
Makaronisuppe (potage à l'italienne)
Erkens makaronisuppe fra 1914: makaroni kokes mør i kjøttkraft, suppen legeres med eggeplommer, pisket fløte og revet parmesan, og varmes til kokepunktet uten å koke.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 53 (falt i det fri)
Om retten
Fra suppekapitlet i Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914). En italiensk-inspirert kjøttkraftsuppe legert med eggeplommer, fløte og parmesan – typisk for tidens borgerlige middagsbord.
Slik gjør du
- 1
Kok makaronien
Kok makaronien mør i 1 liter av den kokende kraften, omtrent 30 minutter. Ta den ut og skjær den i små stykker.
- 2
Samle suppen
Legg makaronien tilbake i kraften, tilsett den andre literen kraft og gi det et oppkok.
- 3
Legering
Visp eggeplommene i ca. 15 minutter. Tilsett den piskede fløten, den revne osten samt salt og pepper.
- 4
Bland og varm
Visp den kokende suppen inn i eggeblandingen, hell alt tilbake i gryten og varm opp til kokepunktet – men suppen må ikke koke.
Endringer fra originalen
Mål er omregnet til moderne norske enheter (desiliter/gram), og fremgangsmåten er delt i trinn. Advarselen mot å koke suppen etter legeringen er beholdt som eget trinn.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Note til Modernisert
Mål er omregnet til moderne norske enheter (desiliter/gram), og fremgangsmåten er delt i trinn. Advarselen mot å koke suppen etter legeringen er beholdt som eget trinn.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor lenge skal makaronien koke?
- Makaronien kokes mør i 1 liter av den kokende kraften i omtrent en halv time, og skjæres deretter opp i små stykker.
- Hvorfor må suppen ikke koke etter at eggeblommene er tilsatt?
- Fordi eggeblommer og fløte skiller seg og blir grynete ved koking. Den kokende suppen vispes inn i egg-, fløte- og osteblandingen, helles tilbake i gryten og bringes bare til kokepunktet.
- Hva trenger jeg til 6 porsjoner?
- 2 liter kjøttkraft, 80 g makaroni, 2 eggeblommer, 40 g revet parmesan, 1 dl fløte samt salt og pepper. Oppskriften er fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), s. 53.