
Stikkelsbærgelé
Erkens stikkelsbærgelé fra 1914: 4 l bær kokes med 1 l vann til de går i stykker, saften siles og kokes med 1 kg sukker per liter saft samt 2 vaniljestenger over svak varme; behandles som ribsgelé.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 601 (falt i det fri)
Om retten
Fra kapitlet «Syltning» i Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914). Geléen inngår i en rekke bærgeléer som alle følger samme metode som ribsgelé.
Slik gjør du
- 1
Kok bærene
Rens bærene og kok dem med vannet til de går i stykker.
- 2
Sil saften
Sil bær og kokevann gjennom en gelépose eller et klede, og mål opp saften.
- 3
Kok geléen
Ta 1 kg sukker til hver liter saft. Kok saft, sukker og vaniljestang over svak varme og skum godt.
- 4
Fyll på glass
Behandle geléen videre som ribsgelé: hell den varm i rene, varme glass og dekk til når geléen er stivnet.
Endringer fra originalen
Mengder er satt opp i moderne enheter (liter/kg/dl). Sukkermengden er angitt som «per liter saft» slik originalen gjør, og det er lagt til en anslått samlet sukkermengde. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn og språket modernisert.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Note til Modernisert
Mengder er satt opp i moderne enheter (liter/kg/dl). Sukkermengden er angitt som «per liter saft» slik originalen gjør, og det er lagt til en anslått samlet sukkermengde. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn og språket modernisert.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor mye sukker skal jeg bruke?
- 1 kg sukker per liter avsilt saft. Fra 4 liter bær og 1 liter vann får du en del saft – mål alltid saften før du veier opp sukkeret.
- Hvordan koker jeg bærene?
- De rensede stikkelsbærene kokes med vannet til de går i stykker, og deretter siles saften av. Ikke press for hardt hvis du vil ha klar gelé.
- Hva gjør vaniljen, og hvordan behandles geléen videre?
- To vaniljestenger kokes med saft og sukker for smak. Blandingen kokes over svak varme og skummes, og behandles ellers som ribsgelé i originaloppskriften fra Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914).