
Chaud-froid-saus med spinatgrønt
Kald chaud-froid-saus fra 1914: hvit saus og aspic varmes og blandes med utbløtt gelatin, siles, og smaksettes med fløte, spinatgrønt og kjøttsky. Brukes til å overtrekke kaldt kjøtt og fjærkre.
Kilde: Henriette Schønberg Erken, Stor kokebok, 1914-utg. s. 344 (falt i det fri)
Om retten
Chaud-froid er en kald, geléholdig saus som i Erkens tid ble brukt til å overtrekke kaldt kjøtt og fjærkre på anretninger. Spinatgrønt (grønnfarge presset av spinat) gir sausen en frisk grønn tone.
Slik gjør du
- 1
Varm grunnene
Varm den hvite sausen og aspicen hver for seg, og bland dem deretter sammen.
- 2
Gelatin
Tilsett den utbløtte gelatinen og la det koke opp et par sekunder under omrøring.
- 3
Sil
Press sausen gjennom en finmasket sil (hårsil).
- 4
Fullfør
Rør inn fløten, spinatgrønt til ønsket farge, og til sist kjøttskyen. Bruk sausen mens den ennå er flytende til å overtrekke kaldt kjøtt eller fjærkre.
Endringer fra originalen
Mål er oppgitt i moderne enheter (desiliter), «plater gelatin» er beholdt som gelatinplater. Fremgangsmåten er delt i nummererte trinn; «vannes» i OCR er tolket som «varmes».


Tidsmaskin – hva endret seg?
Velg to forskjellige utgaver for å se en sammenligning.
Fellesskapets tolkninger
Bli den første til å dele din egen versjon.
Ofte stilte spørsmål
- Hva er chaud-froid-saus, og hva brukes den til?
- Det er en kald, geléholdig overtrekkssaus. Her lages den av hvit saus II og aspic med gelatin, og den brukes til å glasere kalde retter som fjærkre, fisk eller egg. Den må avkjøles til den begynner å tykne før du heller den over maten.
- Hvorfor tilsettes spinatgrønt?
- Spinatgrønt er en naturlig grønnfarge presset ut av spinat, og brukes her kun for å gi sausen en pen grønn farge – ikke for smak.
- I hvilken rekkefølge skal ingrediensene blandes?
- Varm hvit saus II og aspic hver for seg, bland dem, tilsett utbløtt gelatin (3 plater) og la det koke et par sekunder. Sil gjennom hårsikt, og rør inn 2 spiseskjeer kremfløte, spinatgrønt og til slutt 1 dessertskje kjøttsky.
- Hvor kommer oppskriften fra?
- Fra Henriette Schønberg Erkens «Stor kokebok» (1914), side 344.