Hopp til innhold

Remuladesaus II

Remuladesaus II fra Erken 1914: oppbakt saus av smør, mel og kalvekraft avkjøles under omrøring og røres deretter med sennep, salt, sitronsaft, eggeplommer, persille og knuste kapers; røres et kvarter til slutt.

Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 347 (falt i det fri)

Bli den første til å vurdere

Om retten

Erkens andre remulade er en rimeligere variant bygget på en avkjølt oppbakt saus med kalvekraft istedenfor olje. Oppskriften begynner på side 347 og fullføres på side 348.

Slik gjør du

  1. 1

    Lag grunnsausen

    Rør sammen smør og mel, spe med kraften og gi sausen et oppkok.

  2. 2

    Avkjøl

    Ta kjelen av varmen og rør til sausen er helt kald.

  3. 3

    Smak til

    Rør inn sennep, salt, sitronsaft og eggeplommene, og til slutt persille og knuste kapers.

  4. 4

    Rør ferdig

    Rør sausen i et kvarter etter at alt er blandet sammen.

Endringer fra originalen

«Del.» tolket som desiliter. Kalvekraft kan erstattes med lys kjøttkraft. Trinnene er skrevet om til moderne språk, mengdene er uendret.

Tidsmaskin – hva endret seg?

Velg to utgaver og se hva Henriette Schønberg Erken la til, fjernet eller endret mellom dem.

Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.

Fellesskapets tolkninger

Bli den første til å dele din egen versjon.

Se tolkninger →

Ofte stilte spørsmål

Er dette en kald eller varm saus?
Den er kald. Melbollingen av smør, mel og kalvekraft kokes opp, men røres deretter av ilden til sausen er kald før resten av ingrediensene blandes inn.
Hvorfor må sausen røres et kvarter til slutt?
Oppskriften sier at sausen bør røres ¼ time etter at alt er blandet sammen. Det gir en jevn, luftig og glatt saus, og eggeblommene stivner ikke siden basen er kald.
Hva gir smaken i denne remuladesausen?
Sennep, sitronsaft, salt, finhakket persille og knuste kapers – 2 spiseskjeer persille, 1 teskje sennep, 1 teskje kapers og saften av ½ sitron, i tillegg til 2 eggeplommer.
Hvor kommer oppskriften fra?
Fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» fra 1914, side 347. Den er beregnet på 6 porsjoner.