
Ertebelgsuppe
Erkens ertebelgsuppe (1914): ertebelger og rotgrønnsaker kokes til kraft i 2,5 l saltet vann, kraften jevnes med smør- og melrøre, og rotgrønnsakene og persille legges tilbake. Smakes til med salt, pepper og eventuelt timian.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 44 (falt i det fri)
Om retten
Suppe laget av ertebelger — en typisk sparesuppe fra Erkens tid, der belgene fra friske erter ble utnyttet i stedet for å kastes.
Slik gjør du
- 1
Kok belgene
Vask ertebelgene, skjær dem opp og sett dem over i det kalde, saltede vannet.
- 2
Tilsett røtter
Når det koker opp, skummes suppen. Legg så i de rensede rotgrønnsakene.
- 3
Trekk kraften
La suppen koke 1 time, og sil den. Skjær rotgrønnsakene pent opp og sett dem til side.
- 4
Jevn suppen
Rør smør og mel sammen, spe med kraften og la det småkoke 1/2 time.
- 5
Fullfør
Legg i rotgrønnsakene og den finhakkede persillen, og smak til med salt og pepper. Litt timian kan tilsettes.
Endringer fra originalen
Mengder er satt i moderne enheter (liter, gram, spiseskje). Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn, ellers uendret.


Tidsmaskin – hva endret seg?
Note til Modernisert
Mengder er satt i moderne enheter (liter, gram, spiseskje). Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn, ellers uendret.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hva er ertebelgsuppe laget av?
- Av ca. 200 ertebelger (de tomme skolmene), purre, sellerirot og persillerot, kokt i 2 1/2 liter saltet vann. Suppen jevnes med en smørbolle av 50 g smør og 50 g hvetemel, og smakes til med salt, pepper og en spiseskje finhakket persille.
- Hvor lang tid tar det?
- Belgene og røttene koker 1 time, deretter siles kraften og smørjevningen småkoker 1/2 time – totalt omtrent 1 time og 45 minutter. Oppskriften gir 5 porsjoner.
- Kan jeg krydre suppen annerledes?
- Ja, Schønberg Erken nevner at man kan tilsette timian som krydder om man liker det. Ellers er det bare salt, pepper og persille.
- Hvor kommer oppskriften fra?
- Fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» fra 1914, side 44.