Hopp til innhold

Sylting uten sukker 1918

Råsafting

Multer

  • multer (hele)
  • vand
  • vinsyre (oppløst i vandet)
  1. Klargjøring. Hele multer legges på vidhalset flasker.
  2. Tilsetning av væske. Fylles med vand hvori er oppløst vinsyre.
  3. Lukking. Flaskerne korkes og lakkes.
Originaltekst
Hele multer lægges paa vidhalsede flasker, paa fyldes vand hvori er opløst vinsyre. Flaskerne korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Multer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • rabarberstilker (flådd)
  • vand (friskt, kaldt, eventuelt kokt og avkjølt hvis hardt eller dårlig)
  1. Klargjøring. Stilkene flåes og skjæres opp i små stykker, ca. 3 cm lange, deles deretter oppover i 2–4 deler etter tykkelsen.
  2. Første fylling. Overheldes med friskt, kaldt vand. Hvis vannet er hardt eller dårlig, skal det først kokes og helt avkjøles.
  3. Foreløpig lukking. Flaskerne korkes foreløbig kun med vatkork, da stilkene suger noe av vannet inn.
  4. Etterfylling og endelig lukking. Dagen etter fylles mer vand på, og flaskerne korkes og lakkes.
Originaltekst
Stilkene flaaes og skjæres op i smaa stykker, ca. 3 cm. lange, deles deretter op langsetter i 2—4 dele etter tykkelsen. Overheldes friskt, koldt vand — haardt vand og daarlig vand bør kokes og helt avkjøles. — Flaskerne korkes foreløbig kun med vatkork, ti stilkene suger nogeU av vandet ind. Dagen etter paafyldes mere vand, og flaskerne korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær (hele)
  • vand
  1. Klargjøring. Blomst og stilk klippes forsiktig av.
  2. Fylling og lukking. Bærene legges straks på flasker, som fyldes med vand, korkes og lakses.
Originaltekst
Blomst og stilk klippes forsigtig av. Bærene haves straks paa flasker, som fyldes med vand, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  • vand (kokt, kaldt, tilsat vinsyre)
  1. Klargjøring. Blomst og stilk klippes forsiktig av; bærene skylles.
  2. Fylling. Bærene fyldes i flasker; kokt, kaldt vand tilsat vinsyre påheldes.
  3. Lukking. Flaskerne korkes og lakses.
Originaltekst
Blomst og stilk klippes forsigtig av; bærene skylles og fyldes i flasker; kokt, koldt vand, tilsat vinsyre, paaheldes. Flaskerne korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 7 l blåbær
  • 7 l stikkelsbær
  • 2 l vand
  • 10 gr vinsyre
  1. Koking og siling. Alt kokes sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose.
  2. Videre koking. Saften koker i 40 min., fyldes varm paa flasker, korkes, staar 24 timer og steriliseres ½ time. Lakkes.
Originaltekst
7 l blaabær, 7 l stikkelsbær, 2 l vand, 10 gr vinsyre. Alt kokes sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose. Saften koker i 40 min., fyldes varm paa flasker, korkes, staar 24 timer og steriliseres ½ time. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær- og stikkelsbærsaft

  • 7 l blåbær
  • 7 l stikkelsbær
  • 2 l vand
  • 10 gr vinsyre
  1. Blanding og utskilling. Alt kokes sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose.
  2. Tilberedning. Saften koker i 40 minutter, fyldes varm på flasker, korkes.
  3. Sterilisering. Står 24 timer og steriliseres 1/2 time. Lakkes.
Originaltekst
Blåbær- og stikkelsbærsaft. 7 l. blåbær. 7 l. stikkelsbær. 2 l. vand. 10 gr. vinsyre. Alt kokes sammen til saften er utskilt, siles gjennem silepose. Saften koker i 40 min., fyldes varm på flasker, korkes, står 24 timer og steriliseres 1/2 time. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær- og stikkelsbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 liter vann
  • 2,5 liter blåbær (rensede)
  1. Koking. De rensede bær settes over ilden med vandet og koker til bærene brister.
  2. Silering. Siles gjennem sileklæde.
  3. Sterilisering og lagring. Saften fyldes på flasker som korkes. Korken overbindes med apotek knute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskerne lakses.
  4. Bruk. Ved bruk kan den fortyndes med inntil 2 deler vann.
Originaltekst
1 l. vand, 2½ l. blaabær. De rensede bær sættes over ilden med vandet og koker til bærene brister. Siles gjennem sileklæde. Saften fyldes paa flasker som korkes, korken overbiudes med apoteker knute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskerne lakses. Dette er en udmerket borddrik; ved bruk kan den fortyndes med indtil 2 dele vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærdrikk

  • 1 l vand
  • 2,5 l blåbær (rensede)
  1. Koking. De rensede bær sættes over ilden med vandet og koker til bærene brister.
  2. Siling. Siles gjennem sileklæde.
  3. Flasking og sterilisering. Saften fyldes paa flasker som korkes, korken overbiudes med apoteker knute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskerne lakkes.
Originaltekst
1 l vand, 2½ l blaabær. De rensede bær sættes over ilden med vandet og koker til bærene brister. Siles gjennem sileklæde. Saften fyldes paa flasker som korkes, korken overbiudes med apoteker knute og saften steriliseres ved 60° ½ time. Flaskerne lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærdrikk» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft

  • 1 liter blåbær
  • 0,5 liter vann
  1. Koking og silering. Til hver liter bær tas ½ liter vann. Dette gis et opkok og siles gjennem sileklæde.
  2. Lagring. Neste dag kokes saften ½ time, fyldes på flasker, korkes og lakses.
Originaltekst
Til hver liter bær tages ½ liter vand. Dette gives et opkok, siles gjennem sileklæde. Næste dag kokes saften ½ time, fyldes paa flasker, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft

  • 1 l blåbær
  • 0,5 l vand
  1. Oppkok. Til hver liter bær tages ½ liter vand. Dette gives et opkok, siles gjennem sileklæde.
  2. Koking og flaske. Næste dag kokes saften ½ time, fyldes paa flasker, korkes og lakkes.
Originaltekst
Til hver liter bær tages ½ liter vand. Dette gives et opkok, siles gjennem sileklæde. Næste dag kokes saften ½ time, fyldes paa flasker, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 del vand
  • 1 gr vinsyre
  1. Knusing og oppblanding. De rensede bær knuses let og paaheldes vand og vinsyre, staar natten over og gives et opkok.
  2. Siling. Siles i sileposen (vrid eller pres ikke sileposen).
  3. Koking og flasking. Saften koker ½ time, fyldes varm paa flasker, korkes, staar i 24 timer og steriliseres ved 60° i 1½ time. Lakkes.
Originaltekst
1 kg bær, 2 del vand, 1 gr vinsyre. De rensede bær knuses let og paaheldes vand og vinsyre, staar natten over og gives et opkok. Siles i sileposen (vrid eller pres ikke sileposen). Saften koker ½ time, fyldes varm paa flasker, korkes, staar i 24 timer og steriliseres ved 60° i 1½ time. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsaft med vinsyre

  • 1 kg blåbær (rensede)
  • 2 deler vann
  • 1 gr vinsyre
  1. Forberedelse. De rensede bær knuses let og påheldes vann og vinsyre.
  2. Gjæring og koking. Står natten over og gis et opkok.
Originaltekst
1 kg. bær. 2 del. vand. 1 gr. vinsyre. De rensede bær knuses let og paaheldes vand og vinsyre, staar natten over og gives et opkok.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsaft med vinsyre» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærsuppe

  • 2 del tørrede blåbær
  • 1,5 l vann
  1. Koking. Kok bær og vann sammen til bærene er møre, ca. 1/4 time.
Originaltekst
Til blaabaersuppe benyttes 2 del. tørrede baer til 1 1/2 l. vand. Koker til bærene er møre, ca. 1/4 time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærsuppe» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærte

  • 40 g tørrede blåbær
  • 0,5 l vann
  1. Koking. Kok bær og vann sammen i 1/2 time.
  2. Serving. Sil og server varm. Utmerket sykedrik.
Originaltekst
40 gr. tørrede blaabaer. 1/2 l. vand. Baer og vand kokes sammen 1/2 time; siles og serveres varm. Udmerket sykedrik.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærte» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Borddrikk av bær

  • rensede bær, hvilken sort man vil
  1. Koking. Koker uten vand til de har saftet seg.
  2. Siling. Siles gjennem silepose.
  3. Ventetid og opkok. Står i 4 timer; gis et opkok.
  4. Fylling på flasker. Fyldes kokende gjennom varm trakt og med varmske på varme, sterile flasker; settes straks i et varmt fat på komfyren.
  5. Kork og lak. I de passe fyldte flasker settes straks kork. Når flaskerne er litt avkjølet, dyppes de igjen i det smeltede lak, så korken blir ganske lufttæt.
  6. Bruk. Ved bruk til settes vand og etter bærsorten litt sukker, om man vil.
Originaltekst
Borddrik av bær. De rensede bær — hvilken sort man vil — koker uten vand til de har saftet sig, siles gjennem silepose. Staar i 4 timer; gives et opkok og fyldes kokende gjennom varm trakt og med varmske paa varme, sterile flasker; sættes straks i et varmt fat paa komfyren. Myke korker og smeltet lak maa være i beredskap. I de passe fyldte flasker sættes straks kork. Naar flaskerne er litt avkjølet, dyppes de igjen i det smeltede lak, saa korken blir ganske lufttæt. Ved bruk til sættes vand og efter bærsorten litt sukker, om man vil.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Borddrikk av bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærekstrakt

  • 1 kg bringebær
  • 300 gr sukker
  1. Rensing. Bærene renses men vaskes helst ikke; det må nu komme an på hvor man har bærene fra.
  2. Lagvis i apparat. Bærene legges lagvis med sukkeret i apparatet og det behandles som forklart side 18.
  3. Sterilisering. Straks ekstrakten er kommet på flasker, korkes disse, overbindes apotekerknute og steriliseres ved 60° i ½ time.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres ved 60° ½ time innen 24 timers forløp.
  5. Lakering. Lakses.
Originaltekst
1 kg. bringebær. 300 gr. sukker. Bærene renses men vaskes helst ikke; det maa nu komme an paa, hvor man har bærene fra. Bærene lægges lagvis med sukkeret i apparatet, og det behandles som forklart side 18. Straks ekstrakten er kommet paa flasker, korkes disse, overbindes apotekerknute og steriliseres ved 60° i ½ time. Omsteriliseres ved 60° ½ time inden 24 timers forløp. Lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærekstrakt» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft I

  • 3 kg bringebær
  • 6 del vand
  1. Knusing og oppblanding. Bærene knuses i et fat og paaheldes vandet, staar natten over, siles.
  2. Koking og flasking. Saften heldes fra og kokes i 20 min., skummes og heldes kokende varm paa varme, svovlede flasker, kokes straks og lakkes øieblikkelig.
Originaltekst
3 kg bær, 6 del vand. Bærene knuses i et fat og paaheldes vandet, staar natten over, siles. Saften heldes fra og kokes i 20 min., skummes og heldes kokende varm paa varme, svovlede flasker, kokes straks og lakkes øieblikkelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft I» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft I

  • 3 kg bær
  • 6 del vand
  1. Knusing og uthenting. Bærene knuses i et fat og påheldes vandet, står natten over, siles.
  2. Tilberedning. Saften heldes fra og kokes i 20 minutter, skummes.
  3. Frysing. Heldes kokende varm på varme, svovlede flasker, kokes straks og lakkes øieblikkelig.
Originaltekst
Bringebærsaft I. 3 kg. bær. 6 del. vand. Bærene knuses i et fat og påheldes vandet, står natten over, siles. Saften heldes fra og kokes i 20 min., skummes og heldes kokende varm på varme, svovlede flasker, kokes straks og lakkes øieblikkelig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft I» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft II

  • bringebær
  • 2 del vand
  • 1 teske vinsyre
  1. Pressing. Ha bærene i en krukke og pres dem godt.
  2. Oppblanding og ståing. 2 del vand med 1 teske vinsyre heldes over; staar i 2 døgn paa et kjølig sted.
  3. Siling og koking. Alt omrøres godt og heldes i sileposen. Saften korkes i 20 min., fyldes varm paa varme flasker, korker, staar i 24 timer og steriliseres i 25 min. ved 85°.
Originaltekst
Bær. Vand. Vinsyre. Ha bærene i en krukke og pres dem godt. 2 del vand med 1 teske vinsyre heldes over; staar i 2 døgn paa et kjølig sted. Alt omrøres godt og heldes i sileposen. Saften korkes i 20 min., fyldes varm paa varme flasker, korker, staar i 24 timer og steriliseres i 25 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft II» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærsaft II

  • bær
  • 2 del vand
  • 1 teske vinsyre
  1. Pressing. Ha bærene i en krukke og pres dem godt.
  2. Utekstrahering. Vand med vinsyre heldes over; står i 2 døgn på et kjølig sted.
  3. Siling. Alt omrøres godt og heldes i sileposen.
  4. Sterilisering. Saften korkes i 20 minutter, fyldes varm på varme flasker, korker, står i 24 timer og steriliseres i 25 minutter ved 85°.
Originaltekst
Bringebærsaft II. Bær. Vand. Vinsyre. Ha bærene i en krukke og pres dem godt. 2 del. vand med 1 teske vinsyre heldes over; står i 2 døgn på et kjølig sted. Alt omrøres godt og heldes i sileposen. Saften korkes i 20 min., fyldes varm på varme flasker, korker, står i 24 timer og steriliseres i 25 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærsaft II» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebærukstrakt

  • 1 kg bringebær
  • 300 gr sukker
  1. Klargjøring. Bærene renses men vaskes helst ikke; det må nå komme an på hvor man har bærene fra.
  2. Lag og saftutpressing. Bærene legges lagvis med sukkeret i apparatet, og det behandles som forklart side 18.
  3. Fylling og forseglig. Straks ekstrakten er kommet på flasker, korkes disse, overbindes apotekerknute.
  4. Sterilisering. Steriliseres ved 60° i 1/2 time. Omsteriliseres ved 60° 1/4 time inden 24 timers forløp. Lakkes.
Originaltekst
Bringebærekstrakt. 1 kg. bringebær. 300 gr. sukker. Bærene renses men vaskes helst ikke; det maa nu komme an paa, hvor man har bærene fra. Bærene lægges lagvis med sukkeret i apparatet, og det behandles som forklart side 18. Straks ekstrakten er kommet paa flasker, korkes disse, overbindes apotekerknute og steriliseres ved 60° i Va time. Omsteriliseres ved 60° 1 /é time inden 24 timers forløp. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebærukstrakt» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epledrik, god og billig

  • 6 l epleskal og kjernehus
  • 6 l vand
  • pommeransskal
  • 100 gr gjær
  • 200 gr sukker (etter smak)
  1. Koking. Epleskal og kjerner samt vand og pommeransskal koker 1 til 2 timer.
  2. Siling. Siles uten at presses.
  3. Oppvarming og gjæring. Saften oppvarmes til den er lunken, gjæren tilsettes samt sukker etter smak, ca. 200 gr. Om røres av og til.
  4. Fylling på flasker. Fyldes neste dag på flasker etter at være godt skummet. Flaskerne korkes og lakkes.
  5. Lagring. Bør helst ligge 1 til 2 uker før det brukes.
Originaltekst
Epietrik, god og billig 6 å 6 l. epleskal og kjernehus. 6 l. vand. Pommeransskal. 100 gr. gjær. Sukker. Epleskal og kjerner samt vand og pommerans skal koker 1 å 2 timer. Siles uten at presses. Saften opvarmes derefter til den er lunken, gjæren tilsættes samt sukker efter smak, ca. 200 gr. Om røres av og til, fyldes næste dag paa flasker efter at være godt skummet. Synes man det er for sterkt, kan det tilsættes med kokt, koldt vand. Flaskerne korkes og lakkes; bør helst ligge 1 å 2 uker før det brukes. Naar man ikke har frisk frugt at benytte, kan man med likesaa godt resultat benytte tørrede skal og kjernehus eller tørret nedfaldsfrugt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epledrik, god og billig» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemost

  • rå, sure epler
  • rognebær (valgfritt)
  1. Vasking og pressing. Rå, sure epler vaskes godt, og de presses deretter ved hjælp av en almindelig saftpresse.
  2. Hviling. Står tildekket i 6 timer, opvarmes til 70° C.
  3. Blanding. Har man noen rognebær, er det godt å blande saften av disse i mosten; disse hjælper på holdbarheten og på å få mosten klar.
  4. Fylling. Saften fyldes på sterile flasker — ikke for fulde — som korkes og overbindes med apotekerknute.
  5. Varmbehandling. Flaskerne settes i gryte med papir imellom flaskerne; vand heldes i til det står over dem, opvarmes til 70° C. og holdes ved denne temperatur i 45 minutter.
  6. Lakking. Flaskerne tages op og lakkes straks.
  7. Lagring og omfylling. Når den har ligget 1/2 år tappes den ved hjælp av hævert over på nye, sterile flasker.
  8. Pasteurisering. Flaskerne korkes og pasteuriseres igjen i 45 minutter.
  9. Klar til bruk. Bør ligge 1/2 år før den brukes.
Originaltekst
Raa, sure epler vaskes godt, og de presses derefter ved hjælp av en almindelig saftpresse. Staar tildækket i 6 timer, opvarmes til 70° C. Har man nogen rognebær, er det godt at blande saften av disse i mosten; disse hjælper paa holdbarheten og paa at faa mosten klar. Saften fyldes paa sterile flasker — ikke for fulde — som korkes og overbindes apotekerknute. Flaskerne sættes i gryte med papir imellem flaskerne; vand heldes i til det staar over dem, opvarmes til 70° C. og holdes ved denne temperatur i 45 min. Flaskerne tages op og lakkes straks. Naar den har ligget 1/2 aar tappes den ved hjælp av hævert over paa nye, sterile flasker. Flaskerne korkes og pasteuriseres igjen i 45 min. Bør ligge 1/2 aar før den brukes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemost» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleøl

  1. Fremgangsmåte. Eplesirup kokes ganske som pæresirup.
Originaltekst
Eplesirup kokes ganske som pæresirup.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleøl» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler behandles på samme måte som stikkelsbær til gelé.

  • epler
  1. Fremgangsmåte. Behandles på samme måte som stikkelsbær til gelé.
Originaltekst
Epler behandles paa samme maate som stikkelsbær til gelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler behandles på samme måte som stikkelsbær til gelé.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesaft

  • epler (små)
  • epleskal (efter tørrede eller hermetisk nedlagte epler)
  • vand (nok til å dekke)
  1. Oppblaniding. Smaa epler og epleskal efter tørrede eller hermetisk nedlagte epler lægges i syltekjelen og overheldes saa meget vand at det saavidt dækker eplerne.
Originaltekst
Epler. Vand. Smaa epler og epleskal efter tørrede eller hermetisk nedlagte epler lægges i syltekjelen og overheldes saa meget vand at det saavidt dækker eplerne.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesaft

  • epler (små eller tørkede eller hermetisk nedlagte)
  • vand (så meget at det såvidt dekker eplerne)
  1. Kok. Eplene legges i syltekjelen og overheldes vand. Koker til eplerne er godt møre.
  2. Pressing. Presses gjennem hårsigt, og det utpressede haves derefter i sileposen.
  3. Sterilisering. Saften heldes på flasker som korkes, steriliseres ved 60° 1/2 time. Lakkes.
Originaltekst
Eplesaft. Epler. Vand. Små epler og epleskal efter tørkede eller hermetisk nedlagte epler læges i syltekjelen og overheldes så meget vand at det såvidt dekker eplerne. Koker til eplerne er godt møre, presses gjennem hårsigt, og det utpressede haves derefter i sileposen. Saften heldes på flasker som korkes, steriliseres ved 60° 1/2 time. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplesirup med epler (eplesmør)

  • epler (med skål og kjerner)
  • vann (ganske lite)
  • pære- eller eplesirup (noget tynn, men ikke helt indkokt)
  1. Forberedelse. Epler skjæres opp i 4 deler.
  2. Koking. Koker under omrøring med ganske lite vann i bunnen på gryten. Presses gjennem haarsigt.
  3. Tilsetting og ferdig. Når pære- eller eplesirup er noget tynn, men ikke helt indkokt (henger da i tråder fra skeen), tilsettes eplegrøten, koker under omrøring ca. ¼ time, heldes varm i varme krukker, overbindes.
Originaltekst
Eplesirup med epler (eplesmør). Epler kokes med skål og kjerner, men skjæres op i 4 dele. Koker under omrøren med ganske litet vand i bunden paa gryten. Presses gjennem haarsigt. Naar pære- eller eplesirup er noget tynn, men ikke helt indkokt (hænger da i traader fra skeen), tilsættes eplegrøten, koker under omrøren ca. ¼ time, heldes varm i varme krukker, overbindes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplesirup med epler (eplesmør)» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulerotsirrup

  • gulerøtter
  1. Forberedelse. Gulerøtter skrapes, skylles og skjæres op i tynde skiver.
  2. Dampning. Dampes møre med ganske ubetydelig vand i gryten.
  3. Utpressing. Saften presses ut ved hjælp av presse eller en sigt.
  4. Innekoking. Saften koker ind til en jevn sirup, heldes op og overbindes med pergamentpapir når den er kold.
  5. Bruk. Benyttes istedenfor sukker i frukt sauser, grøt o.s.v.
Originaltekst
Gulerøtter skrapes, skylles og skjæres op i tynde skiver; dampes møre med ganske ubetydelig vand i gryten. Saften presses ut ved hjælp av presse eller en sigt. Saften koker ind til en jevn sirup, heldes op og overbindes med pergamentpapir naar den er kold. Benyttes istedenfor sukker i frugt sauser, grøt o. s. v.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulerotsirrup» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærsaft

  • 1,5 kg bær
  • 4 del vand
  • 15 gr vinsyre
  1. Utekstrahering. Bærene overheldes vandet hvori vinsyren er oppløst, står tildekket i 1 døgn, heldes i sileposen.
  2. Tilberedning. Saften koker i 10 minutter, fyldes varm på varme flasker, korkes øieblikkelig og lakkes.
Originaltekst
Jordbærsaft. 1 1/2 kg. bær. 4 del. vand. 15 gr. vinsyre. Bærene overheldes vandet hvori vinsyren er oppløst, står tildekket i 1 døgn, heldes i sileposen. Saften koker i 10 min., fyldes varm på varme flasker, korkes øieblikkelig og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærsaft

  • 1,5 kg jordbær
  • 4 del vand
  • 15 gr vinsyre
  1. Infusjon. Bærene overheldes vandet hvori vinsyren er opløst. La stå tildekket i 1 døgn.
  2. Presing. Heldes i silepose.
  3. Koking og fyldning. Saften koker i 10 minutter, fyldes varm på varme flasker, korkes øieblikkelig og lakkes.
Originaltekst
Jordbærsaft. IV2 kg. bær. 4 del. vand. 15 gr. vinsyre. Bærene overheldes vandet hvori vinsyren er opløst, staar tildækket i 1 døgn, heldes i sileposeu. Saften koker i 10 min., fyldes varm paa varme flasker, korkes øieblikkelig og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebærsaft

  • 1 kg bær
  • 2,5 del vand
  1. Forberedelse og kok. Bærene stenes, knuses, påheldes vandet, står natten over og koker deretter 1 1/2 time.
  2. Siling. Heldes i sileklædet.
  3. Sterilisering. Saften koker i 5 minutter og heldes derefter kokende varm i varme, svovlede flasker, som straks korkes. Lakkes.
Originaltekst
Kirsebærsaft. 1 kg. bær. 2 1/2 del. vand. Bærene stenes, knuses, påheldes vandet, står natten over og koker deretter 1 1/2 time. Heldes i sileklædet. Saften koker i 5 min. og heldes derefter kokende varm i varme, svovlede flasker, som straks korkes. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebærsaft

  • 1 kg kirsebær
  • 2,5 del vand
  1. Forberedelse. Bærene stenes og knuses, paaheldes vandet.
  2. Infusjon og koking. Staar natten over og koker deretter 1 time.
  3. Presing. Heldes i sileklædet.
  4. Finalkokking og fyldning. Saften koker i 5 minutter og heldes deretter kokende varm i varme, svovlede flasker, som straks korkes. Lakkes.
Originaltekst
Kirsebærsaft. 1 kg. bær. 2Va del. vand. Bærene stenes, knuses, paaheldes vandet, staar natten over og koker derpaa 1 U time. Heldes i sileklædet. Saften koker i 5 min. og heldes derpaa kokende varm i varme, svovlede flasker, som straks korkes. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebærsaft eller solbærsaft

  1. Tilberedning. Sukker og vann koker 1 time og 30 minutter, skummes. Bærene legges i en vid syltkjel, og den kokte laken siles over. Oppvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 minutter. Settes kaldt med lokk på gryten til neste dag. Bærene legges forsiktig på glass, og den silte laken helles over. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 minutter ved 75°. For farvens skyld kan litt kirsebærsaft haves i sukkerlaken fra først av.
Originaltekst
Sukker og vand koker 1 1/2 time, skummes. Bærene lægges i en vid syltekjel, og den kokte lake siles over. Opvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 min. Sættes koldt med lokk paa gryten til næste dag. Bærene lægges forsigtig paa glas, og den silte lake heldes over. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 min. ved 75°. For farvens skyld kan litt kirsebærsaft haves i sukkerlaken fra først av.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebærsaft eller solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebærsaft eller solbærsaft

  • sukker
  • vand
  • bær (kirsebær eller solbær)
  1. Koking. Sukker og vand koker 1½ time, skummes.
  2. Tilsette bær. Bærene lægges i en vid syltekjel, og den kokte lake siles over.
  3. Oppvarming. Opvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 min.
  4. Avkjøling. Sættes koldt med lokk paa gryten til næste dag.
  5. Pakking. Bærene lægges forsigtig paa glas, og den silte lake heldes over.
  6. Lukking og sterilisering. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 min. ved 75°.
Originaltekst
Sukker og vand koker 1½ time, skummes. Bærene lægges i en vid syltekjel, og den kokte lake siles over. Opvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 min. Sættes koldt med lokk paa gryten til næste dag. Bærene lægges forsigtig paa glas, og den silte lake heldes over. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 min. ved 75°. For farvens skyld kan litt kirsebærsaft haves i sukkerlaken fra først av.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebærsaft eller solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pæresirup

  • 8 kg pærer (overmodne og beskadigede)
  • 1 l vann
  1. Forberedelse. Pærene vaskes, skjæres opp, blomst og stilk fjernes.
  2. Koking. Frugten kokes så ganske mørt i vann (1 l. til 8 kg. pærer).
  3. Presning og siling. Saften presses fra, enten gjennem presse eller gnides gjennem purépresse. Siles deretter gjennem grovt sileklæde.
  4. Innkoking. Saften heldes i kjelen og koker under stadig omrøring inn til en jevn sirup; henger i tråder fra skeen.
  5. Oppfylling. Sirupen heldes i krukker eller flasker og brukes til å søte supper etc. med. Overbindes med pergamentpapir når den er kald.
Originaltekst
Pæresirup. Hertil kan brukes overmodne og beskadigede pærer, i det hele pærer som man ellers ikke har nogen bruk for. De vaskes, skjæres op, blomst og stilk fjernes. Frugten kokes saa ganske mør i vand, 1 l. til 8 kg. pærer. Saften presses fra, enten gjennem presse eller gnides gjennem purépresse. Siles derefter gjennem grovt sileklæde. Saften heldes i kjelen og koker under stadig omrøren ind til en jevn sirup; hænger i traader fra skeen. Sirupen heldes i krukker eller flasker og brukes til at søte supper etc. med. Overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pæresirup» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbersaft

  • rabarberstilker, helst røde
  • vand (så meget at det knapt dækker stilkene)
  1. Forberedelse. Rabarberstilker vaskes, tørres. Skrælles ikke, men skjæres i små stykker, næsten hakkes, og lægges i krukker.
  2. Infusjon. Vand tilsættes så meget at det knapt dækker stilkene. Staar i 2 døgn, gives et opkok.
  3. Presing. Heldes i silepose.
  4. Fyldning og sterilisering. Saften fyldes på flasker, som straks korkes og overbindes med hyssing. Steriliseres ved 60° ½ time. Omsteriliseres inden 24 timer ½ time ved 60°.
Originaltekst
Rabarbersaft. Rabarberstilker. Vand. Rabarberstilker, helst røde, vaskes, tørres, skrælles ikke, men skjæres i små stykker, næsten hakkes, og lægges i krukker. Vand tilsættes så meget at det knapt dækker stilkene, staar i 2 døgn, gives et op kok og heldes i sileposeu. Saften fyldes på flasker, som straks korkes og overbindes med hyssing. Steriliseres ved 60° ½ time. Omsteriliseres inden 24 timer ½ time ved 60°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbersaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbersaft

  • rabarberstilker (helst røde)
  • vand (så meget at det knapt dekker stilkene)
  1. Forberedelse. Rabarberstilker, helst røde, vaskes, tørres, skrelles ikke, men skjæres i små stykker, næsten hakkes, og legges i krukker.
  2. Utekstrahering. Vand tilsættes, står i 2 døgn, gis et opkok og heldes i sileposen.
  3. Frysing og sterilisering. Saften fyldes på flasker, som straks korkes og overbindes med hyssing. Steriliseres ved 60° 1/2 time. Omsteriliseres inden 24 timer 1/2 time ved 60°.
Originaltekst
Rabarbersaft. Rabarberstilker. Vand. Rabarberstilker, helst røde, vaskes, tørres, skrelles ikke, men skjæres i små stykker, næsten hakkes, og legges i krukker. Vand tilsættes så meget at det knapt dekker stilkene, står i 2 døgn, gis et opkok og heldes i sileposen. Saften fyldes på flasker, som straks korkes og overbindes med hyssing. Steriliseres ved 60° 1/2 time. Omsteriliseres inden 24 timer 1/2 time ved 60°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbersaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribs 2/3 og bringebær 1/3

  • 2 del ribs
  • 1 del bringebær
  1. Fremgangsmåte. Gir en utmerket god saft til gelé og behandles som ribs til gelé.
Originaltekst
Ribs 2/3 og bringebær 1/3 gir ogsaa en udmerket god saft til gelé og behandles som ribs til gelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribs 2/3 og bringebær 1/3» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribssaft I

  • godt modne, rensede ribsbær
  • koldt vand (så meget at det går ¼ op ad krukken)
  1. Oppvarmning. De godt modne, rensede bær fyldes i en høi krukke som sættes i en gryte. Så meget koldt vand fyldes i gryten at det går ¼ op ad krukken. Koker til bærene har saftet seg godt.
  2. Presing. Heldes i sileposen.
  3. Finalkokking og fyldning. Saften koker deretter i 20 minutter, skummes og heldes kokende varm på varme, svovlede flasker, korkes straks og lakkes øieblikkelig.
  4. Sterilisering. Saften kan steriliseres om man vil, da ved 60° i ½ time.
Originaltekst
Ribssaft I. De godt modne, rensede bær fyldes i en høi krukke som sættes i en gryte, og så meget koldt vand fyldes i gryten, at det gaar ¼ op ad krukken. Koker til bærene har saftet sig godt. Heldes i sileposen. Saften koker derefter i 20 min., skummes og heldes kokende varm på varme, svovlede flasker, korkes straks og lakkes øieblikkelig. Denne saft kan holde sig i flere år. Saften kan steriliseres om man vil, da ved 60° i ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribssaft I» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribssaft II

  • ribsbær
  1. Knusing og infusjon. Ribsene knuses, haves i krukke, staar koldt i 1 døgn.
  2. Presing. Saften presses fra.
  3. Fyldning og sterilisering. Fyldes på flasker, korkes og steriliseres ved 60° ½ time. Lakkes.
Originaltekst
Ribssaft II. Ribsene knuses, haves i krukke, staar koldt i 1 døgn. Saften presses fra, fyldes på flasker, korkes og steriliseres ved 60° ½ time. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribssaft II» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribssaft II

  • Ribser
  1. Knusing og innlegging. Ribsene knuses og legges i krukke. Står kaldt i 1 døgn.
  2. Pressing og fylling. Saften presses fra og fylles på flasker.
  3. Hermetisering. Flaskene korkes og steriliseres ved 60° i ½ time. Lakses.
Originaltekst
Ribsene knuses, haves i krukke, staar koldt i 1 døgn. Saften presses fra, fyldes paa flasker, korkes og steriliseres ved 60° Va time. Lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribssaft II» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé. Epler

  • epler
  1. Fremgangsmåte. Behandles paa samme maate som stikkelsbær til gelé.
Originaltekst
Epler behandles paa samme maate som stikkelsbær til gelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé. Epler» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé. Ribs

  • ribs (rensede bær)
  1. Koking i vandbad. De rensede bær fyldes i en krukke, kokes i vandbad til bærene har saftet sig.
  2. Siling. Siles gjennem silepose.
  3. Glassfylling og sterilisering. Saften fyldes straks paa glas med gode gummiringer. Glassene lukkes og steriliseres straks i 1/2 time ved 85°.
  4. Lagring. Saften kan opbevares i flere aar, og naar man faar anledning til det, med andre ord faar sukker, kokes ribsgelé av den paa samme maate som av frisk saft.
Originaltekst
Saft til gelé. Ribs. De rensede bær fyldes i en krukke, kokes i vandbad til bærene har saftet sig. Siles gjennem silepose. Saften fyldes straks paa glas med gode gummiringer. Glassene lukkes og steriliseres straks i 1/2 time ved 85°. Saften kan opbevares i flere aar, og naar man faar anledning til det, med andre ord faar sukker, kokes ribsgelé av den paa samme maate som av frisk saft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé. Ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé. Ribs og bringebær

  • 2 deler ribs (av 3)
  • 1 deler bringebær (av 3)
  1. Fremgangsmåte. Gir en udmerket god saft til gelé og behandles som ribs til gelé.
Originaltekst
Ribs 2/3 og bringebær 1/3 gir ogsaa en udmerket god saft til gelé og behandles som ribs til gelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé. Ribs og bringebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé. Ribs.

  • rensede ribs-bær
  1. Koking. Fyldes i en krukke og kokes i vandbad til bærene har sluppet saften.
  2. Siling. Siles gjennem silepose.
  3. Flaske og sterilisering. Saften fyldes straks på glas med gode gummiringer. Glassene lukkes og steriliseres straks i ½ time ved 85°.
  4. Oppbevaring. Saften kan oppbevares i flere år.
Originaltekst
De rensede bær fyldes i en krukke, kokes i vandbad til bærene har saftet sig. Siles gjennem silepose. Saften fyldes straks paa glas med gode gummiringer. Glassene lukkes og steriliseres straks i ½ time ved 85°. Saften kan opbevares i flere aar, og naar man faar anledning til det, med andre ord faar sukker, kokes ribsgelé av den paa samme maate som av frisk saft.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé. Ribs.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft til gelé. Stikkelsbær

  • umodne, grønne stikkelsbær
  • koldt vand (halvt op ad bærene)
  1. Rengjøring. Umodne, grønne stikkelsbær vaskes, befries for stilk og blomst, lægges i gryte.
  2. Koking. Paaheldes koldt vand halvt op ad bærene, koker til bærene saavidt begynder at gaa itu.
  3. Siling. Siles gjennem silepose.
  4. Glassfylling og sterilisering. Saften heldes straks paa glas, som lukkes og steriliseres som forklart under ribsgelé.
Originaltekst
Stikkelsbær. Umodne, grønne stikkelsbær vaskes, befries for stilk og blomst, lægges i gryte, paaheldes koldt vand halvt op ad bærene, koker til bærene saavidt begynder at gaa itu. Siles gjennem silepose. Saften heldes straks paa glas, som lukkes og steriliseres som forklart under ribsgelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft til gelé. Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft uten sukker

  1. Uttak av saft. Saften uttrækkes enten ved at de rensede bær haves i en krukke, som sættes paa et klæde i en høi gryte fyldt med koldt vand eller ved at kokes i vand.
Originaltekst
Saften uttrækkes enten ved at de rensede bær haves i en krukke, som sættes paa et klæde i en høi gryte fyldt med koldt vand eller ved at kokes i vand. Saa snart saften er utskilt siles alt gjennem sileklæde, staar til avdrypning i 24 timer. Saften kan naturligvis presses eller vrides fra, men den blir da ikke saa klar.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft uten sukker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saft uten sukker

  • rensede bær
  • kaldt vann
  1. Utrekning av saft. Saften utrekkes enten ved at de rensede bær haves i en krukke, som settes på et klæde i en høy gryte fyldt med kaldt vann eller ved at kokes i vann. Så snart saften er utskilt siles alt gjennem sileklæde, står til avdrypning i 24 timer. Saften kan naturligvis presses eller vrides fra, men den blir da ikke så klar.
Originaltekst
Saften uttrækkes enten ved at de rensede bær haves i en krukke, som sættes paa et klæde i en høi gryte fyldt med koldt vand eller ved at kokes i vand. Saa snart saften er utskilt siles alt gjennem sileklæde, staar til avdrypning i 24 timer. Saften kan naturligvis presses eller vrides fra, men den blir da ikke saa klar.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saft uten sukker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saftapparat

  • 3 l kaldt vand
  • frukt (fuldmoden og frisk, helst ikke vasket)
  • sukker (valgfritt)
  1. Forberedelse. I apparatets underdel heldes 3 l kaldt vand. Stentøistativet sættes inn, likeså silen, som dekkes med filtrerklædet.
  2. Fylling. Herpå legges frugten med eller uten sukker, og lokket legges på.
  3. Koking. Sættes over ilden, og vandet må stadig holdes i kok. Den hete damp sprænger frugtens væv, og saften flyter ned i saftbeholderen, hvorfra den avtappes gjennem kran direkte på de rene flasker. Apparatet må holdes i stadig kok fra 1 til 1½ time etter hvor fast eller løs frugten er.
  4. Sterilisering. Flaskene steriliseres ved 60° i ½ time, korkes og overbindes med apoteker knute. Lakses.
  5. Tillaging av ekstrakt fra blandet frukt. Bær som ribs og solbær renses fra stilkene. Stilken fjernes fra kirsebær, men ikke stenen. Til plomme ekstrakt knækkes nogen stener. Spenderer man litt sukker, strøes dette mellem bærene.
Originaltekst
I apparatets underdel heldes 3 l. koldt vand; stentøistativet sættes ind, likesaa silen, som dækkes med filtrerklædet. Herpaa lægges frugten med eller uten sukker, og lokket lægges paa. Sættes over ilden, og vandet maa stadig holdes i kok. Den hete damp sprænger frugtens væv, og saften flyter ned i saftbeholderen, hvorfra den avtappes gjennem kran direkte paa de rene flasker. Disse steriliseres derpaa. Apparatet maa holdes i stadig kok fra 1 til 1½ time efter hvor fast eller løs frugten er. Frugt og bær som skal benyttes, maa være fuldmodne og friske. Kan man undgaa det skal frugten helst ikke vaskes. Bærresterne anvendes til marmelade. Alle bær kan anvendes til denne ekstrakt og ogsaa blandede bær som: stikkelsbær blaudet med 1/10 solbær, bringebær 1/3 og 2/3 rød ribs gir en aldeles udmerket ekstrakt. Epler blandet med 1/10 rognebær likesaa. Straks ekstrakten er tappet paa flasker korkes disse, overbindes med apotek knute og steriliseres ved 60° i ½ time. Lakses. Bær som ribs og solbær renses fra stilkene. Stilken fjernes fra kirsebær, men ikke stenen. Til plomme ekstrakt knækkes nogen stener. Spenderer man litt sukker, strøes dette mellem bærene.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saftapparat» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Saftkokling

Originaltekst
Den første betingelse er friske, modne bær; av mugne, gjærede, overmodne bær kan man ikke faa god, holdbar saft, enten det saa er med eller uten sukker. Alle redskaper maa være rene, ren luft hvor man staar og arbeider, og sidst, men ikke mindst, maa en seiv være ren. Flasker maa være utkokt og behandlet som forklart side 6. Efter skyllingen stilles de med aapningen ned i en kurv hvori der er lagt et rent haandklæde, likesaa læg ges haandklæde over dem. Saft maa opbevares paa et rolig, kjølig og tørt sted. Ikke gjæret saft bør staa; er saften gjæret før kokningen, vil den altid holde sig klar, hvorfor flaskerne kan ligge. Med ugjæret saft menes saft av nypressede bær som kokes straks med eller uten sukker, den blir let litt grumset, idet noget frugtkjøt utskilles ved presningen. Med gjæret saft forstaaes at de knuste bær staar 3–5 dage eller længer i et overdækket kar, før de presses, idet der ofte røres i dem, eller at den nypressede saft staar en ukes tid, før den kokes. Saften skal staa i et tildækket kar; efter en ukes tid forsvinder skummet, mens gjær og frugtkjøt synker tilbunds. 8–14 dage efter presningen kan saften heldes av som ganske klar. Behandlet paa første maate faaer saften en sterkere farve og bedre aroma. I begge tilfælde blir den altid klar. Saaledes forgjæret sur saft kan opbevares ukokt i et koldt rum. Den kan opbevares paa anker, paa 2–10 liters flasker eller paa almindelige flasker som korkes og lakkes. Til den første saft, prima vare, sættes ikke vand; til presseresterne sættes derimot ½ l. vand og 5 gr. citronsyre til hver kg. masse. Dette staar koldt til gjæring 1 å 2 uker og røres i et par ganger daglig; saften presses fra og beholdes ukokt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Saftkokling» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirup av sukkerroe

  • 20 sukkerroer
  • 30 sukkerroer (eller færre, variasjon)
  • 20 l kokende vand
  1. Rensing og tilberedning. Rens og vask roene. Skjær dem i løvtynne skiver eller riv dem.
  2. Ekstraksjon. Pøhel det kokende vannet over roene, tildekk og la stå i et par timer.
  3. Siling. Sil ut saften. De faste rester kan brukes til dyrefor.
  4. Inndamping. Kok saften inn til sirup.
Originaltekst
Sirup av sukkerroen. 20 —30 sukkerroer. 20 l. kokende vand. De rensede, vaskede roer skjæres i løvtynde skiver eller rives og paaheldes det kokende vand, tildækkes og staar et par timer. Siles. De faste rester anveudes til dyrefor. Saften koker ind til sirup. Ved et forsøk fik man igjen 1½ l. sirup — overordentlig søt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirup av sukkerroe» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirups-tyttebær eller -blåbær

  • 3 kg tyttebær
  • 2 del vand
  • 6 del sirup
  • 8 pommeransskal (utbløtt og finskaaret)
  1. Blanding og oppvarmning. De rensede bær settes over ilden med vand, sirup og de utbløtte, finskaarne pommeransskal.
  2. Koking. Koker under omrøring til bærene er klare.
  3. Fylling og tetting. Heldes opp i varme krukker, overbindes når det er kaldt.
Originaltekst
3 kg. tyttebær. 2 del. vand. 6 » sirup. 8 pommeransskal. De rensede bær sættes over ilden med vand, sirup og de utbløtte, finskaarne pommeransskal, koker under omrøren til bærene er klare. Heldes op i varme krukker, overbindes naar det er koldt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirups-tyttebær eller -blåbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirups-tyttebær eller -blåbær

  • 3 kg tyttebær
  • 2 del vand
  • 6 del sirup
  • 8 pommeransskal (utbløtte, finskaarne)
  1. Klargjøring og oppvarmig. De rensede bær settes over ilden med vand, sirup og de utbløtte, finskaarne pommeransskal.
Originaltekst
Sirups-tyttebær eller -blaabær. 3 kg. tyttebær. 2 del. vand. 6 » sirup. 8 pommeransskal, De rensede bær sættes over ilden med vand, sirup og de utbløtte, flnskaarne pommeransskal,
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirups-tyttebær eller -blåbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær- og ribssaft

  • 1 del solbær
  • 3 deler ribs
  1. Tilberedning. Lages som ovenstående solbærsaft, men man tar 1 del solbær og 3 deler ribs.
Originaltekst
Solbær- og ribssaft lages som ovenstaaende solbærsaft; kun at man tar 1 del solbær og 3 dele ribs.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær- og ribssaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær- og ribssaft

  • 1 del solbær
  • 3 del ribs
  1. Tilberedning. Solbær- og ribssaft lages som foregående solbærsaft; kun at man tar 1 del solbær og 3 dele ribs.
Originaltekst
Solbær- og ribssaft. Solbær- og ribssaft lages som oveustaaende solbærsaft; kun at man tar 1 del solbær og 3 dele ribs.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær- og ribssaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærsaft

  • 2 kg solbær
  • 1 l vand
  • 10 gr vinsyre
  1. Varmning og pressing. Bærene varmes godt uten at koke og presses.
  2. Ekstraksjon. På presseresterne helles vandet hvori vinsyren er oppløst. Koker 1½ time. Saften presses fra.
  3. Koking og fylling. All saften koker i 25 minutter og fylles varm på varme flasker som korkes.
  4. Sterilisering. Står 1 døgn og steriliseres ved 60° i ½ time.
Originaltekst
2 kg. Solbær. 1 l. vand. 10 gr. vinsyre. Bærene varmes godt uten at koke, presses. Paa presseresterne heldes vandet, hvori vinsyren er opløst, koker 1½ time. Saften presses fra. Al saften koker i 25 min., fyldes varm paa varme flasker som korkes; staar 1 døgn og steriliseres ved 60° ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærsaft

  • 2 kg solbær
  • 1 l vand
  • 10 gr vinsyre
  1. Første presing. Bærene varmes godt uten at koke, presses.
  2. Koking av presserester. Paa presseresterne heldes vandet, hvori vinsyren er opløst, koker 1 time.
  3. Andre presing. Saften presses fra.
  4. Finalkokking og fyldning. Al saften koker i 25 minutter, fyldes varm på varme flasker som korkes.
  5. Sterilisering. Staar 1 døgn og steriliseres ved 60° ½ time.
Originaltekst
Solbærsaft. 2 kg. Solbær. 1 l. vand. 10 gr. vinsyre. Bærene varmes godt uten at koke, presses. Paa presseresterne heldes vandet, hvori vinsyren er opløst, koker 1 U time. Saften presses fra. Al saften koker i 25 min., fyldes varm paa varme flasker som korkes; staar 1 døgn og steriliseres ved 60° ½ time.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærsaft» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær.

  • umodne, grønne stikkelsbær
  • kaldt vann (halvt opp ad bærene)
  1. Vasking og rensing. Vaskes og befries for stilk og blomst.
  2. Koking. Lægges i gryte, påheldes kaldt vann halvt opp ad bærene, koker til bærene såvidt begynder å gå itu.
  3. Siling. Siles gjennem silepose.
  4. Flaske og sterilisering. Saften heldes straks på glas, som lukkes og steriliseres som forklart under ribsgelé.
Originaltekst
Umodne, grønne stikkelsbær vaskes, befries for stilk og blomst, lægges i gryte, paaheldes koldt vand halvt op ad bærene, koker til bærene saavidt begynder at gaa itu. Siles gjennem silepose. Saften heldes straks paa glas, som lukkes og steriliseres som forklart under ribsgelé.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft av modne bær

  • 2 kg bær
  • 1 l vand
  • 2 gr vinsyre
  1. Koking. Alt koker til bærene begynder at gaa itu; de heldes straks i silepose.
  2. Koking av saft. Saften koker i 35 min., fyldes varm paa varme flasker, korkes.
  3. Sterilisering. Steriliseres efter 1 døgns forløp i 1 1/2 time ved 60°. Lakkes.
Originaltekst
Stikkelsbærsaft av modne bær, 2 kg. bær. Va 1. vand. 2 gr. vinsyre. Alt koker til bærene begynder at gaa itu; de heldes straks i silepose. Saften koker i 35 min., fyldes varm paa varme flasker, korkes, steriliseres efter 1 døgns forløp i 1 1/2 time ved 60°. Lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft av modne bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft av umodne bær

  • umodne stikkelsbær
  1. Oppbløting. Bærene lægges på en haarsigt som stilles i varmt vand til bærene går itu.
  2. Presing. Bærene heldes i sileklædet.
  3. Fyldning og sterilisering. Saften fyldes på flasker som korkes og steriliseres ved 60° ½ time. Lakkes.
  4. Merknad. Denne saft indeholder så meget syre at den kan brukes istedenfor citronsyre til forskjellige ting.
Originaltekst
Stikkelsbærsaft av umodne bær. Bærene lægges på en haarsigt som stilies i varmt vand til bærene gaar itu. Bærene heldes i sileklædet. Saften fyldes på flasker som korkes og steriliseres ved 60° ½ time. Lakkes. Denne saft indeholder så meget syre, at den kan brukes istedenfor citronsyre til forskjellige ting.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft av umodne bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærsaft av umodne bær

  • umodne stikkelsbær
  1. Varmning. Bærene legges på en hårsi som stilies i varmt vand til bærene går itu.
  2. Siling. Bærene heldes i sileklædet.
  3. Fylling og sterilisering. Saften fyldes på flasker som korkes og steriliseres ved 60° i ½ time. Lakses.
  4. Merknader. Denne saft inneholder så meget syre at den kan brukes istedenfor sitronsyre til forskjellige ting.
Originaltekst
Bærene lægges paa en haarsigt som stilies i varmt vand til bærene gaar itu. Bærene heldes i sileklædet. Saften fyldes paa flasker som korkes og steriliseres ved 60° ½ time. Lakses. Denne saft indeholder saa meget syre, at den kan brukes istedenfor citronsyre til forskjellige ting.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærsaft av umodne bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukker av løvetann

  • 1 kg løvetannsrøtter (store, pene)
  • 20 gr konsentrert svovlsyre (per kg røtter)
  • pulverisert kridt (til det ophører å fræse)
  • vann (så lite som mulig)
  1. Rensing og tilberedning. Rens røttene, skyll dem og skjær dem opp.
  2. Koking. Kok røttene møre i så lite vann som mulig.
  3. Pressing og maling. Press alt sammen eller mal en gang på kjøttkværn.
  4. Ny koking. Gj giv massen et nytt opkok, hvorpå den helles i et godt oppvarmet stentøyfat.
  5. Svovlsyrebehandling. Bland 20 gr konsentrert svovlsyre per kg masse inn i massen.
  6. Varmebehandling. La fatet stå et par timer i en varm ovn, dekket med tre- eller stentøylokk.
  7. Pressing gjennom sileklæde. Vri den varme masse sterkt gjennom sileklæde.
  8. Kalkbehandling. Tilsett pulverisert kridt til det slutter å fræse.
  9. Separering og inndamping. La stå natten over. Hell den klare bronsefarget saft fra og damp den inn til sirup.
Originaltekst
Sukker av løvetand. Løvetanden er en udmerket surrogatplante for kaffe, for mel og for sukker. Røtterne renses, skylles og skjæres op, kokes møre i saa litet vand som mulig. Alt presses derefter sammen eller males 1 gang paa kjøtkvern. Massen gives igjeh et opkok, hvorpaa den heldes i et godt opvarmet stentøifat. Til hver kg. masse iblandes 20 gr. koncentrert svovlsyre. Fatet staar et par timer i en varm ovn overdækket med træ- eller stentøilok, hvorefter den varme masse vrides sterkt gjennem sileklæde. Saften tilsættes pulverisert kridt til det ophører at fræse. Staar natten over, den klare bronsefarvede saft heldes fra, inddampes til den blir som sirup, og er sirup, egte fin sirup ogsaa i kemisk henseende. Av 1 kg. røtter, store, pene, kan man faa 3 hg., saa utbyttet er ikke saa daarlig.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukker av løvetann» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft I

  • 2 l bær
  • 1 l vand
  1. Koking og siling. De rensede bær koker med vandet til de er godt utkokt, heldes i sileklædet. Den silte saft fyldes varm paa varme flasker.
  2. Lukking. Korkes og lakkes.
Originaltekst
Tyttebær saft I 2 l. bær. 1 l. vand. De rensede bær koker med vaudet til de er godt utkokt, heldes i sileklædet. Den silte saft fyldes varm paa varme flasker. Korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft I» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærsaft II

  • 6 l bær
  • 2,5 l vand
  1. Koking og siling. Kokes og siles som ovenfor.
  2. Opkok. Saften faar derefter et opkok, fyldes paa flasker som korkes og lakkes.
Originaltekst
Tyttebærsaft II. 6 l. bær. 2 1/2 l. vand. Kokes og siles som ovenfor. Saften faar derefter et opkok, fyldes paa flasker som korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærsaft II» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Varm fruktdrikk

  • 4 l solbær
  • 2 l ribs
  • 2 l bringebær
  • 2,5 l vand
  1. Knusing og gjæring. De rensede, blandede bær knuses i en krukke; vandet heldes kokende over. Staar i 4 døgn.
  2. Siling og lagring. Saften siles fra, heldes paa flasker som korkes og lakkes.
  3. Bruk. Naar den skal benyttes tilsættes vand og sukker efter smak. Tilsat kokende vand er det en udmerket god aftendrikk istedenfor sterkere saker.
Originaltekst
Varm frugtdrik. 4 l. solbær. 2 l. ribs. 2 l. bringebær. 2 1/2 l. vand. De rensede, blandede bær knuses i en krukke; vandet heldes kokende over. Staar i 4 døgn, saften siles fra, heldes paa flasker som korkes og lakkes. Naar den skal benyttes tilsættes vand og sukker efter smak. Tilsat kokende vand er det en udmerket god aftendrik istedenfor sterkere saker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Varm fruktdrikk» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Syltetøy

Blandet pandekakesyltetøy

  • 0,5 kg solbær
  • 0,5 kg ribs
  • 0,5 kg bringebær
  • 0,5 kg stikkelsbær
  • 1 kg sukker
  • 8 del vand
  1. Rensing av bær. Bærene renses.
  2. Lage lake. Av sukker og vand kokes en klar lake som skummes godt.
  3. Kontrollering av lake. Laken bør være saa sterkt indkokt at en draape paa en tallerken ikke flyter ut.
  4. Koking av syltetøy. Bærene lægges i, syltetøiet kokes op, løftes av, rystes og skummes. Dette gjentages 4 å 5 ganger eller til bærene er klare.
  5. Pakking. Heldes straks paa varme krukker.
  6. Forseglingen. Naar syltetøiet er koldt lægges vokspapir over, og det overbindes med pergament papir.
Originaltekst
½ kg. solbær. ½ » ribs. ½ » bringebær. ½ » stikkelsbær. 1 » sukker. 8 del. vand. Bærene renses. Av sukker og vand kokes en klar lake som skummes godt. Laken bør være saa sterkt indkokt at en draape paa en tallerken ikke flyter ut. Bærene lægges i, syltetøiet kokes op, løftes av, rystes og skummes. Dette gjentages 4 å 5 ganger eller til bærene er klare. Heldes straks paa varme krukker. Naar syltetøiet er koldt lægges vokspapir over, og det overbindes med pergament papir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandet pandekakesyltetøy» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blandet pandekakesyltetøy

  • 0,5 kg solbær
  • 0,5 kg ribs
  • 0,5 kg bringebær
  • 0,5 kg stikkelsbær
  • 1 kg sukker
  • 8 del vand
  1. Klargjøring. Bærene renses.
  2. Lage lake. Av sukker og vand kokes en klar lake som skummes godt. Laken bør være så sterkt indkokt at en dråpe på en tallerken ikke flyter ut.
  3. Koke syltetøy. Bærene legges i, syltetøyet kokes opp, løftes av, rystes og skummes. Dette gjentas 4 til 5 ganger eller til bærene er klare.
  4. Fylling og nedskalding. Heldes straks på varme krukker.
  5. Forseglings. Når syltetøyet er kaldt legges vokspapir over, og det overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Blandet pandekakesyltetøi. Va kg. solbær. Va » ribs. Va » bringebær. Va » stikkelsbær. 1 » sukker. 8 del. vand. Bærene renses. Av sukker og vand kokes en klar lake som skummes godt. Laken bør være saa sterkt indkokt at en draape paa en tallerken ikke flyter ut. Bærene lægges i, syltetøiet kokes op, løftes av, rystes og skummes. Dette gjentages 4 å 5 ganger eller til bærene er klare. Heldes straks paa varme krukker, Naar syltetøiet er koldt lægges vokspapir over, og det overbindes med pergament papir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blandet pandekakesyltetøy» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eple-, pære- og plommemos

  • epler, pærer og/eller plommer (sammen eller hver sort for seg)
  1. Forberedelse. Frukten skjæres opp og skylles. Ganske dårlig frukt – gjerne nedfaldsfrukt – kan brukes.
  2. Koke og presse. Kokes i så lite vann som mulig til den er utkokt, presses gjennom presse.
  3. Innkoking. Mosen settes over ilden igjen og koker til den faller som flaker fra skeen.
  4. Fylling og sterilisering. Helles kokende i varm krukke, settes inn i stekovnen for åpen dør.
  5. Pakking. Dekkes med vokspapir når den er kald og overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Enten sammen eller hver sort for sig som man har anledning til blir dette udmerket frugtmos baade til paalæg paa brød og til grøt. Ganske tarvelig frugt — gjerne nedfaldsfrukt — kan brukes. Frugten skjæres op og skylles, kokes i saa litet vand som mulig til den er utkokt, presses gjennem presse. Mosen sættes over ilden igjen og koker til den falder som flaker fra skeen. — Heldes kokende i varm krukke, sættes ind i stekovnen for aapen dør. — Dækkes med vokspapir, naar den er kold, og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eple-, pære- og plommemos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplemos med honning i stedet for sukker

  • 6 kg nedfaldsfrukt (epler) (skrællet og oppskåret)
  • 1 kg honning
  • 3 l vann
  1. Oppkok. Honning og vann gis et opkok.
  2. Tilsetning. Heri nedlægges de skrællede og oppskårne epler.
  3. Koking. Alt koker 1 time under omrøring.
  4. Fyllking. Heldes i krukker og tilbindes på vanlig måte.
  5. Resultat. Rigtig god, passe søt, ingen honningsmak.
Originaltekst
6 kg. nedfaldsfrugt. 1 » honning. 3 l. vand. Honning og vand gives et opkok, og heri nedlægges de skrællede og opskaarne epler; alt koker 1 time under omrøren; heldes i krukker og tilbindes paa vanlig maate. Rigtig god, passe søt, ingen honningsmak.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplemos med honning i stedet for sukker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

EplemOS med honning i stedet for sukker

  • 6 kg nedfaldsfrukt (epler)
  • 1 kg honning
  • 3 l vand
  1. Forberedelse. Eplene skalles og skjæres.
  2. Kogning. Honning og vand gis et opkok, og heri nedlægges eplene. Alt koker 1 time under omrøring.
  3. Fyldning. Heldes i krukker og tilbindes på vanlig måte.
Originaltekst
Eplemos med honning istedenfor sukker. 6 kg. nedfaldsfrugt. 1 » honning. 3 l. vand. Honning og vand gives et opkok, og heri nedlægges de skrællede og opskaarne epler; alt koker 1 time under omrøren; heldes i krukker og tilbindes paa vanlig maate. Rigtig god, passe søt, ingen honningsmak.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «EplemOS med honning i stedet for sukker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulerot- og rabarbermarmelade

  • 0,5 kg gulerøtter
  • 0,5 kg rabarber
  • 250 g sukker
  • 1 ss finhakket appelsinskall eller sitron (gjemt, tørret eller hermetisk fra vinteren)
  1. Forberedelse. Gulerøttene kokes og males. Rabarberen renses og koker i litt av gulerotvandet.
  2. Siling. Rabarberen gnides gjennem haarsil.
  3. Kogning. Koker med sukkeret, gulerotmassen og appelsinskallet til passe tykt.
Originaltekst
Gulerot- og rabarhermarmelade. Va kg. gulerøtter. Va » rabarber. 250 gr. sukker. 1 spiseske finhakket appelsinskal eller citron. Gulerøtterne kokes og males, rabarberen renses og kokes i litt av gulerotvandet, gnides gjennem haarsigt, koker med sukkeret, gulerotmassen og appelsinskallet (det man antagelig har gjemt, tørret eller hermetisk, fra vinteren), passe tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulerot- og rabarbermarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulerot- og rabarbermarmelade

  • 0,5 kg gulerøtter
  • 0,5 kg rabarber
  • 250 gr sukker
  • 1 spiseske finhakket appelsinskal eller sitron (gjemt, tørret eller hermetisert fra vinteren)
  1. Gulerøtter. Gulerøtterne kokes og males.
  2. Rabarber. Rabarberen renses og kokes i litt av gulerotvandet, gnides gjennom haarsigt.
  3. Koking. Koker med sukkeret, gulerotmassen og appelsinskallet til passe tykt.
Originaltekst
1/2 kg. gulerøtter. 1/2 » rabarber. 250 gr. sukker. 1 spiseske finhakket appelsinskal eller citron. Gulerøtterne kokes og males, rabarberen renses og kokes i litt av gulerotvandet, gnides gjennem haarsigt, koker med sukkeret, gulerotmassen og appelsinskallet (det man antagelig har gjemt, tørret eller hermetisk, fra vinteren), passe tykt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulerot- og rabarbermarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulerot- og sitronmarmelade

  • 1 kg gulerøtter
  • 100 gr sukker
  • 1 sitron (eller 6 gr sitronsyre)
  1. Rensing og koking. Røtterne renses og kokes hele.
  2. Maling. Males på kjøtkvern en gang.
  3. Koking. Indkokes med sukker og sitronaft til passe tykt; det skal være som en stiv grøt.
Originaltekst
1 kg. gulerøtter. 100 gr. sukker. 1 citron eller 6 gr. citronsyre. Røtterne renses og kokes hele. Males paa kjøtkvern en gang, indkokes med sukker og citronsaft til passe tykt; det skal være som en stiv grøt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulerot- og sitronmarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gulerot- og sitronmarmelade

  • 1 kg gulerøtter
  • 100 g sukker
  • 1 stk sitron eller 6 g sitronsyre
  1. Forberedelse. Røttene renses og koker hele.
  2. Maling. Males på kjøttkjern en gang.
  3. Kogning. Indkoker med sukker og sitronaft til passe tykt; det skal være som en stiv grøt.
Originaltekst
Gulerot- og citronmarmelade. 1 kg. gulerøtter. 100 gr. sukker. 1 citron eller 6 gr. citronsyre. Røtterne renses og kokes hele. Males paa kjøtkvern en gang, indkokes med sukker og citronsaft til passe tykt; det skal være som en stiv grøt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gulerot- og sitronmarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærkompot

  • 1 kg sukker
  • 1 l vand
  • 6 l jordbær
  1. Lage lake. Sukker og vand koker 1½ time, skummes.
  2. Tilsette bær. Bærene lægges i en vid syltekjel, og den kokte lake siles over.
  3. Oppvarming. Opvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 min.
  4. Avkjøling. Sættes koldt med lokk paa gryten til næste dag.
  5. Pakking. Bærene lægges forsigtig paa glas, og den silte lake heldes over.
  6. Sterilisering. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 min. ved 75°.
Originaltekst
1 kg. sukker. 1 l. vand. 6 l. jordbær. Sukker og vand koker 1½ time, skummes. Bærene lægges i en vid syltekjel, og den kokte lake siles over. Opvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 min. Sættes koldt med lokk paa gryten til næste dag. Bærene lægges forsigtig paa glas, og den silte lake heldes over. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærkompot» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærmarmelade

  • 1 kg jordbær (renset)
  • 1 kg rabarber (renset)
  • 1 kg sukker
  1. Forberedelse. 1 kg. jordbær renses og gnides gjennem haarsigt.
  2. Koking av rabarber. 1 kg. renset rabarber skjæres ganske smaat op og koker uten vand til den er mør.
  3. Sammenkoking. Tilsættes jordbærpuréen og sukkeret og koker under omrøren til den er jevn og vandet er fordampet.
  4. Kontroltering. Tegn herpaa er, at om man lægger litt av marmeladen op paa et filtrer papir, skal der ikke vises «vandring».
  5. Pakking. Marmeladen heldes varm paa varme glas.
  6. Forseglingen. Naar den er kold heldes over smeltet, tør parafin, som fuldstændig skal dække marmeladen; tilbindes med pergament papir.
  7. Oppbevaring. Opbevares paa et tørt, kjølig sted.
Originaltekst
2 kg. jordbær og rabarbermasse. 1 kg. sukker. 1 kg. jordbær renses og gnides gjennem haarsigt. 1 kg. renset rabarber skjæres ganske smaat op og koker uten vand til den er mør, tilsættes jordbærpuréen og sukkeret og koker under omrøren til den er jevn og vandet er fordampet. Tegn herpaa er, at om man lægger litt av marmeladen op paa et filtrer papir, skal der ikke vises «vandring». Marmeladen heldes varm paa varme glas. Naar den er kold heldes over smeltet, tør parafin, som fuldstændig skal dække marmeladen; tilbindes med pergament papir. Opbevares paa et tørt, kjølig sted.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærmarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærmarmelade

  • 2 kg jordbær og rabarbermasse
  • 1 t sukker
  1. Forberedelse. 1 kg jordbær renses og gnides gjennom hårsikt. 1 kg renset rabarber skjæres ganske småt opp og koker uten vann til den er mør, tilsettes jordbær-
Originaltekst
Egner bærene sig bedre til marmelade, d. v. s. er bærene smaa og mindre pent behandlet, bør man ta halvt jordbær og halvt rabarber. Marmelade av jordbær alene vil de fleste finde for søt; sammen med rabarber er den aldeles udmerket, og var det bare mulig at tilberede den i større utstrækning, burde den gaa ind i den daglige kost; særlig hvor der er barn burde denne marmelade om mulig erstatte smør ogsaa i normale tider. 2 kg. jordbær og rabarbermasse. 1 t sukker. 1 kg. jordbær renses og gnides gjennem haarsigt. 1 kg. renset rabarber skjæres ganske smaat op og koker uten vand til den er mør, tilsættes jordbær-
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærmarmelade» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærsyltetøy

  • 2 kg jordbær
  • 1 kg sukker (finknust)
  1. Forberedelse av bærene. Bærene skal være jevnt store, være plukket inn like før de skal brukes og på den tid av dagen da de er tørre, men ikke oppvarmede. De må plukkes morgen eller aften. De må stå ganske kaldt om de må stå aldri så liten stund før man bruker dem. De skal være modne men ikke overmodne.
  2. Koking. Bærene legges ned med det finknuste sukker om aftenen. Trekkes neste morgen over ilden i 15 minutter, skummes. Bærene tas forsiktig opp og legges i oppvarmede skrueglass; disse holdes varme i stekovnen, mens saften koker forholdsvis sterkt inn i 20 minutter, skummes og helles over bærene.
  3. Lukking. Legg istedenfor en linklut over og held smeltet, tør parafin på den. Skru lokkene fast til.
Originaltekst
Bærene skal være jevnt store, være plukket ind like før de skal brukes og paa den tid av dagen, da de er tørre, men ikke opvarmede, d. v. s. de maa plukkes morgen eller aften. De maa staa ganske koldt, om de maa staa om aldrig saa liten stund før man bruker dem, og sidst, — de skal være modne men ikke overmodne. 2 kg. jordbær. 1 » sukker. Bærene lægges ned med det finknuste sukker om aftenen. Trækkes næste morgen over ilden i 15 min., skummes. Bærene tages forsigtig op og lægges i opvarmede skrueglas; disse holdes varme i stekovnen, mens saften koker forholdsvis sterkt ind i 20 min., skummes og heldes over bærene. Læg istedenfor en linklut over og held smeltet, tør parafin paa den. Skru lokkene fast til.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærsyltetøy» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærsyltetøy

  • 2 kg jordbær
  • 1 kg sukker (finknust)
  1. Forberedelse. Bærene skal være jevnt store, være plukket inn like før de skal brukes og på den tid av dagen da de er tørre, men ikke oppvarmede, dvs. de må plukkes morgen eller aften. De må stå ganske kaldt, og skal være modne men ikke overmodne.
  2. Tilberedning. Bærene legges ned med det finknuste sukker om aftenen. Trekkes neste morgen over ilden i 15 minutter og skummes. Bærene tas forsiktig opp og legges i oppvarmede skrueglass; disse holdes varme i stekovnen mens saften koker forholdsvis sterkt.
Originaltekst
Bærene skal være jevnt store, være plukket ind like før de skal brukes og paa den tid av dagen, da de er tørre, men ikke opvarmede, d. v. s. de maa plukkes morgen eller aften. De maa staa ganske koldt, om de maa staa om aldrig saa liten stund før man bruker dem, og sidst, — de skal være modne men ikke overmodne. 2 kg. jordbær. 1 » sukker. Bærene lægges ned med det finknuste sukker om aftenen. Trækkes næste morgen over ilden i 15 min., skummes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærsyltetøy» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbermarmelade med sukkerroer

  • 1 kg rabarber
  • 1 kg sukkerroer
  • 100 gr sukker
  • vanilje eller vaniljesurrogat (valgfritt)
  1. Forberedelse. Den rensede rabarber skjæres meget småt opp, likeså sukkerroerne.
  2. Blanding. Rabarber og sukker blandes i en gryte og står et par timer.
  3. Tilsetning. Tilsættes sukkerroerne og 1 del kokende vann.
  4. Koking. Alt koker under omrøring til en jevn masse, ca. 1 time.
  5. Fyllking. Heldes varm på varme krukker.
  6. Steiking. Krukkerne sættes i stekovnen til der har dannet seg en tyk hinde over marmeladen.
  7. Forsegling. Bindes over med pergamentpapir.
Originaltekst
1 kg. rabarber. 1 » sukkerroer. 100 gr. sukker. Vanilje eller vaniljesurrogat. Den rensede rabarber skjæres meget smaat op, likesaa sukkerroerne. Rabarber og sukker blandes i en gryte og staar et par timer, tilsættes sukkerroerne og 1 del. kokende vand. Alt koker under omrøren til en jevn masse (ca. 1 time), heldes varm paa varme krukker; krukkerne sættes i stekovnen til der har dannet sig en tyk hinde over marmeladen. Bindes over med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbermarmelade med sukkerroer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbermarmelade med sukkerroer

  • 1 kg rabarber
  • 1 kg sukkerroer
  • 100 g sukker
  • vanilje eller vaniljesurrogat
  1. Forberedelse. Den rensede rabarber skjæres meget små opp, likeså sukkerroerne.
  2. Blanding. Rabarber og sukker blandes i en gryte og står et par timer, tilsættes sukker.
Originaltekst
1 kg rabarber. 1 kg sukkerroer. 100 gr sukker. Vanilje eller vaniljesurrogat. Den rensede rabarber skjæres meget smaat op, likesaa sukkerroerne. Rabarber og sukker blandes i en gryte og staar et par timer, tilsættes sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbermarmelade med sukkerroer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarbra-mos

  • 1 rabarberstilker
  • 0,25 jordbær (valgfritt)
  1. Forberedelse. Stilkene flåes og hakkes smått opp. Hvis mulig blander du inn 1/4 jordbær.
  2. Koke. Frukten koker under omrøring som forklart, presses gjennem haarsikt, indkoker til en stiv, noe sammenhengende masse. Dette kan prøves ved at du legger en ske av mosen på et stykke kjøkkenpapir og vender dette. Faller mosen ikke av, er den passe stiv.
  3. Fylling og første sterilisering. Den fylles varm i varme, svovelede krukker eller glass, settes for åpen stekovnsdør til det har dannet seg hinne på overflaten av mosen.
  4. Pakking. Dekkes når den er kald med vokspapir og bindes over med pergamentpapir. Hvis du har dårlig opbevaringsrom, er det best å legge over et stykke tøy og helle et lag smeltet talg eller parafin på dette. Tilbindes med pergamentpapir. Du kan også svovle over overflaten eller helle over en vinsyreopløsning av 2 deler eddik og 5 gram vinsyre, eller legge et tykt lag indkokt sur tyttebærmos over.
  5. Valgfri behandling. Mosen kan behandles på flere måter for konservering: svovling over overflaten, vinsyreopløsning eller et tykt lag indkokt sur tyttebærmos.
Originaltekst
Stilkene flaaes og hakkes smaat op; har man anledning til at blande i 1/4 av jordbær, er det udmerket godt. Frugten koker under omrøren som ovenfor forklart, presses gjennem haarsigt, indkokes til en stiv, noget sammenhængende masse. Dette kan prøves ved at man lægger en ske av mosen paa et stykke kjøkkenpapir og vender dette. Falder mosen ikke av, er den passe stiv. Den fyldes varm i varme, svovlede krukker eller glas, sættes for aapen stekovnsdør til der har dannet sig hinde paa overflaten av mosen. Dækkes, naar den er kold, med vokspapir, og bindes over med pergamentpapir. Har man daarlig opbevaringsrum, er det bedst at lægge over et stykke tøi og helle et lag smeltet talg eller parafin paa dette. Tilbindes med pergamentpapir. Man kan ogsaa svovle over overflaten eller man kan helle over en vinsyreopløsning av 2 del. eddike og 5 gr. vinsyre eller der kan lægges et tykt lag indkokt sur tyttebærmos over.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarbra-mos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærmos

  • solbær
  • 0,5 ribs (valgfritt for blanding)
  • 0,5 solbær (valgfritt for blanding)
  • 0,5 bringebær (valgfritt for blanding)
  • 0,5 ribs (valgfritt for blanding)
  1. Tilberedelse. Solbærmos behandles som stikkelsbærmos.
  2. Blandinger. Blanding av halvt ribs og halvt solbær gir god fruktmos til pålegg på brød eller til grøt. Likeså av bringebær og ribs.
Originaltekst
Solbærmos behandles som stikkelsbærmos. Blanding av halvt ribs og halvt solbær gir god frugtmos til paalæg paa brød eller til grøt. Likesaa av bringebær og ribs.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærmos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærmos

  • stikkelsbær
  1. Forberedelse. Bærene befries for stilk og blomst, skylles.
  2. Koke. Kokes i så lite vann som mulig til de er godt utkokt.
  3. Presse og innkoking. Presses gjennem haarsikt, indkoker under omrøring.
  4. Fylling. Fylles varm på varme glass eller krukker.
  5. Pakking. Behandles ellers som ovenfor forklart med hensyn til paabinding.
Originaltekst
Bærene befries for stilk og blomst, skylles og kokes i saa litet vand som mulig til de er godt utkokt. Presses gjennem haarsigt, indkokes under omrøren. Haves varm paa varme glas eller krukker. Behandles ellers som ovenfor forklart med hensyu til paabindingen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærmos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebærraos

  • 6 l tyttebær (til tyttebærdrik)
  • 2 liter gulerøtter
  • 0,5 l vann
  • sukker (½ vekt av det blandede mos)
  1. Forberedelse. Tyttebærene gnides gjennem haarsigt. De xensede gulerøtter skjæres i tynde skiver og koker helt møre med vandet, presses gjennem haarsigt.
  2. Tilberedning. Det blandede mos og dets ½ vegt sukker koker i 20 minutter under omrøring; heldes straks opp i rene, svovlede krukker.
Originaltekst
Tyttebærraos efter 6 l. tyttebær til tyttebærdrik. 2 liter gulerøtter. ½ l. vand. Sukker. Tyttebærene gnides gjennem haarsigt; de xensede gulerøtter skjæres i tynde skiver og koker helt møre med vandet, presses gjennem haarsigt. Det blandede mos og dets ½ vegt sukker koker i 20 min. under omrøren; heldes straks op i rene, svovlede krukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebærraos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørking

Aprikoser

  • aprikoser (ikke for modne)
  1. Forberedelse. Velg aprikoser som ikke er så modne at saften siver ut når de brytes i to. Fjern stenene og legg dem med flat side ned på tørrerammen.
  2. Første fase. Tørr ved 50° C.
  3. Pause. Etter 3 timers forløp tas aprikosene ut av ovnen i 1 time.
  4. Annen fase. Sett dem igjen inn i ovnen ved en temperatur av 70° C som kan stige til 80° C.
Originaltekst
Aprikoser maa ikke være saa modne at saften siver ut, naar de brytes i to; stenene fjernes, og paa tørrerammen lægges den flate side ned. Temperaturen skal være 50° C. Efter 3 timers forløp tages aprikoserne ut av ovnen 1 time, sættes igjen ind i ovnen, men nu ved en temperatur av 70° C., kan stige til 80° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Aprikoser» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær

  • blåbær, feilfri og nyplukket
  1. Luft- og soltørking. Lufttørk og soltørk bærene i 2–3 dager før de settes inn i ovn eller tørkeskapet.
  2. Tørking. Sett bærene øverst i tørkeskapet. Temperaturen bør være 60–70°, men skal økes etter en times tid. Ved slutten av tørringen skal temperaturen være ca. 85°. Blåbærene er tørre på 4 til 6 timer.
  3. Forberedelse. Bærene skal ikke ligge på hverandre; legg dem fra først av i et tynt lag på tørrerammen.
Originaltekst
Bærene maa være feilfri og helst nyplukket. De luft- og soltørres i 2—3 dage inden de sættes ind i ovn eller tørreskapet. De sættes da øverst. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør økes efter en times tid, og ved slutten av tørringen være ca. 85°. Blaabaerene er tørre paa 4 til 6 timer. Bærene skal ikke ligge paa hinanden; de lægges fra først av i et tyndt lag paa tørrerammen. 1 kg. tørrede bær svarer til 6 1/2 kg. eller ca. 11 l. friske bær. Blaabaer bør man tørre rikelig av; de er udmerkede i husholdningen og har ogsaa stor værdi i sykediæten. Tørrede blaabaer er udmerkede «korinter» i bakværk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær.

  • blåbær (feilfrie, helst nyplukket)
  1. Lufttørring. Bærene luft- og soltørres i 2—3 dager før de settes inn i ovn eller tørreskap.
  2. Plassering. Bærene settes øverst i tørreapparatet. De skal ikke ligge på hverandre; de legges fra først av i et tynt lag på tørrerammen.
  3. Temperatur. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør økes etter en times tid, og ved slutten av tørringen være ca. 85°. Blåbærene er tørre på 4 til 6 timer.
  4. Utbytte. 1 kg tørrede bær svarer til 6,5 kg eller ca. 11 l friske bær.
Originaltekst
Bærene maa være feilfri og helst nyplukket. De luft- og soltørres i 2—3 dage inden de sættes ind i ovn eller tørreskapet. De sættes da øverst. Temperaturen bør være 60—70°, men varmen bør økes efter en times tid, og ved slutten av tørringen være ca. 85°. Blaabærene er tørre paa 4 til 6 timer. Bærene skal ikke ligge paa hinanden; de lægges fra først av i et tyndt lag paa tørrerammen. 1 kg. tørrede bær svarer til 6 1/2 kg. eller ca. 11 l. friske bær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbærte.

  • 40 gr. tørrede blåbær
  • 0,5 l. vand
  1. Tilberedning. Bær og vand koker sammen en halv time. Siles og serveres varm.
  2. Bruk. Utmerket sykedrikk.
Originaltekst
40 gr. tørrede blaabær. Va 1. vand. Bær og vand kokes sammen Va time; siles og serveres varm. Udmerket sykedrik.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbærte.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørrede

  • epler
  • 1 teske salt (til 1 l. vand)
  1. Forberedelse. Fjern kjernehuset, skrell eplene og skjær dem på tvers i knapt 1 cm. tykke skiver.
  2. Bleking. Legg skiverne etterhånden i vand tilsat 1 teske salt til 1 l. vand.
  3. Dampning. Ta opp skiverne med hulslev og legg dem straks i emaljert kjel. Damper i 2 minutter. Rist kjelen og vær oppmerksom.
  4. Tørking. Legg skiverne så hurtig og så varme som mulig i enkelt lag på rammen, dog litt hvilende på hverandre, og sett dem på underste hylde. Hold temperaturen ved 100° ned til 90°. Tørringen tar ca. 6 timer. Flytt dem hvis de gjør tegn til å brunse.
Originaltekst
Kjernehuset utstikkes, eplerne skrælles og skjæres tversover i knapt 1 cm. tykke skiver. De lægges efterhaanden i vand tilsat 1 teske salt til 1 l. vand. Tages op med hulslev, lægges straks i emaljert kjel og damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær opmerksom! Lægges saa hurtig og saa varme som mulig i enkelt lag paa rammen, dog litt hvilende paa hinanden, og sættes ind paa underste hylde. Temperaturen holdes ved 100° ned til 90°. Tørringen tar ca. 6 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørrede» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørrede

  • epler, syrlige, faste og fullmodne (høst- eller vinterepler)
  1. Valg av epler. Velg syrlige, faste og fullmodne epler; høst- og vinterepler er å foretrekke.
  2. Forberedelse. Epler kan tørkes med eller uten skal. Epler uten skal anses finest fordi de er skalert og kjernehuset utstukket, men epler med skal har bedre smak og aroma.
Originaltekst
Bedst til tørring er syrlige, faste og fuldmodne; høst- og vinterepler er at foretrække. Man kan tørre epler med eller uten skal; de sidste ansees finest, fordi de er skrællet og kjernehuset utstukket, men de med skal paa har bedre smak og aroma. Men naar de skal brukes, maa de presses gjennem haarsigt efter at være kokte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørrede» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørrede uten skal

  • epler
  • 2 g salt (per liter vann)
  • 1 liten mengde sitronsyre (som en ert)
  1. Forberedelse av epler. Fjern kjernehuset og skrell eplene med kniv eller skrællemaskin.
  2. Skjæring. Etter hvert som frukten skrælles, skjæres den i skiver. En skiveskjærmaskin er utmerket til dette.
  3. Oppbevaring. Legg frukten og skiverne etter hvert i vann som er tilsat 2 g salt per liter vann og sitronsyre som en ert.
Originaltekst
Eplerne befries for kjernehus og skrælles enten med kniv eller skrællemaskin. Efter haanden som frugten skrælles, skjæres den i skiver; hertil er en skiveskjæremaskin udmerket. Frugten og skiverne lægges efter haanden i vand som er tilsat 2 gr. salt pr. liter vand og citronsyre som en ert.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørrede uten skal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørrede uten skal

  • epler
  • 2 gr. salt (per liter vand)
  • 1 ert sitronsyre
  1. Forberedelse. Fjern kjernehuset fra eplene og skrell dem med kniv eller skrællemaskin.
  2. Skjæring. Skjær frugten i skiver etter hvert som den blir skrællet.
  3. Bleking. Legg frugten og skiverne i vann tilsat 2 gr. salt per liter vand og sitronsyre som en ert. Grunden til dette er at man ønsker å få eplerne hvitere etter tørking.
Originaltekst
Eplerne befries for kjernehus og skrælles enten med kniv eller skrællemaskin. Efter haanden som frugten skrælles, skjæres den i skiver. Frugten og skiverne lægges efter haanden i vand som er tilsat 2 gr. salt pr. liter vand og citronsyre som en ert.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørrede uten skal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørret

  • epler
  • 1 teskje salt (til 1 l vand)
  • 1 l vand
  1. Forberedelse. Kjernehuset utstikkes, eplerne skrælles og skjæres på tvers i knapt 1 cm tykke skiver.
  2. Saltvannsbehandling. Skivieilegges etterhvert i vand tilsat 1 teskje salt til 1 l vand.
  3. Damping. Tas opp med hulslev og legges straks i emaljert kjel og dampes i 2 minutter. Ryst kjelen og vær oppmerksom!
  4. Tørking. Legges så hurtig og så varme som mulig i enkelt lag på rammen, dog litt hvilende på hverandre, og settes inn på underste hylde. Temperaturen holdes ved 100° ned til 90°. Hvis du tørrer i ovnen og det ikke er ventil på ovnsdøren, må denne stå litt på klem, slik at den råe dampen kan slippe ut. Tørringen tar ca. 6 timer. De må flyttes hvis de gjør det minste tegn til å brunse.
Originaltekst
Kjernehuset utstikkes, eplerne skrælles og skjæres tversover i knapt 1 cm. tykke skiver. De lægges efterhaauden i vand tilsat 1 teske salt til 1 l. vand. Tages op med hulslev, lægges straks i emaljert kjel og damper i 2 minutter. Ryst kjelen og vær opmerksom! Lægges saa hurtig og saa varme som mulig i enkelt lag paa rammen, dog litt hvilende paa hinanden, og sættes ind paa underste hylde. Temperaturen holdes ved 100° ned til 90°. Tørrer man i ovnen, og der ingen ventil er paa ovnsdøren, maa denne staa litt paa klem, for at den raa damp kan slippe ut. Tørringen tar ca. 6 timer. De maa flyttes hvis de gjør det mindste tegn til at brunes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørret» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler tørret.

  • epler (syrlige, faste og fullmodne høst- eller vinterepler)
  1. Valg av epler. Best til tørring er syrlige, faste og fullmodne epler; høst- og vinterepler er å foretrekke.
  2. Forberedelse. Man kan tørre epler med eller uten skal. Eplene uten skal anses finest fordi de er skalert og kjernehusets utstukkert. Eplene med skal på har bedre smak og aroma.
  3. Bruk. Når de skal brukes, må de presses gjennom hårsikt etter at være kokt.
Originaltekst
Bedst til tørring er syrlige, faste og fuldmodne; høst- og vinterepler er at foretrække. Man kan tørre epler med eller uten skal; de sidste ansees finest, fordi de er skrællet og kjernehuset utstukket, men de med skal paa har bedre smak og aroma. Men naar de skal brukes, maa de presses gjennem haarsigt efter at være kokte.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler tørret.» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleskal som teersatz

  • epleskal
  1. Tilberedelse. Skjær epleskalets opp.
  2. Tørking. Tørk ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Originaltekst
Epleskal skjæres op og tørres ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleskal som teersatz» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleskal som tesurrogat

  • epleskal
  1. Tørking. Epleskal skjæres opp og tørres ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Originaltekst
Epleskal skjæres op og tørres ved sterk varme, 125° ned til 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleskal som tesurrogat» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Gresskar

  • 1 del gresskar
  1. Behandling. Gresskar behandles på samme måte som melon.
Originaltekst
Græskar behandles paa samme maate som melon.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Gresskar» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær

  • 10 kg kirsebær, ferske
  1. Forberedelse. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til bærene, hvis du ikke kan ta dem ut meget forsiktig.
  2. Tørking av fuktige bær. Hvis kirsebærene er plukket i fugtig vær, settes de øverst i tørreovnen, helst samme dag de plukkes. Tørres ved 50° C stigende til 70°. De tørres på 6–9 timer.
  3. Tørking av tørre bær. Hvis bærene derimot er ganske tørre, plukket i tørt vær og helt feilfri, legges de på hylder med hullet efter stilkene vendt opp, og lufttørres noen dage til bærene er rynkede. De settes deretter i tørreapparatet eller i ovnen ved en temperatur av 65° C, som litt etter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel tørret efter 6–9 timers forløp.
  4. Viktige merknader. Pass at de ikke får for sterk begyndelsesvarme, da huden er tynd og sprenger lett. Rammerne kan da heller tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen, om temperaturen er for høy. Av 10 kg ferske bær får man ca. 2,5 kg tørrede.
Originaltekst
Bærene renses og stilkene avklippes like ind til bærene, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsigtig. Er kirsebærene bøstet i fugtig veir, sættes de øverst i tørreovnen, om mulig samme dag de plukkes. Tørres ved 50° C. stigende til 70°. De tørres paa 6—9 timer. Er bærene derimot ganske tørre, plukket i tørt veir og helt feilfri, lægges de paa hylder med hullet efter stilkene vendt op, og lufttørres nogen dage til bærene er rynkede. De sættes derefter i tørreapparatet eller i ovnen ved en temperatur av 65° C., som litt efter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel tørret efter 6—9 timers forløp. Pas at de ikke faar for sterk begyndelsesvarme, ti huden er tynd og sprænges let. Rammerne kan da heller tages ut av ovnen et par ganger i begyndelsen, om temperaturen er for høi. Av 10 kg. friske bær faar man ca. 2,5 kg. tørrede.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær

  • 10 kg friske kirsebær (gir ca. 2,5 kg tørrede)
  1. Rensing. Bærene renses og stilkene avklippes like inn til bærene, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsiktig.
  2. Fuktige bær. Er kirsebærene høstet i fuktig vær, sættes de øverst i tørreovnen, om mulig samme dag de plukkes. Tørres ved 50° C stigende til 70° C. De tørres på 6–9 timer. Pass at de ikke får for sterk begyndelsesvarme, da huden er tynd og sprænges lett. Rammerne kan da heller tas ut av ovnen et par ganger i begynnelsen, om temperaturen er for høi.
  3. Tørre bær. Er bærene derimot ganske tørre, plukket i tørt vær og helt feilfri, lægges de på hylder med hullet etter stilkene vendt opp, og lufttørres noen dage til bærene er rynkede. De sættes derefter i tørkeapparatet eller i ovnen ved en temperatur av 65° C., som litt efter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel tørret efter 6–9 timers forløp.
Originaltekst
Bærene renses og stilkehe avklippes like ind til bærene, hvis man ikke kan ta dem ut meget forsigtig. Er kirsebærene bøstet i fugtig veir, sættes de øverst i tørreovnen, om mulig samme dag de plukkes. Tørres ved 50° C. stigende til 70°. De tørres paa 6—9 timer. Er bærene derimot ganske tørre, plukket i tørt veir og helt feilfri, lægges de paa hylder med hullet efter stilkene vendt op, og lufttørres nogen dage til bærene er rynkede. De sættes derefter i tørkeapparatet eller i ovnen ved en temperatur av 65° C., som litt efter litt stiger til 85° C. Bærene er som regel tørret efter 6—9 timers forløp. Pas at de ikke faar for sterk begyndelsesvarme, ti huden er tynd og sprænges let. Rammerne kan da heller tages ut av ovnen et par ganger i begyndelsen, om temperaturen er for høi. Av 10 kg. friske bær faar man ca. 2½ kg. tørrede.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Melon som sukat

  • 1 liter vann (til første lake)
  • 0,5 liter eddike
  • 100 gram salt
  • melon (umoden)
  • 1,5 liter vann (til sukkerlake)
  • 0,5 kg sukker
  1. Første marinering. Skjær umodenmelonen i fingertykke skiver. Overhell med en varm lake kokt av 1 liter vann, 0,5 liter eddike og 100 gram salt. La melonen ligge 1 døgn.
  2. Sukkerlake. Kok en sukkerlake av 1,5 liter vann og 0,5 kg sukker.
  3. Andre marinering. Overhell melonskiverne med kokt, avkjølet vann og kok så vidt klart i sukkerlaken.
  4. Inkoking. La stå i laken i 2 døgn. Inkok laken og helles over melonskiverne. Gjenta denne prosessen 4–5 ganger.
  5. Tørking. Legg melonskiverne opp så saften kan renne av. Legg på tørrerammer og tørr ved 90–70° C.
Originaltekst
1 1. vand. Va 1. eddike. 100 gr. salt. Melon. Melonen, som skal være umoden, skjæres i fingertykke skiver, overheldes en varm lake, kokt av vand, eddike og salt. Melonen ligger 1 døgn. En sukkerlake kokes av l 1 / del. vand og ½ kg. sukker. Melonskiverne overheldes med kokt, avkjølet vand, og kokes saavidt klare i sukker laken. Staar i laken i 2 døgn; laken indkokes, heldes over melonskiverne; dette gjentages 4 å 5 ganger. Melonskiverne lægges op, saa saften kan rende av; lægges paa tørrerammer og tørres ved 90—70° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Melon som sukat» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Modne pærer

  • modne pærer
  1. Tørring. Modne pærer kan tørres ved en temperatur av 100–90 °C. Håre eller litt umodne pærer koker man først møre i damp eller i en sukkeropløsning av 125 g sukker til 1 l vann, til en pinne lett kan stikkes igjennem dem. Legges straks på hyller og tørres ved 110 °C. Etter ca. 12 timers forløp er pærene som regel ferdigtørret. Etter pæresorten regner man fra 6–12 timer.
Originaltekst
Modne pærer kan nu tørres med det samme ved en temperatur av 100° C. —90° C. Haarde eller litt umodne pærer kokes saa møre i damp eller i en sukkeropløsning av 125 gr. sukker til 1 l. vand, at en pinde let kan stikkes igjennem dem. Lægges straks paa hylder og tørres ved 110° C, Efter ca. 12 timers forløp er pærene som regel færdigtørret. Efter pæresorten regner man fra 6 —12 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Modne pærer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper

  • nyper (hele eller delt i to)
  • 2 min koking (valgfritt)
  1. Forberedelse. Nyper kan tørres hele eller deles i to og renses. Nyperne skylles, stilk og bæger fjernes.
  2. Hele nyper. De tørres hele med frøene i, først øverst i tørreovnen ved en temperatur av 50° C stigende til 80° C.
  3. Delte nyper. Om nyperne kløves, tages kjernerne ut, og nyperne tørres ved 80–100° C.
  4. Med koking. Nyper kan også kokes et par minutter, og derefter straks tørres ved 80–90° C.
Originaltekst
Nyper kan tørres hele eller deles i to og renses. Nyperne skylles, stilk og bæger fjernes, og de tørres hele med frøene i, tørres først øverst i tørreovnen ved en temperatur av 50° C. stigende til 80° C. Om nyperne kløves, tages kjernerne ut, og nyperne tørres ved 80–100° C. Nyper kan ogsaa koke et par minutter, og derefter straks tørres ved 80–90° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper

  • nyper (hele eller delt)
  1. Rensing. Skylles. Stilk og bæger fjernes.
  2. Tørking hele. Tørres hele med frøene i. Tørres først øverst i tørr ovn ved en temperatur av 50°C stigende til 80°C.
  3. Tørking delt. Om nyperne kløves, tages kjernerne ut, og nyperne tørres ved 80–100°C.
  4. Alternativ metode. Nyper kan også kokes et par minutter, og deretter straks tørres ved 80–90°C.
Originaltekst
Nyper kan tørres hele eller deles i to og renses. Nyperne skylles, stilk og bæger fjernes, og de tørres hele med frøene i, tørres først øverst i tørre ovnen ved en temperatur av 50° C. stigende til 80° C. Om nyperne kløves, tages kjernerne ut, og nyperne tørres ved 80—100° C. Nyper kan ogsaa koke et par minutter, og derefter straks tørres ved 80—90° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper

  • nyper
  1. Generell informasjon. Nyper har vært altfor lite påaktet her i landet; de tørres lett i almindelige ovner og er lette å oppbevare. Nyperetter fordrer ikke meget sukker, og har man selv plukket dem, blir det et meget billig næringsmiddel. Tørrede nyper, ja, tørrede bær i det hele burde bli salgsvare i enhver kolonialforretning til vinteren.
Originaltekst
Nyper har været altfor litet paaagtet her i landet; de tørres let i almindelige ovner og er lette at opbevare. Nyperetter fordrer ikke meget sukker, og har man seiv plukket dem, blir det et meget billig næringsmiddel. Tørrede nyper, ja, tørrede bær i det hele burde bli salgsvare i enhver kolonialforretning til vinteren.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer

  • pærer
  • 1 tsk salt (til 1 l vand)
  • 1 l vann
  • sitronsyre eller eddike (lite mengde sitronsyre eller 0,5 spsk eddike)
  1. Forberedelse. Pærene skrelles og lægges straks i saltvand (1 tsk salt til 1 l vand, tilsat med lite sitronsyre eller ½ spsk eddike).
  2. Skjæring. De deles i 2 eller 4 efter størrelsen, stilken beholdes men skrapes.
Originaltekst
Pærene skrælles og lægges straks i saltvand, 1 teske til 1 l. vand, tilsat med litt citronsyre eller ½ spiseske eddike. De deles i 2 eller 4 efter størrelsen, stilken beholdes men skrapes. Fine, passe
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer

  • 1 teskje salt (til 1 liter vand)
  • 1 liter vand
  • citronsyre (litt, eller alternativt)
  • 0,5 spiseskje eddik
  • 125 gram sukker (for sukkeropløsning til 1 liter vand (for umodne pærer))
  1. Forberedelse. Pærene skrælles og legges straks i saltvann (1 teskje salt til 1 liter vann, tilsat med litt citronsyre eller ½ spiseskje eddik).
  2. Deling. De deles i 2 eller 4 etter størrelsen. Stilken beholdes men skrapes.
  3. Tørking av fine pærer. Fine, passe modne pærer kan nå tørres med det samme ved en temperatur av 100°C–90°C.
  4. Kokking og tørking av umodne pærer. Harde eller litt umodne pærer kokes så møre i damp eller i en sukkeropløsning av 125 gram sukker til 1 liter vand, at en pinde lett kan stikkes igjennem dem. Legges straks på hylder og tørres ved 110°C.
  5. Ferdigstilling. Etter ca. 12 timers forløp er pærene som regel ferdigtørret. Etter pæresorten regner man fra 6–12 timer.
Originaltekst
Pærene skrælles og lægges straks i saltvand, 1 teske til 1 1. vand, tilsat med litt citronsyre eller Va spiseske eddike. De deles i 2 eller 4 efter størrelsen, stilken beholdes men skrapes. Fine, passe modne pærer kan nu tørres med det samme ved en temperatur av 100° C.—90° C. Haarde eller litt umodne pærer kokes saa møre i damp eller i en sukkeropløsning av 125 gr. sukker til 1 1. vand, at en pinde let kan stikkes igjennem dem. Lægges straks paa hylder og tørres ved 110° C. Efter ca. 12 timers forløp er pærene som regel færdigtørret. Efter pæresorten regner man fra 6—12 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Plommer

  • sviskeplommer eller mirabeller (egner seg best)
  1. Lufttørking. Plommerne lufttørres 1 til 2 dage.
  2. Første dag i tørreskap. Indsættes derefter ved 50° C i tørreskap i 1 dag. Stilkene fjernes.
  3. Andre dag. Næste dag sættes plommerne inn igjen ved en temperatur 60–70° C.
  4. Tredje dag. Tages igjen ut om aftenen, og siste dag kan temperaturen være 80–85° C. Stilkhullet skal altid vende opp.
  5. Oppbevaring. Plommer oppbevares i kasser foret med pergamentpapir.
Originaltekst
Sviskeplommer og mirabeller egner sig bedst til at tørres. Plommerne lufttørres 1 å 2 dage, indsættes derefter ved 50° C. i tørreskap i 1 dag. Stilkene fjernes, og næste dag sættes plommerne ind igjen ved en temperatur 60–70° C. Tages igjen ut om aftenen, og sidste dag kan temperaturen være 80–85° C. Stilkhullet skal altid vende op. Plommer opbevares i kasser foret med perga­mentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Plommer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Plommer

  • plommer (sviske­plommer og mirabeller egner seg best)
  1. Lufttørking. Lufttørres 1 til 2 dage.
  2. Første tørking. Indsættes ved 50°C i tørreskap i 1 dag.
  3. Rensing og andre tørking. Stilkene fjernes, og næste dag sættes plommerne ind igjen ved en temperatur 60–70°C.
  4. Siste tørking. Tages igjen ut om aftenen, og siste dag kan temperaturen være 80–85°C. Stilkhullet skal altid vende opp.
  5. Oppbevaring. Plommer opbevares i kasser foret med pergamentpapir.
Originaltekst
Sviskeplommer og mirabeller egner sig bedst til at tørres. Plommerne lufttørres 1 å 2 dage, indsættes derefter ved 50° C. i tørreskap i 1 dag. Stilkene fjernes, og næste dag sættes plommerne ind igjen ved en temperatur 60—70° C. Tages igjen ut om aftenen, og sidste dag kan temperaturen være 80—85° C. Stilkhullet skal altid vende op. Plommer opbevares i kasser foret med perga­mentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Plommer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • 10 kg frisk rabarber (gir ca. 1 kg tørret)
  • 40 g tørret rabarber (til 2 l vann for suppe)
  1. Forberedelse. Rabarberstilkene skylles, avtørres, flåes og deles opp etter lengden i 4–8 deler. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker.
  2. Tørring. Stykkene settes straks inn til tørring ved 90–75 °C. Tørringen tar ca. 6 timer.
  3. Rabarbersuppe. Av den tørrede rabarber kan man i vinterens løp skaffe seg utmerkede rabarberretter. Til rabarbersuppe benyttes 40 g tørret rabarber til 2 l vann.
Originaltekst
Rabarberstilkene skylles, avtørres, flaaes og deles op efter længden i 4 —8 dele; disse skjæres igjen over i 3 cm. lange stykker, som straks sættes ind til tørring ved 90° C. —75°. Tørringen tar ca 6 timer. Av 10 kg. frisk rabarber faar man ca. 1 kg. tørret. Av den tørrede rabarber kan man i vinterens løp skaffe sig udmerkede rabarberretter. Den bør faa stor betydning i husholdningen; ti rabarber er let at dyrke, er velsmakende og sund, og billige retter kan tilberedes av den. Tør derfor saa meget rabarber at du har den til bruk i huset hele høsten og vinteren utover. Av 10 kg, frisk rabarber faar man ca. 1 kg. tørret. Til rabarbersuppe benyttes 40 gr. tørret rabarber til 2 l. vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • 10 kilogram rabarberstilker (friske (gir ca. 1 kg tørret))
  • 40 gram tørret rabarber (til rabarbersuppe)
  • 2 liter vand (til rabarbersuppe)
  1. Forberedelse. Rabarberstilkene skylles, avtørres og flaes.
  2. Deling. Deles opp etter længden i 4–8 deler. Disse skjæres igjen over i 3 cm lange stykker.
  3. Tørking. Straks sættes inn til tørring ved 90°C–75°C. Tørringen tar ca. 6 timer.
  4. Bruk. Av den tørrede rabarber kan man i vinterens løp skaffe seg utmerkede rabarberretter. Til rabarbersuppe benyttes 40 gram tørret rabarber til 2 liter vand.
Originaltekst
Rabarberstilkene skylles, avtørres, flaaes og deles op efter længden i 4—8 dele; disse skjæres igjen over i 3 cm. lange stykker, som straks sættes ind til tørring ved 90° C.—75°. Tørringen tar ca 6 timer. Av 10 kg. frisk rabarber faar man ca. 1 kg. tørret. Av den tørrede rabarber kan man i vinterens løp skaffe sig udmerkede rabarberretter. Den bør faa stor betydning i husholdningen; ti rabarber er let at dyrke, er velsmakende og sund, og billige retter kan tilberedes av den. Tør derfor saa meget rabarber at du har den til bruk i huset hele høsten og vinteren utover. Til rabarbersuppe benyttes 40 gr. tørret rabarber til 2 1. vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribs

  • ribs
  1. Tørring. Ribs tørres som solbær. Både ribs og solbær kan tørres med stilkene, foråt de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes etter at bærene er ferdigtørret.
Originaltekst
Ribs tørres som solbær. Baade ribs og solbær kan tørres med stilkene, foråt de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes efter at bærene er færdigtørret.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribs

  • ribs
  1. Tørking. Ribs tørres som solbær. Både ribs og solbær kan tørres med stilkene, for at de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes etter at bærene er ferdigtørret.
  2. Lufttørking. Bredes ut over og luft- og soltørres i 3 dage.
  3. Varmtørking. Sættes inn til tørring ved en temperatur av 50°C stigende til 60°C. Tørringen tar 4–6 timer.
Originaltekst
Ribs tørres som solbær. Baade ribs og solbær kan tørres med stilkene, foråt de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes efter at bærene er færdigtørret.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sitron- og appelsinskal tørret

  • sitron- og appelsinskal
  1. Forberedelse. De avtørrede sitron- og appelsinskal befries for det hvite.
  2. Brevning. Forvælles i 5 minutter, tas opp med hulslev og legges opp på et klæde.
  3. Tørking. Legges straks på tørrerammer og tørres ved 90° C.
Originaltekst
De avtørrede citron- og appelsinskal befries for det hvite, forvælles i 5 min., tages op med hulslev, lægges op paa et klæde, derefter straks paa tørrerammer og tørres ved 90° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sitron- og appelsinskal tørret» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sitron- og appelsinskal tørret

  • 5 min forvelling
  1. Forberedelse. Avtørrede sitron- og appelsinskal befries for det hvite.
  2. Forkoke. Forvelles i 5 minutter.
  3. Avløp og tørking. Tages opp med hulslev, lægges opp på et klæde, derefter straks på tørre rammer og tørres ved 90° C.
Originaltekst
De avtørrede citron- og appelsinskal befries for det hvite, forvælles i 5 min., tages op med hulslev, lægges op paa et klæde, derefter straks paa tørre rammer og tørres ved 90° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sitron- og appelsinskal tørret» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Lufttørring. Solbær renses og bredes ut over. Luft- og soltørres i 3 dager.
  2. Tørring. Settes inn til tørring ved en temperatur av 50 °C stigende til 60 °C. Tørringen tar 4–6 timer.
Originaltekst
Solbær renses, bredes ut over og luft- og soltørres i 3 dage. Sættes ind til tørring ved en temperatur av 50° C. stigende til 60° C. Tørringen tar 4 —6 timer.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Rensing og lufttørking. Solbær renses, bredes ut over og luft- og soltørres i 3 dage.
  2. Varmtørking. Sættes inn til tørring ved en temperatur av 50°C stigende til 60°C. Tørringen tar 4–6 timer.
  3. Alternativ med stilker. Både ribs og solbær kan tørres med stilkene, for at de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes etter at bærene er ferdigtørret.
Originaltekst
Solbær renses, bredes ut over og luft- og sol­tørres i 3 dage. Sættes ind til tørring ved en temperatur av 50° C. stigende til 60° C. Tørrin­gen tar 4—6 timer. Ribs tørres som solbær. Baade ribs og solbær kan tørres med stilkene, foråt de bedre kan beholde sin saft. Stilkene fjernes efter at bærene er færdigtørret.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær (modne)

  • modne stikkelsbær
  1. Lufttørking. Lufttørr stikkelsbærene i noen dage til skallet begynner å skrumpe.
  2. Ovntørking – første fase. Sett dem i tørkeskap ved 80° C.
  3. Pause og avslutning. Når bærene er halvtørre tas de ut og ferdigtørres etter 4 timers forløp eller neste dag.
Originaltekst
Modne stikkelsbær lufttørres nogen dage, til skallet begynder at skrumpe. De sættes derefter i tørreskapet ved 80° C. Naar bærene er halvtørre tages de ut og færdigtørres efter 4 timers forløp eller næste dag.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær (modne)» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær (umodne)

  • umodne stikkelsbær
  1. Blanchering. Legg stikkelsbærene i en hårsil som senkes gjentatte ganger i varmt vann til bærene blir noe myke.
  2. Avkjøling. Overhell forsiktig med kaldt vann.
  3. Tørking. Legg på hyller eller rammer og tørr ved 60–80° C.
Originaltekst
Umodne stikkelsbær lægges i en haarsigt som sænkes gjentagne ganger i varmt vand, til bærene blir noget myke. Overheldes forsigtig med koldt vand, lægges paa hylder eller rammer og tørres ved 60—80° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær (umodne)» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørrede epler med skal

  • epler (tørrede godt)
  1. Tilberedelse. Skjær eplerne i skiver med agurkhøvl eller kniv.
  2. Tørking. Legg skiverne på hylderne i et enkelt lag og sett straks i ovnen. Hold temperaturen ved 100° som etterhaanden går ned til 80°. Eplerne er ferdig etter 3—4 timer. De må være så tørre at det ikke kan presses saft ut.
Originaltekst
Eplerne tørres godt og skjæres i skiver med en agurkhøvl eller med kniv. Skiverne lægges paa hylderne i et enkelt lag og sættes straks i ovnen. Temperaturen i den underste hylde skal holdes ved 100°, som efterhaanden gaar ned til 80°. Efter 3—4 timer er eplerne færdige. De maa være saa tørre, at der ikke kan trykkes saft ut om man river over et stykke.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørrede epler med skal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørrede epler med skal

  • epler, godt tørket
  1. Forberedelse. Tørk eplene godt og skjær dem i skiver med en agurkhovel eller kniv.
  2. Tørking. Legg skiverne på hylderne i et enkelt lag og sett dem straks i ovnen. Temperaturen i den underste hylde skal holdes ved 100°. Etter 3–4 timer er eplerne færdige.
  3. Kontroll. De må være så tørre at det ikke kan trykkes saft ut om manriver over et stykke. Nedfallsfrukt kan brukes hvis de bare ikke ligger og får rådne flekker.
Originaltekst
Eplerne tørres godt og skjæres i skiver med en agurkhovel eller med kniv. Skiverne lægges paa hylderne i et enkelt lag og sættes straks i ovnen. Temperaturen i den underste hylde skal holdes ved 100°, 3—4 timer er eplerne færdige. De maa være saa tørre, at der ikke kan trykkes saft ut om man river over et stykke. Nedfaldsfrukt kan godt brukes, naar de bare ikke ligger og faar raatne flekker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørrede epler med skal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørreramme

  • trærammer av asp eller birk
  • plater av galvanisert staal traadduk
  • tyndt, rent tøi (gamle gardiner eller grov strie)
  • mursten
  • korkestykker (til mellom rammerne)
  1. Fremstille rammer. Lag trærammer av asp eller birk (ikke gran). Spenn plater av galvanisert stål traadduk på disse, eller bruk tyndt, rent tøi som gamle gardiner eller grov strie.
  2. Fylling av ovnen. Ovnen kan fylles med plater hvis luften kan sirkulere mellom platene.
  3. Oppstilling på komfyr. Legg murstein på komfyren under rammens fire hjørner og still rammen her på, slik at varmen ikke skader træverket.
  4. Stabling av rammer. Still rammene på hverandre med et lite korkestykke mellom rammerne.
Originaltekst
Man lager da trærammer, f. eks. av asp eller birk, nødig av gran, og paa disse spændes plater av galvanisert staal traadduk, eller man bjælper sig med tyndt, rent tøi, f. eks. gamle gardiner eller av grov strie. Ovnen kan fyldes med plater, hvis kun luften kan komme til at cirkulere mellem platerne. Tørrer man oppaa komfyren, anbringes en hylde midt over stekovnen, idet man lægger mursten paa komfyren under rammens fire hjørner og stiller rammen hier paa, saaledes at varmen ikke ødelægger træverket. Rammerne stilles nu paa hinanden med et litet korkestykke imellem rammerne.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørreramme» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørret melon

  • 1 del melon
  • 1,5 del vand
  • 0,5 kg sukker
  • eddike
  • salt
  1. Forberedelse av melon. Melonen ligger 1 døgn i vand, eddike og salt.
  2. Sukkerlake. En sukkerlake kokes av 1 1/2 del vand og 1/2 kg sukker.
  3. Koking av melonskiver. Melonskiverne overheldes med kokt, avkjølet vand, og kokes saavidt klare i sukkerlaken.
  4. Lakering. Står i laken i 2 døgn; laken indkokes, heldes over melonskiverne; dette gjentages 4 å 5 ganger.
  5. Tørking. Melonskiverne lægges op saa saften kan renne av; lægges på tørrerammer og tørres ved 90—70° C.
Originaltekst
Melonen ligger 1 døgn i vand, eddike og salt. En sukkerlake kokes av 1 1/2 del vand og 1/2 kg sukker. Melonskiverne overheldes med kokt, avkjølet vand, og kokes saavidt klare i sukkerlaken. Staar i laken i 2 døgn; laken indkokes, heldes over melonskiverne; dette gjentages 4 å 5 ganger. Melonskiverne lægges op, saa saften kan rende av; lægges paa tørrerammer og tørres ved 90—70° C.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørret melon» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tørring av frukt og bær

  • frukt og bær
  1. Forberedelse. Tørret frukt maa opbevares i et luftig og tørt rom, i lerretsposer som ophænges, eller i trækasser.
  2. Oppvarming og tørking. Paa landet er det almindeligst at man tørrer i bakerovnen efterat brød er tatt ut; i de mange hjem, hvor bakerovn savnes, kan man godt greie seg med en almindelig komfyr. Man lager da trærammer, f. eks. av asp eller birk, nødig av gran, og paa disse spændes plater av galvanisert staaltraadduk, eller man hjelper seg med tyndt, rent tøi, f. eks. gamle gardiner eller av grov strié.
  3. Sirkulasjon av varme. Ovnen kan fyldes med plater, hvis kun luften kan komme til at cirkulere mellem platerne. Tørrer man oppaa komfyren, anbringes en hylde midt over stekovnen, idet man lægger murstein paa komfyren under rammens fire hjørner og stiller rammen hierpa, saaledes at varmen ikke ødelægger træverket. Rammerne stilles nu paa hinanden med et litet korkestykke imellem rammerne.
  4. Bruk av apparater. Der findes ogsaa smaa tørreapparater til at stille oppaa komfyren som er meget praktiske. Det hele er saa enkelt og rammerne saa lette at faa istand, at med litt god vilje kan de fleste hjem anskaffe seg dem og husmoren tørre alt hvad hun behøver av bær fra egen have eller skogens bær.
  5. Bruk av tørret frukt. Naar den tørrede frukt skal anvendes, maa den skylles godt, lægges i vand natten over og kokes i emaljert kjel i det vand, de er utbløtt i.
Originaltekst
Tørring av frugt og bær. Foruten at faa opbevart saa meget som mulig av frugt og bær som sur saft, hermetisk nedlagt og frugtmos, maa vi, naar flasker, glas og krukker ikke rækker længer, opbevare mest mulig frugt og bær i tørret tilstand. Det er en billig og praktisk konserveringsmaate. De tørrede ting er lette at opbevare, og de tar liten plads. Ved tørringen gjælder det at paa mindst mulig tid (ti da tapes mindst aroma) og ved stadig lufttilførsel at berøve frugt og bær saa meget av deres fugtighet, at bakterienes livsvirksomhet tilintetgjøres. Ved tørring nedsættes fugtigbeten fra 80—90 % til 10—20 %. Frugttørring er i høieste grad sukkerbesparende. Ved tørring beskyttes frugten gjennem vandtapet og den derav fremkomne sterkere koncentration av frugten eget sukker; frugtens syreindhold blir paa en maate nøitralisert under tørringen, og stivelsesindholdet omdannes delvis til dekstrin og drue sukker. Enhver husmor maa iaar lægge an paa at tørre frugt og bær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tørring av frukt og bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • tyttebær
  1. Lufttørking. Lufttørr tyttebærene 2–3 dager i jevnt lag på tørre hyller eller rammer.
  2. Lav temperatur. Fra først av skal temperaturen ikke overstige 60–70°.
  3. Temperaturøkning. Etter 1 times forløp økes varmen gradvis opp til 85° C.
  4. Tørking. Tørringen tar ca. 4–6 timer. 1 kg tørrede tyttebær svarer til 6,5 kg eller ca. 18 liter friske bær.
Originaltekst
Tyttebær lufttørres 2 —3 dage; lægges i jevnt lag paa tørre hylder eller rammer. Fra først av maa temperaturen ikke overstige 60 —70°, men efter 1 times forløp økes varmen gradvis op til 85° C. Tørringen tar ca. 4—6 timer, 1 kg. tørrede tytte bær svarer til 6½ kg. eller ca. 18 1. friske bær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisering

Appelsinskal, nedlagt

  • appelsinskal (friske)
  • vand (til kogning)
  • kokt koldt vand eller sukkerlake (til overlessing)
  1. Forberedelse. Befri appelsinskalene for alt hvitt. Legg dem i vand natten over.
  2. Kogning. Kok dem deretter i vand, hver gang i 5 minutter. Gjenta 4 ganger.
  3. Skjæring og lasting. Skjær i strimler og legg på glas.
  4. Overlessing. Overheldes med kokt, koldt vand eller ovennævnte sukkerlake.
  5. Sterilisering. Steriliser ved 85 °C i 15 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliser inden 24 timer ved 85 °C i 10 minutter.
Originaltekst
Appelsinskal befries for alt hvitt, lægges i vand natten over. De kokes derefter i 4 vand, hver gang i 5 min. Skjæres i strimler og lægges paa glas. Overheldes med kokt, koldt vand eller ovennævnte sukkerlake. Steriliseres ved 85 ° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85 ° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Appelsinskal, nedlagt» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Appelsinskal, nedlagt

  • appelsinskal
  • vand (kokt og koldt)
  1. Forberedelse. Appelsinskal befries for alt hvitt og lægges i vand natten over.
  2. Koking. De kokes derefter i 4 vand, hver gang i 5 minutter.
  3. Tilberedning for glass. Skjæres i strimler og lægges paa glas.
  4. Fylling. Overheldes med kokt, koldt vand eller sukkerlake.
  5. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 15 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Appelsinskal befries for alt hvitt, lægges i vand natten over. De kokes derefter i 4 vand, hver gang i 5 min. Skjæres i strimler og lægges paa glas. Overheldes med kokt, koldt vand eller oven nævnte sukkerlake. Steriliseres ved 85° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Appelsinskal, nedlagt» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Borddrink av bær

  • rensede bær (hvilken sort man vil)
  1. Koking. Koker bærene uten vand til de har saftet seg.
  2. Siling. Siles gjennem silepose.
  3. Hviling. Staar i 4 timer.
  4. Oppkok og fylling. Gives et opkok og fyldes kokende gjennem varm trakt og med varm ske paa varme, sterile flasker.
  5. Varming. Sættes straks i et varmt fat paa komfyren.
  6. Korking. I de passe fyldte flasker sættes straks kork.
  7. Lakering. Naar flaskerne er litt avkjølet, dyppes de igjen i det smeltede lak, saa korken blir ganske lufttæt.
  8. Bruk. Ved bruk til sættes vand og efter bærsorten litt sukker, om man vil.
Originaltekst
De rensede bær — hvilken sort man vil — koker uten vand til de har saftet sig, siles gjennem silepose. Staar i 4 timer; gives et opkok og fyldes kokende gjennem varm trakt og med varm ske paa varme, sterile flasker; sættes straks i et varmt fat paa komfyren. Myke korker og smeltet lak maa være i beredskap. I de passe fyldte flasker sættes straks kork. Naar flaskerne er litt avkjølet, dyppes de igjen i det smeltede lak, saa korken blir ganske lufttæt. Ved bruk til sættes vand og efter bærsorten litt sukker, om man vil.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Borddrink av bær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske bringebær (utsøkte)
  • kokt koldt vand eller sukkerlake (til overlessing)
  1. Lasting. Legg friske, utsøkte bær på glas.
  2. Overlessing. Overheldes med kokt, koldt vand eller ovennævnte sukkerlake. Alternativt kan man vride saft av mindre pene bær og sile denne saften over.
  3. Sterilisering. Steriliser ved 85 °C i 10 minutter.
  4. Omsterilisering. Omsteriliser ved 85 °C inden 24 timer i 10 minutter.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær lægges paa glas, overheldes kokt, koldt vand eller ovennævnte sukkerlake. Steriliseres ved 85° i 10 min. Omsteriliseres ved 85° inden 24 timer i 10 min. Man kan ogsaa vride saft af mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bringebær

  • friske, utsøkte bær
  • vand (kokt og koldt, eller sukkerlake)
  1. Klargjøring. Friske, utsøkte bær lægges paa glas.
  2. Fylling. Overheldes kokt, koldt vand eller sukkerlake. Man kan ogsaa vride saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vand.
  3. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 10 minutter.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres ved 85° inden 24 timer i 10 minutter.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær lægges paa glas, overheldes kokt, koldt vand eller ovennævnte sukkerlake. Steriliseres ved 85° i 10 min. Omsteriliseres ved 85° inden 24 timer i 10 min. Man kan ogsaa vride saft av mindre pene bær og sile denne saft over istedenfor vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bringebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epleputé på flasker

  • mindre pene epler og nedfaldsfrugt
  1. Vasking og skjæring. Vaskes godt rene og skjæres i små stykker, skrelles ikke.
  2. Koking. Kokes godt ut med ganske lite vand i bunnen av gryten.
  3. Pressing. Presses gjennem haarsigt.
  4. Fylling på flasker. Fyldes straks på utkokte, rene, varme flasker, som korkes og ombindes «apotekerknute».
  5. Sterilisering. Flaskerne omvikles med papir og koker i en høi gryte med så meget vand at det står over flaskerne. Koker ¼ time.
  6. Lakking. Flaskerne lakses. Dyp 2 ganger.
Originaltekst
Eplepuré paa flasker. Mindre pene epler og nedfaldsfrugt vaskes godt rene og skjæres i smaa stykker, skrælles ikke. Kokes godt ut med ganske litet vand i bunden av gryten, presses gjennem haarsigt. Fyldes straks paa utkokte, rene, varme flasker, som korkes og ombindes «apotekerknute». Flaskerne omvikles med papir og koker i en høi gryte med saa meget vand at det staar over flaskerne. Koker ¼ time. Flaskerne lakses. Dyp 2 ganger.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epleputé på flasker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler

  • litt faste epler
  • salt eller citronsyre (litt, i vandet)
  • kokt koldt vand (til overlessing)
  1. Forberedelse. Befri eplene for kjernehus og skrell dem. Del dem i to eller fire etter størrelsen.
  2. Lagring i saltvannet. Legg dem etterhvert i vand med litt salt eller citronsyre.
  3. Lasting. Ta opp eplene og legg på glas.
  4. Overlessing. Overheldes med det kokte, kolde vand.
  5. Sterilisering. Steriliser ved 85 °C i 15 minutter.
  6. Omsterilisering. Omsteriliser inden 24 timer ved 85 °C i 10 minutter.
Originaltekst
Litt faste epler befries for kjernehus, skrælles og deles i to eller fire efter størrelsen, lægges efterhvert i vand med litt salt eller citronsyre. Optages og lægges paa glas, overheldes med det kokte, kolde vand. Steriliseres ved 85 ° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85 ° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Epler

  • litt faste epler
  • salt eller citronsyre (litt)
  • vand (kokt og koldt)
  1. Forberedelse. Litt faste epler befries for kjernehus og skrælles.
  2. Deling. Deles i to eller fire efter størrelsen.
  3. Lagring før klargjøring. Lægges efterhvert i vand med litt salt eller citronsyre.
  4. Klargjøring. Optages og lægges paa glas.
  5. Fylling. Overheldes med det kokte, kolde vand.
  6. Sterilisering. Steriliseres ved 85° i 15 minutter.
  7. Omsterilisering. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85° i 10 minutter.
Originaltekst
Litt faste epler befries for kjernehus, skrælles og deles i to eller fire efter størrelsen, lægges efterhvert i vand med litt salt eller citronsyre. Optages og lægges paa glas, overheldes med det kokte, kolde vand. Steriliseres ved 85° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer ved 85° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Epler» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Henkokling på glas med pergamentpapir

  • 1 spiseskefuld sukker (kan undværes)
  • steril vat
  • pergamentpapir (dobbelt lagt)
  • koldt vand (til halve høyde på glassene)
  1. Klargjøring. Velg sylteglas, honningglas eller andre glas med ombøiet kant. Fyll frugten på glassene og hell på kokt kaldt vann. Tilsett 1 spiseskefuld sukker hvis ønsket.
  2. Tetting. Legg et stykke steril vat over glassene og klippe det til. Legg dobbelt lag pergamentpapir i varmt vann over og bind det stramt til. Stikk et hull med en nål i midten av papiret.
  3. Pakking. Pakk hvert glass inn i papir og sett det i en flatbunnet kjel på træbund eller papir. Legg papir mellom glassene så de står sikkert.
  4. Koking. Fyll koldt vann på så det står halvt opp ad glassene. Lokket på kjelen må være tætsluttende. Kok glassene i 1/2 time.
  5. Avkjøling. Ta av lokket, lakkser hullet i pergamentpapiret til og la glassene stå i vannet til de er avkjølt.
  6. Bruk. Når frugten senere skal anvendes tilsettes sukker.
Originaltekst
Sylteglas, honningglas eller andre glas som f. eks. sirupsflasker kan benyttes, kun maa glasset ha en ombøiet kant, hvad der er en betingelse for at de kan brukes. Frugten haves paa glassene, kokt koldt vand fyldes paa, 1 spiseskefuld sukker tilsættes — men kan undværes. Et stykke steril vat lægges over og tilklipses. Et dobbelt lagt pergamentpapir skal det i varmt vand lægges over og bindes stramt til. Stik et hul med en naal i midten av papiret. Hvert enkelt glas pakkes ind i papir og sættes i flatbunden kjel paa træbund eller papir, likeså papir mellem glassene, saa de staar sikkert. Koldt vand fyldes paa, saa det staar halvt op ad glassene. Lokket paa kjelen maa være tætsluttende og glassene kokes 1/2 time. Nu tages lokket av, hullet i pergamentpapiret lakses til og glassene blir staaende i vand et til de er avkjølet. Naar frugten senere skal anvendes tilsættes sukker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Henkokling på glas med pergamentpapir» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk syltning med honning

  • 2 del honning
  • 1 l vand (kokende)
  1. Klargjøring av honning. Smelt honningen som vanlig først i vandbad.
  2. Blanding. Tynn honningen med kokende vand i forhold: 2 del. honning til 1 l. vand.
  3. Søtning. Man kan simpelthen søte efter smak, idet man tar hensyn til bærsorten. Ellers er fremgangsmaaten akkurat den samme som når man legger ned med sukker.
Originaltekst
Det er kun til rabarber jeg endnu iaar har prøvet honning til hermetisk syltning, men med et udmerket resultat, og det gaar selvfølgelig like godt til alle andre bær. Det var fjoraarets honning, saa jeg smeltet den som vanlig først i vandbad, for tyndet den med kokende vand i forhold: 2 del. honning til 1 l. vand. Ellers er fremgangsmaaten akkurat den samme som naar man lægger ned med sukker, med f. eks. 250 gr. sukker til 1 l. vand. Man kan simpelthen søte efter smak, idet man tar hensyn til bærsorten.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk syltning med honning» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetisk syltning med honning

  • 2 del honning
  • 1 l vand (kokende)
  1. Smolting av honning. Honningen smeltes som vanlig først i vandbad.
  2. Fortynning. Fortynnet den med kokende vand i forhold: 2 del. honning til 1 l. vand.
  3. Hermetisering. Ellers er fremgangsmåten akkurat den samme som når man legger ned med sukker, med f. eks. 250 gr. sukker til 1 l. vand.
  4. Søtning etter smak. Man kan simpelthen søte etter smak, idet man tar hensyn til bærsorten.
Originaltekst
Det er kun til rabarber jeg endnu iaar har prøvet honning til hermetisk syltning, men med et udmerket resultat, og det gaar selvfølgelig like godt til alle andre bær. Det var fjoraarets honning, saa jeg smeltet den som vanlig først i vandbad, fortyndet den med kokende vand i forhold: 2 del. honning til 1 l. vand. Ellers er fremgangsmaaten akkurat den samme som naar man lægger ned med sukker, med f. eks. 250 gr. sukker til 1 l. vand. Man kan simpelthen søte efter smak, idet man tar hensyn til bærsorten.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetisk syltning med honning» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Hermetiske jordbær

  • 30 g sukker (til ½ liters glas)
  1. Forberedelse. Friske, utsøkte bær legges på glas, nederst og øverst strøs litt sukker, ca. 30 g til ½ liters glas.
  2. Oppvarming. Oppvarmes til 65° i 5 min.
  3. Avkjøling. Glassene tas opp og står kaldt til neste dag.
  4. Omfylling. Bærene kan da legges over på mindre glas; saften siles og helles over.
  5. Sterilisering. Steriliseres i 15 min. ved 70°.
Originaltekst
Friske, utsøkte bær lægges paa glas, underst og øverst strøes litt sukker, ca. 30 gr. til ½ liters glas; ophetes til 65° i 5 min. Glassene tages op og staar koldt til næste dag. Bærene kan da lægges over paa mindre glas; saften siles og heldes over. Steriliseres i 15 min. ved 70°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Hermetiske jordbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Jordbærkompot

  • 1 kg sukker
  • 1 l vann
  • 6 l jordbær
  1. Tilberedning. Sukker og vann koker 1 time og 30 minutter, skummes. Bærene legges i en vid syltkjel, og den kokte laken siles over. Oppvarmes langsomt til 65° C., holdes ved denne temperatur i 5 minutter. Settes kaldt med lokk på gryten til neste dag. Bærene legges forsiktig på glass, og den silte laken helles over. Glassene lukkes. Steriliseres i 15 minutter ved 75°.
Originaltekst
1 kg. sukker. 1 1. vand. 6 1. jordbær.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Jordbærkompot» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær

  • 0,75 l kokt, kaldt vann (3/4 opad bærene)
  1. Forberedelse. Godt modne bær legges på glas og rystes godt sammen.
  2. Påhelding. Paaheldes kokt, kaldt vann 3/4 opad bærene.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 20 min. ved 80°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 15 min.
Originaltekst
Godt modne bær lægges paa glas og rystes godt sammen, paaheldes kokt, koldt vand 3/4 opad bærene. Steriliseres i 20 min. ved 80°. Omsteriliseres inden 24 timer ved 80° i 15 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Markjordbær

  1. Forberedelse. Bærene legges på glas.
  2. Saftutpressing. Av mindre pene bær vris saften, denne siles og haves på bærene.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 15 min. ved 70°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 70° i 10 min.
Originaltekst
Bærene lægges paa glas; av mindre pene bær vrides saften, denne siles og haves paa bærene. Steriliseres i 15 min. ved 70°. Omsteriliseres inden 24 timer ved 70° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Markjordbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Moreller

  • 0,75 l kokt, kaldt vann (3/4 opad bærene)
  1. Forberedelse. Godt modne bær legges på glas.
  2. Påhelding. Paaheldes kokt, kaldt vann 3/4 opad bærene.
  3. Sterilisering. Steriliseres ved 80° i 20 min.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Originaltekst
Godt modne bær lægges paa glas og paaheldes kokt, koldt vand 3/4 opad bærene. Steriliseres ved 80° i 20 min. Omsteriliseres inden 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Moreller» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Multer

  • 0,25 l saften av mindre pene bær (siles over og skal nå 1/4 opad bærene)
  • 1 del kokt, kaldt vann (alternativ hvis saft ikke strekker)
  1. Forberedelse. Friske bær legges på glas.
  2. Påhelding. Paaheldes saften av mindre pene bær som siles over og skal nå 1/4 opad bærene, eller fyldes med 1 del kokt, kaldt vann.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 20 min. ved 80°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer ved 80° i 10 min.
Originaltekst
Friske bær lægges paa glas, paaheldes saften av mindre pene bær som siles over og skal naa 1/4 opad bærene eller fyldes med 1 del. kokt, koldt vand. Steriliseres i 20 min. ved 80°. Omsteriliseres inden 24 timer ved 80° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Multer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper (modne, vaskede)
  • 2 l vann (kaldt)
  1. Maling. De modne, vaskede nyper males én gang på kjøttkjern.
  2. Kokking. Sættes over ilden med det kolde vann og koker i ca. 2 timer; må ofte røres i.
  3. Pressing. Når så meget vann er fordampet at massen er temmetig tyk, presses nypemassen gjennem haarsil.
  4. Fyldung. Massen fyldes på glas.
  5. Sterilisering. Steriliseres ved 90° i 30 min.
Originaltekst
1 kg. nyper. 2 l. vand. De modne, vaskede nyper males én gang paa kjøtkvern, sættes over ilden med det kolde vand og koker i ca. 2 timer; maa ofte røres i. Naar saa meget vand er fordampet at massen er temmetig tyk, presses nypemassen gjennem haarsigt. Massen fyldes paa glas og steriliseres ved 90° i 30 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypepuré

  • 1 kg nyper (modne, vaskede)
  • 2 l vand (kaldt)
  1. Maling og koking. De modne, vaskede nyper males én gang på kjøttkværn, settes over ilden med det kolde vand og koker i ca. 2 timer. Må ofte røres i.
  2. Siling. Når så meget vand er fordampet at massen er temmelig tykk, presses nypemassen gjennem haarsil.
  3. Sterilisering. Massen fyldes på glas og steriliseres ved 90° i 30 min.
Originaltekst
Nypepuré. 1 kg. nyper. 2 l. vand. De modne, vaskede nyper males én gang paa kjøtkvern, sættes over ilden med det kolde vand og koker i ca. 2 timer; maa ofte røres i. Naar saa meget vand er fordampet at massen er temmelig tyk, presses nypemassen gjennem haarsigt. Massen fyldes paa glas og steriliseres ved 90° i 30 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypepuré» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nyper

  • kokt, kaldt vann (mengde ikke spesifisert)
  1. Rensing. Stilk og blomst skjæres bort, og gjennem den lille åpning, hvor blomsten har sittet, uttages alle kjerner.
  2. Skylling. Nyperne skylles godt og legges på glas.
  3. Påhelding. Paaheldes kokt, kaldt vann.
  4. Sterilisering. Steriliseres ved 90° i 20 min.
  5. Omsterilisering. Omsteriliseres ved 90° i 15 min. innen 24 timers forløp.
Originaltekst
Stilk og blomst skjæres bort, og gjennem den lille aapning, hvor blomsten har sittet, uttages alle kjerner. Nyperne skylles godt og lægges paa glas, paaheldes kokt, koldt vand og steriliseres ved 90° i 20 min. Omsteriliseres ved 90° i 15 min. inden 24 timers forløp.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nyper» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer

  • pærer (mengde ikke spesifisert)
  • 1 spiseskje eddik (til hver liter vann ved skrelling)
  • 1 g vinsyre
  • 1 l vann (kaldt)
  1. Skrelling. Pærene skrælles og legges etterhvert i litt eddikevann, 1 spiseskefuld til hver liter vann.
  2. Deling og fjerning av kjernehus. Pærene deles i to eller fire efter størrelsen, kjernehuset fjernes.
  3. Pakking. Pærene legges på glas; pak så tæt som mulig.
  4. Vinsyrevann. 1 g vinsyre opløses i 1 l. vann og dette heldes kaldt over frugten.
  5. Sterilisering. Steriliseres 45 min. ved 90°.
  6. Omsterilisering. Omsteriliseres ved 90° i 15 min.
Originaltekst
Pærene skrælles og lægges efterhvert i litt eddikevand, 1 spiseskefuld til hver liter vand. Pærene deles i to eller fire efter størrelsen, kjernehuset fjernes og pærene lægges paa glas; pak saa tæt som mulig. 1 gr. vinsyre opløses i 1 l. vand og dette heldes koldt over frugten som steriliseres 45 min. ved 90°. Omsteriliseres ved 90° i 15 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Pærer

  • pærer
  • vand
  • 1 ss eddik (per liter vand)
  • 1 g vinsyre (oppløst i 1 l vand)
  • 1 l vand (kokt, kaldt)
  1. Forberedelse. Pærene skrellas og legges etterhvert i litt eddikevann, 1 spiseskefuld til hver liter vann. Pærene deles i to eller fire etter størrelsen, kjernehuset fjernes.
  2. Pakking. Pærene legges på glas; pak så tett som mulig.
  3. Sterilisering. 1 g vinsyre oppløses i 1 l vann og dette helles kaldt over frugten som steriliseres 45 min. ved 90°. Omsteriliseres ved 90° i 15 min.
Originaltekst
Pærer. Pærer. Vand. Vinsyre. Eddike. Pærene skrælles og lægges efterhvert i litt eddikevand, 1 spiseskefuld til hver liter vand. Pærene deles i to eller fire efter størrelsen, kjernehuset fjernes og pærene lægges paa glas; pak saa tæt som mulig. 1 gr. vinsyre opløses i 1 l. vand og dette heldes koldt over frugten som steriliseres 45 min. ved 90°. Omsteriliseres ved 90° i 15 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Pærer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • rabarber (mengde ikke spesifisert)
  • store jordbær (noen få, valgfritt)
  • kokt, kaldt vann (mengde ikke spesifisert)
  1. Oppbevaring. Rabarber oppbevares let på anden måte, f.eks. på flasker i vann.
  2. Hermetisering med jordbær. Nedlagt hermetisk sammen med nogen få store jordbær får det hele en utmerket fin smak.
  3. Påhelding. Kokt, kaldt vann paaheldes. (Instruksjon ufullstendig på siden.)
Originaltekst
Rabarber opbevares let paa anden maate, f. eks. paa flasker i vand. Nedlagt hermetisk sammen med nogen faa store Jordbær faar det hele en udmerket fin smak. Kokt, koldt vand paaheldes,
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • rabarber
  • vand (kokt, kaldt)
  • jordbær (noen få store, valgfritt)
  1. Fyling. Kokt, kaldt vann helles på.
  2. Sterilisering. Steriliseres ved 80° i 15 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 10 min. ved 80°.
Originaltekst
Rabarber opbevares let paa anden maate, f. eks. paa flasker i vand. Nedlagt hermetisk sammen med nogen faa store Jordbær faar det hele en udmerket fin smak. Kokt, koldt vand paaheldes, steriliseres ved 80° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer i 10 min. ved 80°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribs

  1. Forberedelse. Godt modne, men ikke overmodne ribs renses og lægges i krukke som sættes i en gryte med kokende vand; krukken rystes av og til.
  2. Fylling. Når bærene saavidt begynner at safte seg fylles de straks på glas, idet bær og saft fordeles likt på glassene; disse skal være helt fyldte.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 20 min. ved 85°.
  4. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Originaltekst
Godt modne, men ikke overmodne ribs renses og lægges i krukke som sættes i en gryte med kokende vand; krukken rystes av og til. Naar bærene saavidt begynder at safte sig fyldes de straks paa glas, idet bær og saft fordeles likt paa glassene; disse skal være helt fyldte. Steriliseres i 20 min. ved 85 °. Omsteriliseres inden 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Ribs

  • ribs (godt modne, men ikke overmodne)
  1. Oppvarming. Ribs renses og legges i krukke som settes i en gryte med kokende vann. Krukken rystes av og til.
  2. Fyling. Når bærene såvidt begynner å safte seg fyldes de straks på glas, idet bær og saft fordeles likt på glassene. Disse skal være helt fyldte.
  3. Sterilisering. Steriliseres i 20 min. ved 85°. Omsteriliseres innen 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Originaltekst
Ribs. Godt modne, men ikke overmodne ribs renses og lægges i krukke som sættes i en gryte med kokende vand; krukken rystes av og til. Naar bærene saavidt begynder at safte sig fyldes de straks paa glas, idet bær og saft fordeles likt paa glassene; disse skal være helt fyldte. Steriliseres i 20 min. ved 85°. Omsteriliseres inden 24 timers forløp i 15 min. ved 85°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelbær

  • stikkelbær
  1. Tilberedning. Befri bærene for stilk og blomst og fyll på glass inntil 1 cm fra kanten.
  2. Pakking. Støt under glasset slik at bærene faller tett sammen. Sett vatkork i; glasset settes i en gryte med papir under og mellom glassene.
  3. Varmebehandling. Hell kalt vand i. Vandet varmes opp til 80°, holdes ved denne temperatur i 15 minutter.
  4. Forseggjing. Hell kokende vand straks over til ca. 1/4 cm fra kanten. Innsiden på glassets kant må være helt tørr. Hell smeltet talg eller parafin på fra en liten mugge. Når fettet synker, fyll mer på for at få fettlokket tett.
  5. Rabarber og kirsebær. Behandles på samme måte.
Originaltekst
Stikkelsbærene befries for stilk og blomst og fyldes paa glas indtil 1 cm. fra kanten. Støt under glasset saa at bærene falder tæt sammen. Vatkork sættes i; glasset sættes i en gryte med papir under og imellem glassene, koldt vand heldes i. Vandet ophetes til 80°, holdes ved denne temperatur i 15 min. Kokende vand maa nu være forhaanden. Glassene sættes paa et dobbeltlagt klæde, vatkorken tages ut, og det kokende vand heldes straks over til ca. 1/4 cm. fra kanten. Indisiden paa glassets kant maa være aldeles tør. Smeltet talg eller parafin heldes paa fra en liten mugge. Eftersom fettet synker fyldes mere paa for at faa fettlokket tæt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  1. Blanchering. Stikkelsbærene renses og forvælles i kokende vand noen minutter, tages opp og lægges et øieblikk i kaldt vand.
  2. Fylling. Lægges på et klæde og fyldes på glas. Bærene skal fylde glasset og ligge tæt sammen.
  3. Påhelling. Kokt, kaldt vand overheldes 3 cm opad glasset.
  4. Sterilisering. Steriliseres ved 75° i 15 min.
  5. Omsterilisering. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Originaltekst
Stikkelsbærene renses og forvælles i kokende vand nogen min., tages op og lægges et øieblik i koldt vand. Lægges paa et klæde og fyldes paa glas. Bærene skal fylde glasset og ligge tæt sammen. Kokt, koldt vand overheldes 3 A opad glasset. Steriliseres ved 75° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær (renset)
  • 0,75 vand (kokt, kaldt, fyller 3/4 av glasset)
  1. Blansering. Stikkelsbærene renses og forveldes i kokende vann noen min., tas opp og legges et øieblikk i kaldt vann.
  2. Tørking og fyling. Legges på et klede og fyldes på glas. Bærene skal fylde glasset og ligge tett sammen.
  3. Sterilisering. Kokt, kaldt vann overheldes 3/4 opp i glasset. Steriliseres ved 75° i 15 min. Omsteriliseres innen 24 timer i 15 min. ved 75°.
Originaltekst
Stikkelsbærene renses og forvælles i kokende vand nogen min., tages op og lægges et øieblik i koldt vand. Lægges paa et klæde og fyldes paa glas. Bærene skal fylde glasset og ligge tæt sammen. Kokt, koldt vand overheldes 3/4 opnad glasset. Steriliseres ved 75° i 15 min. Omsteriliseres inden 24 timer i 15 min. ved 75°.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • tyttebær
  • vand (kokt, kaldt)
  1. Fyling og sterilisering. Kokt, kaldt vann helles på, og glassene steriliseres ved 85° i 20 min. Omsteriliseres ved 85° i 10 min.
Originaltekst
Tyttebær opbevares ogsaa let paa anden maate; vil man sterilisere paaheldes kokt, koldt vand, og glassene steriliseres ved 85° i 20 min. Omsteriliseres ved 85° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  1. Påhelling. Påheldes kokt, kaldt vann.
  2. Sterilisering. Glassene steriliseres ved 85° i 20 min.
  3. Omsterilisering. Omsteriliseres ved 85° i 10 min.
Originaltekst
Tyttebær opbevares ogsaa let paa anden maate; vil man sterilisere paaheldes kokt, koldt vand, og glassene steriliseres ved 85 ° i 20 min. Omsteriliseres ved 85 ° i 10 min.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Oppbevaring

Bær oppbevart i vann uten koking

  • 5 g vinsyre (valgfritt, per liter vann)
  • kaldt vann (til dækning)
  1. Valg av bær. Velg friske, modne og tørre bær som ikke viser tegn til gjæring. Bær med sterkt skjud eller høyt syreinnhold passer best.
  2. Tilsetting av vinsyre. Man kan tilsette 5 g vinsyre per liter vann hvis ønsket.
  3. Fylling. Fyll bærene på flasker og dekk helt med kaldt vann.
  4. Lagring. Oppbevar på et tørt, kaldt men frostfritt sted. Flaske må være rene, tørre og klare. Kork og lakkser straks.
Originaltekst
Bærene maa være friske, modne, tørre og ikke vise spor av tegn til gjæring. Bær med sterkt skjud eller med forholdsvis stort syreindhold egner sig bedst. Man kan dog til sætte 5 gr. vinsyre pr. liter vand. Bærene maa være helt dækket av vandet, og de maa opbevares paa et tørt og koldt men frostfrit sted. Flaskerne maa være rene, tørre og klare. De korkes og lakses straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær oppbevart i vann uten koking» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bær oppbevart i vann uten kokning

  • 5 gr. vinsyre (valgfritt, pr. liter vann)
  1. Forberedelse av bær. Bærene må være friske, modne, tørre og ikke vise spor av tegn til gjæring. Bær med sterkt skjuld eller med forholdsvis stort syreinnhold egner seg best.
  2. Tilsetting av vinsyre. Man kan tilsette 5 gr. vinsyre pr. liter vann.
  3. Fylling av flasker. Bærene må være helt dekket av vannet og opbevares på et tørt og kaldt men frostfritt sted.
  4. Forseggling. Flaskerne må være rene, tørre og klare. De korkes og lakses straks.
Originaltekst
Bærene maa være friske, modne, tørre og ikke vise spor av tegn til gjæring. Bær med sterkt skiud eller med forholdsvis stort syreindhold egner sig bedst. Man kan dog til sætte 5 gr. vinsyre pr. liter vand. Bærene maa være helt dækket av vandet, og de maa opbevares paa et tørt og koldt men frostfrit sted. Flaskerne maa være rene, tørre og klare. De korkes og lakses straks.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær oppbevart i vann uten kokning» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Bær under fettlokk eller tør parafin

  • bær (rensede, skyllet)
  1. Klargjøring. Bærene renses og skylles.
  2. Oppbevaring. Legges på høie, litt vidhalset glas (de gammeldagse såkaldte snusglas).
Originaltekst
Bærene renses, skylles og lægges paa høie, litt vidhalsede glas (de gammeldagse saakaldte snusglas).
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Bær under fettlokk eller tør parafin» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær

  • blåbær (må være helt hele)
  • kaldt vann (friskt)
  1. Fylling. Fyll hele blåbær på flasker.
  2. Vann. Hell på friskt, kaldt vann.
  3. Tetting. Kork og lakkser straks.
Originaltekst
Bærene, som maa være aldeles hele, fyldes paa flasker, paaheldes friskt, koldt vand, korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Blåbær

  • blåbær (hele bær)
  1. Fylling og forseggling. Bærene, som må være helt hele, fyldes på flasker, påheldes friskt, kaldt vann, korkes og lakses.
Originaltekst
Bærene, som maa være aldeles hele, fyldes paa flasker, paaheldes friskt, koldt vand, korkes og lakkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Blåbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eplegrøt for vinteren

  • epler
  1. Forberedelse. Eplerne vaskes og kjernehuset stikkes ut, eplerne skjæres opp.
  2. Koking. Kokes med så lite vand som mulig.
  3. Pressing og inndamping. Gnides gjennem haarsigt, inndampes.
  4. Fylling. Øses opp i rene, varme krukker.
  5. Dekking. Når grøten er kald legges et stykke tøi over, og herpå legges et tykt lag tytte bærgrøt.
  6. Oppbevaring. Bindes over med pergamentpapir. Kan holde seg hele vinteren hvis eplegrøten er godt indkokt og så tyk at skeen står i den.
Originaltekst
Eplegrøt for vinteren. Eplerne vaskes og kjernehuset stikkes ut, eplerne skjæres op og kokes med saa litet vand som mulig, gnides gjennem haarsigt, inndampes, øses op i rene, varme krukker. Naar grøten er kald lægges et stykke tøi over, og herpaa lægges et tykt lag tytte bærgrøt. Er eplegrøten godt indkokt og saa tyk at skeen staar i den, kan den holde sig hele vinteren. Bindes over med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eplegrøt for vinteren» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Fruktmos til brødpålegg

  • avfall etter gelé- og saftkokning (eller frisk frukt)
  • vann (så lite som mulig; noen sorter som bringebær, jordbær og ribs kan også kokes uten vand)
  1. Tilberedning av frukt. Rens frukten og skjær større frukt opp i små stykker. Man kan gjerne blande frukt som passer sammen.
  2. Koking. Kok frukten under omrøring i så lite vand som mulig. Bruk helst en flatbundet kjel med stor overflate. Jo hurtigere fordampning, desto bedre farge får bærmassen.
  3. Siling. Frukt eller bærmasse fra gelé- og saftkokning presses gjennem haarsikt. Frukt koker under omrøring til den lett lar seg presse gjennem haarsikt.
Originaltekst
Alt avfald efter gelé- og saftkokning benyttes hertil; bærmassen presses gjennem haarsigt. — Paa samme maate behandles ogsaa frisk frugt. I rike frugtaar er denne indkokning av frugtmos uten sukker av den allerstørste betydning, for ikke at tale om nu, da en mængde frugt maatte gaa til spilde om vi ikke la au paa at opbevare den uten sukker. Frugtmos er sterkt indkokt frugtkjøt, kokningen betinger holdbarheten. Frugten renses, og større frugt skjæres op i smaa stykker; man kan godt blande frugt som passer sammen. Frugten kokes i saa litet vand som mulig. Enkelte sorter som bringebær, jordbær og ribs kan ogsaa kokes uten vandtilsætning. Frugten koker under omrøren til den let lar sig presse gjennem haarsigt. Bruk til kokningen helst en flatbundet kjel med stor overflate. Jo hurtigere fordampning desto bedre, des penere farve faar bærmassen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Fruktmos til brødpålegg» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær

  • kirsebær (friske og hele)
  • vann (blandet med vinsyre)
  1. Forberedelse av bær. Bærene må være friske og helt hele; stilkene dreies forsiktig av eller klippes av på 1 cm. avstand.
  2. Fylling og forseggling. Bærene nedlegges forsiktig i flaskerne, og vannet blandet med vinsyre fyldes på. Flaskerne korkes og lakses.
Originaltekst
Bærene maa være friske og aldeles hele; stilkene dreies forsigtig av eller de klippes av paa 1 cm. nær. Bærene nedlægges forsigtig i flaskerne, og vandet blandet med vinsyreu fyldes paa. Flaskerne korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Kirsebær

  • kirsebær (må være friske og helt hele)
  • vann blandet med vinsyre
  1. Klargjøring av bær. Velg friske og helt hele kirsebær. Drei stilkene forsiktig av eller klippe dem av 1 cm nær basen.
  2. Fylling. Legg bærene forsiktig i flasker.
  3. Vann og vinsyre. Fyll på vann blandet med vinsyre.
  4. Tetting. Kork og lakkser flaskerne. Alternativt kan vatkork overbundet med pergament brukes. Til vatkork: ta et lite stykke renset vat, brett alle fire hjørner inn mot midten, og sett den glatte undersiden i flasken.
  5. Notat. Vatkork overbundet med pergament gjør samme nytte som kork og lak.
Originaltekst
Bærene maa være friske og aldeles hele; stilkene dreies forsigtig av eller de klippes av paa 1 cm. nær. Bærene nedlægges forsigtig i flaskerne, og vandet blandet med vinsyre fyldes paa. Flaskerne korkes og lakses. Vatkork overbundet med pergament gjør samme nytte som kork og lak. Vatkork: Til denne tages et litet stykke renset vat, alle fire hjørner brettes ind mot midten, og den glatte underside sættes i flasken.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Kirsebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Multer

  • multer (hele, store bær)
  • multer (mindre bær, for å presse ut saft)
  • 2 cm smeltet fett eller parafin (tykt lag)
  1. Rengjøring. Rens multerne.
  2. Fylling. Legg store, hele bær på svovlede glass. Vri de mindre bærene og sil saften over multerne i glasset.
  3. Forsegling. Legg et stykke lintøy over, godt inn til kanten av glasset, og hell et ca. 2 cm tykt lag av smeltet fett eller smeltet tør parafin.
Originaltekst
Multerne renses, og store, hele bær lægges paa svovlede glas. De mindre pene bær vrides, og saften siles over multerne i glasset. Et stykke lintøi lægges over, godt ind til kanten av glasset, og herpaa heldes et ca. 2 cm. tykt lag av smeltet fett eller smeltet tør parafin.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Multer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Multer

  • multer (hele)
  • vann (med oppløst vinsyre)
  1. Fylling og forseggling. Hele multer legges på vidhalsede flasker, på fyldes vann hvori er oppløst vinsyre. Flaskerne korkes og lakses.
Originaltekst
Hele multer lægges paa vidhalsede flasker, paa fyldes vand hvori er opløst vinsyre. Flaskerne korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Multer» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarber

  • rabarberstilker
  • 3 cm rabarberstilker (lange stykker)
  1. Tilberedelse. Stilkene flåes og skjæres opp i små stykker, ca. 3 cm lange, deles deretter opp langsetter i 2-4 deler etter tykkelsen.
  2. Første fylling. Overheldes friskt, kaldt vann — hardt vann og dårlig vann bør kokes og helt avkjøles. Flaskerne korkes foreløbig kun med vatkork, fordi stilkene suger noe av vannet inn.
  3. Andre dag forseggling. Dagen etter påfyldes mere vann, og flaskerne korkes og lakses. Stilkene som ikke dekkes av vann, vil lett mugne eller skifte farve.
  4. Oppbevaring. Flaskerne oppbevares mørkt; er kjelleren for lys, bør flaskerne pakkes inn.
Originaltekst
Stilkene flaaes og skjæres op i smaa stykker, ca. 3 cm. lange, deles derefter op langsetter i 2—4 dele etter tykkelsen. Overheldes friskt, koldt vand — haardt vand og daarlig vand bør kokes og helt avkjøles. — Flaskerne korkes foreløbig kun med vatkork, ti stilkene suger noget av vandet ind. Dagen etter paafyldes mere vand, og flaskerne korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbær

  • solbær
  1. Forberedelse. Blomst og stilk klippes forsiktig av.
  2. Fylling med vann. Bærene haves straks på flasker, som fyldes med vann, korkes og lakses.
  3. Alternativ oppbevaring. Bærene kan også gjemmes på flasker uten vann.
Originaltekst
Blomst og stilk klippes forsigtig av. Bærene haves straks paa flasker, som fyldes med vand, korkes og lakses. Bærene kan ogsaa gjemmes paa flasker uten vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbær

  • stikkelsbær
  • kokt, kaldt vann (tilsat vinsyre)
  1. Forberedelse. Blomst og stilk klippes forsiktig av; bærene skylles.
  2. Fylling og forseggling. Fyldes i flasker; kokt, kaldt vann, tilsat vinsyre, påheldes. Flaskerne korkes og lakses.
Originaltekst
Blomst og stilk klippes forsigtig av; bærene skylles og fyldes i flasker; kokt, koldt vand, tilsat vinsyre, paaheldes. Flaskerne korkes og lakses.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Te av tørret epleskal

  • tørret epleskal
  1. Tilberedning. Epleskallet legges i gryte eller spand, påhelles litt kokt, varmt vand, står tildecket i 20 minutter, overhelles med kokende vand og er færdig til bruk.
Originaltekst
Epleskallet haves i gryte eller spand, paaheldes litt kokt, varmt vand, staar tildækket i 20 minutter, overheldes med kokende vand og er færdig til bruk.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Te av tørret epleskal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • tyttebær (utsøkte og rensede)
  • kokt, kaldt vann
  1. Fylling og tilbinding. Utsøkte, rensede bær haves på krukker, overheldes med kokt, kaldt vann. Tilbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Utsøkte, rensede bær haves paa krukker, overheldes med kokt, koldt vand. Tilbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Tyttebær

  • tyttebær (utsøkte, rensede)
  • vand (kokt, kaldt)
  1. Klargjøring. Utsøkte, rensede bær legges på krukker.
  2. Tilsetning av væske. Overheldes med kokt, kaldt vand.
  3. Lukking. Tilbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Utsøkte, rensede bær haves paa krukker, overheldes med kokt, koldt vand. Tilbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Tyttebær» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Annet

Eddik av rabarber

  • friske rabarberstilker
  1. Pressking. Pres saften av friske stilker.
  2. Anbringelse. Ha den i et stentøifat og sæt det ved en temperatur av 30° R.
  3. Gjæring. Saften vil snart gjære; der danner sig et lag over hele overflaten.
  4. Fjerning av gjær. Gjæren tages først bort, naar den begynder at mugne.
  5. Siling og fylling. Eddiken siles gjennem sileklæde og heldes paa flasker.
Originaltekst
Pres saften av friske stilker, ha den i et stentøifat og sæt det ved en temperatur av 30° R. Saften vil snart gjære; der danner sig et lag orer hele overflaten. Gjæren tages først bort, naar den begynder at mugne. Eddiken siles gjennem sileklæde og heldes paa flasker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eddik av rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eddik av rabarber

  • friske rabarberstilker
  1. Pressing. Pres saften av friske stilker.
  2. Gjæring. Ha den i et stentøifat og sæt det ved en temperatur av 30° R. Saften vil snart gjære; der dannes seg et lag over hele overflaten.
  3. Fjerning av gjær. Gjæren tages først bort når den begynder at mugne.
  4. Siling og fylling. Eddiken siles gjennem sileklæde og heldes på flasker.
Originaltekst
Eddike av rabarber. Pres saften av friske stilker, ha den i et stentøifat og sæt det ved en temperatur av 30° R. Saften vil snart gjære; der danner sig et lag orer hele overflaten. Gjæren tages først bort, naar den begynder at mugne. Eddiken siles gjennem sileklæde og heldes paa flasker.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eddik av rabarber» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eddik av ribs

  • ribs
  1. Pressing. Bærene vrides og ribssaften haves i en krukke, som kun må fyldes inntil 2/3.
  2. Gjæring. Står urørt og utildekket i 10 til 12 dage.
  3. Skumming og siling. Skummes godt, og saften siles gjennem sileklæde.
  4. Fylling på flasker. Eddiken fyldes straks på flasker som korkes.
Originaltekst
Eddike av ribs. Bærene vrides og ribssaften haves i en krukke, som kun maa fyldes indtil 2/3. Staar urørt og utildecket i 10 å 12 dage. Skummes godt, og saften siles gjennem sileklæde. Eddiken fyldes straks paa flasker som korkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eddik av ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Eddik av ribs

  • ribs
  1. Vridning. Bærene vrides og ribssaften haves i en krukke.
  2. Fylling. Krukken maa kun fyldes indtil 2/3.
  3. Hviling. Staar urørt og utildekket i 10 å 12 dage.
  4. Skumming. Skummes godt, og saften siles gjennem sileklæde.
  5. Fylling på flasker. Eddiken fyldes straks paa flasker som korkes.
Originaltekst
Bærene vrides og ribssaften haves i en krukke, som kun maa fyldes indtil 2/3. Staar urørt og utildekning i 10 å 12 dage. Skummes godt, og saften siles gjennem sileklæde. Eddiken fyldes straks paa flasker som korkes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Eddik av ribs» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Fruktmos

  1. Tilberedning. Frukten skjæres opp og skylles, koker i så lite vann som mulig til den er utkokt, presses gjennem presse. Mosen settes over ilden igjen og koker til den faller som flaker fra skeen.
  2. Oppbevaring. Helldes kokende i varm krukke, settes inn i stekovnen for åpen dør. Dekkes med vokspapir når den er kald, og overbindes med pergamentpapir.
Originaltekst
Tarvelig frugt — gjerne nedfaldsfrukt — kan brukes. Frugten skjæres op og skylles, kokes i saa litet vand som mulig til den er utkokt, presses gjennem presse. Mosen sættes over ilden igjen og koker til den falder som flaker fra skeen. — Heldes kokende i varm krukke, sættes ind i stekovnen for aapen dør. — Dækkes med vokspapir, naar den er kold, og overbindes med pergamentpapir.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Fruktmos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypekjerner som vaniljesurrogat

  • nypekjerner
  • vand (ganske lite)
  1. Tilberedning. Kok ut nypekjerner med ganske lite vann. Vaniljearomaen er så sterk og så lik ekte vanilje at man godt kan benytte dette silte avkok der vaniljesmak ønskes.
Originaltekst
Kok ut nypekjerner med ganske litet vand; vaniljearomaen er saa sterk og saa lik egte vanilje at man godt kan benytte dette silte avkok, hvor vaniljesmak maatte ønskes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypekjerner som vaniljesurrogat» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Nypekjerner som vaniljesurrogat

  • nypekjerner
  • vann (lite mengde)
  1. Tilberedelse. Kok ut nypekjerner med ganske lite vand; vaniljearomaen er så sterk og så lik egte vanilje at man godt kan benytte dette silte avkok, hvor vaniljesmak måtte ønskes.
Originaltekst
Kok ut nypekjerner med ganske litet vand; vaniljearomaen er saa sterk og saa lik egte vanilje at man godt kan benytte dette silte avkok, hvor vaniljesmak maatte ønskes.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Nypekjerner som vaniljesurrogat» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Rabarberstilker til rabarbersuppe

  • 40 gram tørret rabarber
  • 2 liter vand
  1. Tilberedning. Til rabarbersuppe benyttes 40 gram tørret rabarber til 2 liter vand.
Originaltekst
Til rabarbersuppe benyttes 40 gr. tørret rabarber til 2 1. vand.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Rabarberstilker til rabarbersuppe» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Raffinering av honning til bruk i stedet for sukker

  • 450 gr honning
  • 2 spiseskeer brændevin
  1. Veie honning. Honningen veies.
  2. Tilsetting av brændevin. Til 450 gr. honning tilsættes 2 spiseskeer brændevin, hvilket opkokes og sættes bort til det er klarnet.
  3. Varmebehandling med spiker. En ny, grov spiker gjøres glødende og avkjøles i honningen; dette gjentages 5 å 6 ganger.
  4. Ferdigstilling. Den atter opkokes og skummes. Den litt voksagtige smak går helt vekk ved denne fremgangsmaate.
Originaltekst
Honningen veies, og til 450 gr. honning tilsættes 2 spiseskeer brændevin, hvilket opkokes og sættes bort til det er klarnet. En ny, grov spiker gjøres glødende og avkjøles i honningen; dette gjentages 5 å 6 ganger, kvorefter den atter opkokes og skummes. Den litt voksagtige smak gaar helt væk ved denne fremgangsmaate.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Raffinering av honning til bruk i stedet for sukker» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sirup av sukkerroe

  • 20 sukkerroer (minste antall)
  • 30 sukkerroer (største antall)
  • 20 l kokende vand
  1. Forberedelse. De rensede, vaskede roer skjæres i løvtynde skiver eller rives.
  2. Utekstraksjon. Paaheldes det kokende vand, tildækkes og staar et par timer.
  3. Siling. Siles. De faste rester anveudes til dyrefor.
  4. Inndamping. Saften koker ind til sirup.
Originaltekst
Sirup av sukkerroen. 20—30 sukkerroer. 20 l. kokende vand. De rensede, vaskede roer skjæres i løvtynde skiver eller rives og paaheldes det kokende vand, tildækkes og staar et par timer. Siles. De faste rester anveudes til dyrefor. Saften koker ind til sirup. Ved et forsøk fik man igjen 1½ l. sirup — overordentlig søt.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sirup av sukkerroe» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Solbærmos

  1. Tilberedning. Solbærmos behandles som stikkelsbærmos. Blanding av halvt ribs og halvt solbær gir god fruktmos til pålegg på brød eller til grøt. Likesåvel av bringebær og ribs.
Originaltekst
Solbærmos behandles som stikkelsbærmos. Blanding av halvt ribs og halvt solbær gir god frugtmos til paalæg paa brød eller til grøt. Likesaa av bringebær og ribs.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Solbærmos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Stikkelsbærmos

  1. Tilberedning. Bærene befries for stilk og blomst, skylles og koker i så lite vann som mulig til de er godt utkokt. Presses gjennem haarsikt, indkoker under omrøring.
  2. Oppbevaring. Haves varm på varme glas eller kruker. Behandles ellers som ovenfor forklart med hensyn til påbindingen.
Originaltekst
Bærene befries for stilk og blomst, skylles og kokes i saa litet vand som mulig til de er godt utkokt. Presses gjennem haarsigt, indkokes under omrøren. Haves varm paa varme glas eller kruker. Behandles ellers som ovenfor forklart med hensyn til paabindingen.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Stikkelsbærmos» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Sukker av løvetann

  • 1 kg løvetannrøtter (store, pene)
  • 20 gr koncentrert svovlsyre (pr. kg masse)
  • pulverisert kridt (til det ophører at fræse)
  1. Forberedelse. Røtterne renses, skylles og skjæres opp.
  2. Koking. Kokes møre i så lite vand som mulig.
  3. Pressing og maling. Alt presses deretter sammen eller males 1 gang på kjøttkjern.
  4. Annen opkok. Massen gies igjen et opkok, hvorpå den heldes i et godt oppvarmet stentøyfat.
  5. Tilsetning av svovlsyre. Til hver kg. masse iblandes 20 gr. konsentrert svovlsyre.
  6. Varmebehandling. Fatet står et par timer i en varm ovn overdækket med tre- eller stentøylok.
  7. Vriding og filtrering. Hvorefter den varme masse vrides sterkt gjennem sileklæde.
  8. Nøitralisering. Saften tilsættes pulverisert kridt til det ophører at fræse.
  9. Klaring og inndamping. Står natten over, den klare bronsefarvede saft heldes fra, inndampes til den blir som sirup.
Originaltekst
Sukker av løvetand. Løvetanden er en udmerket surrogatplante for kaffe, for mel og for sukker. Røtterne renses, skylles og skjæres op, kokes møre i saa litet vand som mulig. Alt presses derefter sammen eller males 1 gang paa kjøtkvern. Massen gives igjen et opkok, hvorpaa den heldes i et godt opvarmet stentøifat. Til hver kg. masse iblandes 20 gr. koncentrert svovlsyre. Fatet staar et par timer i en varm ovn overdækket med træ- eller stentøilok, hvorefter den varme masse vrides sterkt gjennem sileklæde. Saften tilsættes pulverisert kridt til det ophører at fræse. Staar natten over, den klare bronsefarvede saft heldes fra, inddampes til den blir som sirup, og er sirup, egte fin sirup ogsaa i kemisk henseende.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Sukker av løvetann» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket

Te av tørret epleskal

  • tørret epleskal
  • kokt varmt vand
  1. Tilberedelse. Ha epleskallet i gryte eller spand.
  2. Steeping. Hell på litt kokt, varmt vand. La det stå tildekket i 20 minutter.
Originaltekst
Epleskallet haves i gryte eller spand, paaheldes litt kokt, varmt vand, staar tildækket i 20 minutter.
Vis boksiden (faksimile)
Faksimile av «Te av tørret epleskal» fra Sylting uten sukker 1918
Foto: Faksimile: Nasjonalbiblioteket