85°, lakkes straks. Denne saft kan senere benyttes til gelé, og den bærmasse som er igjen, kokes til husholdningssaft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips til gelé» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ripssaft

  • godt modne rips (skyllede)
  1. Ekstrahering. Godt modne skyllede rips hases i en krukke som settes i varm ovn, eller krukka settes på klede eller papir i gryte med kokende vann til bærene har saftet seg godt.
  2. Pressing. Vris i klede, men ikke for meget i kledet ad gangen, press godt ut.
  3. Koking. Saften trekker i syltekjelen i 20 min., skummes.
  4. Fylling og lukking. Helles kokende varm på varme flasker, korkes straks med nye, myke korker som lakses, eller man dypper flaska i smeltet tørr parafin.
Originaltekst
Ripssaft: Godt modne skyllede rips hases i en krukke som settes i varm ovn, eller krukka settes på klede eller papir i gryte med kokende vann til bærene har saftet seg godt. Vris i klede, men ikke for meget i kledet ad gangen, press godt ut. Saften trekker i syltekjelen i 20 min., skummes og helles kokende varm på varme flasker, korkes straks med nye, myke korker som lakses, eller man dypper flaska i smeltet tørr parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ripssaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ripssaft

  • godt modne skyllede rips
  1. Oppvarming. Rips hes i en krukke som settes i varm ovn, eller krukka settes på klede eller papir i gryte med kokende vann til bærene har saftet seg godt.
  2. Pressing. Vris i klede, men ikke for meget.
Originaltekst
Godt modne skyllede rips hes i en krukke som settes i varm ovn, eller krukka settes på klede eller papir i gryte med kokende vann til bærene har saftet seg godt. Vris i klede, men ikke for meget i.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ripssaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé, hermetisk

  • grønne stikkelsbær
  • tyttebær
  • epler
  • solbær (m. fl.)
  1. Koking. Kokes i vann som står knapt over dem.
  2. Sikting. Når bærene safter seg, has de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag.
  3. Fylle på flasker. Saften has på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute.
  4. Hermetisering. Koker i vannbad i 40 minutter ved 75°. Hva som er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft. Denne gélesaft kan brukes som den er eller kan efterhånden røres eller kokes til gelé om man har sukker.
Originaltekst
Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem. Når bærene safter seg, has de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag. Saften has på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute, og koker i vannbad i 40 min. ved 75°. Hva der er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft. Denne gélesaft kan brukes som den er eller kan efterhånden røres eller kokes til gelé om man har sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé, hermetisk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé, hermetisk

  • grønne stikkelsbær
  • tyttebær
  • epler
  • solbær
  • vann (knapt over bærene)
  1. Valg av frukt. Denne saft må kokes av bær og frukt som ikke er fullmoden, da risikerer man ellers at pektinstoffet er ødelagt og geléen vil ikke bli stiv.
  2. Koking. Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem.
  3. Saftekstraksjon. Når bærene safter seg, helles de straks i gelépose eller sileklede. Står til neste dag.
  4. Fylling og lukking. Saften helles på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute.
  5. Sterilisering. Koker i vannbad i 40 minutter ved 75°.
  6. Rest og bruk. Hva der er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft. Denne geléssaft kan brukes som den er eller kan efterhånden røres eller kokes til gelé om man har sukker.
Originaltekst
Denne saft må kokes av bær og frukt som ikke er fullmoden. Grønne stikkelsbær, tyttebær, epler og solbær m. fl. kokes i vann som står knapt over dem. Når bærene safter seg, has de straks i gelépose eller sileklede, står til neste dag. Saften has på rene flasker, korkes, overbindes med ståltråd eller apotekerknute, og koker i vannbad i 40 min. ved 75°. Hva der er igjen i silekledet, kan benyttes til husholdningssaft. Denne geléssaft kan brukes som den er eller kan efterhånden røres eller kokes til gelé om man har sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé, hermetisk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirup av sukkerbeten

  • 20 stk sukkerbeter (rensed og vasked)
  • 20 l kokende vann
  1. Skjæring eller riing. De rensede, vaskede beter skjæres i lauvtynne skiver, eller rives.
  2. Påhelling og hviling. Påhelles det kokende vann. Dekkes og står et par timer.
  3. Siling. Siles. De faste rester anvendes til dyrefor.
  4. Inndamping. Saften koker inn til sukker.
Originaltekst
Sirup av sukkerbeten: Fra "Syltning uten eller med lite sukker" 1918. 20—30 sukkerbeter, 20 l kokende vann. De rensede, vaskede beter skjæres i lauvtynne skiver, eller rives og påhelles det kokende vann, til dekkes og står et par timer. Siles. De faste rester anvendes til dyrefor. Saften koker inn til sukker; ved et forsøk fikk man igjen 1½ l sirup, overordentlig søt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirup av sukkerbeten» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sitronsaft av plommer (Mirabeller)

  • 2 kg plommer
  • 1 l kokende vann
  • 40 g sitronsyre
  1. Forberedelse. Plommene skylles over og fruktkjøttet skjæres fra steinen.
  2. Ekstraksjonstrinn. 2 kg plommer overhelles med 1 l kokende vann hvori det er oppløst 40 g sitronsyre. Saften står 1 døgn på et kaldt sted.
  3. Filtrering og fylling. Saften filtreres fra og fylles på rengjorte små flasker som korkes, for eksempel med en vattkork.
  4. Pasteurisering. Flaskene oppvarmes til 63°C i 20 minutter.
  5. Forseggling. Like etter pasteuriseringen tilbindes flaskene med pergamentpapir eller cellophan (sistnevnte slutter best).
  6. Oppbevaring. Saften må stå på et tørt og kjølig sted. Etter at flaska er åpnet, bør innholdet brukes temmelig snart.
Originaltekst
Sitronsaft af plommer. (Mirabeller.) Ved hjelp av disse plommer kan man lage den mest utmerkede sitronsaft, som kan bevares til bruk hele vinteren. Når plommene modnes, er det ikke lite å se på jorda av dem, for de faller lett av, men nettopp disse kan med fordel brukes til saft, marmelade, kokes bort hermetisk og man kan lage den deiligste sitronsaft av dem. Plommene skylles over, og fruktkjøttet skjæres fra steinen. 2 kg plommer overhelles med 1 l kokende vann, hvori der er oppløst 40 g sitronsyre, står 1 døgn på et kaldt sted, hvorefter saften filtreres fra og fylles på rengjorte små flasker som korkes f.eks. med en vattkork og pasteuriseres. Man oppvarmer da flaskene til 63° i 20 min. Like etter pasteuriseringen tilbindes de med pergamentpapir eller cellophan, det siste slutter best. Saften må stå på et tørt og kjølig sted. Saften kan brukes til alt hvor man ellers bruker sitronsaft av friske sitroner. Selvfølgelig er denne saft ikke så C-vitaminholdig som saften fra friske sitroner, men alltid og i en tid hvor alt står i selvforsyningens tegn, vil det være god økonomi å bruke en del Mirabeller på denne måte. NB. Etter at flaska er åpnet, bør innholdet brukes temmelig snart, derfor små flasker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sitronsaft av plommer (Mirabeller)» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærsaft

  • solbær (må være modne)
  • vann (knapt over bærene)
  1. Koking. Solbærene koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker.
  2. Silting. Helles i sileklede.
  3. Koking av saft. Saften koker i 20 minutter.
  4. Fylling. Helles kokende varm på riktig varme flasker.
  5. Avslutning. Korkes og behandles som ovenfor.
Originaltekst
Solbærsaft: Solbærene må være modne og koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker, helles i sileklede. Saften koker i 20 min., helles kokende varm på riktig varme flasker, korkes og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærsaft

  • solbær (modne)
  • vann (knapt så mye at det står over bærene)
  1. Koking av bær. Solbærene må være modne og koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker.
  2. Siling. Helles i sileklede.
  3. Koking av saft. Saften koker i 20 min.
  4. Fylling. Helles kokende varm på riktig varme flasker, korkes og behandles som ovenfor.
Originaltekst
Solbærsaft: Solbærene må være modne og koker i vann som knapt står over dem til bærene sprekker, helles i sileklede. Saften koker i 20 min., helles kokende varm på riktig varme flasker, korkes og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft

  • 5 l stikkelsbær
  • 1,5 l vann (kokende)
  1. Skylling og rensing. Bærene skylles og renses.
  2. Støting og tilsetting vann. Bærene støtes og det kokende vann slås over.
  3. Trekking. Bærene står 3–4 døgn.
  4. Silting. Siles.
  5. Koking. Saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar.
  6. Fylling. Has straks på rene varme flasker.
  7. Behandling. Behandles som ovenfor.
Originaltekst
Stikkelsbærsaft: 5 l stikkelsbær, 1½ l vann. Bærene skylles, renses, støtes og det kokende vann slås over, bærene står 3–4 døgn, siles, saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar. Has straks på rene varme flasker og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft

  • 5 l stikkelsbær
  • 1,5 l vann (kokende)
  1. Forberedelse. Bærene skylles, renses og støtes.
  2. Utekstraksjon. Det kokende vann slås over. Bærene står 3—4 døgn.
  3. Siling. Siles.
  4. Koking. Saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar.
  5. Fylling. Hases straks på rene varme flasker og behandles som ovenfor.
Originaltekst
Stikkelsbærsaft: 5 l stikkelsbær, 1½ l vann. Bærene skylles, renses, støtes og det kokende vann slås over, bærene står 3—4 døgn, siles, saften kokes hurtig på sterk varme idet den skummes til saften er klar. Hases straks på rene varme flasker og behandles som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatpuré

  • 0,5 teskje reven muskat
  • 0,5 teskje støtt nellik
  • 2 små finhakkede løk
  • tørrede modne tomater (vasket)
  1. Blanding. Legge de vaskede tørrede modne tomater i gryte med muskat, nellik og løk.
  2. Koking. Koke inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, eller koke over svak varme ca. 3/4 time.
  3. Pressing. Presse gjennom dørslag eller hårsikt.
  4. Fyllering. Varme igjen og ha straks på flasker som korkes og lakkes. Eller ha på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° i 30 minutter.
Originaltekst
De vaskede tørrede modne tomater legges i gryte med det øvrige, koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, presses gjennom dørslag, varmes igjen og has straks på flasker som korkes og lakkes. Eller man kan koke det over svak varme ca. 3 A time, presse det gjennom hårsikt eller dørslag og straks ha det på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° 30 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • tomater (modne, helt feilfrie)
  • 1 teskje salt (per liter saft)
  • 0,5 teskje støtt pepper (per liter saft)
  • 12 g sukker (valgfritt, per liter saft)
  1. Oppbryting. Bryte tomatene smått opp.
  2. Safting. Koke til de har saftet seg godt.
  3. Siling. Ha gjennom hårsikt.
  4. Krydring og koking. Koke saften i 20 minutter med salt og pepper beregnet etter 1 liter tomatsaft. Sukker kan tilsettes hvis ønskelig.
  5. Fyllering. Helle kokende varm på rette varme flasker som korkes og lakkes straks. Dyppe 2-3 ganger.
Originaltekst
Tomatene som må være modne, men helt feilfrie, brekkes smått opp, koker til de har saftet seg godt, has gjennom hårsikt. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper som er beregnet etter 1 liter tomatsaft. Kan man spandere det, vil 12 g sukker til hver liter gjøre godt. Puréen helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakkes straks, dypp en 2—3 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft

  • 5 l tranebær
  • 5,5 l vann
  1. Skylling og knusing. Bærene skylles og knuses.
  2. Koking. Koker i vannet til bærene har gitt det meste av saften fra seg.
  3. Silting. Siles i sileklede.
  4. Koking av saft. Saften kokes ca. 10 minutter.
  5. Skumming og fylling. Skummes godt og has straks på flasker.
  6. Oppbevaring. Oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Originaltekst
Tranebærsaft: 5 l tranebær, 5½ l vann. Bærene skylles, knuses og koker i vannet til de har gitt det meste av saften fra seg, siles i sileklede og saften kokes ca. 10 min., skummes godt og has straks på flasker. Saften oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft

  • 5 l tranebær
  • 5,5 l vann
  1. Forberedelse. Bærene skylles og knuses.
  2. Koking. Koker i vannet til de har gitt det meste av saften fra seg.
  3. Siling. Siles i sileklede.
  4. Videre koking. Saften kokes ca. 10 min., skummes godt.
  5. Fylling og oppbevaring. Hases straks på flasker. Saften oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Originaltekst
Tranebærsaft: 5 l tranebær, 5½ l vann. Bærene skylles, knuses og koker i vannet til de har gitt det meste av saften fra seg, siles i sileklede og saften kokes ca. 10 min., skummes godt og hases straks på flasker. Saften oppbevares på tørt, kjølig og mørkt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft, sur

  • 2,5 l tranebær, renset
  • 1,25 l vann
  1. Forberedelse og koking. De rensede bær støtes lett og koker med vann til saften er godt utskilt.
  2. Siling. Siles.
  3. Annen koking. Saften koker igjen i 15 minutter, skummes.
  4. Fyling og tillukning. Fylles straks på flasker, korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Originaltekst
De rensede bær støtes lett og koker med vann et 1¼ l vann til 2½ l tranebær til saften er godt utskilt. Siles. Saften koker igjen i 15 min., skummes og fylles straks på flasker, korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærsaft, sur

  • 2,5 l tranebær, rensede
  • 1,5 l vann
  1. Knusing og koking. Støt de rensede bærene lett. Kok med vann (1½ l vann til 2½ l tranebær) til saften er godt utskilt.
  2. Sieling. Sil saften.
  3. Annen koking. Kok saften igjen i 15 minutter. Skum.
  4. Fylling. Fyll straks på flasker. Kork med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Originaltekst
Tranebær saft, sur. De rensede bær støtes lett og koker med vann et 1½ l vann til 2½ l tranebær til saften er godt utskilt. Siles. Saften koker igjen i 15 min., skummes og fylles straks på flasker, korkes med oppmykte korker som dyppes i smeltet parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, sur

  • 5 l tyttebær, renset
  • 2 l vann
  1. Koking av bær. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt.
  2. Siling. Helles i sileklede.
  3. Annen koking av saft. Den silte saft koker ½ time.
  4. Fyling og tillukning. Fylles varm på varme flasker, korkes og lakkes.
Originaltekst
5 liter bær, 2 liter vann. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt, helles i sileklede. Den silte saft koker ½ time, fylles varm på varme flasker, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft, sur

  • 5 liter tyttebær (rensede)
  • 2 liter vann
  1. Koking av bær. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt.
  2. Siling. Hell bærkokingen i sileklede.
  3. Koking av saft. Den siltede saft koker i ½ time.
  4. Fylling. Fyll varm saft på varme flasker, kork og lakk.
Originaltekst
5 liter bær, 2 liter vann. De rensede bær koker med vannet til de er godt utkokt, helles i sileklede. Den silte saft koker ½ time, fylles varm på varme flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft, sur» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Syltetøy

Eple-, pære- og plommemons

  • epler
  • pærer
  • plommer
  1. Tilberedning. Skjær frukten opp. Kok til den faller som flaker fra skjeen. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes.
  2. Oppbevaring. Hell kokende varm mos i varm krukke og sett denne i stekovnsdør for åpen dør. Dekk med vokspapir når den er kald og bind over med pergamentpapir.
Originaltekst
Enten sammen eller hver for seg blir utmerket fruktmos. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen, helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekovnsdør for åpen dør. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eple-, pære- og plommemons» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eple-, pære- og plommemost

  • epler
  • pærer
  • plommer
  1. Tilberedning. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen.
  2. Fylling. Helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsdør for åpen dør.
  3. Dekking. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Eple-, pære- og plommemos: Enten sammen eller hver for seg blir utmerket fruktmos. Ganske tarvelig frukt, gjerne nedfallsfrukt, kan brukes. Frukten skjæres opp og koker til den faller som flaker fra skjeen, helles kokende varm i varm krukke og settes i passe stekeovnsdør for åpen dør. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eple-, pære- og plommemost» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos II

  • frukter (epler) (skylles eller tørkes)
  • vann (3-4 cm i kjel)
  • g benzoesurt natron (1/3 g pr. kg masse)
  • 200 g sukker (valgfritt, pr. kg masse)
  1. Klargjøring av frukt. Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus.
  2. Oppstilling av kokeapparat. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges. Vann has i den store kokekjel, 3-4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i.
  3. Dampkoking. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Nå kokes for full varme og vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses.
  4. Pressing. Når frukten er mør, presses mosen enten gjennom sikt eller gjennom et trau med perforert rustfri stålplate, og heri helles den møre fruktmasse som presses med treskje eller treruller gjennom hullene i platen. Pressingen bør skje mens frukten ennå er varm.
  5. Blanding. Noe saft renner gjennom sileduken, ta 1/3 av saften i krukka og ha i fruktmosen. Mos og saft blandes med det sukker man mulig vil spandere, og 1/3 g benzoesurt natron til hver kg masse. Man skal ikke røre lenge, og man må ikke ha vannet varmere enn høyst 50°.
  6. Oppbevaring. Alle glass og krukker må være absolutt rene, vasket i sodavann og tørre. Krukker som kan være skadet innvendig kan paraffineres innvendig. Bind over med cellophanpapir. Bløt papiret i litt varmt vann. Til mindre glass er gummistrikk godt å ha omkring, til større hyssing.
  7. Konservering av beholdere. Man kan bruke en oppløsning av 1 spiseskje benzoesurt natron til 1/2 l vann, med dette skylles alle oppbevaringskrukker, glass og flasker.
Originaltekst
Eplemos II. Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus, I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges. Vann has i den store kokekjel, 3-4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg for sikkerhetens skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Dette bør være gjort i stand umiddelbart før. Nå kokes for full varme og vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses. Pass at det er nok vann i kjelen og se forsiktig etter hvorledes det forholder seg med vannet hver gang det legges ny frukt i. Noe saft renner gjennom sileduken, ta 1/3 av saften i krukka og ha i fruktmosen. Den saft som så er igjen i krukka, kan brukes som alminnelig annen saft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra- og jordbærmos

  • 0,55 rabarbrastilker
  • 1,25 jordbær
  1. Tilberedning. Flå rabarbrastilkene hvis det er sent på sommeren, ellers ikke. Skjær meget små, skylls og bland med jordbær. Kok til en tykk, fast grøt under stadig omrøring.
  2. Oppbevaring. Ha varm på varme krukker. Sett disse i ovnen for å skorpe seg. Når den er kald, legg et stykke lintøy over og hell fast, flytende parafin herpå. Må stå kaldt og tørt.
Originaltekst
Rabarbrastilkene flåes, hvis det er litt sent på sommeren, ellers ikke, skjæres meget små, skylles og blandes med 1 1/4 jordbær, koker til en tykk, fast grøt, der må røres meget. Hes varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg. Når den er kald, legges et stykke lintøy over, og på dette helles det fast, flytende parafin, må stå kaldt og tørt. Ved bruk kan man tilsette litt sukker, benyttes både til forskjellige desserter og som marmelade på brød.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra- og jordbærmos» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra- og jordbærmost

  • rabarbrastilker (flåes om sommeren er fremskreden)
  • 1 U jordbær
  1. Forberedelse. Rabarbrastilkene flåes hvis det er sent på sommeren, ellers ikke. Skjæres meget små og skylles.
  2. Koking. Blandes med jordbær og koker til en tykk, fast grøt. Må røres meget.
  3. Fylling og skorping. Helles varm på varme krukker. Disse settes i ovnen for å skorpe seg.
  4. Dekking og oppbevaring. Når den er kald, legges et stykke lintøy over, og på dette helles det fast, flytende parafin. Må stå kaldt og tørt.
Originaltekst
Rabarbra- og jordhærmos: Rabarbrastilkene flåes, hvis det er litt sent på sommeren, ellers ikke, skjæres meget små, skylles og blandes med l U jordbær, koker til en tykk, fast grøt, der må røres meget. Has varm på varme krukker, disse settes i ovnen for å skorpe seg. Når den er kald, legges et stykke lintøy over, og på dette helles det fast, flytende parafin, må stå kaldt og tørt. Ved bruk kan man tilsette litt sukker, benyttes både til forskjellige desserter og som marmelade på brød.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra- og jordbærmost» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra-mos av unge stilker

  • 0,75 rabarbrastilker (unge stilker)
  • 0,25 jordbær (valgfritt)
  1. Tilberedning. Hakk eller skjær rabarbrastilkene smått opp. Blanding med 1/4 jordbær er utmerket. Kok under omrøring til mosen blir stiv og sammenhengende. Prøv ved å legge litt av mosen på kjøkkenpapir og vend det – faller den ikke av, er den passe stiv.
  2. Oppbevaring. Fyll på varme, sterile krukker eller glass. Sett disse for åpen stekovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Dekk når den er kald med vokspapir og bind over med pergamentpapir. Alternativt: legg et stykke tøy over og hell smeltet tørr parafin herpå.
Originaltekst
Av unge stilker. Hinnen flåes ikke av, men stilkene hakkes eller skjæres smått opp, og har man anledning til å blande i 1/4 jordbær, er det utmerket. Frukten koker under omrøring som ovenfor forklart, og koker inn til en stiv, noe sammenhengende masse. Dette kan prøves ved at man legger litt av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender det, faller den ikke av, er mosen passe stiv. Den fylles på varme, sterile krukker eller glass, som settes for åpen stekovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Stekeovnsvarmen må ikke være for sterk. Mosen dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Man kan også legge over et stykke tøy og helle smeltet tørr parafin herpå, eller man kan legge et tykt lag kokt, sur tyltebærmos over på et klede og binde papir over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra-mos av unge stilker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbramarmelade med sukkerbeter

  • 1 kg rabarbra (rensed og skåret meget smått)
  • 1 kg sukkerbeter (rensed og skåret meget smått)
  • 50 g sukker
  • vaniljesurrogat
  • 1 dl kokende vann
  1. Forberedelse. Den rensede rabarbra skjæres meget smått opp, likeså sukkerbetene.
  2. Blanding og hhviling. Rabarbra og sukker blandes i en gryte og står et par timer.
  3. Koking. Tilsettes sukkerbetene og 1 dl kokende vann. Alt koker under omrøring til en jevn masse, ca. 1 time.
  4. Helling på krukker. Helles varm på varme krukker.
  5. Hinnedannelse. Krukkene settes i stekovnen til det er dannet seg en hinne over marmeladen.
  6. Lukking. Krukkene må lukkes øyeblikkelig enten med skrulokk eller med pergamentpapir, klippet nøye etter krukkas kant og strøket med eggehvite rundt randen. Papiret dekkes med et stykke pergament eller celophanpapir som festes med gummistrikk.
Originaltekst
Rabarbramarmelade med sukkerbeter: 1kg rabarbra, 1 kg sukkerbeter, 50 g sukker, vaniljesurrugat. Den rensede rabarbra skjæres meget smått opp, likeså sukkerbetene. Rabarbra og sukker blandes i en gryte, står et par timer, tilsettes sukkerbetene og 1 dl kokende vann, alt koker under omrøring til en jevn masse (ca. 1 time). Helles varm på varme krukker, disse settes i stekovnen til det er dannet seg en hinne over marmeladen. Krukkene må lukkes øyeblikkelig enten med skrulokk eller med pergamentpapir, klippet nøye etter krukkas kant og strøket med eggehvite rundt randen. Dette kleber seg straks fast til den hete krukke. Papiret dekkes med et stykke pergament eller celophanpapir som festes med gummistrikk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbramarmelade med sukkerbeter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbramos på flasker

  • 0,5 kg rabarbra (vasket og tørket)
  • 1 dl vann
  1. Oppskjæring. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker.
  2. Koking. Tilsettes vann og koker til rabarbraen er kokt i mas.
  3. Fylling og lukking. Fylles på rene tørre flasker eller glass. Lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakses de.
Originaltekst
Rabarbramos på flasker. Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker, tilsettes 1 dl vann til Va kg rabarbra og koker til rabarbraen er kokt i mas, fylles på rene tørre flasker eller glass, lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakkes de.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbramos på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær og gulrotmarmelade

  • 1 kg rognebær (eller annen mengde etter behov)
  • 1 kg gulrøtter (like vekt som rognebær)
  • vann (så lite som mulig)
  • ingefær (hel)
  • kanel (hel)
  • sukker (valgfritt ved bruk)
  1. Forbered rognebærene. Legg rognebærene i vann natten over.
  2. Forbered gulrøttene. Skjær gulrøttene i fine strimler og kok dem med så lite vann som mulig.
  3. La stå natten over. La gulrøttene og vannet stå natten over.
  4. Kok alt sammen. Kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel.
  5. Fyll beholdere. Fyll marmeladen i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skrueløkk når marmeladen er kald.
  6. Bruk. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes.
Originaltekst
Like vekt rognebær og gulrøtter. Rognebærene legges i vann natten over, gulrøttene skjæres i fine strimler, koker med så lite vann som mulig. Står natten over og kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skrueløkk når marmeladen er kald. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær og gulrotmarmelade» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær og gulrotmarmelade

  • rognebær (like vekt som gulrøtter)
  • gulrøtter (like vekt som rognebær)
  • vann (så lite som mulig)
  • ingefær, hel
  • kanel, hel
  • sukker (litt, tilsettes når marmeladen skal brukes)
  1. Forberedelse av bær. Legg rognebærene i vann natten over.
  2. Forberedelse av gulrøtter. Skjær gulrøttene i fine strimler og kok med så lite vann som mulig.
  3. Hvile. La blandingen stå natten over.
  4. Kokking. Kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel.
  5. Fyllning. Fyll i krukker eller glass når marmeladen er kald.
  6. Forseglingen. Lukk med pergamentpapir eller skruelokk.
  7. Tilsetting av sukker. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes.
Originaltekst
Like vekt rognebær og gulrøtter. Rognebærene legges i vann natten over, gulrøttene skjæres i fine strimler, koker med så lite vann som mulig. Står natten over og kok alt inn med litt hel ingefær og hel kanel. Fylles i krukker eller glass som lukkes med pergamentpapir eller skruelokk når marmeladen er kald. Litt sukker kan tilsettes når marmeladen skal brukes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær og gulrotmarmelade» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærmos

  1. Tilberedning. Rens frukten og skjær større stykker opp i småstykker. Man kan blande forskjellige sorter sammen. Kok frukten i så lite vann som mulig. Enkelte sorter som bringebær, jordbær og rips kan kokes uten vanntilsetning. Kok under omrøring til frukten lett lar seg presse gjennem hårsikt.
  2. Oppbevaring. Fyll på varme, sterile krukker eller glass. Sett disse for åpen stekovnsdør til det har dannet seg en hinne på mosen. Dekk når den er kald med vokspapir og bind over med pergamentpapir.
Originaltekst
Blanding av rips og solbærmos gir god fruktmos til pålegg på brød eller til grøt. Når fruktmosen skal benyttes til smørbrød, bør ganske lite sukker ha i. Om man har anledning til det, skal den benyttes til suppe eller grøt, tilsettes litt vann og sukker. Av hvilken som helst frukt eller bærsort kan man tilberede og oppbevare usukret fruktmos ved å koke og presse den. Bærmassen presses gjennem hårsikt, eller ikke som man vil. Når man har lite sukker, men også i rike fruktår er innkoking av fruktmos uten sukker av den aller største betydning, for ikke å tale om nå, da det måtte gå en god del frukt til spille om vi ikke la an på å oppbevare den uten sukker. Foruten den mos som er igjen i sileposen, kan man koke mos av frisk frukt. Frukten renses og større frukt skjæres opp i småstykker. Man kan godt blande forskjellige sorter sammen, frukten kokes i så lite vann som mulig. Vær oppmerksom på det! Enkelte sorter som bringebær, jordbær og rips kan også kokes uten vanntilsetning. Frukten koker idet man rører om, til den lett lar seg presse gjennem hårsikt. Til kokningen brukes helst en flatbunnet kjel med stor overflate, jo hurtigere fordampning, dess bedre og dess penere farge får bærmassen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærmos» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebær eller tyttebær og gulrøtter

  • 0,5 kg tranebær eller tyttebær (må være godt renset)
  • 0,5 kg gulrotstrimler (ganske fine, omtrent 3 cm lange)
  • 0,5 l vann
  • 4 hele neliker
  • 125 g sukker (valgfritt)
  1. Forberedelse. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager før koking. Bærene knuses først.
  2. Koking. Blandes alle ingredienser og småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjøling. Gulrøttene er da mørkerøde.
  3. Resultat. Det hele smaker utmerket.
Originaltekst
Tranebær eller tyttebær og gulrøtter: Va kg tranebær eller tyttebær, Va kg ganske fine gulrotstrimler, omtrent 3 cm lange, Vi 1 vann, 4 hele neliiker og gjerne 125 gr sukker. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjøling, gulrøttene er da mørkerøde og det hele smaker utmerket. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager før de kokes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebær eller tyttebær og gulrøtter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebær eller tyttebær og gulrøtter

  • 0,5 kg tranebær eller tyttebær (godt renset)
  • 0,5 kg gulrotstrimler (ca. 3 cm lange)
  • 0,5 l vann
  • 4 hele neliker
  • 125 gr sukker (valgfritt)
  1. Forberedelse. Renset tranebærene godt og la dem stå i vann et par dager før de kokes.
  2. Tilberedning. Knus bærene først. Bland alt sammen og la det småtrekke ganske sakte til det stivner ved avkjøling. Gulrøttene blir da mørkerøde og hele retten smaker utmerket.
Originaltekst
1/2 kg tranebær eller tyttebær, 1/2 kg ganske fine gulrotstrimler, omtrent 3 cm lange, 1/2 l vann, 4 hele neliker og gjerne 125 gr sukker. Bærene knuses først, og det hele småtrekker ganske sakte til det stivner ved avkjøling, gulrøttene er da mørkerøde og det hele smaker utmerket. Tranebærene må være godt renset og kan gjerne ha stått i vann et par dager før de kokes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebær eller tyttebær og gulrøtter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking

Blåbær, tørkede

  • blåbær, helt feilfri og nyplukket
  1. Lufttørking. De luft- og soltørkes i 2–3 dager.
  2. Ovntørking. Settes inn i ovn eller tørkeskap. Temperaturen bør være 60–70°, men varmen bør øke etter en times tid og ved slutten av tørkingen være ca. 85°.
  3. Tørking på ramme. Blåbærene tørker på ca. 4–6 timer, de må ikke ligge på hverandre, men legges fra først av i et tynt lag på tørkerammen.
Originaltekst
Bærene må være helt feilfri og helst nyplukket. De luft- og soltørkes i 2—3 dager, innen de settes inn i ovn eller tørkeskap. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør øke etter en times tid og ved slutten av tørkingen være ca. 85°. Blåbærene tørker på ca. 4—6 timer, de må ikke ligge på hverandre, men legges fra først av i et tynt lag på tørkerammen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær, tørkede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær, tørkede

  • blåbær (helt feilfri, helst nyplukket)
  1. Luft- og soltørking. Luft- og soltørk bærene i 2–3 dager.
  2. Ovntørking. Sett inn i ovn eller tørkeskap. Start ved 60–70 °C, øk varmen etter en times tid, og øk til ca. 85 °C ved slutten.
  3. Utlegging. Legg bærene i et tynt lag på tørkerammen fra første stund. De må ikke ligge på hverandre.
  4. Tørking. Bærene tørker på ca. 4–6 timer.
Originaltekst
Bærene må være helt feilfri og helst nyplukket. De luft- og soltørkes i 2–3 dager, innen de settes inn i ovn eller tørkeskap. Temperaturen bør være 60–70°, men varmen bør øke etter en times tid og ved slutten av tørkingen være ca. 85°. Blåbærene tørker på ca. 4–6 timer, de må ikke ligge på hverandre, men legges fra først av i et tynt lag på tørkerammen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær, tørkede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler, tørkede

  • epler
  • 2 gr salt
  • 1 ert sitronsyre (pr. liter vann)
  1. Forberedelse. Kjernehuset utstikkes, eplene skrelles og skjæres tversover i knapt 1 cm tykke skiver.
  2. Blanding. Skivene legges etterhånden i koldt vann tilsatt salt og sitronsyre for å holde dem hvite.
  3. Dampning. Epleskivene tas opp av vannet med hulsleiv, legges straks i emaljert kjele og damper i 2 minutter. Ryst kjelen.
  4. Tørking. Legges så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, settes inn i underste hylle. Ovnen skal ha en temperatur av 100–110° straks og ned til 90°. Hvis det ikke er ventil på ovnsdøra, må denne stå litt på klem. Tørkingen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes hvis epleskivene gjør tegn til å brunes.
  5. Oppbevaring. Oppbevar i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Originaltekst
Kjernehuset utstikkes, eplene skrelles og skjæres tversover i knapt 1 cm tykke skiver. Disse legges etterhånden i koldt kann tilsatt 2 gr salt og sitronsyre som en ert pr. liter vann. Grunnen hertil er at man tror at man skal få eplene hvitere etter at de er tørket. Til tørking synes jeg å ha erfart, det spiller ikke så stor rolle, men til hermetisk nedlegging er det bra. Med hensyn til tørkingen er hovedsaken den at frukten så hurtig som mulig etter oppskjæringen settes inn til tørking. Det er den raskheten om å gjøre! Og så å ha tenkt på ovnen på forhånd så temperaturen er passe. Det er den omtanken om å gjøre! Epleskivene tas opp av vannet med hulsleiv, legges straks i emaljert kjele, damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom! Legges nå så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, dog ganske lett hvilende på hinannen, settes inn i underste hylle, ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Tørker man inne i ovnen og der ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem for at den rå damp kan slippe ut. Tørkingen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes. Oppbevar i blikkboks kledd med påpir eller i tøyposer som henges opp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler, tørkede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleskall som te-surrogat

  • epleskall
  1. Tørking. Epleskall skjæres opp og tørkes ved sterk varme, fra 125° ned til 85°.
Originaltekst
Epleskall skjæres opp og tørkes ved sterk varme, 125 ned til 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleskall som te-surrogat» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleskall som te-surrogat

  • epleskall
  1. Tilberedning. Epleskall skjæres opp og tørkes ved sterk varme, fra 125° ned til 85°.
Originaltekst
Epleskall skjæres opp og tørkes ved sterk varme, 125 ned til 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleskall som te-surrogat» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Erter, tørket

  • erter (renset og sortert)
  • 1,5 teskje salt
  • 1,5 teskje sukker
  1. Sortering. Sorter ertene best mulig etter at de er renset.
  2. Varmebehandling. Rør ertene over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge, ca. 5–7 minutter.
  3. Tørking. Legg ertene utover rammene og tørk ved 50–60° C. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Originaltekst
Ertene sorteres best mulig etter at de er renset. Tørkes de usortert, blir det et ujevnt produkt, og de små blir lett for hardt tørket. Ertene røres over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge, det kan ta fra 5–7 minutter. Ertene legges utover rammene og tørkes ved 50° opp til 60° C, ikke høyere temperatur. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Erter, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær, tørket

  • kirsebær
  1. Rensing. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig.
  2. Lufttørking. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket.
  3. Ovntørking. Rammene settes i ovn eller tørkeovn ved en temperatur av 65° C., som litt etter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel ferdige etter 8–9 timers forløp.
  4. Tips. Pass at de ikke får for sterk varme i begynnelsen, ti huden er tynn og sprenges lett. Rammene kan da heller tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen om temperaturen er for høy. Av ca. 10 kg friske bær får man ca. 2½ kg tørkede.
Originaltekst
Kirsebær, tørket. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til kjøttet, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig. Bærene legges ut over tørkerammene med hullet etter stilkene oppad. Lufttørkes noen dager til bærene er rynket. Rammene settes i ovn eller tørkeovn ved en temperatur av 65° C., som litt etter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel ferdige etter 8–9 timers forløp. Pass at de ikke får for sterk varme i begynnelsen, ti huden er tynn og sprenges lett. Rammene kan da heller tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen om temperaturen er for høy. Av ca. 10 kg friske bær får man ca. 2½ kg tørkede.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannkaffe

  • løvetannrøtter (oppstukne)
  • 3 teskjeer løvetannkaffe
  • 3 teskjeer ekte kaffe
  • 0,5 liter vann (eller opp til 1 liter; alternativ: 4 teskjeer løvetann og 2 teskjeer kaffe)
  1. Vasking og skraping. Vask løvetannrøttene godt og skrap dem.
  2. Deling. Del røttene opp i små stykker. De tykkeste deles også på langs.
  3. Lufttørking. Lufttørr stykkene i 2 dager.
  4. Ristet. Legg på plate og rist pent brune i ovnen.
  5. Maling. Mal de ristede røtter til kaffe.
  6. Tilberedning. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til 1/4–1 liter vann (eller 4 løvetann og 2 kaffe; man får forsøke seg fram). Det er best å benytte traktepose.
  7. Koking. Ha kaldt vann på kannen, kaffen i posen og la denne rekke ned i vannet. Kok dette opp og hell så over 5–6 ganger.
Originaltekst
De oppstukne løvetannrøtter vaskes godt og skrapes. Deles opp i små stykker, de tykkeste deles også langsetter. Lufttørres i 2 dager. Legges på plate og ristes pent brune i ovnen, males og benyttes som alminnelig kaffe. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til 1/4–1 liter vann; eller 4 løvetann og 2 kaffe. Man får forsøke seg fram. Det er best å benytte traktepose. Ha det kalde vann på kannen, kaffen i posen og la denne rekke ned i vannet. Kok dette opp og hell så over 5–6 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannkaffe» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løvetannkaffe

  • løvetannrøtter (oppstukne)
  • 3 teskjeer løvetannkaffe
  • 3 teskjeer ekte kaffe
  • 0,25 l vann
  1. Forberedelse. Oppstukne løvetannrøtter vaskes godt og skrapes. Deles opp i små stykker, de tykkeste deles også langsetter.
  2. Tørking. Lufttørres i 2 dager.
  3. Ristning og maling. Legges på plate og ristes pent brune i ovnen, males og benyttes som alminnelig kaffe.
  4. Bruing. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ¼ l vann (eller 4 løvetann og 2 kaffe). Det er best å benytte traktepose. Ha det kalde vann på kannen, kaffen i posen og la denne rekke ned i vannet. Kok dette opp og hell så over 5 å 6 ganger.
Originaltekst
Løvetannkaffe: De oppstukne løvetannrøtter vaskes godt og skrapes. Deles opp i små stykker, de tykkeste deles også langsetter. Lufttørres i 2 dager. Legges på plate og ristes pent brune i ovnen, males og benyttes som alminnelig kaffe. Ta 3 teskjeer løvetannkaffe og 3 teskjeer ekte kaffe til ¼ l vann; eller 4 løvetann og 2 kaffe. Man får forsøke seg fram. Det er best å benytte traktepose. Ha det kalde vann på kannen, kaffen i posen og la denne rekke ned i vannet. Kok dette opp og hell så over 5 å 6 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løvetannkaffe» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper

  • 2,5 kg nyper, friske og modne (gir 1 kg tørket)
  1. Plukking. Plukk modne, men ikke overmodne nyper. Unngå bløtt skall. Kan gjerne plukkes etter en frostnatt.
  2. Tørking. Tørr nypene hele med frøet sittende i. Lufttørk på luftig sted som loft, stabbur eller låve. Bre tynt utover.
  3. Maling. Male de tørkede nypene til fint nypepulver.
  4. Sikting. Selle eller sikte nypepulveret gjennom en rist.
  5. Oppbevaring. Oppbevar i bokser eller poser på tørt og luftig sted.
Originaltekst
De bør plukkes modne, men ikke overmodne, dvs. ikke bløtt skall. De kan gjerne plukes etter en frostnatt, og sørgelig var det om vi ikke kunne det, ti mange steder i landet i hvert fall kan denne komme temmelig overraskende. Nypene oppbevares både som pure, tørrede (nypepulver), saft og syltetøy. Nyper er en særdeles verdifull og billig C-vitamin-kilde, de er de rikeste frukter forsåvidt som vi har her i landet og har den ganske utrolige egenskap at de bevarer dette vitamin innhold selv ved lang lagring i tørr tilstand. Det er en lett sak å tørre nypene, male dem til fint nypepulver, selle eller sikte dette gjennom en rist og oppbevare det i bokser. Hvis ikke alle nyper plukkes inn, er det så galt som det vel kan være. Nypene er en utmerket frukt både til deserter, supper, til nypete osv. De er raske å høste og lette å oppbevare. Det går ca. 2,5 kg friske nyper til 1 kg tørkede. De kan godt tørkes hele, og man lar altså frøet sitte i. Vil man bare lufttørke dem, kan det gjøres på et luftig sted, loft, stabbur eller låve; de brees tynt utover og oppbevares på et tørt og luftig sted i poser.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Plommer, tørket

  • plommer (sviskeplommer eller mirabeller)
  1. Rensing. Skyll og tørr plommene. La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut.
  2. Lufttørking. Plommene lufttørkes først i to dager, helst må det være solskinn.
  3. Ovntørking dag 1. Stilkene fjernes, og plommene legges ut over tørkerammene med stilksiden oppad og settes i ovn eller tørkeovn ved svak varme, ca. 50° C.
  4. Ovntørking dag 2. Temperatur 65–70° C.
  5. Ovntørking dag 3. Temperatur 80–85° C. Plommene er nå ferdige.
  6. Oppbevaring. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Originaltekst
Plommer, tørket. (Svisker.) Sviskeplommer og mirabeller egner seg best til å tørke. Skyll og tørr dem. La stilkene sitte på til frukten blir halvtørket, ellers vil saften lett trekke ut. Plommene lufttørkes først ito dager, helst må det være solskinn naturligvis! Stilkene fjernes, og plommene legges ut over tørkerammene med stilksiden oppad og settes i ovn eller tørkeovn ved svak varme, ca. 50° C. første dag. Tørkingen kan ta sine 3 dager. Annen dag ved en temperatur av 65—70° C., og siste dag 80—85 C. Nå var det meningen å ha dem ferdige. De bevares i kasser foret med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Plommer, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbaen, tørket

  • rabarbrastilker
  1. Forberedelse. Skyll rabarbrastilkene og avtørr dem.
  2. Flåing. Flå dem hvis de er gamle.
  3. Deling. Del opp etter lengden i 4–8 deler etter tykkelsen.
Originaltekst
Rabarbrastilkene skylles, avtørres, flåes hvis de er gamle og deles opp etter lengden i 4–8 deler etter tykkelsen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbaen, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra, tørket

  • rabarbraStilker
  1. Rensing. Rabarbrastilkene skylles, avtørres, flåes hvis de er gamle.
  2. Skjæring. Deles opp etter lengden i 4–8 deler etter tykkelsen. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker.
  3. Tørking. Straks settes inn til tørking i 90 °C., ned til 75 °C. Tørkingen tar ca. 6 timer. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket.
Originaltekst
Rabarbra, tørket: Rabarbrastilkene skylles, avtørres, flåes hvis de er gamle og deles opp etter lengden i 4–8 deler etter tykkelsen. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker som straks settes inn til tørking i 90 C., ned til 75. Tørkingen tar ca. 6 timer. Av 10 kg frisk rabarbra får man ca. 1 kg tørket.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rotfrukter, tørket

  • gulrøtter, pastinakk, selleri (vasket, skrapet eller skrellet tynt)
  • 1 skje salt (til forvelling)
  • 1 liter kokende vann (lett saltet)
  1. Forberedelse. Vask rotfrukter, skrap eller skrell tynt avhengig av hvilke røtter det er.
  2. Skjæring og forvelling. Skjær røttene i strimler og forvell i lett saltet vann (1 skje salt til 1 liter kokende vann) i 2–3 minutter.
  3. Avkjøling og drypning. Overbell straks med kaldt vann. La dryppe av på grønnsakekledet.
  4. Tørking. Legg tynt utover tørkerammene og tørk ved 85–90° C. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer.
  5. Ettertørking. Legg dem utover bord 1 døgn så de luftes før de forsynes vekk i poser eller bokser.
Originaltekst
Gulrøtter, pastinakk, selleri m. fl. tørkes lett. De vaskes, skrapes eller skrelles tynt, avhengig av hvilke røtter det er. Røttene skjæres i strimler som forvelles i lett saltet vann, 1 skje salt til 1 liter kokende vann, koker 2–3 minutter, overbeltes straks kaldt vann. Drypper av på grønnsakekledet og legges tynt utover tørkerammene. Tørkes ved 85–90° C. Tiden for de forskjellige rotfrukter er litt forskjellig, så man bør ikke blande dem fra først av. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rotfrukter, tørket» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørkede epler

  • 2 g salt (per liter vann)
  • sitronsyre (som en ert per liter vann)
  1. Forberedelse. Utstikk kjernehuset, skrell eplene og skjær tversover i knapt 1 cm tykke skiver.
  2. Blankering. Legg skivene etterhånden i kaldt vann tilsatt salt og sitronsyre. Ta opp med hulsleiv og legg straks i emaljert kjele. Damp i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom.
  3. Tørking. Legg så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen. Sett inn i underste hylle. Ovnen skal ha temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Hvis det ikke er ventil på ovnsdøra, la denne stå litt på klem for at damp kan slippe ut. Tørking tar ca. 6 timer. Flytt rammene hvis epleskivene viser tegn til å brunes.
  4. Oppbevaring. Oppbevar i blikkboks kledd med papir eller i tøyposer som henges opp.
Originaltekst
Kjernehuset utstikkes, eplene skrellas og skjæres tversover i knapt 1 cm tykke skiver. Disse legges etterhånden i kaldt vann tilsatt 2 gr salt og sitronsyre som en ert pr. liter vann. Epleskivene tas opp av vannet med hulsleiv, legges straks i emaljert kjele, damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom! Legges nå så hurtig og så varme som mulig i enkelte lag på rammen, settes inn i underste hylle, ovnen skal ha en temperatur av 100—110° straks og ned til 90°. Hvis der ingen ventil er på ovnsdøra, må denne stå litt på klem for at den råe damp kan slippe ut. Tørkingen tar gjerne ca. 6 timer. Rammene må flyttes hvis epleskivene gjør det minste tegn til å brunes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørkede epler» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørket erter

  • 1,5 teskje salt
  • 1,5 teskje sukker
  1. Sortering og rengjøring. Ertene sorteres best mulig etter at de er renset. Tørkes de usortert, blir det et ujevnt produkt, og de små blir lett for hardt tørket.
  2. Varmebehandling. Ertene røres over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge. Dette tar fra 5–7 minutter.
  3. Tørking. Ertene legges utover rammene og tørkes ved 50° opp til 60° C, ikke høyere temperatur. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Originaltekst
Ertene sorteres best mulig etter at de er renset. Tørkes de usortert, blir det et ujevnt produkt, og de små blir lett for hardt tørket. Ertene røres over varmen med 1½ teskje salt og 1½ teskje sukker til ertene får en mørkegrønn farge, det kan ta fra 5–7 minutter. Ertene legges utover rammene og tørkes ved 50° opp til 60° C, ikke høyere temperatur. Tørkingen tar ca. 4 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørket erter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørket rotfrukter

  • 1 skje salt (til 1 liter kokende vann)
  1. Rengjøring og tilberedning. Gulrøtter, pastinakk, selleri m. fl. vaskes, skrapes eller skrelles tynt, avhengig av hvilke røtter det er.
  2. Forkooking. Røttene skjæres i strimler som forvelles i lett saltet vann (1 skje salt til 1 liter kokende vann). Koker 2–3 minutter, overbelses straks kaldt vann.
  3. Avdrypping og tørking. Drypper av på grønnsakekledet og legges tynt utover tørkerammene. Tørkes ved 85–90° C.
  4. Tørketider. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer. De skal være omtrent sprø når de er ferdige, og må være fri for væte om man river dem over.
  5. Etterbehandling. Legg dem utover bord 1 døgn, så de luftes før de forsynes vekk i poser eller bokser.
Originaltekst
Gulrøtter, pastinakk, selleri m. fl. tørkes lett. De vaskes, skrapes eller skrelles tynt, avhengig av hvilke røtter det er. Røttene skjæres i strimler som forvelles i lett saltet vann, 1 skje salt til 1 liter kokende vann, koker 2–3 minutter, overbelses straks kaldt vann. Drypper av på grønnsakekledet og legges tynt utover tørkerammene. Tørkes ved 85–90° C. Tiden for de forskjellige rotfrukter er litt forskjellig, så man bør ikke blande dem fra først av. Selleri ca. 1½ time, pastinakk ca. 2 timer, gulrøtter 3 timer. De skal være omtrent sprø når de er ferdige, iallfall må de være fri for væte om man river dem over. Legg dem utover bord 1 døgn, så de luftes før de forsynes vekk i poser eller bokser.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørket rotfrukter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisering

Aspargesbønner, hermetiske

  • 500 g aspargesbønner
  • 2 liter vann
  • 20 g salt
  1. Forberedelse. Bønnene strengles og vaskes.
  2. Blansering. Gi bønnene et oppkok i kokende vann som straks helles fra. Overhell bønnene med kaldt vann.
  3. Glasspakking. Legg eller rettere stilles bønnene på glass idet du lar glasset ligge i venstre hånd. Påhell den kokte kalde saltlaken.
  4. Lukking. Legg ring og lokk på glasset.
  5. Sterilisering. Steriliser glassene i 1 time ved 80° C.
  6. Omsterilisering. Omsteriliser innen 24 timer i 20 minutter ved samme temperatur.
Originaltekst
Aspargesbønner, hermetiske. Bønner, ca. 500 g. 2 liter vann. 20 g salt. Bønnene strengles, vaskes, gis et oppkok i kokende vann som straks helles fra, og bønnene overhelles med kaldt vann, legges eller rettere stilles på glass idet man lar glasset ligge i venstre hånd, påhelles den kokte kalde saltlake, ring og lokk legges på og glassene steriliseres, 1 time ved 80° C. Omsteriliseres innen 24 timer i 20 min. ved samme temperatur.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Aspargesbønner, hermetiske

  • 500 g aspargesbønner
  • 2 liter vann
  • 20 g salt
  1. Venting på oppskrift. Oppskriften for denne oppgaven fortsetter på neste side.
Originaltekst
Aspargesbønner, hermetiske.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker

  • friske, rensede hele bær eller frukt
  • kokt kaldt vann
  1. Fylling. I de helt sterile glass legges friske, rensede men hele bær og overhelles kokt kaldt vann.
  2. Sterilisering. Glassene med ring og lokk koker i kokekjelen i vann i 10—15 min.
  3. Påfyll. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes. Synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
Originaltekst
Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker: I de helt sterile glass legges friske, rensede men hele bær og overhelles kokt kaldt vann, glassene med ring og lokk koker i kokekjelen i vann i 10—15 min. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes, synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker

  • friske, rensede bær (hele)
  • vann (kokt kaldt)
  1. Fylling av glass. I de helt sterile glass legges friske, rensede men hele bær.
  2. Tilsetting vann. Overhelles kokt kaldt vann.
  3. Forbehandling. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes; synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
  4. Hermetisering. Glassene med ring og lokk koker i kokekjelen i vann i 10–15 minutter.
Originaltekst
Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker: I de helt sterile glass legges friske, rensede men hele bær og overhelles kokt kaldt vann, glassene med ring og lokk koker i kokekjelen i vann i 10–15 min. Bærene kan legges i glassene en tid før de skal kokes, synker de da noe sammen, kan flere bær fylles på.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær og frukt nedlagt hermetisk uten sukker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 7 liter blåbær
  • 7 liter stikkelsbær
  • 2 liter vann
  • 2 g vinsyre
  1. Koking. Alt koker sammen til saften er utskilt.
  2. Siling. Siles gjennem silepose.
  3. Koking. Saften koker ½ time, fylles varm på flasker, korkes.
  4. Sterilisering. Står i 24 timer og steriliseres med 85° 25 min., lakses.
Originaltekst
7 l blåbær, 7 l stikkelsbær, 2 l vann, 2 g vinsyre. Alt koker sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose, saften koker ½ time, fylles varm på flasker, korkes. Står i 24 timer og steriliseres med 85° 25 min., lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 liter vann
  • 2,5 liter blåbær
  1. Koking. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister.
  2. Siling. Siles gjennem sileklede.
  3. Fylling. Saften fylles på flasker som korkes, korken overbindes med apotekerknute.
  4. Sterilisering. Saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskene lakses.
Originaltekst
1 l vann, 2½ l blåbær. De rensede bær settes over ilden og koker til bærene brister, siles gjennem sileklede, saften fylles på flasker som korkes, korken overbindes med apotekerknute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskene lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 dl vann
  • 1 g vinsyre
  1. Knusing og påhelling. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre.
  2. Trekking. Står natten over, gis et oppkok, vri eller press ikke sileposen.
  3. Koking. Saften koker nå ½ time, fylles varm på flasker, korkes.
  4. Sterilisering. Står i 24 timer og steriliseres ved 70° ½ time.
Originaltekst
1 kg bær, 2 dl vann, 1 g vinsyre. De rensede bær knuses lett, påhelles vann og vinsyre, står natten over, gis et oppkok, vri eller press ikke sileposen. Saften koker nå ½ time, fylles varm på flasker, korkes, står i 24 timer og steriliseres ved 70° ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Borddrikk

  • rabarbra (i stykker)
  • vann (så meget at det dekker rabarbraen)
  1. Skjær og legg. Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte
  2. Overhelles. Overhelles med så meget vann, at det dekker rabarbraen
  3. Kok opp. Koker opp og saften siles fra
  4. Fylles på flasker. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time
Originaltekst
Skjær rabarbra i stykker og legg den i gryte, overhelles med så meget vann, at det dekker rabarbraen, koker opp og saften siles fra. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Borddrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Borddrikk

  • rabarber
  • vann (så meget at det dekker rabarbraen)
  1. Tilberedelse. Skjær rabarber i stykker og legg den i gryte, overhelles med så meget vann, at det dekker rabarbraen.
  2. Kokking og siling. Koker opp og saften siles fra.
  3. Hermetisering. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ¼ time.
Originaltekst
Borddrikk. Skjær rabarber i stykker og legg den i gryte, overhelles med så meget vann, at det dekker rabarbraen, koker opp og saften siles fra. Fylles på flasker som korkes og steriliseres ved 60 grader ¼ time,
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Borddrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske, utsøkte bringebær
  1. Forberedelse. Legg friske, utsøkte bær på glass.
  2. Påfylling. Overhell med kokt, kaldt vann eller sukkerlake (100 g sukker pr. liter vann).
  3. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 10 minutter.
  4. Omsterilisering. Omsteriliser ved 85° innen 24 timer i 10 minutter.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles kokt kaldt vann eller ovennevnte sukkerlake, steriliseres ved 85° i 10 min., omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske bringebær (utsøkte)
  1. Forberedelse. Friske, utsøkte bær legges på glass og overhelles med kokt kaldt vann eller sukkerlake.
  2. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 10 minutter.
  3. Omsterilisering. Omsteriliser ved 85° innen 24 timer i 10 minutter.
Originaltekst
Bringebær: Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles kokt kaldt vann eller ovennevnte sukkerlake, steriliseres ved 85° i 10 min., omsteriliseres ved 85° innen 24 timer i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos I

  • 1 kg epler (vaskede og oppskårne)
  • 2 dl vann
  1. Kok til mos. Kok eplene til mos med 2 dl vann. Sett ikke mer vann til enn nødvendig. Undta sene tørre vinterepler som kan trenge litt mer.
  2. Skrell ikke. Eplene må ikke skrelles, da pektinet som gir eplemosen det pene utseende og gjør den holdbar, samt smaksstoffer, sitter like under skallet.
  3. Røring. Rør under kokingen helst med en langskaftet flat treskje.
  4. Pressing. Når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt. Av 1 kg epler og 200 g vann bør man få ca. 800 g mos.
  5. Fylling og hermetisering. Fyll eplemosen på sterile krukker eller glass. Overhell med smeltet tørr parafinvoks eller legg over et tykt lag tyttebærsyltetøy. Man kan også sterilisere glassene 30 min. ved 85 °C, men det er ikke nødvendig.
Originaltekst
Eplemos er vel kanskje det produkt som tillages mest og anvendes mest i alle hjem, men meget mer kunne ennå brukes. Kok den derfor og bruk så meget eplemos som mulig. Følgende måte å oppbevare på er utmerket: 1 kg vaskede oppskårne epler kokes til mos med 2 dl vann, vær ikke fristet til å sette mer vann til, i begynnelsen kan det se ut som det trenges. En unntagelse her kan kanskje gjøres for sene tørre vinterepler. Eplene må ikke skrelles, ti pektinet som gir eplemosen det pene utseende og gjør den holdbar, liksom endel smaksstoffer, sitter like under skallet. Rør under kokingen helst med en langskaftet flat treskje, og når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt. Av 1 kg epler og 200 gr vann bør man få ca. 800 gr mos.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos II

  • frukt
  • vann (3-4 cm høyt i kjelen)
  1. Forbered frukt. Frukten skylles eller tørkes, kløyves. Alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus.
  2. Sett opp dampapparat. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen. Vann has i den store kokekjel, 3-4 cm høyt og bringes i kok. Lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i.
  3. Damp frukt. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Nå kokes for full varme og vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges.
  4. Press fruktmos. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses. Pass at det er nok vann i kjelen hver gang det legges ny frukt i.
  5. Bland saft. Noe saft renner gjennom sileduken. Ta 1/3 av saften i krukka og ha i fruktmosen. Den øvrige saft kan brukes som alminnelig annen saft.
Originaltekst
Frukten skylles eller tørkes, kløyves, alt som er skadet skjæres bort, men man skal beholde så meget som mulig av skall og kjernehus. I en tilstrekkelig stor kjel legges en rist, og på denne settes en passe vid krukke eller bolle som ikke må nå helt opp til det sileklede som bindes over kjelen, for her skal frukten legges. Vann has i den store kokekjel, 3-4 cm høyt og bringes i kok, lokket på kjelen må slutte godt til, så ingen damp unnviker. Legg for sikkerhetens skyld et pergamentpapir over frukten når denne er lagt i. Når vannet har kokt ca. 20 minutter, fylles frukten i silekledet. Dette bør være gjort i stand umiddelbart før. Nå kokes for full varme og vanndampen stiger opp og trenger inn i frukten som derved sprenges. Etter ca. 20 minutters forløp kan fruktmosen presses. Pass at det er nok vann i kjelen og se forsiktig etter hvorledes det forholder seg med vannet hver gang det legges ny frukt i. Noe saft renner gjennom sileduken, ta 1/3 av saften i krukka og ha i fruktmosen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplepuré på flasker

  • mindre pene epler og nedfallsfrukt
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  1. Tilberedning. Eppler og nedfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker, men ikke skrelles. De kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta.
  2. Pressing. Eplemassen presses gjennom hårsikt.
  3. Fyllling og hermetisering. Massen fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes med apotekerknute. Flaskene omvikles med papir.
  4. Sterilisering. Flaskene kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. De bringes hurtig i kok og koker 1/4 time.
  5. Avslutning. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks med et lag på 1/2 cm tykkelse.
Originaltekst
Mindre pene epler og nedsfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker, skrelles ikke. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta, eplemassen presses nå gjennom hårsikt. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir og kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker 1/4 time. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks; la vokslaget være 1/2 cm tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplepuré på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplepuré på flasker

  • mindre pene epler
  • nedfallsfrukt
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  1. Vask og skjær. Mindre pene epler og nedfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker. Skal ikke skalles.
  2. Kok og press. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta. Eplemassen presses gjennom hårsikt.
  3. Fyll på flasker. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir.
  4. Steriliser. Kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker 1/4 time.
  5. Avkjøling og forseglement. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakses eller dyppes i parafinvoks. La vokslaget være 1/2 cm tykt.
Originaltekst
Mindre pene epler og nedfallsfrukt vaskes godt rene og skjæres i små stykker, skrelles ikke. Kokes godt ut med ganske lite vann i bunnen av gryta, eplemassen presses nå gjennom hårsikt. Fylles straks på rene, varme flasker, som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskene omvikles med papir og kokes i en høy gryte med så meget vann at det står over flaskene. Bringes hurtig i kok. Koker 1/4 time. Flaskene tas opp, korkene trykkes om nødvendig bedre i og lakkes eller dyppes i parafinvoks; la vokslaget være 1/2 cm tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplepuré på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler i vann

  • faste epler
  • salt
  • sitronsyre
  • vann (kokt og kaldt)
  1. Forberedelse. Faste epler befries for kjernehus og skrelles tynt. Dette gjøres lett ved et øyeblikk å dyppe dem i kokende vann.
  2. Deling og nedlegging. Eplene deles i 2 eller 4 etter størrelsen, legges etterhvert i vann med litt salt og sitronsyre.
  3. Fylling. Eplene opptas og legges på glass, overhelles med kokt kaldt vann.
  4. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 15 minutter, omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Litt faste epler befries for kjernehus, skrelles tynt, dette gjøres lett ved et øyeblikk å dyppe dem i kokende vann. Eplene deles i 2 eller 4 etter størrelsen, legges etterhvert i vann med litt salt og sitronsyre som ovenfor, opptas og legges på glass, overhelles med kokt kaldt vann. Steriliseres ved 85° i 15 minutter, omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler i vann» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler i vann

  • faste epler
  • salt (litt)
  • sitronsyre (litt)
  1. Forberedelse. Velg litt faste epler og befri dem for kjernehus. Skrell tynt ved å dyppe dem et øyeblikk i kokende vann.
  2. Deling. Del eplene i 2 eller 4 deler etter størrelsen.
  3. Blankering. Legg epledelene etterhvert i vann med litt salt og sitronsyre.
  4. Opplegging. Ta opp og legg på glass. Overhell med kokt, kaldt vann.
  5. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 15 minutter.
Originaltekst
Litt faste epler befries for kjernehus, skrelles tynt, dette gjøres lett ved et øyeblikk å dyppe dem i kokende vann. Eplene deles i 2 eller 4 etter størrelsen, legges etterhvert i vann med litt salt og sitronsyre som ovenfor, opptas og legges på glass, overhelles med kokt kaldt vann. Steriliseres ved 85° i 15 minutter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler i vann» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Grønnsaker, blandede

  • gulrøtter
  • selleri
  • persillerøtter
  • spinat
  • erter (valgfritt)
  • 1 liter vann
  • 1 teskje salt (toppet)
  1. Rensing og koking. Gulrøtter, selleri, persillerøtter, spinat, kanskje noen erter eller hva man har (ikke blomkål) renses og kokes hver for seg med unntagelse av spinaten i 5 minutter.
  2. Blanding og fyltning. Grønnsakene blandes og has på glass.
  3. Tilsetting av lake. Overhelles den kokte kalde lake (1 liter vann, 1 toppet teskje salt).
  4. Sterilisering. Glassene lukkes og steriliseres ved 85°C i 90 minutter. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85°C innen 24 timer.
Originaltekst
Grønnsaker, blandede: Gulrøtter, selleri, persillerøtter, spinat, kanskje noen erter eller hva man har, ikke blomkål, renses, kokes hver for seg med unntagelse av spinaten i 5 minutter. Grønnsakene blandes, has på glass, overhelles den kokte kalde lake, 1 liter vann, 1 toppet teskje salt. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 min., omsteriliseres i 15 min. ved 85° innen 24 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Grønnsaker, blandede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Grønnsaker, blandede

  • gulrøtter
  • selleri
  • persillerøtter
  • spinat
  • erter (valgfritt)
  • 1 liter vann (kokt og avkjølt)
  • 1 teskje salt (toppet)
  1. Rensing. Rens gulrøtter, selleri, persillerøtter, spinat og eventuelt erter. Ikke bruk blomkål.
  2. Koking. Kok hver grønnsak for seg i 5 minutter, med unntagelse av spinaten som ikke skal kokes.
  3. Blanding og pakking. Bland grønnsakene og hes på glass.
  4. Laking. Overhell den kokte kalde laken (1 liter vann og 1 teskje salt).
  5. Lukking. Lukk glassene.
  6. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 90 minutter.
  7. Omsterilisering. Omsteriliser i 15 minutter ved 85° innen 24 timer.
Originaltekst
Grønnsaker, blandede: Gulrøtter, selleri, persille­røtter, spinat, kanskje noen erter eller hva man har, ikke blomkål, renses, kokes hver for seg med unntagelse av spinaten i 5 minutter. Grønnsakene blandes, hases på glass, overhelles den kokte kalde lake, 1 liter vann, 1 toppet teskje salt. Glassene lukkes og steriliseres ved 85° i 90 min., omsteriliseres i 15 min. ved 85° innen 24 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Grønnsaker, blandede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrøtter, hermetiske

  • gulrøtter
  • salt (grovt)
  1. Rensing. Gulrøtter vaskes og gnis i et klede med grovt salt.
  2. Skylling. Skylles i rent vann.
  3. Forkoking. Forvelles i 5 minutter og avkjøles straks i kaldt vann.
  4. Fyltning. Legges på glass.
  5. Tilsetting av lake. Overhelles med kokt kald saltlake.
  6. Sterilisering. Steriliseres i 45 minutter ved 85°C. Omsteriliseres i 15 minutter ved 85°C.
Originaltekst
Gulrøtter, hermetiske: Gulrøtter vaskes, gnis i et klede med grovt salt, skylles i rent vann og forvelles i 5 min., avkjøles straks i kaldt vann, legges på glass. Overhelles kokt kald saltlake (samme forhold som ovenfor) og steriliseres i 45 min. ved 85°, omsteriliseres i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrøtter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulrøtter, hermetiske

  • gulrøtter
  • grovt salt (til gnidning)
  • 1 liter vann (kokt og avkjølt)
  • 1 teskje salt (toppet)
  1. Rensing. Vask gulrøttene og gni dem i et klede med grovt salt.
  2. Skylling. Skyll gulrøttene i rent vann.
  3. Forkoking. Forvell gulrøttene i 5 minutter.
  4. Avkjøling. Avkjøl straks i kaldt vann.
  5. Pakking. Legg gulrøttene på glass.
  6. Laking. Overhell med kokt kald saltlake (1 liter vann og 1 teskje salt).
  7. Sterilisering. Steriliser i 45 minutter ved 85°.
  8. Omsterilisering. Omsteriliser i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Gulrøtter, hermetiske: Gulrøtter vaskes, gnis i et klede med grovt salt, skylles i rent vann og forvelles i 5 min., avkjøles straks i kaldt vann, legges på glass. Overhelles kokt kald saltlake (samme forhold som ovenfor) og steriliseres i 45 min. ved 85°, omsteriliseres i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulrøtter, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Henkoking av bær på glass med pergamentpapir

  • frukt
  • kaldt kokt vann
  • 1 spiseskje sukker (kan unnværes)
  1. Forberedelse av glass. Sylteglass, honningglass eller andre glass kan benyttes, men glasset må ha en ombøyd kant.
  2. Fylle glass. Frukten has på glassene og kaldt kokt vann fylles på, 1 spiseskje full sukker tilsettes men kan unnværes.
  3. Tetting. Et stykke steril vatt legges over og tilklipses, et dobbelt lagt pergamentpapir dyppes i varmt vann, legges over og bindes stramt til. Stikk et hull med en nål i midten av papiret.
  4. Pakking og koking. Hvert enkelt glass pakkes inn i papir og settes i flat bunnet kjel på trebunn eller papir, likeså papir mellom glassene, så de står sikkert, kaldt vann fylles på, så det står halvt opp av glassene. Lokket på kjelen må være tettsluttende og glassene kokes 1/3 time.
  5. Avkjøling. Nå tas lokket av, hullet i pergamentpapiret lakkes til og glassene blir stående i vannet til de er avkjølt. Når frukten senere skal anvendes, får man forsøke å ha litt oppspart sukker til den.
Originaltekst
Sylteglass, honningglass eller andre glass kan benyttes, men glasset må ha en ombøyd kant, hvilket er en betingelse for at de kan brukes. Frukten has på glassene og kaldt kokt vann fylles på, 1 spiseskje full sukker tilsettes men kan unnværes et stykke steril vatt legges over og tilklipses, et dobbelt lagt pergamentpapir dyppes i varmt vann, legges over og bindes stramt til. Stikk et hull med en nål i midten av papiret. Hvert enkelt glass pakkes inn i papir og settes i flat bunnet kjel på trebunn eller papir, likeså papir mellom glassene, så de står sikkert, kaldt vann fylles på, så det står halvt opp av glassene; lokket på kjelen må være tettsluttende og glassene kokes 1/3 time, nå tas lokket av, hullet i pergamentpapiret lakkes til og glassene blir stående i vannet til de er avkjølt. Når frukten senere skal anvendes, får man forsøke å ha litt oppspart sukker til den.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Henkoking av bær på glass med pergamentpapir» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk henkoking

  • 100 g sukker (valgfritt)
  • 1 liter vann (kokt og kaldt)
  1. Forberedelse av lage. Vann og sukker koker i 10 minutter, skummes, siles og benyttes kald. Alternativt kan kokt kaldt vann benyttes uten sukker.
  2. Nedlegning av bær og frukter. Fyll 2/3 bær og 1/3 lake i beholder eller krukke. Sett denne oppi en gryte med vann med lokk på.
  3. Varmebehandling. Varm til ca. 70°, hold denne temperatur i 5—10 minutter. Beholderen lukkes til så ikke luft kommer til, og om mulig snudd opp ned.
  4. Dobbelt sterilisering. Omsteriliser etter samme metode innen 24 timer.
Originaltekst
Hermetisk henkoking: Til hermetisk henkoking må man benytte moden men aldri overmoden frukt og framfor alt renslighet og nøyaktighet. Både bær og frukter nedlegges i kokt vann eller sukkerlake, 100 g til 1 liter vann, fyll 2/3 i bær og 1/3 lake i beholder eller krukke, og sett denne oppi en gryte med vann med lokk på. Varm dette til ca. 70°, hold denne temperatur i 5—10 min., beholderen lukkes til så ikke luft kommer til, og om mulig snudd opp ned. Man kan også her benytte seg av dobbelt sterilisering. Man kan godt bevare frukten på denne hermetiske måte uten sukker, men har man anledning til det, vil jeg råde til å bruke 100 g sukker pr. liter vann til laken, som helles over de nedlagte bær. Vann skal være kokt og kaldt. Spanderer man sukkerlake, skal vann og sukker koke i 10 min., skummes, siles og be nyttes kald. Bærene kan legges i god tid på glass, sakens at de synker litt sammen, og glassene kan så ledes etterfylles.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk henkoking» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk henkoking av grønnsaker

  • 1 teskje salt (til 1 liter vann, kan sløyfes)
  • 1 liter vann (kokt og saltet)
  1. Rensing og sterilisering. Vær nøye med å rense og skylle grønnsakene grundig, da de kan inneholde bakterier. Kok glassene med lokk 10-15 minutter i steriliseringsgryta, ta dem opp med ren tang og still dem opp ned på et sammenlagt klede opprullet i kokende vann, uten å tørke dem. Kok gummiringene i 1 minutt i vann, ta dem opp med gaffel og legg dem på ren tallerken eller klede.
  2. Forbehandling av grønnsaker. Forvell grønnsakene, helst ved å dampkoke dem et øyeblikk med en dampkoker, eller legg de rensede røtter og grønnsaker i et dørslag som settes over kokende vann. For enkelte grønnsaker er direkte vannforvelling nødvendig. Legg grønnsakene i en emaljert gryte med kokende saltet vann (1 teskje salt til 1 liter vann), skyld overskylles et øyeblikk med kaldt vann, og la dem dryppe på grønnsakekledet før de legges i glass.
  3. Innlegging i glass. Benytt en flat treskje med langt skaft ved innleggingen. Legg grønnsakene pent ordnet i de steriliserte glassene. Overhell med nykokt saltlake i samme forhold som kokevannet, men bruk ikke selve forvellingsvannet. Hell laken kald over grønnsakene. Laken skal stå 1 cm over grønnsakene og 1 cm fra lokket.
  4. Lukking og forberedelse. Tørk kanten på glasset ren og tørr. Legg gummiring og lokk på. Fyll laken langsomt på, særlig for sukkerlake, da hurtig fylling medfører mer luft i glasset. Skru glassene igjen eller fest lokk med gummiring og fjærer.
  5. Sterilisering. Sett glassene i henkokingskjelen og hell vann på til det står over glassene. Sett lokk og termometer på kjelen. Tiden for steriliseringen beregnes fra det øyeblikk den bestemte temperatur er nådd. Glassene bør i hver kokning være av samme størrelse. Grønnsaker oppvarmes hurtig. Dobbelt sterilisering anbefales: ved første sterilisering drepes bakteriene allerede ved 60-70°C når oppbevaring varer lenge nok og lufta stenges ute. Ved andre sterilisering, utført innen 24 timer, drepes sporene før de rekker å utvikle nye sporer.
  6. Avkjøling og oppbevaring. Etter at steriliseringstiden er over, skal glassene bli stående i kjelen med lokket av i 15 minutter. Ta glassene opp og sett dem på sammenlagt klede, men la dem ikke stå i trekk eller i solen. Kontroller at lokket sitter fast. Oppbevar glassene på et tørt, luftig sted, helst i et skap med lufthull hvor de står tørt, ikke i en fuktig kjeller.
Originaltekst
Hermetisk henkoking av grønnsaker. Nedleggingen må foregå på en sånn måte, at vitaminene ikke blir skadet og at produktene såvidt mulig kan beholde sin aroma og friskhet. Grønnsaker inneholder mer eggbvite og mindre konserverte syrer, så her må man være oppmerksom. Til henkokingen finnes forskjellige sorter og størrelser av apparater og glass, f. eks. Norgesglass, Løveglass, eller om noen har igjen gamle Weckglass naturligvis, men man kan også benytte seg av overbinding med pergamentpapir eller cellofan. Vær nøye med å rense og skylle grønnsakene, der kan finnes ikke så lite bakterier på disse, våre konservers verste fiende. Man må sterilisere ved høyere temperatur og som regel i lengre tid enn hva man behøver med bær og frukt. Grønnsakene forvelles, helst ved å dampkokes et øyeblikk, hvortil man benytter en dampkoker eller man legger de rensede røter og grønnsaker i et dørslag som settes over kokende vann, enkelte ting må dog ha direkte vannforvelling. Man legger da grønnsakene i en emaljert gryte med kokende saltet vann, 1 teskje salt til 1 liter vann man kan sløyfe saltet —, overskylles et øyeblikk med kaldt vann, drypper litt av på grønnsakekledet før de legges på på glass, overhelles med nykokt saltlake i samme forhold, men altså ikke forvellingsvannet. Denne lake helles kald over grønnsakene. Benytt en flat treskje med langt skaft ved innleggingen og legg alt pent ordnet på. Når glassene er fylt, helles laken over, og denne skal stå 1 cm over grønnsakene, men 1 cm fra lokket, tørk kanten ren og tørr, og legg gummiring og lokket på. Fyll laken, iallfall hvor der er tale om sukkerlake, langsomt på. Fylles den fort, blir det mer luft igjen i glasset. Glassene skrues igjen eller lokk med gummiring og fjærer settes på, settes i henkokingskjelen, og vann helles på til det står over glassene. Glassene med lokk må være absolutt hele, for å få dem absolutt sterile er det bra å koke dem 10-15 min., dette kan man gjøre i steriliseringsgryta, ta dem opp med ren tang og stille dem opp ned på et sammenlagt klede oppvridd i kokende vann en uten å tørke dem. Gummirringene kokes 1 min. i vann, tas opp med gaffel uten å stikkes i og legges på ren tallerken eller klede. Lokk og termometer settes på kjelen, tiden for steriliseringen beregnes fra det øyeblikk den bestemte temperatur er nådd. Glassene bør i hver kokning beist være av samme størrelse. Grønnsaker oppvarmes hurtig, iallfall hurtigere enn frukt. Man bør kanskje benytte dobbelt sterilisering. Bakteriene drepes allerede ved 60-70° C. når oppbevaring varer lenge nok, og man på samme tid stenger lufta ute, men sporene er anderledes seiglivet. Altså ved den første sterilisering drepes bakteriene selv, men deres frø, sporene, lever og trives gjennom den sterke varme. Hvis den annen sterilisering utføres i rett tid, innen 24 timer, drepes sporene temmelig lett, før de igjen rekker å utvikle nye sporer, men lar man det skure og venter noen dager, står man akkurat der man begynte! At luft ikke kommer til glasset skjønner man på at lokket sitter fast. Bakteriene fordrer for å leve: luft, næring, især eggekvite, fuktighet og en bestemt varmegrad. I en kjeller hvor der ikke finnes lys, ikke trekk, men er lummervarmt og riktig råt, der er deres paradis. Oppbevar glassene på et tørt, luftig sted, heller i et skap med lufthull, hvor de står tørt, enn i en fuktig kjeller. Har man fulgt alle regler, kan grønnsakene holde seg både ett og flere år framover. Har man ikke henkokingskjel, kan man lettvint bruke et høyt kokekar, men lokk på kjelen må det til og termometer må alltid finnes. Enten man bruker den ene eller den annen henkokingskjel, bør glassene bli stående i kjelen, men med lokket av i 15 min. etter at steriliseringstiden er over. Nå tas glassene opp, settes på sammenlagt klede, men må ikke stå i trekk eller i solen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk henkoking av grønnsaker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk nedlegning i elektrisk ovn

  1. Sterilisering av glass i ovn før fylling. Glassene settes inn i den kalde ovn på rist eller plate, aldri direkte på elementet. Slå såvel over- som undervarme på 3, la dem stå i 20 minutter.
  2. Hermetisering på plate. Glassene settes på kald plate. Man slår strømmen på 1. Etter 1 times forløp slåes strømmen av, da har glassenes innhold en temperatur av 85—90°. La glassene bli stående til de er kalde.
  3. Hermetisering i ovn for frukt. Glassene settes i kald ovn på rist og undervarmen slåes på 3, overvarmen slåes ikke på. Etter 1 times forløp slåes strømmen av, da har glassenes innhold en temperatur av 85—90°. Glassene skal bli kalde i ovnen.
  4. Hermetisering i ovn for grønnsaker. Når grønnsakene er fylt på glassene, går man ut fra kald ovn, slå undervarmen på 3, står således 1 time, slår så over til 1 og står 1/4 time, avhengig av hva man har lagt ned.
  5. Hermetisering på plate for grønnsaker. På platen står strømmen på 1 i 1 time, slåes av, men etter 1/2 time slåes igjen på 1 i 20 minutter. Glassene står til de er kalde.
Originaltekst
Hermetisk nedlegning i elektrisk ovn. Konserveringen kan skje på de forskjellige glass, som f. eks. Norgesglass eller Løveglass. Disse må ren gjøres som før nevnt, men kan ytterligere steriliseres i ovnen før de fylles med frukten eller grønnsakene. Glassene settes da inn i den kalde ovn på rist eller plate, aldri direkte på elementet. Slå såvel over- som undervarme på 3, la dem stå i 20 minutter, og frukten eller grønnsakene kan fylles på. Selve hermetiseringen kan man foreta såvel oppå platen som i ovnen, alltid på kald plate og kald ovn idet man setter glassene inn. På plate kan man for en alminnelig komfyr stille 3 glass og i ovnen 6 glass å 1 liter av bred type. Glassene skål ikke berøre hverandre. Samtidig med glassene settes inn et glass fylt med kaldt vann hvori man stikker et termometer, man kan da kontrollere temperaturen i glassene. Legg hva der skal nedlegges i glassene, men skru ikke lokkene helt til. Glassene settes i kald ovn på rist og undervarmen slåes på 3, overvarmen slåes ikke på, altså står på O. Etter 1 times forløp slåes strømmen av, da har glassenes innhold en temperatur av 85—90°, og denne temperatur holder seg ca. 20 mi nutter. Glassene skal bli kalde i ovnen. Oppå platen går man fram på samme måte, idet glassene settes pa kald plate og man slår strømmen på 1, strømmen slåes av etter 1 times forløp, og man har da en temperatur av 85—90°. La glassene bli stående til de er kalde. For grønnsakers vedkommende er det en liten forskjell i kokingen, når grønnsakene er fylt på glassene, går man ut fra kald ovn, slå undervarmen på 3, står således 1 time, slår så over til 1 og står 1/4 time, avhengig av hva man har lagt ned. På platen står strømmen på 1 i 1 time, slåes av, men etter 1/2 time slåes igjen på 1 i 20 minutter. Glassene står til de er kalde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk nedlegning i elektrisk ovn» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk sylting med honning

  • 2 del honning
  • 1 l vann (kokende)
  1. Smelt honningen. Smelt honningen først i vannbad
  2. Fortynn. Fortynn den med kokende vann i forhold: 2 del honning til 1 l vann
  3. Framgangsmåte. Ellers er framgangsmåten som før forklart
Originaltekst
Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 del honning til 1 l vann. Ellers er framgangsmåten som før forklart.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk sylting med honning» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk sylting med honning

  • 2 del honning
  • 1 l vann (kokende)
  1. Tilberedelse av honningvann. Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 del honning til 1 l vann. Ellers er framgangsmåten som før forklart.
Originaltekst
Hermetisk sylting med honning. Smelt honningen først i vannbad og fortynn den med kokende vann i forhold: 2 del honning til 1 l vann. Ellers er framgangsmåten som før forklart.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk sylting med honning» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske I

  • friske, utsøkte jordbær
  1. Forberedelse. Friske, utsøkte bær legges på glass.
  2. Tilberedning. Overhelles med kokt, kaldt vann. Koker 10–16 minutter.
  3. Pakking. Bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan helles mer på. Behandles ellers som ovenfor.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles med kokt, kaldt vann, koker 10—16 min., bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan has mer på, behandles ellers som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske II

  • friske, utsøkte jordbær
  • 20 g sukker (per ½-literglass)
  1. Forberedelse. Friske utsøkte bær legges på glass. Øverst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et ½-literglass.
  2. Oppvarming. Glassene opphetes til 65° i 5 minutter.
  3. Avkjøling. Glassene tas opp og står kaldt til neste dag.
  4. Pakking. Bærene kan da legges over således at glassene blir fullere. Saften siles og helles over.
  5. Sterilisering. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
Originaltekst
Friske utsøkte bær legges på glass, øverst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et ½-literglass, glassene opphetes til 65 i 5 min., glassene tas opp, står kaldt til neste dag, og bærene kan da legges over således at glassene blir fullere, saften siles og helles over, steriliseres i 15 min. ved 70°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, I

  • friske, utsøkte jordbær
  1. Forberedelse. Legg friske, utsøkte bær på glass.
  2. Påfylling. Overhell med kokt, kaldt vann.
  3. Sterilisering. Steriliser i 10-16 minutter. Bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan fylles mer på.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær legges på glass, overhelles med kokt, kaldt vann, koker 10—16 min., bærene kan legges i glassene noe før, synker så litt sammen og der kan has mer på, behandles ellers som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbær, hermetiske, II

  • friske, utsøkte jordbær
  • 20 g sukker (pr. 0,5 liter glass)
  1. Forberedelse. Legg friske, utsøkte bær på glass.
  2. Tilsetting av sukker. Strø sukker øverst og underst, ca. 20 g til et 0,5 literglass.
  3. Oppvarming. Opphet glassene til 65° i 5 minutter.
  4. Avkjøling. Ta glassene opp og la dem stå kaldt til neste dag.
  5. Påfylling. Legg bærene over slik at glassene blir fullere. Sil saften og hell over.
  6. Sterilisering. Steriliser i 15 minutter ved 70°.
Originaltekst
Friske utsøkte bær legges på glass, øverst og underst strøes litt sukker, ca. 20 g til et 1/2-literglass, glassene opphetes til 65° i 5 min., glassene tas opp, står kaldt til neste dag, og bærene kan da legges over således at glassene blir fullere, saften siles og helles over, steriliseres i 15 min. ved 70°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbær, hermetiske, II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løkpuré

  • løk (alle slags, store eller små)
  • vann (ganske lite)
  1. Forberedelse. Rens løken og skjær den opp.
  2. Koking. Kok løken i ganske lite vann i 15 minutter, først i 5 minutter uten lokk, deretter med lokk.
  3. Pressering og sigting. Når løken er godt kokt, press den og gni den gjennom dørslag eller børsikt etter ønske.
  4. Fylling. Fyll puréen på rene flasker som straks lukkes.
  5. Første sterilisering. Etter 24 timers forløp steriliser flaskene i 1/2 time ved 85°.
  6. Omsterilisering. Gjentas etter 24 timers forløp i 20 minutter ved 85°.
Originaltekst
Løkpuré. Hertil kan anvendes alle slags løk, store eller små. Løken renses, skjæres opp og koker i ganske lite vann i 15 min., først i 5 min. uten lokk, siden med lokk. Når løken er godt kokt, presses den, gnis gjennom dørslag eller børsikt som man vil og fylles på rene flasker, som straks lukkes. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 1/2 time ved 85°, dette gjentas etter 24 timers forløp, i 20 min. ved 85°. Denne ekstra løkekstrakt er utmerket i sauser, supper og salater.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løkpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Løkpuré

  • løk (alle slags)
  1. Rensing og stykking. Løken renses og skjæres opp.
  2. Koking. Koker i ganske lite vann i 15 minutter, først i 5 minutter uten lokk, deretter med lokk.
  3. Pressing. Når løken er godt kokt, presses den og gnis gjennom dørslag eller hårsikt.
  4. Fyltning. Fylles på rene flasker som straks lukkes.
  5. Første sterilisering. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 2,5 time ved 85°C.
  6. Annen sterilisering. Gjentas etter 24 timers forløp i 20 minutter ved 85°C.
Originaltekst
Løkpuré. Hertil kan anvendes alle slags løk, store eller små. Løken renses, skjæres opp og koker i ganske lite vann i 15 min., først i 5 min. uten lokk, siden med lokk. Når løken er godt kokt, presses den, gnis gjennom dørslag eller hårsikt som man vil og fylles på rene flasker, som straks lukkes. Etter 24 timers forløp steriliseres flaskene i 2,5 time ved 85°, dette gjentas etter 24 timers forløp, i 20 min. ved 85°. Denne ekstra løkekstrakt er utmerket i sauser, supper og salater.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Løkpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Markjordbær

  • markjordbær
  • mindre bær (for saft)
  1. Forberedelse. Legg bærene på glass.
  2. Saftutvinning. Vri saften av mindre bær, sil og ha på bærene.
  3. Sterilisering. Steriliser i 15 minutter ved 70°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliser innen 24 timer ved 70° i 10 minutter.
Originaltekst
Bærene legges på glass, av mindre bær vries saften, denne siles og has på bærene. Steriliseres i 15 min. ved 70°, omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Markjordbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Markjordbær

  • markjordbær
  • mindre bær til saft
  1. Forberedelse. Bærene legges på glass.
  2. Saftekstraksjon. Av mindre bær vries saften, denne siles og helles på bærene.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 15 minutter ved 70°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 minutter.
Originaltekst
Bærene legges på glass, av mindre bær vries saften, denne siles og has på bærene. Steriliseres i 15 min. ved 70°, omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Markjordbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter

  • friske molter
  • 1 dl kaldt vann (eller saft av mindre bær)
  1. Forberedelse. Friske bær legges på glass.
  2. Fylling. Påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan fylles med 1 dl kaldt vann.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 20 minutter ved 80°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 minutter.
Originaltekst
Friske bær legges på glass, påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan fylles med 1 dl kaldt vann. Steriliseres i 20 min. ved 80°, omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Molter

  • friske molter
  • 1 dl kaldt vann (alternativt til saft)
  1. Forberedelse. Legg friske bær på glass.
  2. Påfylling. Påhell saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller fyll glassene med 1 dl kaldt vann.
  3. Sterilisering. Steriliser i 20 minutter ved 80°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliser innen 24 timer ved 80° i 10 minutter.
Originaltekst
Friske bær legges på glass, påhelles saften av mindre pene bær som siles over og skal nå halvt opp på bærene, eller glassene kan fylles med 1 dl kaldt vann. Steriliseres i 20 min. ved 80°, omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Molter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper
  • 2 liter vann
  1. Rengjør nyper. Ren nypene for blomst og småknopper, vask dem.
  2. Mal nypene. Mal nypene en gang.
  3. Kok. Sett nypene over varmen med vannet og la det koke til massen er temmelig tykk.
  4. Press gjennom sikt. Press massen gjennem hårsikt.
  5. Fyll glass. Fyll purèen på glass.
  6. Steriliser. Steriliser ved 80°C i 25 minutter. Behøver ikke å omsteriliseres.
  7. Oppbevaring. Oppbevart på denne måte får nypene en finere farge enn de tørrede, og man har dem for hånden i en fart.
Originaltekst
1 kg nyper, 2 liter vann. Nypene renses for blomst og stdk, vaskes og males en gang, settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk, presses gjennem hårsikt, fylles på glass og steriliseres ved 80° i 25 minutter, behøver ikke å omsteriliseres. Oppbevart på denne måte får nypene en finere farge enn de tørrede, og man har dem forpå den i en fart.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper
  • 2 liter vann
  1. Rensing. Nypene renses for blomst og stk, vaskes og males en gang.
  2. Koking. Settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk.
  3. Pressing og fylling. Presses gjennem hårsikt, fylles på glass.
  4. Sterilisering. Steriliseres ved 80° i 25 minutter, behøver ikke å omsteriliseres.
Originaltekst
1 kg nyper, 2 liter vann. Nypene renses for blomst og stdk, vaskes og males en gang, settes over varmen med vannet og må koke til massen er temmelig tykk, presses gjennem hårsikt, fylles på glass og steriliseres ved 80° i 25 minutter, behøver ikke å omsteriliseres.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer i vann

  • pærer
  • 1 pst. saltlake (eller inntil 2 pst.)
  1. Forberedelse. Pærer behandles på samme måte som epler, men bør dyppes straks de er skrellet i 1–2 pst. saltlake. Dette dreper oksydaseenzymet, så pærene forblir hvite.
  2. Nedlegging og sterilisering. Legges straks på glass og steriliseres som ovenfor ved 85° i 15 minutter, omsteriliseres innen 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Pærer behandles på samme måte, men bør dyppes straks de er skrellet, i 1–2 pst. saltlake, denne dreper oksydaseenzymet, så pærene forblir hvite. Legges straks på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer i vann» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips

  • godt modne, men ikke overmodne rips
  1. Forberedelse. Rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann.
  2. Varmebehandling. Krukka ristes av og til. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene. Disse skal være helt fylte.
  3. Sterilisering. Steriliseres ved 85°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Godt modne, men ikke overmodne rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann, krukka ristes av og til. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene, disse skal være helt fylle. Steriliseres ved 85°. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rips

  • godt modne rips (ikke overmodne)
  1. Rensing. Rens godt modne, men ikke overmodne rips.
  2. Oppvarming. Legg rips i krukke som settes i en gryte med kokende vann. Rist av og til.
  3. Påfylling. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fyll dem straks på glass. Fordel bær og saft likt på glassene. Glassene skal være helt fylte.
  4. Sterilisering. Steriliser ved 85°.
  5. Omsterilisering. Omsteriliser innen 24 timer i 15 minutter ved 85°.
Originaltekst
Godt modne, men ikke overmodne rips renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann, krukka ristes av og til. Når bærene såvidt begynner å safte seg, fylles de straks på glass, idet bær og saft fordeles likt på glassene, disse skal være helt fylte. Steriliseres ved 85°. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rips» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sitronsaft av plommer (Mirabeller)

  • 2 kg plommer
  • 1 l kokende vann
  • 40 g sitronsyre
  1. Forberedelse. Plommene skylles over, og fruktkjøttet skjæres fra steinen.
  2. Blanding. 2 kg plommer overhelles med 1 l kokende vann, hvori der er oppløst 40 g sitronsyre.
  3. Står på kaldt sted. Står 1 døgn på et kaldt sted.
  4. Filtrering. Saften filtreres fra og fylles på rengjorte små flasker som korkes f. eks. med en vattkork.
  5. Pasteurisering. Man oppvarmer flaskene til 63° i 20 minutter.
  6. Tilbinding. Like etter pasteuriseringen tilbindes de med pergamentpapir eller cellofan.
  7. Oppbevaring. Saften må stå på et tørt og kjølig sted.
Originaltekst
Ved hjelp av disse plommer kan man lage den mest utmerkede sitronsaft, som kan bevares til bruk hele vinteren. Når plommene modnes, er det ikke lite å se på jorda av dem, for de faller lett av, men nettopp disse kan med fordel brukes til saft, marmelade, kokes bort hermetisk og man kan lage den deiligste sitronsaft av dem. Plommene skylles over, og fruktkjøttet skjæres fra steinen. 2 kg plommer overhelles med 1 l kokende vann, hvori der er oppløst 40 g sitronsyre, står 1 døgn på et kaldt sted, hvoretter saften filtreres fra og fylles på rengjorte små flasker som korkes f. eks. med en vattkork og pasteuriseres. Man oppvarmer da flaskene til 63° i 20 min. Like etter pasteuriseringen tilbindes de med pergamentpapir eller cellofan, det siste slutter best. Saften må stå på et tørt og kjølig sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sitronsaft av plommer (Mirabeller)» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær (hele, rensede)
  1. Rensing. Solbær renses, stilk og blomst klippes fra.
  2. Fylling. Hases på flasker eller glass og overhelles kokt kaldt vann.
  3. Sterilisering. Koker i kjel i 20 min.
Originaltekst
Solbær: Solbær renses, stilk og blomst klippes fra, hases på flasker eller glass og overhelles kokt kaldt vann og koker i kjel i 20 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Metode. Legg solbærene ned som markjordbær når de ikke kan røres rå med sukker.
Originaltekst
Når vi ikke kan få rørt solbærene rå med sukker, kan man legge dem ned som markjordbær. Solbær er et av våre mest C-vitaminrike bær, f. eks. 6 ganger så meget som i rips, 10 ganger så meget som jordbær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær (ferske)
  • vann (kokt kaldt)
  1. Rensing. Solbær renses, stilk og blomst klippes fra.
  2. Fylling. Has på flasker eller glass.
  3. Tilsetting vann. Overhelles kokt kaldt vann.
  4. Koking. Koker i kjel i 20 minutter.
Originaltekst
Solbær: Solbær renses, stilk og blomst klippes fra, has på flasker eller glass og overhelles kokt kaldt vann og koker i kjel i 20 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp

  • sopp (rensed)
  • 15 g salt
  • 1 liter vann
  1. Forvelling. Soppen renses og forvelles helst i damp i 5 minutter.
  2. Pakking. Legges på glass og kokt, kald saltlake (15 g salt—1 l vann) helles på.
  3. Sterilisering dag 1. Steriliseres første dag ved 95° i 50 minutter.
  4. Sterilisering dag 2. Steriliseres neste dag 30 minutter ved samme temperatur.
Originaltekst
Soppen renses og forvelles helst i damp i 5 min., legges på glass og kokt, kald saltlake 15 g salt—1 l vann helles på. Steriliseres første dag ved 95° i 50 min. og neste dag 30 min. ved samme temp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp

  • sopp (renset)
  • 15 g salt (for saltlake)
  • 1 l vann (for saltlake)
  1. Rengjøring og forkoking. Rense soppen og forvelle helst i damp i 5 minutter.
  2. Fyllering. Legge på glass og kald saltlake (15 g salt per 1 liter vann).
  3. Sterilisering dag 1. Sterilisere første dag ved 95° i 50 minutter.
  4. Sterilisering dag 2. Sterilisere neste dag ved 95° i 30 minutter.
Originaltekst
Soppen renses og forvelles helst i damp i 5 min., legges på glass og kokt, kald saltlake 15 g salt—ll vann helles på. Steriliseres første dag ved 95° i 50 min. og neste dag 30 min. ved samme temp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sopp, stekt

  • sopp (renset og forvellt)
  • smør (til steiking)
  • salt (litt)
  • pepper (litt)
  1. Hakking og steiking. Hakke soppen grovt og steke lett i smør.
  2. Krydring. Krydre med litt pepper og salt.
  3. Fyllering. Ha på glass.
  4. Sterilisering. Sterilisere ved 95° første dag i 50 minutter og neste dag i 30 minutter.
Originaltekst
Den rensede og forvellede sopp hakkes grovt og stekes lett i smør. Krydres med litt pepper og salt, has på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sopp, stekt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Soppekstrakt

  1. Fremgangsmåte. Tillages på samme måte som løkpuré.
Originaltekst
Soppekstrakt tillages på samme måte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Soppekstrakt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Soppekstrakt

  • sopp
  1. Fremgangsmåte. Tillages på samme måte som løkpuré.
Originaltekst
Soppekstrakt tillages på samme måte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Soppekstrakt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stekt sopp

  • sopp (rensed og forvellede)
  • smør
  • pepper
  • salt
  1. Hakking. Den rensede og forvellede sopp hakkes grovt.
  2. Steking. Stekes lett i smør og krydres med litt pepper og salt.
  3. Pakking. Has på glass.
  4. Sterilisering. Steriliseres som ovenfor (første dag ved 95° i 50 minutter, neste dag 30 minutter ved samme temperatur).
Originaltekst
Den rensede og forvellede sopp hakkes grovt og stekes lett i smør. Krydres med litt pepper og salt, has på glass og steriliseres som ovenfor.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stekt sopp» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  1. Rensing. Rens bærene.
  2. Forvelling. Forvell i kokende vann i 2 minutter.
  3. Avkjøling. Ta opp og legg et øyeblikk i kaldt vann.
  4. Påfylling. Legg opp på klede, fyll på glass som skal være helt fylte, og legg tett sammen.
  5. Påhelling. Hell kokt, kaldt vann så oppad glasset.
  6. Sterilisering. Steriliser ved 75° i 5 minutter.
  7. Omsterilisering. Omsteriliser innen 24 timer i 15 minutter ved 75°.
Originaltekst
Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 min., tas opp, legges et øyeblikk i kaldt vann, legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen. Kokt, kaldt vann helles så oppad glasset. Steriliseres ved 75° i 5 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  • kokt, kaldt vann (til fylling)
  1. Rensing. Bærene renses.
  2. Forvelling. Forvelles i kokende vann i 2 minutter, tas opp og legges et øyeblikk i kaldt vann.
  3. Pakking. Legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte og legges tett sammen.
  4. Fylling. Kokt, kaldt vann helles så oppover glasset.
  5. Sterilisering. Steriliseres ved 75° i 5 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 minutter ved 75°.
Originaltekst
Bærene renses og forvelles i kokende vann i 2 min., tas opp, legges et øyeblikk i kaldt vann, legges opp på klede, fylles på glass som skal være helt fylte, og legges tett sammen. Kokt, kaldt vann helles så oppad glasset. Steriliseres ved 75° i 5 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærdrikk

  • umodne, grønne stikkelsbær
  • kokende vann
  1. Dypning og siling. Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann, saften siles fra.
  2. Hermetisering. Fylles på flasker, som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time.
  3. Bruk. Ved bruk tilsettes vann.
Originaltekst
Stikkelsbærdrikk. Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann, saften siles fra. Fylles på flasker, som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time. Ved bruk tilsettes vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærdrikk

  • umodne, grønne stikkelsbær
  • vann (kokende)
  1. Dypp. Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann
  2. Sil. Saften siles fra
  3. Fylles på flasker. Fylles på flasker, som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time
  4. Ved bruk. Ved bruk tilsettes vann
Originaltekst
Umodne, grønne stikkelsbær dyppes i kokende vann, saften siles fra. Fylles på flasker, som korkes og steriliseres ved 60 grader ½ time. Ved bruk tilsettes vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatekstrakt

  • 1 liter tomatmos
  • 0,5 liter eddik
  • 1 teskje støtt pepper
  • 1 spiseskje sukker
  • 1 spiseskje salt
  • 0,5 teskje reven muskat
  • 0,5 teskje støtt nellik
  • 2 små finhakkede løk
  1. Kok ned. De vaskede tørrede modne tomater legges i gryte med det øvrige, koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen.
  2. Strain. Presses gjennom dørslag, varmes igjen og has straks på flasker som korkes og lakses.
  3. Alternativ metode. Man kan også koke det over svak varme ca. 3/4 time, presse det gjennom hårsikt eller dørslag og straks ha det på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° i 30 minutter.
Originaltekst
De vaskede tørrede modne tomater legges i gryte med det øvrige, koker inn over svak varme til omtrent det halve er igjen, presses gjennom dørslag, varmes igjen og has straks på flasker som korkes og lakkes. Eller man kan koke det over svak varme ca. 3/4 time, presse det gjennom hårsikt eller dørslag og straks ha det på små flasker eller krukker som steriliseres ved 90° 30 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatekstrakt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatpuré

  1. Forberedelse. Tomatene tørres i et fuktig klede og brytes i stykker. Bruk ikke kniv.
  2. Koking. Røres over varmen kortest mulig, gnis gjennom hårsikt og fylles på rene flasker som lukkes hermetisk.
  3. Sterilisering. Koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene, lokk legges på, i mangel av lokk kan man legge en ren sekk over. Opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker 120 minutter.
  4. Avslutning. Flaskene tas opp og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde.
Originaltekst
Tomatene tørres i et fuktig klede, brytes i stykker, bruk ikke kniv, røres over varmen kortest mulig, gnis gjennom hårsikt og fylles på rene flasker som lukkes hermetisk, koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene, lokk legges på, i mangel av lokk, kan man legge en ren sekk over, og opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker 120 min. Flaskene tas opp, og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin, når de er kalde.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatpuré

  • tomater
  1. Rensing. Tomatene tørres i et fuktig klede.
  2. Stykking. Brytes i stykker (bruk ikke kniv).
  3. Koking. Røres over varmen kortest mulig.
  4. Siling. Gnis gjennom hårsikt.
  5. Fyltning. Fylles på rene flasker som lukkes hermetisk.
  6. Sterilisering. Koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene. Lokk legges på (eller i mangel av lokk, en ren sekk). Opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker i 120 minutter.
  7. Finishing. Flaskene tas opp og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin når de er kalde.
Originaltekst
Tomatpuré: Tomatene tørres i et fuktig klede, brytes i stykker, bruk ikke kniv, røres over varmen kortest mulig, gnis gjennom hårsikt og fylles på rene flasker som lukkes hermetisk, koker i gryte som fylles med vann opp til flaskehalsene, lokk legges på, i mangel av lokk, kan man legge en ren sekk over, og opphetningen bør gå så fort som mulig. Koker i 120 min. Flaskene tas opp, og korkene presses bedre i. Flaskehalsene dyppes i smeltet tørr parafin, når de er kalde. Puréen benyttes både til suppe og sauser, eller man kan la barna få i allfall en spiseskje om morgenen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatsaft

  • tomater (modne, helt feilfrie)
  • 1 teskje salt (per liter tomatsaft)
  • 0,5 teskje støtt pepper (per liter tomatsaft)
  • 12 g sukker (valgfritt, per liter)
  1. Kok tomatene. Tomatene som må være modne og helt feilfrie, brekkes smått opp og koker til de har saftet seg godt.
  2. Strain. Saften has gjennom hårsikt.
  3. Krydre. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper beregnet etter 1 liter tomatsaft. Valgfritt: 12 g sukker til hver liter.
  4. Fyll flasker. Puréen helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakses straks, dypp en 2-3 ganger.
  5. Oppbevaring. Denne saft kan gjemmes i flere år og er utmerket anvendelig.
Originaltekst
Tomatene som må være modne, men helt feilfrie, brekkes smått opp, koker til de har saftet seg godt, has gjennom hårsikt. Saften koker nå i 20 minutter med salt og pepper som er beregnet etter 1 liter tomatsaft. Kan man spandere det, vil 12 g sukker til hver liter gjøre godt. Puréen helles kokende varm på riktig varme flasker som korkes og lakkes straks, dypp en 2—3 ganger. Denne saft kan gjemmes i flere år og er utmerket anvendelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærpuré

  • tranebær, renset
  1. Gjøring av puré. De rensede bær gnis gjennem en grov hårsikt.
  2. Fyling og tillukning. Puréen fylles på flasker, korkes og overbindes med apotekerknute.
  3. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 20 minutter.
  4. Oppbevaring. Oppbevares på et tørt sted.
Originaltekst
De rensede bær gnis gjennem en grov hårsikt. Puréen fylles på flasker, korkes og overbindes med apotekerknute. Steriliseres ved 85° i 20 min. Oppbevares på et tørt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Voksbønner, hermetiske

  1. Behandling. Behandles som aspargesbønner.
Originaltekst
Vokshønner, hermetiske, behandles som aspargespøtter og bønner.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Voksbønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Vokshønner, hermetiske

  1. Fremgangsmåte. Behandles som aspargesbønner.
Originaltekst
Vokshønner, hermetiske, behandles som aspargesbønner.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Vokshønner, hermetiske» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring

Aspargesbønner, saltede

  • 1 kg aspargesbønner
  • 200 g salt
  1. Blanding. Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter.
  2. Forberedelse. Legges opp på et klede, strengles og legges lagvis med salt.
  3. Lokking og oppbevaring. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Originaltekst
Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter. Legges opp på et klede, strengles og legges lagvis med salt. Pr. kg bønner 200 gr salt. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, saltede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Aspargesbønner, saltede

  • 1 kg aspargesbønner
  • 200 g salt
  1. Blankbløting. Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter.
  2. Forberedelse. Legges opp på et klede og strengles.
  3. Lagring. Legges lagvis med salt. Pr. kg bønner 200 g salt. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Originaltekst
Bønnene legges natten over i så sterk lake, at et egg flyter. Legges opp på et klede, strengles og legges lagvis med salt. Pr. kg bønner 200 gr salt. Legg en ren linklut over, herpå trelokk eller skål og ren stein på. Dekk krukka til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aspargesbønner, saltede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner

  • 10 kg bønner
  • 1 kg salt
  1. Forberedelse. Bønnene vaskes og de grovere strengles. Om man vil, kan disse også skjæres opp eller grovsnittes.
  2. Lagring. Legg bønnene i krukke eller butt lagvis med salt. Press godt sammen i krukka, så laken står over.
  3. Lokking. Legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein. Laken må alltid stå et par cm over.
  4. Oppbevaring. Oppvares kaldt og luftig.
  5. Bruk. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses ut ellers tapes det mest verdifulle melkesyren.
Originaltekst
Bønnene vaskes og de grovere strengles, om man vil, disse kan også skjæres opp eller grovsnittes og legges i krukke eller butt lagvis med salt, men her er forholdet 1 kg salt til 10 kg bønner. Press godt sammen i krukka, så laken står over, legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein. Laken må alltid stå et par cm over. Oppvares kaldt og luftig. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses ut ellers tapes det mest verdifulle melkesyren.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner

  • 10 kg bønner
  • 1 kg salt
  1. Forberedelse. Bønnene vaskes og de grovere strengles, om man vil, disse kan også skjæres opp eller grovsnittes.
  2. Lagring. Legges i krukke eller butt lagvis med salt. Her er forholdet 1 kg salt til 10 kg bønner. Press godt sammen i krukka, så laken står over, legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein.
  3. Oppbevaring. Laken må alltid stå et par cm over. Oppvares kaldt og luftig.
  4. Bruk. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses ut ellers tapes det mest verdifulle melkesyren.
Originaltekst
Bønner legges ned på samme måte som kål. De vaskes og de grovere strengles, om man vil, disse kan også skjæres opp eller grovsnittes og legges i krukke eller butt lagvis med salt, men her er forholdet 1 kg salt til 10 kg bønner. Press godt sammen i krukka, så laken står over, legg en linklut over, på denne et trelokk og til press en ren, tung stein. Laken må alltid stå et par cm over. Oppvares kaldt og luftig. Ved bruk skal de ikke utvannes, laken skal bare presses ut ellers tapes det mest verdifulle melkesyren.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bønner, snittede

  • bønner
  • salt
  1. Forberedelse. Bønnene strengles, vaskes og snittes ganske fine.
  2. Lagring. Legges i krukke lagvis med saltet. Linklut, trelokk og stein legges på som ovenfor. Lokk over.
Originaltekst
Bønnene strengles, vaskes, snittes ganske fine og legges i krukke lagvis med saltet. Linklut, trelokk og stein som ovenfor. Lokk over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bønner, snittede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplegrøt for vinteren

  • epler
  • vann (ganske lite i bunnen av gryta)
  • tyttebærgrøt (tykt lag)
  1. Tilberedning. Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann i bunnen av gryta.
  2. Pressing og inndamping. Når eplene er helt møre, presses de gjennom hårsikt og inndampes.
  3. Fyllling. Grøten øses opp i rene, varme krukker.
  4. Topping og oppbevaring. Når grøten er kald, legges et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt. Hvis eplegrøten er godt innkokt og så tykk at skjeen står i den, kan den holde seg hele vinteren. Bindes over med pergamentpapir eller cellophan.
Originaltekst
Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta. Når eplene er helt møre, presses de gjennom hårsikt, inndampes og øses opp i rene, varme krukker. Når grøten er kald, legges et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt. Er eplegrøten godt innkokt og så tykk at skjeen står i den, kan den holde seg hele vinteren. Bindes over med pergamentpapir eller cellophan.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplegrøt for vinteren» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplegrøt for vinteren

  • epler
  • vann (ganske lite, litt i bunnen av gryta)
  • tyttebærgrøt (tykt lag)
  1. Vask og kok. Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta.
  2. Press og inndam. Når eplene er helt møre, presses de gjennom hårsikt og inndampes.
  3. Fyll krukker. Øses opp i rene, varme krukker.
  4. Topping. Når grøten er kald, legges et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt.
  5. Forseglement. Bindes over med pergamentpapir eller cellophan når grøten er godt innkokt og tykk (skjeen skal stå i den).
Originaltekst
Eplene vaskes, skjæres opp og kokes ut med ganske lite vann, litt i bunnen av gryta. Når eplene er helt møre, presses de gjennom hårsikt, inndampes og øses opp i rene, varme krukker. Når grøten er kald, legges et stykke tøy over, og herpå legges et tykt lag tyttebærgrøt. Er eplegrøten godt innkokt og så tykk at skjeen står i den, kan den holde seg hele vinteren. Bindes over med pergamentpapir eller cellophan.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplegrøt for vinteren» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos I

  • 1 kg vaskede oppskårne epler
  • 2 dl vann
  • 200 g vann
  1. Tilberedning. Eplene kokes til mos med vann. Rør under kokingen med en langskaftet flat treskje. Når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt.
  2. Oppbevaring. Eplemosen fylles på sterile krukker eller glass, og overhelles med smeltet tørr parafinvoks eller det legges over et tykt lag tyttebærsyltetøy. Alternativt kan glassene steriliseres 30 minutter ved 85 grader.
Originaltekst
Eplemos er vel kanskje det produkt som tillages mest og anvendes mest i alle hjem, men meget mer kunne ennå brukes. Kok den derfor og bruk så meget eplemos som mulig. Følgende måte å oppbevare på er utmerket: 1 kg vaskede oppskårne epler kokes til mos med 2 dl vann, vær ikke fristet til å sette mer vann til, i begynnelsen kan det se ut som det trengs. En unntagelse her kan kanskje gjøres for sene tørre vinterepler. Eplene må ikke skrelles, ti pektinet som gir eplemosen det pene utseende og gjør den holdbar, liksom endel smaksstoffer, sitter like under skallet. Rør under kokingen helst med en langskaftet flat treskje, og når frukten er kokt, presses mosen gjennom hårsikt. Av 1 kg epler og 200 gr vann bør man få ca. 800 gr mos. Eplemosen fylles på sterile krukker eller glass, overhelles smeltet tørr parafinvoks eller man kan legge over et tykt lag tyttebærsyltetøy. Man kan også selvfølgelig sterilisere glassene 30 min. ved 85 °, men det er ikke nødvendig. På flasker egner det seg ikke så godt, idet det er besværlig å få mosen både på og av flaskene. Man kan også lage fruktmos av en blanding av epler, pærer og plommer. Til 2 deler epler tas 1/3 pærer og plommer sammen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos I» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjæret kål

  • 1 kg kål
  • 1 spiseskje salt (grovt, knust)
  • 1 spiseskje salt
  • 1 liter vann (for saltlaken)
  1. Forberedelse. Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fin med tynn, skarp kniv, kålbøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort.
  2. Salting. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene.
  3. Press og lokk. Press etter bvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et trelokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en renvasket stein.
  4. Saltlake. Laker ikke kålen seg straks, helles saltlake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, luften stenges herved ute.
  5. Oppbevaring og modning. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
  6. Servering. Serveres rå, eller dampet 5—10 minutter i litt av laken.
Originaltekst
Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fin med tynn, skarp kniv, kålbøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene. Press etter bvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et trelokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en renvasket stein. Laker ikke kålen seg straks, helles saltlake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, luften stenges herved ute. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Serveres rå, eller dampet 5—10 minutter i litt av laken. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjæret kål» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gjæret kål

  • 1 kg kål
  • 1 spiseskje salt (til hver kg kål)
  • 1 spiseskje salt (til saltlake)
  • 1 liter vann (til saltlake)
  1. Forberedelse. Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fin med tynn, skarp kniv, kålbøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort. Kålen veies.
  2. Salting. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene. Press etter bvert kålen godt sammen med en klubbe.
  3. Lokking. Legg et trelokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en renvasket stein. Hvis laken ikke kommer av seg selv, helles saltlake over (1 spiseskje salt til 1 liter vann). Luften stenges herved ute.
  4. Oppbevaring. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
  5. Servering. Serveres rå, eller dampet 5-10 minutter i litt av laken.
Originaltekst
Friske, faste kålhoder vaskes og snittes fin med tynn, skarp kniv, kålbøvel eller grønnsakkvern. Grove stilker tas bort. Kålen veies og til hver kg kål beregnes 1 spiseskje salt. Legg kålen i godt rengjort trebutt eller krukke og strø grovt, knust salt mellom lagene. Press etter bvert kålen godt sammen med en klubbe, legg et trelokk (uten tresmak eller lukt) på og over dette en renvasket stein. Laker ikke kålen seg straks, helles saltlake over, 1 spiseskje salt til 1 liter vann, luften stenges herved ute. Butten settes lunt den første uke, deretter i kjelleren og er ferdig til bruk om ca. 3 ukers tid. Pass alltid på at laken står over. Serveres rå, eller dampet 5-10 minutter i litt av laken. Butten skal alltid være godt dekket til, helt lufttett.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gjæret kål» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Grasløk og persille

  • grasløk (skjært fint eller hakket)
  • persille (skjært fint eller hakket)
  • 3 spiseskje salt
  • 1 spiseskje sukker
  1. Forberedelse. Skjær grasløk og persille fint eller hakk dem hvis du har forsømt å plante inn.
  2. Lagring. Strø begge deler ned i krukker med salt og sukker. Bruk 3 spiseskjeer salt og 1 spiseskje sukker.
Originaltekst
Grasløk og persille får man skjære fin eller hakke hvis man har forsømt å plante inn. Man strør begge deler ned i krukker med litt salt og sukker. Til 3 spiseskjeer salt tas 1 spiseskje sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Grasløk og persille» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Grasløk og persille

  • grasløk
  • persille
  • 3 spiseskje salt
  • 1 spiseskje sukker
  1. Forberedelse. Grasløk og persille får man skjære fin eller hakke hvis man har forsømt å plante inn.
  2. Lagring. Man strør begge deler ned i krukker med litt salt og sukker. Til 3 spiseskjeer salt tas 1 spiseskje sukker.
Originaltekst
Grasløk og persille får man skjære fin eller hakke hvis man har forsømt å plante inn. Man strør begge deler ned i krukker med litt salt og sukker. Til 3 spiseskjeer salt tas 1 spiseskje sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Grasløk og persille» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kålrabi

  • kålrabi
  • 1 liter vann (litt)
  1. Dampkok. Dampkok skivene i halv time, press på kålpresse og sil saften gjennem gass. I denne saften har man et utmerket erstatningsmiddel for appelsinsaften til spebarn.
Originaltekst
Kålrabi er en god C-vitamin-kilde for voksne og barn. Kålrabi egner seg helt utmerket til skolefrokosten for eks. i Nord-Norge, idet den er meget C-vitaminrik og billig. 100—150 g kålrabi går inn i frokosten her. Den erstatter således gulrota, som også er mindre C-vitaminrik, og som vel heller ikke kan skaffes uten svikt året rundt nordpå. Kålrota er kalt "Norges appelsin". C-vitaminet reduseres litt i kokt kålrabi, dog ikke meget hvis man dampkoker den. I gamle dager dampet man dem i store gryter med litt vann og meget høy mellom dem og kokte dem så i sitt eget skall til de var møre helt igjennom.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kålrabi» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pillerter

  • 2 liter rensede erter
  • 1,5 kg salt
  • 100 g sukker
  1. Blanding. Alt blandes og røres kaldt i 1/2 time.
  2. Fyling. Hes på flasker som korkes, eller på glass.
  3. Bruk. Ved bruk heller man fra kokevanndet de to første ganger etter oppkoket. Kokes møre i tredje vann.
Originaltekst
2 l rensede erter, l 1/2 kg salt, 100 gr sukker. Alt blandes og røres kaldt 1/2 time, has på flasker som korkes, eller på glass. Ved bruk heller man fra kokevanndet de to første ganger etter oppkoket. Kokes møre i tredje vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pillerter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pillerter

  • 2 l rensede erter
  • 1 kg salt
  • 100 gr sukker
  1. Blanding. Bland alt sammen og rør kaldt i ½ time.
  2. Oppbevaring. Ha på flasker som korkes, eller på glass.
  3. Tilbereding ved bruk. Hell fra kokevanneet de to første ganger etter oppkoket. Kok møre i tredje vann.
Originaltekst
2 l rensede erter, 1 kg salt, 100 gr sukker. Alt blandes og røres kaldt ½ time, has på flasker som korkes, eller på glass. Ved bruk heller man fra kokevanneet de to første ganger etter oppkoket. Kokes møre i tredje vann.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pillerter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbaen på flasker II

  • 0,5 kg rabarbaen (vasket, tørret)
  • kokt kaldt vann
  1. Kniving. Skjær rabarbaen i ganske små stykker.
  2. Fylling. Ha på flasker.
  3. Overhelling. Påhell det kokte kalde vannet.
  4. Tetting. Kork og lakk.
Originaltekst
½ kg rabarbaen, vann. Den vaskede, tørrede rabarbaen skjæres opp i ganske små stykker, has på flasker, påhelles det kokte kalde vann, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbaen på flasker II» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra oppbevares malt på flasker

  • rabarbra
  1. Tilberedning. Vask rabarbraen og skjær den opp. Mal den på kjøttkvern en gang.
  2. Oppbevaring. Fyll på kalde, rengjorte sterile flasker og lakses.
Originaltekst
Rabarbra oppbevares malt på rengjorte sterile flasker. Vask rabarbraen, skjær den opp og mal den på kjøttkvern en gang, fylles på kalde flasker, lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra oppbevares malt på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra oppbevares malt på flasker

  • rabarbra
  1. Vasking og oppskjæring. Vask rabarbraen og skjær den opp.
  2. Maling. Mal den på kjøttkvern en gang.
  3. Fylling. Fylles på kalde flasker som er rengjorte og sterile.
  4. Lukking. Lakkes.
Originaltekst
Rabarbra oppbevares malt på rengjorte sterile flasker, Vask rabarbraen, skjær den opp og mal den på kjøttkvern en gang, fylles på kalde flasker, lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra oppbevares malt på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra-mos på flasker

  • 0,5 kg rabarbra (vasket, tørket)
  • 1 dl vann
  1. Tilberedning. Skjær den vaskede, tørrede rabarbraen opp i små stykker. Tilsett vann og kok til rabarbraen er kokt inn til mos.
  2. Oppbevaring. Fyll på rene, tørre flasker eller glass. Skrue på lokk eller kork og lakses flaskene.
Originaltekst
Den vaskede, tørrede rabarbra skjæres opp i små stykker, tilsettes 1 dl vann til 1/2 kg rabarbra og koker til rabarbraen er kokt in mas, fylles på rene tørre flasker eller glass, lokk skrues på, eller hvis det er flasker, korkes og lakses de.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra-mos på flasker» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rødbeter

  • rødbeter
  1. Tilberedelse. Rødbeter må ikke skjæres i, bare vaskes.
  2. Koking. Gis et oppkok i vann.
  3. Baking. Settes inn i varm stekeovn til de er møre.
Originaltekst
Rødbeter må ikke skjæres i, bare vaskes og allerbestbli dem om de bare gis et oppkok i vann og deretter settes inn i varm stekeovn til de er møre.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rødbeter» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær i vann eller i tyttebærsaft

  • rognebær, rensede
  • friskt, kaldt vann
  • sur tyttebærsaft (valgfritt istedenfor vann)
  1. Fyll flaskene. Legg de rensede bærene på rene flasker og overhell med friskt, kaldt vann.
  2. Kork løselig første dag. Kork flaskene løselig, da neste dag må kanskje mer vann etterfylles.
  3. Tett forseglingen. Kork og lakk flaskene.
  4. Alternativ med tyttebærsaft. Hvis mulig, kan man bruke sur tyttebærsaft istedenfor vann.
  5. Bruk. Bruk bærene til suppe, saft, salat eller knus litt av dem og strø på litt sukker og ha det på frokostbordet.
Originaltekst
De rensede bær has på rene flasker og overhelles friskt, kaldt vann. Kork flaskene løselig, ti neste dag må kanskje mer vann etterfylles. Kork og lakk flaskene. Har man anledning til det, er det utmerket istedenfor vann å ha sur tyttebærsaft på dem. Bruk bærene til suppe, saft, salat eller knus litt av dem og strø på litt sukker og ha det på frokostbordet.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær i vann eller i tyttebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rognebær i vann eller i tyttebærsaft

  • rognebær, renset
  • friskt kaldt vann eller sur tyttebærsaft
  1. Fyllning. Ha de renset bær på rene flasker og overhell med friskt, kaldt vann.
  2. Tilsetting av væske. Kork flaskene løselig. Neste dag kan det være nødvendig å etterfylle mer vann.
  3. Forseglingen. Kork og lakk flaskene når de er fulle.
  4. Alternativ. Hvis mulig, kan sur tyttebærsaft brukes istedenfor vann.
Originaltekst
De rensede bær has på rene flasker og overhelles friskt, kaldt vann. Kork flaskene løselig, ti neste dag må kanskje mer vann etterfylles. Kork og lakk flaskene. Har man anledning til det, er det utmerket istedenfor vann å ha sur tyttebærsaft på dem.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rognebær i vann eller i tyttebærsaft» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukkererter, snittede

  • sukkererter
  • salt
  1. Forberedelse. Ertene vaskes, tørres, strengles og snittes tversover litt på skrå.
  2. Første lagring. Nedlegges i krukke lagvis med salt, press legges øverst.
  3. Andre lagring. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt.
  4. Lokking. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Originaltekst
Ertene vaskes, tørres, strengles og snittes tversover litt på skrå. Nedlegges i krukke lagvis med salt, press legges øverst. Neste dag helles laken fra, idet man kryster godt og ertene nedlegges igjen i krukke lagvis med grovt, støtt salt. Linklut og lokk med press legges på, og krukka overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukkererter, snittede» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Te av tørret epleskall

  • tørret epleskall (litt)
  1. Tilberedning. Litt av det tørrede epleskall legges på tekjelen som påfylles med litt varmt vann. Dekk og la stå i 20 minutter. Påfyll med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Originaltekst
Litt av det tørrede epleskall has på tekjelen som påhelles litt varmt vann, står til dekket i 20 minutter, påfylles med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Te av tørret epleskall» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær på vann («gikktyttebær»)

  • tyttebær, renset og skyllet
  • vann, kokt og avkjølt
  1. Fyling. De rensede, skyllede bær fylles på sterile flasker eller krukker.
  2. Overhelling og tillukning. Overhelles med kokt kaldt vann, korkes og lakkes.
Originaltekst
De rensede, skyllede bær fylles på sterile flasker eller krukker og overhelles med kokt kaldt vann, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær på vann («gikktyttebær»)» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær på vann (gikttyttebær)

  • tyttebær (rensede, skyllede)
  • kokt kaldt vann
  1. Fylling. Fyll de rensede, skyllede bærene på sterile flasker eller krukker.
  2. Overhelling. Overhell med kokt kaldt vann.
  3. Tetting. Kork og lakk.
Originaltekst
De rensede, skyllede bær fylles på sterile flasker eller krukker og overhelles med kokt kaldt vann, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær på vann (gikttyttebær)» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær, knust

  • tyttebær
  1. Rensing. Rens og skyll bærene.
  2. Knusing eller maling. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern.
  3. Oppbevaring. Has i krukker eller glass som bindes over.
Originaltekst
Rens og skyll bærene. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern. Has i krukker eller glass som bindes over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær, knust» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær, knuste

  • tyttebær
  1. Rensing. Rens og skyll bærene.
  2. Knusing. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern.
  3. Oppbevaring. Ha i krukker eller glass som bindes over.
Originaltekst
Rens og skyll bærene. Knus eller mal dem en gang på kjøttkvern. Has i krukker eller glass som bindes over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær, knuste» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Annet

Nypekjerner som vaniljsurrogat

  • nypekjerner
  • vann (ganske lite)
  1. Kok ut kjerner. Kok ut nypekjerner med ganske lite vann.
  2. Bruk. Vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Originaltekst
Kok ut nypekjerner med ganske lite vann, vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypekjerner som vaniljsurrogat» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypekjerner som vaniljsurrogat

  • nypekjerner
  • vann (ganske lite)
  1. Koking. Kok ut nypekjerner med ganske lite vann, vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Originaltekst
Kok ut nypekjerner med ganske lite vann, vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette avkok hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypekjerner som vaniljsurrogat» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypete

  • 1 teskje nypepulver (toppet)
  • 2 dl kokende vann
  • 0,5 teskje sukker (valgfritt)
  1. Tilberedning. Man tar en toppet teskje nypepulver, heller 2 dl kokende vann over, lar det trekke noen minutter og kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil.
Originaltekst
Man tar en toppet teskje nypepulver, heller 2 dl kokende vann over, lar det trekke noen minutter og kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypete» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypete

  • 1 teskje nypepulver (toppet)
  • 2 dl kokende vann
  • 0,5 teskje sukker (valgfritt)
  1. Mål nypepulver. Ta en toppet teskje nypepulver.
  2. Hell kokende vann. Hell 2 dl kokende vann over pulveret.
  3. Trekk. La det trekke noen minutter.
  4. Søt eventuelt. Kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil.
  5. Bruk. Dette er en utmerket, velsmakende te, rik på C-vitamin og en uvurderlig drikk til avveksling eller avløsning. Pulveret er lettvint å ha med på fjellturer, til skogs osv.
Originaltekst
Man tar en toppet teskje nypepulver, heller 2 dl kokende vann over, lar det trekke noen minutter og kan tilsette en halv teskje sukker eller ikke som man vil. Dette er en utmerket, velsmakende te, rik på C-vitamin og en uvurderlig drikk til avveksling eller avløsning for all den kaffe man gjerne vil drikke. Pulveret er lettvint å ha med på fjellturer, til skogs osv.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypete» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirup av sukkerbeteen

  • 20 stk sukkerbeter
  • 20 l kokende vann
  1. Forberedelse. Rens og vask betene. Skjær dem i lauvtynne skiver, eller riv dem.
  2. Ekstrahering. Påhell det kokende vann. Dekk og la stå et par timer.
  3. Filtrering. Sil. De faste rester kan brukes til dyrefor.
  4. Inndamping. Kok saften inn til sukker/sirup.
Originaltekst
Fra "Syltning uten eller med lite sukker" 1918. 20–30 sukkerbeter, 20 l kokende vann. De rensede, vaskede beter skjæres i lauvtynne skiver, eller rives og påhelles det kokende vann, til dekkes og står et par timer. Siles. De faste rester anvendes til dyrefor. Saften koker inn til sukker; ved et forsøk fikk man igjen 1½ l sirup, overordentlig søt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirup av sukkerbeteen» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukker av løvetann

  • løvetannrøtter (rensed og skyllet)
  • 20 g konsentrert svovelsyre (per kg masse)
  • pulverisert kritt (tilsatt til det opphører å frese)
  1. Rensing og skjæring. Røttene renses, skylles og skjæres opp ganske smått.
  2. Første koking. Kokes møre i så lite vann som mulig.
  3. Pressing eller maling. Alt presses derefter sammen eller males en gang på kjøttkvern.
  4. Annet oppkok og helling. Massen gis igjen et oppkok, hvorpå den helles i et godt oppvarmet steintøy fat.
  5. Tilsetting av svovelsyre. Til hver kg masse iblandes 20 g konsentrert svovelsyre.
  6. Varmingsprosess. Fatet står et par timer i en varm ovn, overdekket med tre eller steintøylokk.
  7. Pressing gjennom sileklede. Den varme masse vries sterkt gjennom sileklede.
  8. Tilsetting av kritt. Saften tilsettes pulverisert kritt til det opphører å frese, står natten over.
  9. Inndamping. Den klare bronsefargede saft helles fra og inndampes til den blir som sirup.
Originaltekst
Sukker av løvetann: Oppskriften skriver seg fra samme bok som jeg skrev 1918. Løvetannen er en utmerket surrugatplante for sukker, mel og kaffe. Røttene renses, skylles og skjæres opp ganske smått, kokes møre i så lite vann som mulig, alt presses deretter sammen eller males en gang på kjøttkvern. Massen gis igjen et oppkok, hvorpå den helles i et godt oppvarmet steintøy fat. Til hver kg masse iblandes 20 g konsentrert svovelsyre. Fatet står et par timer i en varm ovn, overdekket med tre eller steintøylokk, hvorefter den varme masse vries sterkt gjennom sileklede. Saften tilsettes pulverisert kritt til det opphører å frese, står natten over. Den klare bronsefargede saft helles fra, inndampes til den blir som sirup, og er sirup, ekte fin sirup også.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukker av løvetann» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukker av løvetann

  • 1 kg løvetannrøtter (store pene)
  • 20 g konsentrert svovelsyre (per kg masse)
  • pulverisert kritt (etter behov)
  1. Forberedelse. Rens og skyld røttene. Skjær dem opp ganske smått.
  2. Første oppkok. Kok røttene møre i så lite vann som mulig.
  3. Pressing/maling. Press massen sammen eller mal den en gang på kjøttkvern.
  4. Andre oppkok. Gi massen igjen et oppkok.
  5. Tilsetting av svovelsyre. Hell massen i et godt oppvarmet steintøyfat. Iblandes 20 g konsentrert svovelsyre per kg masse.
  6. Oppvarming. La fatet stå et par timer i en varm ovn, overdekket med tre eller steintøylokk.
  7. Gjennomtrekking. Vri den varme masse sterkt gjennom sileklede.
  8. Nøytralisering. Tilsett pulverisert kritt til det opphører å frese. La stå natten over.
  9. Inndamping. Hell den klare bronsefargede saft fra. Inndamp til den blir som sirup.
Originaltekst
Oppskriften skriver seg fra samme bok som jeg skrev 1918. Løvetannen er en utmerket surrugatplante for sukker, mel og kaffe. Røttene renses, skylles og skjæres opp ganske smått, kokes møre i så lite vann som mulig, alt presses deretter sammen eller males en gang på kjøttkvern. Massen gis igjen et oppkok, hvorpå den helles i et godt oppvarmet steintøy fat. Til hver kg masse iblandes 20 g konsentrert svovelsyre. Fatet står et par timer i en varm ovn, overdekket med tre eller steintøylokk, hvoretter den varme masse vries sterkt gjennom sileklede. Saften tilsettes pulverisert kritt til det opphører å frese, står natten over. Den klare bronsefargede saft helles fra, inndampes til den blir som sirup, og er sirup, ekte fin sirup også i kjemisk henseende.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukker av løvetann» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Te av tørret epleskall

  • tørret epleskall
  • vann (varmt og kokende)
  1. Bruing. Litt av det tørrede epleskall has på tekjelen som påhelles litt varmt vann, står tildekket i 20 minutter.
  2. Fullfølging. Påfylles med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Originaltekst
Litt av det tørrede epleskall has på tekjelen som påhelles litt varmt vann, står tildekket i 20 minutter, påfylles med kokende vann etter smak og er ferdig til bruk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Te av tørret epleskall» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tomatekstrakt

  • 1 liter tomatmos
  • 0,5 liter eddik
  • 1 teskje pepper (støtt)
  • 1 spiseskje sukker
  • 1 spiseskje salt
  1. Ingredienser. Blandes: 1 liter tomatmos, ½ liter eddik, 1 teskje støtt pepper, 1 spiseskje sukker, 1 spiseskje salt.
Originaltekst
Tomatekstrakt: 1 liter tomatmos, ½ liter eddik, 1 teskje støtt pepper, 1 spiseskje sukker, 1 spiseskje salt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tomatekstrakt» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tranebærpuré

  • tranebær, rensede
  1. Knusing. Gni de rensede bærene gjennom en grov hårsikt.
  2. Fylling. Fyll puréen på flasker.
  3. Lukking. Kork flaskene og overbind med apotekerknute.
  4. Sterilisering. Steriliser ved 85° i 20 minutter.
  5. Oppbevaring. Oppbevar på et tørt sted.
Originaltekst
Tranebærpuré. De rensede bær gnis gjennem en grov hårsikt. Puréen fylles på flasker, korkes og overbindes med apotekerknute. Steriliseres ved 85° i 20 min. Oppbevares på et tørt sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tranebærpuré» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Vafler med løvetannmel

  • 250 g løvetannmel
  • 250 g sammalt hvete
  • 6 dl væske (vann og melk)
  • 1 teskje salt
  • 1,5 teskje kanel
  • 1 teskje sukker
  1. Blanding. Alt arbeides sammen.
  2. Steiking. Stekes i varmt smurt vaffeljern.
Originaltekst
250 gr løvetannmel, 250 gr sammalt hvete, 6 dl væske, vann og melk, 1 teskje salt, 1½ teskje kanel, 1 teskje sukker. Alt arbeides i sammen, stekes i varmt smurt vaffeljern.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Vafler med løvetannmel» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Vafler med løvetannmel

  • 250 gr løvetannmel
  • 250 gr sammalt hvete
  • 6 dl væske (vann og melk)
  • 1 teskje salt
  • 1,5 teskje kanel
  • 1 teskje sukker
  1. Blanding. Alt arbeides i sammen.
  2. Steiking. Stekes i varmt smurt vaffeljern.
Originaltekst
250 gr løvetannmel, 250 gr sammalt hvete, 6 dl væske, vann og melk, 1 teskje salt, 1½ teskje kanel, 1 teskje sukker. Alt arbeides i sammen, stekes i varmt smurt vaffeljern.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Vafler med løvetannmel» fra Sylting uten sukker 1940
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket